Fortøyningsløkke - uskreven regel

[Camargue44]

 

Er det noen som har erfaring fra å legge fortøyningene slik? (Enkel løkke eller dobbelt tau).

Denne virker genial, og burde vel vært en uskreven regel å evt alltid benytte ved fortøyning. Det kan være kjipt å løsne andres tortøyning for å komme ut.

 

 

[Lars Hansen]

Det er vel en vanlig måte å gjøre det på ja👍😊

[Hulda]

Det er en uskreven regel som har aktiv så lenge jeg har hatt båt.

[Portofin]

Vanlig og gjer dette på fortøyninger ja.

 

Fritidsbåter kan man altids dra litt slakk for og tre fortøyninger av 

 

Verre med båter over 50 fot....

 

Eit godt alternativ er og sette eit pålestikk under alle fortøyninger om man ikkje får tredd den

[Roger jo]

 

Camargue44 skrev for 3 timer siden:

Denne virker genial, og burde vel vært en uskreven regel å evt alltid benytte ved fortøyning. Det kan være kjipt å løsne andres tortøyning for å komme ut.

Derfor liker jeg å ha begge tampene om bord  eller stor løkke og pålestikk såen kan knyte opp knuten på land så kan der være så mange halvstikk det vill oppå. Kommer det en med halvstikk er det greit å ta en hyggelig prat og lære bort  pålestikk og og fortelle at det er  alltid er fordel å  ha reguleringen om bord og ikke flere meter tauende på land.

[tobixen]

Den der hadde jeg helt glemt av, standarden er jo ofte at tauet går tilbake i retur.

[J-Å]

Hvis man har begge ender ombord selv, så bør man likevel ta hensyn til en annen som har brukt løkke. Altså under.

 

[Roger jo]

J-Å skrev 32 minutter siden:

Hvis man har begge ender ombord selv, så bør man likevel ta hensyn til en annen som har brukt løkke. Altså under.

Nå var du vel litt for rask.

Hva skjer hvis jeg legger bukta på toppen av de med løkke?

Med begge tampene om bord så har jeg vel en kjempeløkke.

Er enig i det med under, det kan hende de andre med løkke ikke vet metoden med å tre seg ut, har sett at noen løfter av de over for å løfte av sin egen, det går som oftest  bra i når det er stille og ingen strøm.   måtte bare

[J-Å]

Roger jo skrev 12 minutter siden:

Nå var du vel litt for rask.

Hva skjer hvis jeg legger bukta på toppen av de med løkke?

Mulig vi misforstår hverandre, men jeg tenker slik at hvis min bukt ligger øverst, og er stram, så vil en underliggende løkke som løftes av havne innpå min bukt.

[tobixen]

Fortøyningsmetoden som vises på bildet her ser smart ut, men er nyttig bare dersom det er påler eller pålelignende pullerter på land, samt dersom både man selv og nabobåten har et fortøyningstau med en relativt stor fast løkke i den ene enden, og hvor man strammer tauet fra båtsiden etter at tauet er festet.  Hvor vanlig er egentlig dét?  For store skip så er det måten det alltid gjøres på - hjelpetau kastes på land, havnearbeidere trekker så til seg trossa, den hektes på en pullert og så strammes tauet fra båtsiden.  For småbåter ...

 

• Ofte må man forholde seg til fortøyningsringer - da er det lite elegant å prøve å feste en løkke til fortøyningsringen.  Andre ganger er det kryssholt på land - da kan det fungere fint med løkke, men man kan ikke alltid "tre seg inn" på måten som beskrives over, og det er ikke alltid at det gir signifikante fordeler.
• Jeg har etterhvert endt opp med at de fleste fortøyningstauene er uten faste løkker i noen av endene.  Andre har en løkke som er stor nok til å festes på et lite kryssholt, men ikke over en tykk påle.
• Fortøyningsmetoden over kan være praktisk dersom man har hjelpere på land, men ofte er man alene ombord, da fester man først tauet i båten, tar med seg en tamp på land og strammer til fra landsiden.  Eventuelt fører man tauet tilbake til båten og fester den i båten fra landsiden, hvis dét er mulig.

