Gammel og sjøsjuk

[Steihy]

Jeg har alltid vært plaget med sjøsjuke. Seilte til sjøs fra 16 til 26 år gammel. Måtte gå seg til hver tur (ny båt), men ikke like ille som første båten. Selv etter lang tid uten særlig sjø ble jeg litt plaget et døgns tid når det blåste opp, men ikke så galt at jeg ikke kunne spise og jobbe.

 

Som fritidsseiler, i hovedsak kystnært og ikke veldig lange turer, får jeg aldri gått meg til og blir i praksis dårlig hver gang det blir mer enn litt humpete. Dette må jeg selvsagt planlegge for. Det er ikke bare ubehagelig, blir det ille er det et sikkerhetsspørsmål.

 

Men poenget her, og det jeg lurer på: Jeg synes det blir verre med åra, og jeg tåler mindre. Har andre samme erfaring? 

[Hulda]

Nei, har aldri vært sjøsyk. Kunne kanskje kjenne litt ubehag om jeg var lenge nedenunder den gangen vi hadde 'kjellerbåt'. Aldri slik at jeg har måttet kaste opp. Symptomfri etter at vi fikk Hulda med dekkssalong.

 

Bortsett fra å bli kvalm og kaste opp, hvilke andre symptomer? 

 

En jeg jobbet sammen med hevdet at han ble så syk at om gutta hadde kastet ham over bord, ville han takket dem. I følge hans eget utsagn greide han ikke å komme opp trappen.

[SveinHa]

Steihy skrev 1 time siden:

Men poenget her, og det jeg lurer på: Jeg synes det blir verre med åra, og jeg tåler mindre. Har andre samme erfaring? 

Har alltid vært plaget med sjøsyke men tror ikke det har blitt verre, kanskje heller litt bedre... Prøver å holde meg mest mulig utendørs og ha fokus på horisonten. Sjøsyketabletter hjelper ganske bra. Det ligger nok i genene for familien har hatt en del sjøfolk og alle har vært plaget med sjøsyke i større eller mindre grad. En gikk konstant sjøsyk i 3 mnd men da var han ferdig med det...

[Steihy]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Bortsett fra å bli kvalm og kaste opp, hvilke andre symptomer?

Det er vel egentlig det, bare kvalme og kraftløshet så intens at den beskrivelsen du fikk av arbeidskameraten din dekker bra. Som sagt, det kan bli et sikkerhetsproblem, f. eks utsette å reve.

 

Det kommer jo an på bevegelsen, bølgehøyde og frekvens. Fra litt ubehag i litt skvalp, til skikkelig dårlig i forhold hvor en egentlig bør være litt på alerten. Man klarer som regel å planlegge seg unna det verste, og som SveinHa sier, det hjelper å preppe med litt Postafen når en velger å krysse strekk i litt sjø.

[Code0]

Prøv sjøsyketabletter. Test hvilken du liker. Jeg bruker Stugerone første døgnet. Blir ikke sjøsyk og ikke kvalm / uvel av bivirkninger. De norske gir meg såpass bivirkninger at jeg velger å ikke ta de, og da blir jeg sjøsyk. Etter å ha spydd alt som er i magesekken, er det ikke mye krefter igjen fire timer senere. Stugerone fås i UK og deres områder.

[Maika]

En del syns det hjelper med ingefær. 
Jeg har tidligere noen ganger blitt litt syk når jeg har seilt alene liten båt i mye sjø, da hjalp synging og knekkebrød. 

[Steihy]

Jeg takker for alle råd. Jeg er såpass forskende, og dette har vært et såpass stort problem, at jeg nok har hørt de fleste før. Magnetarmbånd, anyone? Fulgte to par med båten. Ingefær er litt dokumentert. Sang er aldri feil. Tørr mat, hold deg på dekk, blikk på horisonten - ja.

 

Bruker Postafen piller. Som Code0 sier, bivirkninger og sløvhet. Har ikke hørt om Stugerone. Ser at virkestoffet er et nyere antihistamin, som har vist bedre effekt og mindre bivirkninger. Takk for tips! Er det andre måter å få tak i det enn å dra til UK? Shetland blir vel nærmest...

 

Den generelle diskusjonen kan helt sikkert være nyttig, selv om den har vært oppe før. Tror det er en del som ikke liker å snakke om at de blir sjøsjuke, og som setter pris på tips og råd.

 

Min hensikt med tråden var som sagt å finne ut om andre gamlinger merker endring - bedre eller verre - med alderen, og håper flere melder seg på der.

 

[SveinHa]

Fikk en gang et tips om "sjøsykemat": Seigemenn, de smaker det samme både på vei ned og opp

[Code0]

Steihy skrev 53 minutter siden:

Er det andre måter å få tak i det enn å dra til UK?

