Stroppe båt på henger - hvor mye tåler et kryssholt? (og heter det pullert eller kryssholt?)

[Hekri]

Da må jo @Komodo siteres fra en av hans faglig gode og fantastisk lærerike tråder.

Denne gang fra tråden om definisjon og forskjell på bolter og skruer, som også ble en slags "never ending story" med en drøss med gode og ikke minst morsomme innspill: 

 

Det er vel liten tradisjon for å avslutte diskusjonstråder på BP. Trådene ligger der så lenge forumseierne holder serveren i gang, og med jevne mellomrom vekkes slike tråder til live. Og noe må jo vi kverulanter ha å gjøre nå på denne tia av året også 

 

 

[Jannmar]

Komodo skrev for 21 timer siden:

At den øverste kalles stikksag er nytt for meg. Et google søk tyder på at få er enig...

Den midterste er vi enige om 

Den siste der har jeg alltid kalt for stikksag. Elektrisk rotterumpe har jeg aldri hørt om. 

 

Øverst: Håndsag  (Å kalle denne for stikksag blir helt meningsløst).

Midten: Stikksag. (Der jeg holder til har ikke rotta eller andre dyr rumpe, de har hale). (Rumpa er et penere ord for rævva).

Nederst: Stikksag (elektrisk).

[tobixen]

On 10/11/2024 at 11:19 AM, Hakkannen said:

Slik jeg har brukt uttrykkene (bakgrunn fra kystkylturmiljøet og trebåbygging) er pullert lignende disse,

 

Jeg bruker ordene tilsvarende.

 

Det er også en annen dimensjon her, om tingen befinner seg på land eller på båten.  På land har man ofte en pullert, mens i båten har man ofte et kryssholt.  Men som bildene dine viser, det er ikke alltid slik.

 

On 10/11/2024 at 11:19 AM, Hakkannen said:

Slik begrepsforvirring gjelder ikke bare for båtrelaterte ting. Med min bakgrunn har jeg flere ganger erfart begrepsforvirring når det gjelder blant annet verktøy. F.eks. ordet stikksag (ei sag som kan stikkes inn, i motsetning til de gamle buesagene) kan være en kilde til forvirring. Stikksag er opprinnelig det mange forbinder med ei vanlig håndsag, men gjennom nyere tids markedsføring har folk blitt villedet til å tro stikksag er disse tynne variantene, som i fagmiljøet opprinnelig kalles rotterumpe (hva ligner det på?).

 

Jøss, der lærte jeg noe nytt.  Det du kaller stikksag har jeg normalt kalt for snekkersag eller håndsag, mens rotterumpen er det jeg har kalt for stikksag.

 

On 10/11/2024 at 11:19 AM, Hakkannen said:

det kan virke som at når noen begynner bruke et uttrykk (og dette sprer seg) blir dette det nye gjeldende uttrykket,

Ja - jeg er usikker på om jeg skal korrigere meg selv på stikksagen og rotterumpen.  Ofte er det umulig å sloss mot "utviklingen".  Et annet eksempel er ordene "hacking" og "hacker" i IT-sammenheng.  Når disse ordene brukes i dag, så tenker man på forbrytere som forsøker å "bryte seg inn" eller ta kontrollen over datasystemer.  For noen dekader siden var "hacker" en person som var teknisk flink og kreativ, og et "hack" var en kreativ løsning på et problem (på godt og vondt - på jobb bruker vi tidvis uttrykket "strikk-og-binders" på "løsninger" som er i overkant kreative).  Ovenfor folk i fagmiljøet tviholder jeg på å bruke ordene med deres orginale mening, men ellers lar jeg vær å bruke dem :-)

[tobixen]

Jeg har lite å bidra med når det gjelder lastsikring og styrke på kryssholt på småbåter, men generelt til spørsmålet "hvor mye tåler et kryssholt", så har jeg noe erfaringsgrunnlag.

 

Kryssholt skal tåle juling, de skal kunne holde båten på plass under storm og uvær, inkludert rykk.  En av forutsetningene her er at kreftene er horisontale.  Jeg har to ganger fått revet ut kryssholt som følge av vertikale krefter.

 

Den ene gangen hadde jeg feilkalkulert tidevannet, så båten ble nærmest hengende i kryssholtet.  Det var en seilbåt, 24 fot, glassfiber, og kryssholtet røk og det ble et relativt stort hull i glassfiberen.

 

Den andre gangen, da med dagens båt (epoksylaminert treverk, 43 fot) så hadde jeg et "preventer"-tau festet til kryssholtet midtskips og oppover mot bommen, mens jeg seilte "butterfly" over Østersjøen i relativt mye vind og en del bølger.  Det skjedde et par-tre ganger at bommen kom over, preventerauet berget oss de første gangene, men hver gang ble det litt mer slakk på preventertauet, så tredje eller fjerde gang så ble det et litt for kraftig rykk, kryssholtet ble revet løs (og lagde et relativt stort stygt hull i treverket) og bommen slengte seg over til feil side.

 

Så har jeg hatt en del opplevelser med voldsomme rykk på kryssholtene, og jeg har også ved et par anledninger blitt slept etter kryssholt, og det har alltid gått bra.  Sist så var det tyrkisk kystvakt som ville kontrollere dokumentene mine, en relatvt stor motorbåt, mye større enn min båt.  De gav meg anvisning om å legge meg med hekken mot bølgene, og det gikk jo bra.  De la en trosse - tykkeste tau jeg noensinne har hatt på kryssholtet - og festet det som en brest, kort tau, rett over fra hekken min til deres hekk.  Og så var alle nysgjerrige og kom ut for å se på båten min, ingen som fulgte med retningen, jeg prøvde å gi litt gass og styre men gav ikke nok til å holde begge skipene i posisjon - så vi fikk etterhvert bølgene inn mot bredsiden.  Trossa røk rett og slett i et kraftig rykk! (jeg jeg beholdt løkka fra kystvaktskipet som souvenir i en måned elns).  Jeg syntes det var imponerende at kryssholtet holdt.  I ettertid ser jeg at treverket nok er blitt noe komprimert, det er litt bevegelse i kryssholtet når det blir utsatt for krefter, og ser man nøye på det, så kan man se at det er blitt litt skjevt.