Legge i elva i et par uker for å knekke groe (ikke rur) - ødelegger å dra et par timer ut?

[Mastiff]

Jeg skal legge båten i elva i ferskvann et par uker for å se om det tar knekken på groen. Alså ikke ruren, som vel dør, men kalkskallet blir igjen. Hovedproblemt er "salat" under og langs sidene. Etter det jeg har lest her på forumet, bør et par uker være nok til det. Men så lurer jeg på om jeg må ta opp havteinene mine, eller om det går greit å ta en tur ut på et par timer midtveis i perioden for å sjekke dem. Jeg vil jo ikke ødelegge effekten av ferskvannet, men kanskje ikke et par timer på to uker betyr noe?

[Captain A]

Et par dager i ferskvann så dauer groen

Ein kjøre tur i tillegg er bare ein fordel vist man har selvpolerende bunnstoff

 

Så havteinene dine kan bare sjekkes med god samvittighet, gror ikkje nå på vinter så den er ingen fare med det skal komme noe ny salat under båten   

[Mastiff]

@Captain A Supert, takk!  Jeg har en toppfart på 24 knop nå, ned fra 30, og båten bruker 1,6-1,7 på sjømila ved 5000 omdreininger, mens den skal bruke 1,2-1,3. Så det er nok salat der til å forsyne hele årsmøtet til MDG med hovedretten... 

[Hulda]

Den eneste ulempen jeg kan tenke meg er at for langt opphold i ferskvann kan føre til at anoder av sink (Zn) passiverer og blir uvirksomme. Ikke spør meg om hvor lang tid det vil ta før passiveringen er et faktum, for det vet jeg ikke. Men det er heller snakk om uker/måneder enn timer. Ikke spør meg om hvorfor, der er glemselens slør ugjennomsiktig. Og jeg gidder ikke å lese meg opp. Bare noe man kan ha en smule i bakhodet.

[Mastiff]

@Hulda Takk for det. Jeg kan ta en titt på skroganoden (resten av anodene er over vannflaten når båten ligger stille) og se om den har fått et hvitt belegg, som jeg leser at de får hvis de blir deaktivert. Men det virker som om det er mer enn et par ukers tid som skal til, ut fra det jeg kan lese.

[Hulda]

Enig.

[tobixen]

(Disclaimer: svært få egne erfaringer her, jeg bare sprer rykter fra Internett, delvis hjulpet av AI)

 

Jeg gjorde litt søk på internett på dette, det var helt nytt for meg, men jeg minnes å ha vært borti en zink-anode som ikke ville forvitre.  Det meste jeg fant er forum-poster.  Jeg har så langt ikke lykkes med å finne ut kjemien i dette, jeg undrer meg over hvilke prossesser det er som gjør at zink'en blir passivisert eller deaktivert.  Det påstås at prossessen kan ta så lite som en ukes tid, andre påstår at zink'en er deaktivert etter tre uker.  Dette er jo neppe noen binær prossess, jeg regner med at det hvite belegget starter å bygge seg opp fra dag én.

 

Det hjelper visstnok på å rengjøre zink'en.  På med våtdrakt, ned i vannet og skrubbe med en stålbørst, så er zink'en klar til å gjøre jobben sin igjen.

[Hulda]

Du må'kke tro på alt du finner på nettet. Forholdet er at Zn har forholdsvis lav drivende spenning. Det er vannets evne til å frakte ioner som bestemmer hurtigheten på prosessen. Derfor er det ingen som kan ha noen formening om hvor lang tid  det kan ta uten å kjenne det lokale vannets elektrolytiske evne gitt tidspunktets temperatur, empiriske data. Derfor deler man f.eks. Nordsjøen inn i tre soner alt etter vannets elektrolytisk evne ved beregning av korrosjonsbeskyttelse.

 

Alu. (Al) har høyere drivende spenning og inneholder pr. volum mer energi enn Zn. Derfor anbefaler jeg generelt anoder av Al. Hadde jeg hatt båten liggende i Ælva i Fredrikstad ville jeg definitivt gått for Al.

[Mastiff]

@tobixen Heldigvis for meg kan jeg komme til anoden uten å gå nedi vannet, særlig siden jeg ikke har våtdrakt og vannet vel er nede i 7-8 grader nå... 

 

@Hulda Ville aluminium også funke som skroganode på et aluminiumsskrog? Det høres kontraintuitivt ut, sånn med en gang.

[Frivakt]

Hulda skrev 16 minutter siden:

Alu. (Al) har høyere drivende spenning og inneholder pr. volum mer energi enn Zn. Derfor anbefaler jeg generelt anoder av Al. Hadde jeg hatt båten liggende i Ælva i Fredrikstad ville jeg definitivt gått for Al.

Interessant! Jeg leser at man ikke skal kombinere bruk av aluminium og zink. Betyr det at også offeranoder på motor (varmeveksler) må byttes til aluminium, dersom man har aluminiumsanoder under båten?

