Skillediode/ batterilading

[Ingar]

Jeg vakler fortsatt i troen

Ja, jeg sa jo at dette er et religiøst spørsmål...

[vikers]

Har du forsøkt en sesong med bryteren? Med start på 1, og forbruk på 2 - dette fungerer ihvertfall helt flott for meg, og jeg bruker båten masse gjennom hele sesongen - ligger alltid i uthavner uten strøm, men har fulle batterier når jeg reiser ut fra havna.

Når jeg tusler litt rundt i løpet av helgen fyller jeg startbatteriet først før jeg switcher over til begge. Men som sagt tidligere, så er det begrenset hva jeg bruker av forbruk - det blir helst litt til kjøleskap og belysning.

 

Holder gjør det i alle fall, og jobb med å turne over en switch kan jeg ikke kalle det.

[Slagskibet]

Jeg vakler fortsatt i troen, blir det rele, diode eller bare den bryteren jeg allerede har installert? Har ihvertfall lært en del mer om dette nå.

 

Du får bekjenne dine synder og tvil til Joerg. Ser ut til å gå full fart mot Sterling her i gården ihvertfall.

[index]

Har du forsøkt en sesong med bryteren? Med start på 1, og forbruk på 2 - dette fungerer ihvertfall helt flott for meg, og jeg bruker båten masse gjennom hele sesongen - ligger alltid i uthavner uten strøm, men har fulle batterier når jeg reiser ut fra havna.

Jeg brukte slik bryter i fire sesonger i den forrige båten. Ingen problem det, glemte aldri å slå den over når vi lå i ro. Så jeg synes egentlig dette er et både enkelt og greit system. Men det er klart, den gangen man glemmer dette samtidig som man blir liggende i uthavna en dag ekstra, så har man et problem. En båt er ikke lett å dytte i gang...

 

På den nåværende båten har jeg helt adskilte kretser, med hver sin hovedbryter. Startbatteriet går kun til start og det som hører til der, resten går på forbruksbatteriet. Ladingen blir splittet i et BEP rele. Jeg har altså ingen som helst kopling mellom batteribankene, og slipper å tenke på startbatteriet i det hele tatt. Om det er nødvendig vet jeg ikke, men idiotsikkert er det i alle fall...

[h2o]

Har du forsøkt en sesong med bryteren? Med start på 1, og forbruk på 2 - dette fungerer ihvertfall helt flott for meg, og jeg bruker båten masse gjennom hele sesongen - ligger alltid i uthavner uten strøm, men har fulle batterier når jeg reiser ut fra havna.

Når jeg tusler litt rundt i løpet av helgen fyller jeg startbatteriet først før jeg switcher over til begge. Men som sagt tidligere, så er det begrenset hva jeg bruker av forbruk - det blir helst litt til kjøleskap og belysning.

 

Holder gjør det i alle fall, og jobb med å turne over en switch kan jeg ikke kalle det.

Jeg har slik bryter, og er forsåvidt enig med deg. Problemet mitt er at i den nye båten er denne plassert langt ned og innover i motorrommet, slik at jeg ikke når den uten å krype nedi. Resultatet er den alltid står på 2, dette er jo ikke holdbart da startbatteriet ikke blir ladet. Jeg må i tilfelle flytte den og det er i den anledning jeg vurderer mer avansert løsninger.

[vikers]

.... En båt er ikke lett å dytte i gang...

...

Jeg svømmer min igang på under 50 meter, så!

 

Har alltid et fullt 105 Amp stående i nødproviant, men har ikke måttet bruke dette (som nød) enda.

 

 

Til h2o: Er vel en enkel sak å få noen cm. lengre kabler til boksen, men om du vil bytte system, så sies det jo mye bra om alt det andre her også.

 

Jeg vil switche også i Furuholmen.

[Ingar]

vurderer mer avansert løsninger.

Noe sier meg at dette er mye av forklaringen på alle vendebryterne, altså at automatiske alternativer blir sett på som avanserte.

De er de ikke, dette er svært enkle løsninger som i praksis er 100% pålitelige, enter man velger dioder eller relé.

[h2o]

Noe sier meg at dette er mye av forklaringen på alle vendebryterne, altså at automatiske alternativer blir sett på som avanserte.

De er de ikke, dette er svært enkle løsninger som i praksis er 100% pålitelige, enter man velger dioder eller relé.

