Har du kontroll på kart og kompass?

[Hakkannen]

I følge en artikkel hos NRK i dag kan man ikke stole på GPS – Nkom ber nå folk lære seg kart og kompass.

 

Gjentatt jamming, spesielt i nordområdene kan føre til at navigering blir mer utfordrende om man i hovedsak baserer seg på GPS-styrt navigasjon.

 

Trygg navigering er et interessant tema synes jeg. Da jeg tok D5LA forrige vinter nevnte kursholder at gammeldags navigering ikke nødvendigvis er bortkastet å lære, i disse tider. Noe jeg tror han kan ha mye rett i. Vedlikeholder folk den gamle kunnskapen nå i 2025?

[Steihy]

Undersøkelsen viser foreløpig at av de som har svart har 96,43% navigeringsnompetanse, 75% stålkontroll. Det så høye tall at jeg ser fram til diskusjonen om hvorfor. Tallene endrer seg litt mens jeg skriver, nye registreringer.

 

Jeg har krysset kategori "litt men rusten", selv om min praktiske bruk var på land. Jeg vil helt klart slite med reell navigering. Vil være fornøyd om jeg har noenlunde posisjon når signalet faller bort, sånn at jeg kan bruke de rustne kunnskapene til å komme meg i trygt farvann omtrent der jeg skal. Så får jeg ta det derfra. 

 

En ting er å navigere sånn noenlunde fra kjent posisjon, noe helt annet er å finne posisjon dersom denne ikke er nylig notert. Solhøyde og stjerner og sånn på lengre kryssinger.

 

 

[enslagsgjest]

Ved kystnavigasjon greier man seg helt fint uten solhøyde og stjerner. Man kommer veldig langt med krysspeilinger, fyr og litt vett. Selv om man ikke vet posisjonen i utgangspunktet. 

[Steihy]

Som sagt, på lengre krysninger- åpent hav. Kystnavigasjon i god sikt er noe annet. Hvor mye vett man har til rådighet er for det første ikke et valg, for det andre hjelper det ikke uten kunnskap. Man må kunne det.

[EiSvIn]

Jeg har ikke tenk meg lenger ut enn at jeg kan se land, og jeg går bare på dagtid. Så jeg tenker at jeg skal klare å komme meg ganske greit frem med kart og kompass, uten å regne avvik eller solhøyder. Så ja, jeg føler at jeg har stålkontroll på det jeg trenger. 

 

Jeg er nok redd det vi ser nå bare er begynnelsen; GPS'er er relativt enkle å jamme. Og om ikke tsaren i øst nødvendigvis gidder å jamme meg, så stoler jeg ikke helt på alt av terrororganisasjoner som stadig må finne nye veier for å markere seg. 

[tobixen]

Den store risikoen er at man tror man har kontroll, helt til man plutselig skal navigere.

 

Jeg har to erfaringer på land - riktignok på land og ikke på vann, og riktignok uten kart og kompass:

 

• Vi var på tur, fruen ville tilbake til båten mens 13-åringen ville gå videre (men han hadde ikke telefon med).  Vi gjorde en avtale om hvor han skulle gå.  Jeg trodde han (som storebroren) hadde stålkontroll, gjorde ham også oppmerksom på at han skulle legge merke til hvor sola var.  Etter noen timer måtte jeg ut og lete etter ham.  Lette høyt og lav og spurte alle jeg møtte.  Ei dame hadde sett ham, han vandret rundt i området hvor jeg forlot ham ble jeg fortalt - og jovisst, jeg fant ham på akkurat samme sted som jeg hadde forlatt ham.  Han hadde gått seg bort og gikk i ring!  Helt utrolig.  (Neste dag hadde han lært noe, om ikke annet - vi hadde rebusløp, og jeg hadde lagt ut lapper med forklaring på hvor man fant neste post, på noen av lappene stod det "ca 300 grader, ca 20 meter, se etter liten busk".  Han bare: "neinei, vi trenger ikke kompass på dette, sola står der, klokka er dette, og da må 300 grader være eksakt i den retningen der" og pekte rett på riktig busk.
• Kadiköy-opplevelsen min nylig, som jeg så vidt nevnte i en annen tråd.  Telefonen lå til lading, jeg avtalte å møte familien på et "lettvint møtested", tok en kjapp titt på kartet og sprang ut uten telefon for å møte familien - og gikk meg aldeles vill!  Pinlig.

 

Kunnskapen må vedlikeholdes, det holder ikke at man teoretisk behersker kart og kompass.

[Grønnskollingen]

Har stålkontroll på den navigeringen det er aktuelt å bruke kystnært. Kommer veldig langt med krysspeiling og fyrsektorer. Egentlig er det mer trivelig å navigere på gamlemåten fordi man ikke bare ser seg rundt, men SER seg rundt. Har i den siste tiden latt plotteren være ubrukt og sitter med peilekompass og sjøkart i fanget. Blir ikke mer moro enn man gjør det til selv.

[-morten-]

Allerede som 11-12 åring ble jeg interessert i navigasjon og hadde sjøkart kompass passer og paralellforskyver. satt å tegnet kurser i karttet med blyant! drømte om en Fjord 21 med 200hk Penta

Da jeg var i Marinen lærte jeg navigasjon sikkelig og vi brukte papirkart. Var veldig lærerikt for meg. Vi tok peilinger hele tiden for å være sikker på at vi var på rett plass til en hver tid.Nå bruker jeg bare elektroniske kart, men setter pris på at jeg kan grunnleggende navigasjon med papirkart. Har papirkart tilgjengelig i onrådene jeg ferdes ja, men ikke for hele kysten.

Bruker aldri autoruting! bare om jeg kjapt skal rekne ut distanse og forbruk. Halve morroa for meg er å planlegge ruter, og ofte utfordre meg selv ved å legge ruter i  trange og urene farvann. Det har vi masse av på Trøndelagskysten og Mørekysten!

Går en del steder det ikke går an å gå med kjølbåt eller med pinne.