Hvorfor går toppfarten ned gjennom sesongen?

[edin_m]

Jeg lurer litt på hva som påvirker en båt såpass gjennom sesongen at hastigheten, planingsterskel og forbruk endres såpass mye fra starten av en sesong til slutten.

 

Lagt merke til dette på de fleste båter, men nå i år gikk jeg mer "vitenskapelig" til verks og begynte å logge noen testturer med så like forhold så mulig.

 

Båten har også blitt sjekket under og skrapet litt flere ganger så groe og store ansamlinger er redusert så langt det er mulig.

 

Alle testturene er kjørt med fulle tanker, 2 personer om bord og en bag klær, utetemperatur har varriert mellom 16-25 grader mens vinden har vært mer eller mindre lik på alle turer. 3-5 m/s.

 

Mai (første tur): 23 knop v 3200rpm, 28 knop ved 3600 rpm og 34 på 3900. Båten spretter nærmest opp i plan ved 14-15 knop

 

Juni: samme hastigheter med unntak av 32 på topp, men begynner å merke planingsterskel, jobber litt lenger for å akselerere fra 10 til 15 knop, men ikke verre enn at vi kom i plan på drøye 10-15 sekunder 

 

Juli: redusert hastighet med 2-3 knop over hele fjøla. Nå må trimtabs brukes flittigere, og den faller ut av plan på 3000 rpm da den nå kryper ned til 15 knop.

 

September: jobber tyngre for å akselerere i sjiktet 10-15 knop, motor drar helt fint gjennom registeret, men det virker som propellene ikke får grep. Når den først kommer i plan må vi ligge på ca 3400 rpm og får da 20-21 knop, mens den ved bare økning til 3600 rpm på samme strekk ligger på 26.

 

Har dykket under og båten er fullstendig fri for groe og møkk, så den tidligere antagelse jeg har hatt på andre båter henger ikke helt sammen med observasjonene. 

 

Noen med tilsvarende erfaringer og gode innspill på hva som påvirker i så stor grad?

 

[Lars H.]

Huff og huff, - dette må jo være fullstendig krise!

Selv har jeg erfart endringer på toppfart med 3000RPM mellom 6,9 og 7,2knop i løpet av sesongen. Men det er nok litt forskjellig om jeg har hatt med eller motstrøm, kuling imot eller med eller bølger med eller mot. Men vi kom da fra Son til Göteborg og tilbake i løpet av 3 måneder. Men jeg må innrømme, at på veien med bilen er jeg litt mer opptatt av hastighet.

Ha en god helg.

[edin_m]

Lars H. skrev 13 minutter siden:

Huff og huff, - dette må jo være fullstendig krise!

Selv har jeg erfart endringer på toppfart med 3000RPM mellom 6,9 og 7,2knop i løpet av sesongen. Men det er nok litt forskjellig om jeg har hatt med eller motstrøm, kuling imot eller med eller bølger med eller mot. Men vi kom da fra Son til Göteborg og tilbake i løpet av 3 måneder. Men jeg må innrømme, at på veien med bilen er jeg litt mer opptatt av hastighet.

Ha en god helg.

 

Ser helt klart at innlegget kan tolkes i den retning og jag etter hastighet! Når sant skal sies så går vi mer i 5-7 knop enn 20+, så dette er ren nysgjerrighet over hva som endres ila en sesong.

 

At groe og dritt skaper utfordringer er ikke helt ukjent, og båten til dykkerklubben er dette mer fremtredende da den gjerne har 4-6 mann ombord med litt utstyr, og det er ikke alltid en har lyst å putre tilbake i 15-20nm på høsten etter et dykk.

 

Mens på vår private båt virker det som propellene sliter mer med å få tak på vannet utover sesongen

[Arne2]

33 minutes ago, edin_m said:

Mens på vår private båt virker det som propellene sliter mer med å få tak på vannet utover sesongen

 Er det ikke skroget, så er det vel motoren eller propellen. Sistnevnte kan vel være en aktuell kandidat. Vet ikke om det er tilstekkelig til å merke noen praktisk forskjell, men lufttemperaturen, lufttrykket og luftfuktigheten kan jo i teorien påvirke motorens ytelse. Tviler på at jeg ville merke noen forskjell på den båten jeg har nå, som normalt går i 5 knop, men før i tiden da jeg jobbet med jetmotorer, så var det en merkbar forskjell. 