I den gamle Halcoen, koblet jeg startkurs og forbrukskurs over skillediode. Startkursen hadde jeg en bryter på i tilegg, som jeg ikke trengte å bruke. Forbrukskursen som besto av 2 batterier koblet jeg om vendebryteren, som alltid sto på both under gange. Men når jeg la meg i uthavn satte jeg denne på 1, slik at jeg når spenningen ble dårlig swisjet over på 2 eller both, da var det også på tide å planlegge lading, enten en tur eller bare kjøre motoren ett par timer. Egentlig greit, for etter ett døgn i uthavn er det greit å få varmet opp varmtvannet også. Det var noe i denne duren jeg tenkte å lage på Viksunden også, sannsynligvis med BEP rele, for å holde meg til rett religion på båtplassen

[Lotus]

Forbrukskursen som besto av 2 batterier koblet jeg om vendebryteren, som alltid sto på both under gange. Men når jeg la meg i uthavn satte jeg denne på 1, slik at jeg når spenningen ble dårlig swisjet over på 2 eller both.

En dårlig løsning synes jeg. Hvorfor ha 2 separate forbruksbatterier og så først tappe det ene kraftig før man går over til det andre eller begge. Hvorfor begge forresten? Hvis du først tapper ned et batteri vil du vel ikke koble inn neste batteri i parallell bare for å se deler av kapasiteten bli brukt til å balansere seg mot det andre flate batteriet?

 

Forbruksbbatteri 1 holder vel ikke mange år når du har for vane å tappe det kraftig ned?

 

Lotus

[Ingar]

for å holde meg til rett religion på båtplassen

Selv om temaet i seg selv er forbudt kan jeg forsikre om at det hersker full religionsfrihet her...

[Skipper Worse]

Men burde ikke tråder som inneholder tegninger vært sperret akkurat nå, slik at ikke noen i andre deler av verden blir provosert og brenner ned flere ambassader? Det er jo fullt mulig å misforstå Ingars diagrammer til å være karikaturer av Profeten. I alle fall hvis du stirrer hardt på dem en stund.

[Seastar]

He -he, Skipper_Worse, jeg visste det var noe, ser du......, så det var kjekt å få noe å skylde på når jeg ikke helt "forstår" tegningene/ diagrammene til Ingar & co. fullt ut ........

 

Og jeg da gitt, som også i tillegg til alt annet "gale", fortsatt går rundt og tror at manuelle brytere gjør susen......, som de egentlig alltid har gjort hos meg!

 

Ka du sei?

 

Så om jeg ser Profeter både her og der og i tillegg kanskje også "skriften på veggen" av og til, - ja, så får jeg vel bare tusle på med det som fungerer i praksis, og heller begynne å tenke på å forandre noe den dagen det ikke gjør det lenger!

[h2o]

En dårlig løsning synes jeg. Hvorfor ha 2 separate forbruksbatterier og så først tappe det ene kraftig før man går over til det andre eller begge. Hvorfor begge forresten? Hvis du først tapper ned et batteri vil du vel ikke koble inn neste batteri i parallell bare for å se deler av kapasiteten bli brukt til å balansere seg mot det andre flate batteriet?

 

Forbruksbbatteri 1 holder vel ikke mange år når du har for vane å tappe det kraftig ned?

 

Lotus

Mulig det er noe i det du sier Lotus, tapper det uansett ikke skadelig langt ned, tror jeg. Poenget er jo at jeg har kontroll med når det begynner å minke på strømmen. Takker uansett for inspill og tips. Når det gjelder dette med å kople sammen 2 batterier, f.eks ett med 12,1 V med ett nesten toppladet med 12,7V vil jeg bli stående med 2 på 12,4V. Det betyr at totalt vil jeg såvidt jeg forstår ha like mye strøm igjen uansett?

Skulle gjerne tegnet opp noen skisser over dette, men det tør jeg ikke i disse dager.

[Blue_Dragon]

Jeg synes fremdels det er litt vanskelig om man skal velge skillediode, rele, laderegulator eller manuell bryter når man skal lade 2 forskjellige banker via batterilader med en utgang. Laderen er en Mascot 20A tre stegs lader.

 

Kanskje jeg heller bør vurdere og skifte ut hele greia, Ladac og Mastervolt ser lovende ut.

[Audifil]

Jeg har nå montert et BEP rele, veldig enkelt.. Kun en kabel fra pluss på forbruk og en fra pluss på start innpå BEP`en og resten går automatisk..

 

Helt genialt enkelt og funker supert..

[olpi]

Vurderer selv det nye store BEP relèet. Tåler mer, og har 10 sek forsinkelse når spenningen synker under 12.8V. Gjør det mindre sannsynlig at det blir stående å slå inn/ut ved bruk av thruster. Det gjør også at man har maksimal kapasiet nr alt er parallellkoblet (rele`er aktivert).