Ser nettbaserte apotek selger i norge, med temmelig høye påslag. https://apotekpanett.com/produkt/stugeron/ Jeg har slekt i UK som tar med når de kommer hit. Så hvis du kjenner noen som drar på fotball-kamper eller flyr via UK så kan de plukke opp. Boots / apotek på flyplasser har. Det ser ut til at legen din kan skrive resept, men i Norge er det nær fantasipriser. Mulig du får engelske farmasøyter til å sende til Norge. https://www.travelpharm.com/assessment/13?p=795

[El barco de Sol]

Min første tur på sjøen var da jeg var 3mnd.gammel. Er blitt fortalt at jeg aldri var sjøsyk som barn. Har aldri vært sjøsyk, men hatt folk ombord som har merket ubehag. Dette har hjulpet: sitte oppe og følge med,helst styre båten. Coca Cola hjelper om magen er dårlig.

Frisk luft,åpne vindu om mulig. Men blir man sjøsyk er det viktig å vurdere vind og bølgehøyde. Ikke utfordre solgangsbrisen !

[TrikkerN Lønning]

Når jeg var i Marinen så kunne man få plaster, som man tok bak øret. Hvis jeg ikke husket feil hadde dette virkning i ca 3 døgn. Skipssjefen brukte blant annet dette.

 

Jeg hadde ikke behov for dette, så har ingen erfaring. Men jeg synes virkelig synd på de som opplever dette.. Det ikke som bil at man bare kan stoppe og svinge til siden.

 

Han ene medsoldaten lå i fosterstilling på toalettet i nesten 12t. Man kunne tydelig se at vi hadde vasket gulvet godt med klorin, og spylt dårlig av. Hele siden eller den del av uniformen som var i kontakt med bakken bleknet 

[Code0]

Sjøsyke er ingen spøk, får man ikke i seg væske og er på vei over Atlanteren går det dårlig. Så en youtubefilm, der var de godt utstyrt og pasienten fikk væske intravinøst.

[Lars Hansen]

Som TrikkerN Lønning skriver får man kjøpt plaster til å ha bak øret. Har veldig god erfaring med det selv fra da jeg hjalp venner å hente en seilbåt fra Bergen til Sarpsborg i rimelig grov sjø. Blir lett sjøsyk i større bølger når jeg er nede under dekk, men med Scopoderm Depotplaster kunne jeg stå nede å kokkelere uten å merke noe ubahag. Ble heller ikke trett eller sløv som av tabletter. 

Plasteret er reseptpliktig. 

[NilsPils]

Hos meg har det heldigvis gått motsatt. Som liten ble jeg bilsjuk sjøsyk og til og med sjuk på togreiser. På 50 tallet var jeg på skoletur med en liten fraktbåt fra Oslo til Bergen. Spydde stort sett hele veien. Og så ble jeg sjuk på togreisen hjem igjen.

 

Nå som gammel og  frtidsbåtfører blir jeg aldri sjøsyk, og heller ikke i bil lenger. Har aldri gjort noe for å bli kvitt det. Det bare har blitt sånn . .

[tobixen]

De aller fleste av oss har anlegg for å bli sjøsyk, mens noen av oss er født helt uten denne egenskapen.

 

Jeg ble fort bilsyk da jeg satt i baksetet som liten.  Da jeg fikk meg min første, andre og tredje seilbåt ble jeg ikke sjøsyk ... ikke før en passering over Kattegat for en god del år siden, da ble jeg noe dårlig.  Dessverre så satte det visst i gang noe, det hender rett som det er at jeg føler meg litt uggen i sjøgang.  Så for min del var dette en egenskap som jeg hadde i barndommen, ikke hadde i voksen alder, men som jeg plutselig "gjennoppdaget" i førtiårene.  Det virker imidlertid ikke som at det er alderen som er utslagsgivende, men denne konkrete krysningen over Kattegat.  Ingen hendelser så vidt jeg kan erindre, men det var ganske gufne forhold, bølgene på Kattagat kan være ganske røffe, jeg tror det er noe med kombinasjonen av kort bølgelengde, høy amplitude og dårlig samspill med båtstørrelsen min som gjør at man blir slengt ekstra mye rundt.

 

Jeg har jo hatt en god del mannskap ombord, inkludert turister som aldri har vært i båt før, så jeg har sett en del.  At det er arvelig er det liten tvil om.  Min frue blir lettere sjøsyk enn meg, barna våre har i ulik grad arvet evnen til sjøsyke.  Vi hadde besøk av "familien sjøsyk" sommeren 2024 - allerede på første tur (kort tur i relativt beskyttet farvann, Porto Rafti - Lavrion, lite vind men noe bølger, vi startet opp motoren) havnet mye av maten vi åt før vi satte avgårde i metallbøtten i cockpit.  Faren i familien var eneste som ikke spydde, men han følte seg heller ikke helt pigg, og  måtte avbryte et heltemodig forsøk på å rydde opp etter at datra hans hadde spydd rundt i forpiggen.  Hun spydde ikke bare én gang men to i forpiggen - "fort, vi trenger spybøtta i forpiggen!  åh nei ... den er visst opptatt!"  (etterfulgt av enda mer spy over sengetøy og madrasser).  Denne historien ble også nevnt i https://baatplassen.no/i/topic/175336-urinsten-og-eddik-nok-en-test/page/2/#comment-2478222 ...