[Lars H.]

Så lenge det ikke er problem med å få turtall på motoren, kan motoren friskmeldes. Propellen går like fort rundt ved 3400RPM enten hastigheten blir feks. 20 eller 25 knop.

[Hakkannen]

Selv om skroget ser rent ut kan det være slim som er mindre synlig. Slikt reduserer fart.

 

Propellen er like viktig, denne yter ikke topp om den ikke er helt ren. Minste rur eller annet drit tuller med vannstrømmen og gir dårligere grep i vannet, og med det redusert skyv.
 

Tar du deg et dykk under og går over bunnen med f.eks. en grov skrubb/rengjører får du vekk slimet, så kan du også ta en skikkelig runde på undervannshuset og propellen i tillegg. Tipper du får «nysjøsattfølelsen» tilbake igjen da?

[Amfea]

Regner med du har gått samme strekk/distanse begge veier for å eliminere strøm/vind.

Men ellers er min erfaring at det skal ikke mye slim til, før farten senkes. Groe på propell går også utover turtal. Man laster også gjerne litt mer stæsj i båten i løpet av en sesong, som også går utover farten.

[edin_m]

Amfea skrev 9 minutter siden:

Regner med du har gått samme strekk/distanse begge veier for å eliminere strøm/vind.

Men ellers er min erfaring at det skal ikke mye slim til, før farten senkes. Groe på propell går også utover turtal. Man laster også gjerne litt mer stæsj i båten i løpet av en sesong, som også går utover farten.

 

 

Jeg skammer meg ikke over å si at alle testturene er tatt på samme strekning med notering av fart i begge retninger for å utelukke påvirkning av strøm og vind ?

 

Nesten så en skulle ønske at jeg gjør dette av annen hensikt enn å mette nysgjerrigheten ?

 

Slim ja, skroget oppleves såpeglatt når jeg tar hånden over det, det er vel evt slim som gjør det?

[Hakkannen]

edin_m skrev 3 minutter siden:

Slim ja, skroget oppleves såpeglatt når jeg tar hånden over det, det er vel evt slim som gjør det?

Slim føles glatt ja? På tross av den glatte følelsen når man tar på slimet vil et lag med slim bli ujevnt og bevege seg under fart, da blir det mer motstand i forhold til ren bunn.

[andersb]

den går ned midt på sommern, så opp opp opp igjen, og på høsten får man rekorder på fart igjen :) 

 

tett luft, tett vann  = fart. 

Jeg har stortsett alltid årets rekorder på vei i opplag

[Gabi]

Da tenker du på at kald luft gir mer O2 per m3? Og dermed med oksygen til forbrenning og som igjen kan gi mer kraft?

 

Betyr vanntemperatur noe her også tro? Varmtvann gir det mindre motstand enn kaldtvann for båter og kombinert med kjøligere luft på høsten med dertil mer kraft i motor enn sommerstid er det dette som samlet gir rekorderfart?

[Arne2]

4 hours ago, andersb said:

den går ned midt på sommern, så opp opp opp igjen, og på høsten får man rekorder på fart igjen :) 

 

tett luft, tett vann  = fart. 

Jeg har stortsett alltid årets rekorder på vei i opplag

 

Teoretisk sett så skal vel motoren få mer oksygen til forbrenning når lufttemperaturen går ned, men da må jo turtallet øke ørlite, som @Lars H. nevner over. Teoretisk sett så skal vel vannets viskositet minke, når temperaturen går opp, slik at friksjonen mellom skrog/vann minker og hastigheten går opp på en varm dag, men dette er vel motsatt av det som er erfaringen?

 

Da har vi vært innom 2 fagområder, motorteori og hydrodynamikk, men det finnes jo også et 3'dje fagområde: aerodynamikk.

 

34 knop er jo 62 km/t og når båten ligger i plan, med liten kontaktflate med vannet, så kan det vel hende at graden av aerodynamisk "drag" (motstand) kan komme til å spille inn? (Lufttrykk, temperatur ..)

 

Min båt går jo i ca 5 knop, og der er det vel ikke så mye aerodynamikk med i bildet, sånn i utgangspunktet, men med 62 km/t medvind eller motvind, så vil man nok kunne merke en forskjell.

 

Når "relativ vind" er på rubdt 62 km/h da vil nok aerodynamikk også kunne spille inn, skulle man tro.