1495,- er mye, men likevel bra pris i forhold til tilsvarende LADAC relè.

[NilsPils]

Er ikke listeprisen til Ladac ca 1350,- ?

[olpi]

Er ikke listeprisen til Ladac ca 1350,- ?

Jo, for 100A, men det koster 2307,- for 200A relè av samme type. Disse har forøvrig 30 sek forsinkelse etter spenningen har sunket under 12.8V.

 

DETTE kan i tillegg opereres manuelt. Hvis man har lyst kan man også koble det opp for fjernoperering fra bryter på dashboard.

Det tåler 300A kontinuerlig.

Redigert 23.Mars.2006 av OLPI (see edit history)

[The Gannet]

Og her kommer min løsning som har virket i 2 år: Motoren lader ikke startbatteriet! Den lader kun forbruk. På mitt 60amp startbatteri er det koblet til ankerwinsj (brukes lite) og el. toalett (brukes mye). Etter å ha ligget i uthavn i noen dager er forbruksbanken sulten og får all lading dynamoen gir. Startbatteriet skal bare gi min 4 sylindret Yanmar (ikke gløding) et lite puff (har vel aldri hørt startmotoren gå, men antar at den er der). På det meste har vi dradd fra uthavn til uthavn i en ukes tid uten problemer. Volt sjekkes på startbatteri og det kommer sjeldent under 12,5. Vel i havn kobles båten til landstrøm og DA får startbatteriet lading via landstrømslader med uttak til 2 separate batteribanker. Forbruksbatteriene passer jeg på som en smed. Aldri under 12,0 volt hvilespenning. Skulle det utenkelige skje at jeg ikke får start, så har jeg startkabler liggende. Tror ikke det vil være noe problem å sparke igang motoren med startkabler fra 3x110amp på 12,0 volt. Til neste år går jeg for en modifisert LOTUS løsning. Kutter ut startbatteriet helt og lar alt gå på forbruksbanken. Får da 4x110 amp forbruk/start. Da jeg ikke har plass til et ekstra startbatteri slik Lotus har kjøper jeg et tørrladet 60 amp batteri med en dunk syre som skal ligge klart til den dagen jeg er tom for strøm. Fyll på syre, vent i 15 minutter og så har man nok strøm til å starte.

[prin435]

Jeg har lest mange av disse diskusjonene. Som nevnt mange ganger her, blir det ca. 0,7 spenningsfall over skillediodene. Det vil si at ladespenningen over batteriene blir tilsvarende lavere og ladestrømmen blir som følge av dette lavere.

 

Her kommer det noe som jeg ikke har sett at noen har nevnt.

Vet ikke om alle båtdynamoer er bygget på denne måten, men flere bildynamoer. Regulatoren i dynamoen bruker koblingspunktet DF ( ikke helt sikker på betegnelsen DF) til å føle på ladespenningen. Om man setter to "små" dioder i parallell og i motsatt retning i "serie" med ledningen til DF lurer man regulatoren.

 

Jeg gjorde dette en gang i tiden på en bil med Bosch dynamo, for å øke ladingen om vinteren. Bilen ble bare brukt til små kjøring. Dette økte ladespenningen med ca. 0,7V. På vårparten koblet jeg en bryter i parallell med diodene i stede for å fjerne de. Vips så kunne jeg styre ladespenning og dermed strøm etter ønske. Enkelt billig og greit og på godt Nynorsk en boost funksjon.

Redigert 23.Mars.2006 av prin435 (see edit history)

[stener]

Svar til du som etterspør skillediode uten spenningsfall.

Har montert flere av denne typen i diverse båter og der er ikke nevneverdig spenningsfall å måle. Fordelen med denne er at du trenger ikke gjøre noe med dynamoen. Denne skilledioden er litt dyrere en de tradisjonelle (ca 1700 kr for 100 A). Skilledioden heter "Mastervolt"

 

De er å få kjøpt hos

 

Staubo Elektro-Maskin AS

Gunnsa Robertsdóttir

Tel.: +47 22 75 35 28

Mob.: +47 99 21 32 51

Fax: +47 22 75 35 01

www.staubo.no

[Ingar]

Informasjonen på Staubo siden er feil. Eller iallfall egnet til å forvirre kundene. Hvis det ikke hadde vært spenningsfall ville det heller ikke oppstått noe effekttap.

