Erfaringer med strekningen Verdens Ende – Stavern i vest/sørvestlig vind?

[Hulda]

@Bitteliten, imponert. På bilde nr 2 var masten rett ned? 

 

Jeg har jobbet uti der i 20 år, i hvert fall 15. Utrolig hvor fort det blåser opp, og hvor fort det legger seg. 

[Lars H.]

Da jeg jobbet på boreplattformen Ocean Traveler tok jeg disse bildene vinteren 1968/69. Da var bølgene oppe i 20m! Nordsjøen er ikke noe for en Saga 27.

 

 

[Bitteliten]

Hulda skrev 18 minutter siden:

@Bitteliten, imponert. På bilde nr 2 var masten rett ned? 

 

Jeg har jobbet uti der i 20 år, i hvert fall 15. Utrolig hvor fort det blåser opp, og hvor fort det legger seg. 

Baatplassen bug snudde bildet. 😊

 

@Lars H.  da jeg var i KV Nord hadde vi 20 m bølger ved Bjørnøya. Slitsomt det. 

[Hulda]

Bare for å skryte. På Frigg blåste vindmåleren i stykker på 128 knop. Bølgene slo oppunder cellar deck på 30 meter. Og gangbroen mellom QP og TP1 gikk av hengslene.  Men det jo ikke slikt dette handler om.

[Bitteliten]

Vår måler forsvant på 120 knop. Steady 100. I le bak Norkinn halvøya . Krenga 20 grader på vinden. 67 m lang båt. 
 

nordsjøen er grunn, mye strøm, og det blir fort stor sjø. Samme med Rakkeområdet. 

 

igjen, vind er ok. Bølger er ødeleggende. Så sant man holder seg opptil noen og 20ms

[dennrick]

@Hulda @Tjodleif er jo ikke her, så jeg tenker at jo flere røverhistorier om dette strekket og nordsjøen jo bedre enn en død tråd 

[willmasta]

dennrick skrev 1 time siden:

@willmasta Artig fortelling TS er jo ikke her, så da tillater jeg meg å spørre om du ikke kan fortelle litt om Kosterfjorden også?

Sjølsagt! 

 

Etter en avskjedsfest med tidligere nevnte kompis dro han hjem med bussen på formiddagen (hadde nå lært hva formiddag/ettermiddag betyr tidsmessig). Jeg hadde fått med meg at det skulle blåse opp fra sydvest utover dagen. Så det fornuftige ville være å dra litt tidlig. Spesielt siden jeg hadde en fersk erfaring med det motsatte av fornuftig seilas. 

 

Selvfølgelig droppet jeg dette og ventet lenge nok til at det toget gikk.  Uansett - jeg skulle sørover! På vei ut fra Strømstad var det jo fint og rolig, så dette skulle jo ikke bli noe problem tenkte jeg. Men jeg hadde ikke planlagt så nøye denne gangen heller. Det dro opp i 17-18 m/s i kastene, og sjøen ble.lite trivelig midt i mot. Heldigvis hadde jeg kraftig motor med 27 spreke saltvannskjølte hester i en egenbygget motorkasse,  så fremdrift var det. Men saktere og saktere ettersom bølgene ble større og større. 

 

Det spennende med denne båten, min første jeg eide helt seg,var at jeg kjøpte den billig uten innredning. Den stod da på 8. året som hagebåt på Geithus ved Modum. Der hadde den vandret fra hage til hage for diverse utbedringer før jeg som student kjøpte den. Motoren, en Yanmar 3hm, stod på en tralle ved siden av båten. Ikke akkurat seilsportens navle der inne i landet, men likevel en spennede Alo 28 opplyst å være fra 1968. Litt rart siden de visstnok ikke ble produsert før 1970. Men den var annerledes enn de "nyere" med dekk rundt cockpit, så muligens en slags prototyp som senere ble endret.

 

Dette ble et spennede prosjekt jeg brukte mye tid og penger på, men  resultatet ble vel ikke akkurat like solid og vakkert som en Orust-båt. Det var lite som satt skikkelig fast. Byssa med kjøleskap og Origo spritbluss var vel det eneste som holdt seg på plass i tillegg til motoren. Alt annet hadde en lei tendens til å løsne underveis og flyte rundt i et salig rot. Vinduene var lekk, og luka i piggen tok inn vann. Luka til ankerbrønnen hang såvidt på. (Jeg lærte ekstremt mye av prosessen med denne båten. Litt om hva man SKAL gjøre, men aller mest om hva man IKKE skal gjøre med en båt.) "Dørkplatene" var noe fineropplegg jef sagde til passende biter med løse buede bjelker under:)  Heldigvis var selve skroget som et panserskip, så det strukturelle var i orden. 

 

På vei nedover mot innseilingen ved Resö tenkte jeg vel aldri på å snu. Jeg banket meg nedover i sikkert 2-3 timer før jeg fikk hjelp til å fortøye på Resö. Alt var vått. Inni og ute, inkludert kapteinen. Det var strålende vær, men puter, madrasser - ja alt inni båten ble liggende til tørk i sola.  Jeg var våt til skinnet, fornøyd tross alt - selv om jeg angret litt på valget om nok en gang å drøye i det lengste med å surre meg avgårde. 

 

Vel framme skulle jeg koble meg til strøm på brygga. Måtte bruke en overgang som sikkert hadde smakt på saltvann og var litt rusten. Jeg kjente det kilte godt i armen da jeg koblet til ledningen, noe jeg raskt antok var suboptimalt. Innkjøp av ny ble satt høyt på gjøremålslista! (Men jeg må innrømme at den overgangen har blitt med i videre i alle de neste båtene fortsatt.  Jeg skjønner ikke HVORFOR, siden jeg har ca 4 andre som er bedre. Men den ligger der som et minne kanskje?)

 

Dette er jo helt idiotiske ting å gjøre og situasjoner å sette seg i selvfølgelig.  Men jeg tviler på at jeg hadde vært like bevisst i dag uten disse erfaringene.  Og veldig greit å gjøre slike ting med billige båter som tåler et hakk her og der. 

 

Den store lærdommen etter disse dagene var å kikke på kartet og vinden som er meldt sammen. Hvis det blåser fra sydvest og du befinner deg nordøst for en masse grunner er det rimelig å anta at det kan bli interessant.