 

Hvilket utstyr og gjenstander som er på dekk og i luftstrømmen, vil nok også kunne ha betydning for aerodynamisk drag.

 

Når luftens tetthet minker (temperatur opp, lufttrykk ned) så minker jo det aerodynamiske draget og motsatt, i alle fall i teorien. 

[Faxen]

Satte ut båten, fikk 29 knop. Tok opp båten på høsten, kun 12 knop. Båten var lite brukt det året. Mye groe i Drøbak.

[edin_m]

Det mest interessante for min del er dette med "mellom registeret", hvordan båten endrer oppførsel i overgangsfasen til planing og marsj hastighet.

 

Tror jeg skal forsøke en siste prøvetur før opptak men gå over hele skroget med en grov skrubb først for å se hvor mye dette slimet spiller inn.  Er så og si ikke groe på båten (en og annen liten tass helt i bakkant) men ikke noe som skulle tilsi så merkbar endring.

 

Som noen allerede har nevnt så kunne en tilskrevet noe av dette på det motor tekniske med temperaturforskjeller som påvirker ytelse, men jeg har fortsatt til gode å oppleve at maskinen føles svak, tvert imot, den spinner 4+3 26" propeller lett som bare juling gjennom hele registeret så det tenker jeg kan utelukkes som en påvirkende faktor.

[Chiefengineer]

De observasjonene du har gjort er nok helt korrekte og samsvarer med andres. Erfarer gjerne 3-4 knop forskjell i toppfart på båten før og etter opptak selv om det ikke er noe nevneverdig groe å observere. Men mange bekker små gjør en stor å, alt sammen i tillegg til det som man også oppfatter som "ingenting" og som legger seg på propellen utgjør en endring.

 

Det merkes spesielt godt når man skal gjennom planterskelen, skulle nesten ikke klart å få båten i plan første turen etter vinteropplaget men det gikk bedre etter noen få turer. Blei ikke bra før etter opptak, vask og bunnsmøring.

[El barco de Sol]

Vi har Saga 315 med VP D4-300.

Bunnsmurte kun vannlinjen. Motoren er såpass kraftig at den har gitt mulighet for høyere toppfart en ønskelig gjennom hele sesongen. Baugtruster har mistet nesten all effekt og hekktruster er merkbart redusert. Utvilsomt groe i tunnell. Klart at motstand i vann påvirkes og at det kreves mer kraft for å opprettholde vårens hastigheter. Mener nå jeg.

[lurvetass]

Vi har lite groe på skroget. Men propellene er mer utsatt.

Normalt har vi ca 22 knop med 2800 rpm på motor. Det er ferielastet med fulle tanker. Lett opp i plan.

 

I fjor lå båten ubrukt fra først i august til opptak i oktober. På testtur rett før opptak var det såvidt den kom opp i plan med fult gasspådrag. Fikk heller ikke fult turtall. Mye rur og belegg som måtte syrevaskes etter opptak.

 

Denne sesongen har jeg skrubbet propellene et par ganger og nå siste gangen var de nesten svarte av groe med noe rur igjen. Men grundig Skrubb og skraping har gjort at alt fungerer normalt. Litt lettere båt med helgepakking og halv tank gir faktisk litt høyere marsjfart. Så helt klart at propellene må holdes rene.

[Ronald]

Det er vel også slik at glassfiberskrog trekker vann over tid. Jeg har sett artikler hvor folk veier båten før utsett, og etter opptak, og hvor forskjellene er større enn forventet. Selvsagt umulig å si hvor mye det utgjør i ditt tilfelle, men det kan godt være en del av forklaringen. 

[Sturee]

Som kommentaren over her er inne på, ville jeg fått veid båten før sjøsetting og etter opptak. Kan være flere årsaker til forskjellig vekt med tilsynelatende likt lastet båt, men et godt forseglet skrog uten 100 lag bunnstoff er en god start. 

[Hakkannen]

Om skroget trekker vann er det sannsynligvis ikke mange prosentene. Har for så vidt blitt diskutert før om glassfiberskrog trekker vann eller ikke (sikkert flere tråder om dette emnet).
 

Er vanntankene tomme ved første tur har det sitt å si, det samme med septik. Er båten fylt opp med stæsj gjennom sommeren betyr dette også noe for toppfarten og planingsterskelen. Ville ha begynt med å rengjøre skrog og propell/undervannshus, og tatt det videre der fra?