Kjøleribbene indikerer at spenningsfallet er stort nok til å gi ett betydelige effekttap, se bildet. Da er det bedre å bruke pengene på en vanlig diodeskiller + god regulator som føler direkte på batteriet.

Eneste tilnærmet tapsfrie metode å skille batterier er med relé.

 

[logget av]

I denne strengen har en rekke komponenter og løsninger blitt lagt frem, men desverre er det lite informasjon om hvordan batteriene skal lades. Når jeg skal sette opp et ladesystem for en kunde, må jeg vite noen grunnleggende ting. Hvor mye strøm bruker båten pr. døgn, hvor mange døgn skal båten klare seg uten lading og hvor kort ladetid ønsker en. Hvilke komponenter og hvilke design jeg velger til slutt avhenger av hvor stort behovet er, noe man finner ut med en brukermønsteranalyse.

Når det gjelder egenskapene i komponentene, må jeg velge kostnadseffektive løsninger som ikke ødelegger et batterisett grunnet for eksempel overlading.

Hvis vi da ser på batteriprodusentenes data for hvordan batteriene skal lades, blir det veldig enkelt å designe et ladeanlegg ut fra kundens behov.

Batteriprodusentene skiller mellom forskjellige batteritypene i tillegg til forskjellige bruksområder, og i båt betyr dette at forbruksbatteriet må ha kombinerte egenskaper innen syklisk drift og UPS. Hvilke egenskaper som er viktigst, må man da vurdere. Det som er helt sikkert, er at batterier til syklisk drift skal ha høyere ladespenning under absorbering og relativt mye strøm under bulklading. (Typisk skal ladespenningen da være ca 14,4 volt under absorberingsfasen og mellom 13,4 til 13,8 volt under vedlikeholdslading ved 20 grader C).Startbatteriet som oftest regnes som et UPS batteri, og bare benyttes til standby og start, skal typisk lades med mellom 13,8 og 14 volt.

Vi har nå et lite grunnlag for å videre på når vi skal velge komponenter, men det er en annen viktig faktor man må ta hensyn til, og det er hvor mye strøm kan batteriene lades med. Hvis vi dimmensjonerer ladekildene for forbruksbatteriene, og har et ladeanlegg uten individuel tilpassing av ladespenning og strømbegrensning, vil man kunne få en delproblemer. Man må ikke glemme at problemene og de farlige situasjonene oppstår når noe er galt, og ikke når alle komponentene virker.

Ingar skrev at informasjonen hos Stabo var feil eller misvisende, og dette er jeg helt enig i. Battery maten har lite spenningsfall sammenlignet med vanlige skilledioder. (Jeg bruker Battery mate selv i flere installasjoner, men hvis formålet er å øke lade effektivitetsfakoren i en båt med innebygget regulator, må jeg heller sørge for å gjøre forbedringer som gir flere ampere pr. invisterte krone. Ladespenning og optimalisering av ladestrøm er derfor prioritet 1. Batteri maten benyttes etterpå til å lade to batteribanker som skal ha samme ledekurve fordi de har tilnærmet likt bruksområde.

Når jeg skal lade to forskjellige batteribanker, benytter jeg komponenter som individuelt kan tilpases ved å justere ladespenning og i tillegg begrense ladestrømmen hvis et batteri er for lite til å akseptere kapasiteten i dynamoen og laderen.

 

Et regne eksempel til slutt som går ut på å finne ut hvor mye avkastning en eventuell investering vil gi.

Volvo penta har en dynamo på 12 volt 60 ampere som normalt leverer 25 ampere når den er driftvarm. 14V@25 ampere=350 Watt. Skilledioden har da et spenningsfall på ca 0,85 volt som gir et teoretisk effekt tap på 20-25 Watt. Hvis man skifter ut skilledioden med noe som ikke har spenningsfall, så henter man derfor ut ca 25 watt ekstra.

Hvis man derimot investerer i regulator som øker ladestrømmen fra 25 til 55 ampere, får man 30 ampere ekstra, som representerer en økning på 420 Watt. (Mer enn dobler effekten i dynamoen).

Når vi henter ut denne eksta ladestrømmen, så innebærer dette en forhøyet ladespenning, og da må en tenke på å begrense overladingen av startbatteriet, og det er her spenningsfallet over de tradisjonelle skilleiodene kommer inn. Den økte ladespenningen fører til at spenningsfallet over dioden til startbatteriet blir ca 1-1,1 volt fordi nå leverer dynamoen mer strøm. I gjennom kretsen til startbatterier er spenningsfallet 0,55 volt fordi det går lite strøm gjennom denne kretsen. (Startbatteriet er jo fulladet allerede ette 5 minutter).