 

Ofte bruker jeg dobbelt halvstikk rundt eget tau - da sitter løkka stramt rundt pålen, svært liten risiko for at ting skal løsne av seg selv, og det er lettvint å løsne tauet - også dersom tauet er stramt.  Dersom jeg skulle føle et stort behov for å stramme/slakke/justere tauene fra båtsiden, så lar jeg heller tauene gå i retur.  Dobbelt halvstikk rundt selve pålen, det liker jeg ikke, men jeg har hatt både mannskap ombord og hjelpere på land som har gjort ting slik.

 

Pålestikk har den egenskapen at man relativt lett kan få den opp, nesetn uansett hvor mye belastning som har vært på tauet, men den har den ulempen at det er svært vanskelig å løsne den dersom det fortsatt er belastning på tauet. Jeg har én svært negativ erfaring med pålestikk.  Alle tauene var festet med pålestikk rundt fortøyningsringer på landsiden.  Pga tidevannet var det halvannen meter fra kaia ned til dekk, jeg turte ikke å hoppe da jeg var redd for at båten kanskje ikke var solid nok (liten glassfibersak).  Alle tauene var stramme.  Jeg trengte en leider for å komme meg på båten, men da måtte båten forhales.  Til slutt endte jeg opp med å kjøpe meg en kniv og kappe tauene.

 

 

3 hours ago, J-Å said:

Hvis man har begge ender ombord selv, så bør man likevel ta hensyn til en annen som har brukt løkke. Altså under.

 

 

Sant - men i mange land så bruker omtrent alle tau i retur.

[Roger jo]

J-Å skrev for 6 timer siden:

Mulig vi misforstår hverandre, men jeg tenker slik at hvis min bukt ligger øverst, og er stram, så vil en underliggende løkke som løftes av havne innpå min bukt.

Det gjør vi sikkert.

Ps. du har også rett hvis du tar tak å løkka de og drar 

løkka opp i bakkant, så trer du deg innpå mine 4 tauv.

 

t

Tenk deg at du har fortøyd det blå tauet og det er  nederst.

Så kommer jeg og har spring og brest grøn /ora over ditt blå, med 4 tamper om bord.

Så skal du gå, er det da ikke bare  å stikke handa ned mellom de Gr/or og ta tak i  den blå knuten og dra løkka rett opp som på  tegningen og slippe det ned og under de to mine og du er fri.

[J-Å]

Nei  du  kan  vel ikke det hvis rød og  og grønn er stramme.

 

 

[Gunga Din]

Roger jo skrev for 10 timer siden:

 

Derfor liker jeg å ha begge tampene om bord  eller stor løkke og pålestikk såen kan knyte opp knuten på land så kan der være så mange halvstikk det vill oppå. Kommer det en med halvstikk er det greit å ta en hyggelig prat og lære bort  pålestikk og og fortelle at det er  alltid er fordel å  ha reguleringen om bord og ikke flere meter tauende på land.

SXK anbefaler samme fortøyningsmetode ute i naturhavnene……

 

skall du lære bort pålestikk…..så skall den ikke se ut som på SXK´s bilde

det er en falsk pålestikk

https://sxk.se/bojar-hamnar-och-farleder/hamnar/bergoglor

 

 

 

[Hulda]

Hva??? Det hvite tauet med blå prikker er mitt! Utrolig hva man kan få ut av en stump med tau.

[19 fot]

Camargue44 skrev for 15 timer siden:

En ting man bør huske på hvis man vil være snill er at fortøyningens viktigste egenskap er ikke at den er lett å løsne ved avreise, men at båten er fortøyd helt til avreise.

 

La oss si at jeg kommer først med mitt orange tau, så kommer en med grønt tau og er snill og legger det under og så kommer tredjemann med blått tau og er snill og legger det under der igjen, slik som vist på bildet ditt.

 

Så blir tauene vekselvis stramme og slakke uten at noen følger med.

 

La oss si at mitt orange tau er halvstramt hele tiden.

 

Først blir grønt tau stramt og deretter dratt til høyre på bildet, da vil det grønne holde seg i ro, mens mitt orange vil vippes over og tauløkka klatrer dermed 2 tautykkelser oppover pålen.