[eivindch]

Fart er viktig. Hvis man ikke trives på sjøen, er det om å gjøre å få turen overstått så raskt som mulig.

 

Eivind

[Chiefengineer]

Vekt før/etter utsett som følge av av spekulasjoner rundt om skroget trekker vann eller ikke spiller nok liten rolle for de som har båten liggende ute hele året og kun er på land til puss 2-3 dager i året. Og gjør seg disse erfaringene med forskjell på fart før/etter puss.

[ReneNorge]

Er det vann i skroget? Ellers er det nok slim og skitt på skroget. I vår båt er det en dreneringsplug helt i bunn. Ved sesongslutt kommer det en del vann ut av skroget. 
 

det er ikke mange andre variabler dersom du når samme turtall. 

[19 fot]

Arne2 skrev for 18 timer siden:

Teoretisk sett så skal vel vannets viskositet minke, når temperaturen går opp, slik at friksjonen mellom skrog/vann minker og hastigheten går opp på en varm dag, men dette er vel motsatt av det som er erfaringen?

Hvis du varmer opp vannet så vil det utvide seg litt. Det blir nok lettere å dra noe gjennom varmt vann. Men husk at om vannet utvider seg så vil det veie mindre pr kubikkmeter og det skal flere kubikkmeter fortrengning til før båten er i likevekt i vannet, altså vil båten ligge dypere i varmt vann og det i seg selv gjør jo at flere kubikkmeter vann må dyttes unna og det er jo negativt (selv om vannet er lettere pr kubikkmeter når det skal flyttes).

 

Har merket på sykkel at toppfarta øker noe når det blir kaldt utover høsten. Dette er målinger som er gjort i lang utforbakke hvor toppfarta ble rundt 50 km/t, og uten å tråkke. Da er det jo luftmotstanden som er hovedmotstanden.

 

på min største båt har jeg nok mistet en knop iløpet av sommeren, men det var pga litt kontakt med propellen mot en stein elelr noe slikt.

 

Ser forøvrig endel variasjon i toppfart, og kan virke som bittesmå krusninger på vannet (bølgehøyde under 5 cm) er positivt for toppfarta, mulig man da får litt luft under skroget så man slipper å la vannet gli mot skroget? Har ikk gjort noen vitenskapelige tester med målinger begge veier osv, bare sett litt på en bil-gps jeg har ombord.

[19 fot]

edin_m skrev On 7.9.2024 at 12.50:

Noen med tilsvarende erfaringer og gode innspill på hva som påvirker i så stor grad?

 

Hvordan drivstoff har du brukt og hva er alderen på dette?

 

Nå er det jo kommet  stadig mer bioetanol i bensinen og det vil for mange motorer bety dårligere effekt. SÅ om du starter opp med eldre bensin med lite bioetanol og så fyller på ny bensin med mer bioetanol så kan det påvirke effekten. regner med du aldri kjører helt tom tank så du vil alltid ha igjen noe eldre bensin så dette kan være relavant selv om du har fylt samme type drivstoff hele testerioden og siste fylling før testen begynte. For da kan testen har startet med bensin med lite bioetanol og så har andelen steget etterhvert og toppfarta synker.

 

Merket ekstremt mye dårligere effekt på motorsaga da Statoil begynte med bioetanol, så fik mest  lyst til å tømme ut bensinen, og var glad når kanna var tom og jeg kunne fylle opp annet sted enn Statoil. Nå har alle begynt med dette tullet og jeg har kjøpt meg kraftigere motorsag for å få felt trær til ved. Forbruket økte mye mer enn innblandinga av bioetanol, så miljøvennlig var det jo ikke akkurat å ha på denne bioetanolen da totalten ble større forbruk av fossil bensin og at jeg i tilleg svir av endel booetanol. Men det høres vel flott ut i miljøkretser at man blander inn så så mange liter bioetanol når e tror dette erstatter fossilt drivstoff og ikke forstår at det i mange tilfeller bare øker forbruket.

 

Selv har jeg gått over til 98 oktan på påhengsmotorene mine og småmotorene mine. Det blir iblant endel ekstra kjøring for å få tak i dette, men det får så være. Det er jo ikke helt trygt med denne bioetanolen som tærer opp slanger og pakninger og lett kan skape brann som kan være farlig om man er et stykke fra land g det er kaldt i vannet.