 

Det slår meg at det ofte ser ut til å være helt andre ting enn vær og bølger som setter i gang sjøsyken.  Kanskje man bør tenke mer forebyggende enn terapautisk, og prøve å skjerme personer som man ikke vil bli sjøsyk for ting som kan trigge sjøsyke.  Jeg har flere ganger hatt med mannskap/gjester som har sittet i cockpit, glade og fornøyde men litt småsultne - så har de påbegynt et matlagingsprosjekt, trukket seg ned i cokcpit og begynt å skjære opp løk og grønnsaker, koke opp spaghetti eller lignende - og plutselig bare brått måtte gi opp forsøket og trekke seg raskt ut i cockpit igjen.  Foruten matlaging, så er lesing og andre konsentrasjonsoppgaver (jeg har ofte problemer med å jobbe ved PC'en under sjøgang) dårlig, det er bedre å oppholde seg ute enn inne (en jeg hadde med var symptomfri ute i cockpit, men ble helt slått ut av et toalettbesøk), i disse dager har vi skikkelig kald vind nordfra (i går var det sne i lufta!) så jeg fant frem bakpanelene til cockpitteltet, det å bli innestengt i cockpit virker å ha trigget det nåværende mannskapet mitt.  Lukter kan også være triggende, for "familien sjøsyk" beskrevet over kan det ha vært en trigger at jeg startet opp motoren slik at vi fikk noe eksos inn i cockpit.

 

Sjøsyke rammer litt ulikt, noen er på bøtta umiddelbart, andre blir bare slått helt horisontalt og ligger nedslått til man kommer inn i le igjen.  Evnen til å få gjort noe som helst fornuftig bare forsvinner - døden virker å være mer fristende enn å gå ut på dekk og berge seil (men å gå ut på dekk og berge seil kan være en av de bedre tingene man kan gjøre).  Jeg kan ikke erindre å noensinne ha spydd på grunn av sjøsyke.  Jeg kan erindre én opplevelse i barndommen hvor jeg etterhvert endte opp med "spyreflekser" på en busstur - men det kom bare luft opp.  Å sitte ved roret og håndstyre er noe av det mest forebyggende (litt det samme med bilsyke - sjåføren blir nesten aldri bilsyk, med mulig unntak dersom man kjører rundt Bunnefjorden og mot Nesodden), så de som raskt må spy bør sette seg der - mens de som ikke spyr like godt først som sist bare kan legge seg horisontalt og prøve å hvile litt.

 

Andre ting som forskjellig mannskap har hevdet har hjulpet dem: sitte ute på dekk i stedet for å sitte under cockpittelt (dersom forholdene tillater det), ta på seg badetøy og en klatresele og henge etter båten under fart, en hevdet at det hjalp å først ta på seg et "sjøsykearmbånd", deretter gjøre seg ferdig med spyinga, og så var han i fin form (placebeffekt, kanskje), ... pluss sikkert mer, husker ikke i farta.

 

Det kan ta dager, men man venner seg til bølgene, det hender jeg får til å gjøre fornuftig arbeid på PC'en selv om det skvalper.  Det blir dessverre imidlertid fort en "reset" om man er noen dager på land eller på flatt vann.

 

[Ask]

Her er eit triks mot sjøsjuka som eg lærte av bestemor mi.

Dersom du kjenner deg uvel så ta ein bit fleskasvor, knyt på ein ulltråd og svekg biten med fleskasvor. Hal biten opp att med ulltråden, og gjenta så lenge som naudsynt

[Hekri]

Leser på RS sine sider at årsaken til sjøsyke er at balansenerven og synet gir hjernen to forskjellige inntrykk.

Og da er "løpet kjørt". 

Men reaksjonen er helt normalt. 

 

Hvis det blir verre med årene @Steihy, er det mulig at du blir mer og mer normal . 

 

Men å lindre tilstanden er nok enten piller eller bøtte, helst over rekka. 

Jeg har hengt ut av utkikken på en daværende danskebåt mens skipper og styrmann stod inne på brua i varmen og humret og lo.......

 

Men jeg merker svært lite til symptomer nå 50 år senere. 

Kanskje jeg blir unormal med årene....

 

 

[Hulda]

For det normale, har jeg lest, er å bli sjøsyk.