[Hulda]

Nei, det betyr det ikke. Anodematerialene har ikke noe med hverandre å gjøre så lenge de ikke ligger i felles elektrolytt (samme vann). Anoder er innlegert med elementer som bryter ned anodens oksidskikt. Tidligere det suverene metallet kvikksølv (nå forbudt). Aluminiumsbåter er til sammenligning innlegert med elementer som bygger og styrker oksidskiktet. Så Alu. og Alu. er ikke det samme som Alu. Grei foklaring? Utrolig hva noen år på høgskule bringer med seg.

[hanto1]

Man bør jo være ekstra obs på alu skrog, det er ikke få skrog som har endt opp som markspist anode.

Viktig å følge med at anoder spises jevt, ellers er det skroget som "spises"

Det er jo ørten variabler som virker inn på tæring, vi prøvde katodisk beskyttelse med tilføring av strøm når jeg var til sjøs. Mildt sakt varierende resultater på forskjellige skip.

 

[Hulda]

Heter 'katodisk beskyttelse med påtrykt spenning'. Samme som 'Mecatronic', er det vel det heter hos Mercury og noe annet hos Volvo. Det går på, idéelt sett, å erstatte de elektronene som naturlig stikker av. Mer billedlig, gi overflaten av det som skal beskyttes et teppe av elektroner. Den siden av kretse  er grei. På den andre siden er det en plusspol som kan gi galloperende korrosjon om isolasjonen svikter.

[Mastiff]

Jeg bytter skroganoden på en halvkilo sink hvert år, og den er da godt tæret.  Motoranodene bytter jeg også hvert år, selv om de er veldig lite tæret fordi jeg nå har motoren helt over vann med motorheis når båten ligger ved brygga. Før jeg fikk montert motorheis, var det klart mer tæring, da hang undervannshuset sånn at det var nedi vannet med noen centimeter og gikk lenger nedi for den minste bevegelse.

[Hulda]

Godt tærede anoder betyr bare at de jobber aktivt til det beste for skroget. 

På Hulda har jeg et godt lag med epoxymalig. Godt malinglag medfører at anodene jobber mindre aktivt. Slik sett blir det en synsing og vurdering om hvorvidt saker er slik de skal være, eller om det er noe på gang.  Og denne vurderingen er en tilnærmet umulighet uten å kjenne objektet over lengre tid. Man danner seg altså en slags statistisk linje for hva som er innenfor normalen. Konfidensintervallet heter det vel om man skal smykke seg med fremmedord innen statistikk. Og så kan man måle og surre i det uendelige. Jeg har målt Hulda mot sølv (Ag) som har en omtrentlig kjent egenspenning mot jern (Fe). Og den omtrentlige resultatet viste at Hulda den gangen lå litt i overkant når det gjaldt skrogets spenningsnivå, mange frie elektroner for å uttrykke det litt uprofesjonelt. Det kan jeg leve med. Undervannsskroget har absolutt null korrosjon. Etter 25 år akkurat som da båten ble sjøsatt august år 2000. Man må følge med, ute å få panikk. 

 

Korrosjonsgreia er en av grunnene til at jeg bygde Hulda i jern i stedet for aluminium. Foruten en forferdelig pris på aluminium, krever også aluminium mer av de elektriske installasjonene om bord. Man bør ha et sant to-polet elektrisk anlegg. Og man bør ha overvåkning for å fange opp strømmer på avveie. Alt dette hadde jeg ikke den økonomiske ryggraden for å kunne bære. Ikke den gangen og absolutt ikke nå.

 

Nå roter jeg men bort igjen. 

[tobixen]

neinei, dette er interessant.  Selv om det kanskje ikke helt svarer på spørsmålet i trådtittelen :-)

[Mastiff]

@tobixen Jeg visste jo at det var Båtplassen jeg la det ut på, og da har nerdingen en tendens til å gå amok etter et par-tre meldinger, særlig hvis det kan snakkes om oppankring, moring eller galvanisk tæring!  

 

Men @Hulda Jeg antar at det der med topolet strøm og sånt gjelder litt større båter enn min. Det er jo plent umulig å få til hvis man har påhengs. Men sikringer overalt og dobbel isolasjon (kabelsko og krympestrømpe) de stedene det går pluss gjennom noe, burde vel være nok, tror jeg. Det har iallfall ikke vært noe som helst tæring å se på motoren, og skroget ser bra ut når vi sjekker det på slippen.

[Mastiff]

Jeg kom forresten på at den første sommeren jeg hadde båten, lå den flere uker i elva, uten at jeg kunne se noe rart belegg på sinkanoden etterpå. Så da er nok ikke det noe problem denne gangen heller.

[Dalurfjall]

9 hours ago, Hulda said:

Alu. (Al) har høyere drivende spenning 

Det er sikkert mye gunstig med Aluminium, men spenningen er rundt 0,8V, mens den for Sink er 1,05V. Aluminium-Indium legering har visstnok 1,1V, kanskje dette egentlig er det som brukes? 

[Hulda]

Som skrevet over, det er innlegert elemente, In er ett av de som brukes. Drivende spenninger må jeg slå opp.