Man har da en situasjon hvor forbruksbatteriet lades med 14,4 volt som er korrekt. Så får startbatterier en ladespenning på 14,4 volt + differansen gjnnom diodene som er 0,45 volt. Startbatteriet som skulle lades med 14 volt i henhold til fabrikant, lades da med 14,95 volt. (0,95 volt for mye).

Bytter man til Battery mate, vil startbatteriet bare lades med 0,4 volt for mye fordi spenningsfallet er mindre og regulatoren kompenserer mindre, noe som klart er en forbedring men fortsatt ikke ideell.

En tips er derfor å spør leverandørene etter komponenter som individuelt kan tilpasses de forskjellige batterienes behov eller krav til ladekurve.

En liten advarsel til slutt. Releer har ingen ideer om hvilken retning strømmen går, og representerer derfor en fare for at store strømmer kan gå motsatt vei når en feil oppstår. Overdimmensjonerte kabler og sikring er derfor svært viktig for å unngå brann hvis slike løsninger velges.

Håper denne informasjonen kommer noen til nytte og gir svar på hvorfor noen har problemer mens andre ikke har. Når noen enkle anlegg virker, skyldes dette som regel at brukermønsteret tillater store avvik.

mvh

Ole Petter

[Seiljåtten]

Det var kloke ord fra en fagmann!

 

Selv opplevde jeg at spennigen på startbatteriet godt og vel oversteg 15 volt på båten min. Gjorde endel billige arbeider, som å 3 doble tverrsnittet mellom dynamo og forbruksbatteri, bytte ut skilledioden med et 180A rele fra en bilelektrisk butikk, og det medførte at tapet frem til forbruksbatteriet ble betydelig redusert. (har 125A sikring)

 

Resultat: Bedre lading av forbruksbatteri, og lavere spenning på startbatteriet.

 

Har også en Mastervolt BTM-1 ombord, og her en dag var jeg helt nede i 50% utladet batteri. Dynamoen fra volvo ladet da hele 114A inn på forbruksbatteriet den første tiden, men det synker forsiktig nedover. Er likevel fornøyd med at den leverer over 90A ganske lenge. Ved lengre tids gange synker nok ladestrømmen ned mot 75A når man nærmer seg 80% ladestatus, og faller veldig når man kommer rundt 80%, jeg har inntrykk av at det hele fungerer ganske bra. Det eneste som kunne vært bedre var om det fantes en regulator som kunne tyne de 114A helt opp til nærmere 80%. Er i hvertfall fornøyd med at jeg har mye lavere spenning på startbatteriet. Dynamoen er Volvo 115A, og batteribanken er 4xBosch Heavy Duty. Startbatteriet er også et Bosch batteri.

 

Konklusjon: Dersom man har flyttet sense ledningen frem til forbruksbatteriet for å kompensere for spenningsfall i kabling og skillediode, husk at startbatteriet får tilsvarende løft i spenningen når det blir fullt, med gassing som resultat. Det er mange løsninger på problemet, men å sørge for vesentlig lavere spenningsfall mellom dynamo og forbruksbatteri var både rimelig og har fungert fint hos meg.

 

Ellers er jeg motstander av masse batteribrytere som man kan glemme å vri på. Det eneste som fungerer i 2007 er automatisk lading av alle batterier. Ved feil har jeg en startkabel jeg kan "laske" batteriene med.

 

Slik min løsning er har dynamoen alltid forbindelse med forbruksbatteriene, mens start batteriet kobles inn via releet. Ved feil på releet vil forbruksbatteriet miste spenning, men da kan jeg laske med startkabelen. Kunne kanskje hatt en slik "batterivelger" fastmontert som sørget for denne jobben i nøden.

 

Det finnes uansett avansert utstyr som gjør en jobb bedre enn mitt system, men enkle systemer har den fordelen at de gjerne fungerer,eller lar seg fikse overalt.

[SveinHa]

Ellers er jeg motstander av masse batteribrytere som man kan glemme å vri på. Det eneste som fungerer i 2007 er automatisk lading av alle batterier.

Absolutt enig :smash: Manuelle operasjoner vil før eller (/og ) siden glemmes...

 

Var borti en finne i Bergen for mange år siden. Han hadde seilt verden rundt i en hjemmelaget liten seilbåt og var hysterisk redd for å overlade batteriene. Lurte på om det var skadelig å slå av tenningen når han syntes batteriene var godt nok ladet... Tror nok heller han burde fått sjekket laderegulatoren sin