 

Så blir blått tau stramt og deretter dratt til venstre på bildet og både grønn og orange løkke klatrer opp forbi blå løkke og dermed har tauet mitt klatret enda 3 tautykkelser oppover pålen.

 

Andre snillhet har da sørget for at mitt orange tau klatrer 5 tautykkelser oppover pålen og det øker faren for at løkka hoper av og båten plutselig ikke er fortøyd lenger.

 

Om mange tau klatrer oppover pålen kan det også medføre at det blir undøig stort bøyemoment på pålen så denne ryker og alle båtene driver avsted.

 

Sånn fortøyning med faste løkker er som andre har vært inne på mest vanlig på store skip, ikke små fritidsbåter. For fritidsmåter er det jo som regel mer vanlig med halvstikk om det er påler, og det er lett å løsne sitt eget halvstikk selv om noen har fortøyd høyere opp på pålen.

 

Og om man nå tar utgangspunkt i båter med fastespleisede løkker på samme påle så mener jeg løsningen med å tre tauet inn nederst og legge løkka på toppen (så førstemann lettere kan løsne) lettere kan føre til fastkiling av tau. Man vet jo ikke hvem som reiser først.

 

La oss si man kommer med blått tau som nummer 3 og fortøyer som vist i åpningsinnlegget. Blått tau drar seg delvis nedenfor grønt og orange som deretter strammer seg opp og dermed er blått tau fastkilt under to stramme løkker og dermed tilnærmet umulig når det viste seg at blått tau skal reise først og hele den blå taurunden er fastkilt og men må dra den tykke spleisen under flere stramme tau for å komme løs, og det kan bli håpløst.

 

Mens om alle bare legger sin løkke på toppen og nederste tau skal reise først og de to over er stramme så er ikke situasjonen like ille. For da kan eieren av nederste tau løfte opp litt av løkka og lempe den over toppen av pålen og så sette båten i gir og dra egen løkke løs siden bare glatt og jevntykt tau skal passere innunder andres stramme tau.

 

Om jeg fortøyer først med spleiset løkke og andre kommer etterpå (og ikke er tilgjengelige når jeg skal reise) så vil jeg nok ofte foretrekke at de legger sine tau ovenfor mitt istedenfor å øke risikoen for at mitt tau glipper av.

[tobixen]

12 hours ago, 19 fot said:

For fritidsmåter er det jo som regel mer vanlig med halvstikk om det er påler, og det er lett å løsne sitt eget halvstikk selv om noen har fortøyd høyere opp på pålen.

 

Jeg antar du mente dobbelt halvstikk, men det kan bety to forskjellige ting - dobbelt halvstikk rundt selve pålen, eller først en løkke rundt pålen og så dobbelt halvstikk rundt det stramme tauet.

 

Det siste synes jeg fungerer greit.  Null stress å løsne, nesten uansett hvor mye belastning det måtte være på tauet, og nesten uansett hvor mange andre som har brukt samme påle for å fortøye.  Svært lav risiko for at løkka skulle gli av pålen, da den er stram.  Svært lav risiko for at halvstikket plutselig skulle åpne seg selv (hverken dobbel halvstikk rett rundt pålen eller pålestikk er helt sikre knuter, særlig dobbel halvstikk har en tendens til å gli opp dersom det er vekselvis belastning og ingen belastning på tauet).  Fungerer like greit uansett om man fortøyer mot påle eller fortøyningsring.

 

Ulempen er at når knuten kommer tett på pålen, så tar det i praksis litt mer plass rundt selve pålen enn om løkka er spleiset eller om det er en pålestikk et stykke unna pålen.  Andre ulemper jeg ikke har tenkt på?

 

Ofte lager jeg dobbel løkke rundt påle eller fortøyningsring, for deretter å bruke en dobbelt halvstikk rundt den stramme enden av tauet.  Det tar selvfølgelig enda mer plass rundt pålen/fortøyningsringen, men når jeg tenker meg om der det egentlig ganske sjeldent at jeg har behov for å dele påle/fortøyningsring med naboer.

[SveinHa]

Jeg har noen ganger slitt med at mitt tau, blått i bildet i første innlegg, kiler seg fast under de andre om der er en del vind/strøm slik at alle fortøyningene er stramme. Liker best pålestikk under alle andre og gjerne med så stor løkke at selve stikket kan nåes fra dekk.

 

Om en kan pålestikk, flaggstikk og dobbelt halvstikk i blinde så er en godt berget i praktisk talt alle situasjoner.

[quantumduck]

unngår som regel pålestikk siden de er vanskelig å få opp når tauet er stramt ... 

[quantumduck]

Roger jo skrev On 25.9.2024 at 9.51:

 

. Kommer det en med halvstikk er det greit å ta en hyggelig prat og lære bort  pålestikk og og fortelle at det er  alltid er fordel å  ha reguleringen om bord og ikke flere meter tauende på land.

Bruker sjelden pålestikk til fortøyning. Trenger ikke lære meg hvordan jeg knyter, men lær meg gjerne hvordan jeg knyter det opp når tauet er stramt ... 

[SveinHa]

quantumduck skrev 19 minutter siden:

pålestikk siden de er vanskelig å få opp når tauet er stramt ... 

Det er sant men du har vel ikke pålestikk i begge ender? Slakk andre enden og løsne pålestikket er min taktikk.

[Roger jo]

Hulda skrev for 18 timer siden:

Det hvite tauet med blå prikker er mitt! Utrolig hva man kan få ut av en stump med tau.

Jaså. Var det der storseil fallet mitt havnet?

 

Gunga Din skrev for 18 timer siden:

skall du lære bort pålestikk…..så skall den ikke se ut som på SXK´s bilde

det er en falsk pålestikk

 

Jeg pleier å si"" lag ei løkke på tamp enden er oppå lås den med tommen ta enden "slangen" tre den opp av dammen rundt trett og ned i dammen"

Stram til. 

Kom. til Bilde, er at da går jeg  i land  på ettermiddagen og spør om jeg kan sikker alle så de ingen  stikker av   i løpet av natten.

 

 

quantumduck skrev 20 minutter siden:

men lær meg gjerne hvordan jeg knyter det opp når tauet er stramt

Det er lett har hent 2-3 gange på 70 år. jeg ikke har grein det med handmakt.

Da tar jeg og fester en tamp om bord rundt noe på land tilbake om bord 4 tørn 

på nokk`en og vinsjer inn litt.

 

PS. SXK hadde en PDE med 2 knuter som holdt og lot seg løse, den er Gått tapt.

 

[tobixen]

20 minutes ago, quantumduck said:

Bruker sjelden pålestikk til fortøyning. Trenger ikke lære meg hvordan jeg knyter, men lær meg gjerne hvordan jeg knyter det opp når tauet er stramt ... 

 

Kniv!  Ref personlige erfaringer med fortøyning og pålestikk.

[Roger jo]

J-Å skrev for 5 timer siden:

Mulig vi misforstår hverandre, men jeg tenker slik at hvis min bukt ligger øverst, og er stram, så vil en underliggende løkke som løftes av havne innpå min bukt.

 

[enslagsgjest]

quantumduck skrev 40 minutter siden:

Bruker sjelden pålestikk til fortøyning. Trenger ikke lære meg hvordan jeg knyter, men lær meg gjerne hvordan jeg knyter det opp når tauet er stramt ... 

Spør du meg så bruker "folk i båt" pålestikk til fortøyning av mindre båter, mens båtfolk bruker dobbel halvstikk rundt egen tamp med ekstra avlastningstørn (eller bøyestikk). Ser ofte folk fortøye i ringer og bøyler med pålestikk. Fysjom. Skamfiling og umulig å åpne under belastning. Pålestikk er en god knute men man må vite ulempene. Til fortøyning ville jeg ikke brukt den på annet enn en påle eller tredd igjennom og over et kryssholt. 

Gunga Din skrev for 19 timer siden:

det er en falsk pålestikk

Også kjent som nederlandsk pålestikk. 

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Cowboy_bowline

 

[Roger jo]

quantumduck skrev 1 time siden:

unngår som regel pålestikk siden de er vanskelig å få opp når tauet er stramt ...

Her er en hvis en venter Storm og en må gå.