Har du kontroll på kart og kompass?

[Hakkannen]

I følge en artikkel hos NRK i dag kan man ikke stole på GPS – Nkom ber nå folk lære seg kart og kompass.

 

Gjentatt jamming, spesielt i nordområdene kan føre til at navigering blir mer utfordrende om man i hovedsak baserer seg på GPS-styrt navigasjon.

 

Trygg navigering er et interessant tema synes jeg. Da jeg tok D5LA forrige vinter nevnte kursholder at gammeldags navigering ikke nødvendigvis er bortkastet å lære, i disse tider. Noe jeg tror han kan ha mye rett i. Vedlikeholder folk den gamle kunnskapen nå i 2025?

[Steihy]

Undersøkelsen viser foreløpig at av de som har svart har 96,43% navigeringsnompetanse, 75% stålkontroll. Det så høye tall at jeg ser fram til diskusjonen om hvorfor. Tallene endrer seg litt mens jeg skriver, nye registreringer.

 

Jeg har krysset kategori "litt men rusten", selv om min praktiske bruk var på land. Jeg vil helt klart slite med reell navigering. Vil være fornøyd om jeg har noenlunde posisjon når signalet faller bort, sånn at jeg kan bruke de rustne kunnskapene til å komme meg i trygt farvann omtrent der jeg skal. Så får jeg ta det derfra. 

 

En ting er å navigere sånn noenlunde fra kjent posisjon, noe helt annet er å finne posisjon dersom denne ikke er nylig notert. Solhøyde og stjerner og sånn på lengre kryssinger.

 

 

[enslagsgjest]

Ved kystnavigasjon greier man seg helt fint uten solhøyde og stjerner. Man kommer veldig langt med krysspeilinger, fyr og litt vett. Selv om man ikke vet posisjonen i utgangspunktet. 

[Steihy]

Som sagt, på lengre krysninger- åpent hav. Kystnavigasjon i god sikt er noe annet. Hvor mye vett man har til rådighet er for det første ikke et valg, for det andre hjelper det ikke uten kunnskap. Man må kunne det.

[EiSvIn]

Jeg har ikke tenk meg lenger ut enn at jeg kan se land, og jeg går bare på dagtid. Så jeg tenker at jeg skal klare å komme meg ganske greit frem med kart og kompass, uten å regne avvik eller solhøyder. Så ja, jeg føler at jeg har stålkontroll på det jeg trenger. 

 

Jeg er nok redd det vi ser nå bare er begynnelsen; GPS'er er relativt enkle å jamme. Og om ikke tsaren i øst nødvendigvis gidder å jamme meg, så stoler jeg ikke helt på alt av terrororganisasjoner som stadig må finne nye veier for å markere seg. 

[tobixen]

Den store risikoen er at man tror man har kontroll, helt til man plutselig skal navigere.

 

Jeg har to erfaringer på land - riktignok på land og ikke på vann, og riktignok uten kart og kompass:

 

• Vi var på tur, fruen ville tilbake til båten mens 13-åringen ville gå videre (men han hadde ikke telefon med).  Vi gjorde en avtale om hvor han skulle gå.  Jeg trodde han (som storebroren) hadde stålkontroll, gjorde ham også oppmerksom på at han skulle legge merke til hvor sola var.  Etter noen timer måtte jeg ut og lete etter ham.  Lette høyt og lav og spurte alle jeg møtte.  Ei dame hadde sett ham, han vandret rundt i området hvor jeg forlot ham ble jeg fortalt - og jovisst, jeg fant ham på akkurat samme sted som jeg hadde forlatt ham.  Han hadde gått seg bort og gikk i ring!  Helt utrolig.  (Neste dag hadde han lært noe, om ikke annet - vi hadde rebusløp, og jeg hadde lagt ut lapper med forklaring på hvor man fant neste post, på noen av lappene stod det "ca 300 grader, ca 20 meter, se etter liten busk".  Han bare: "neinei, vi trenger ikke kompass på dette, sola står der, klokka er dette, og da må 300 grader være eksakt i den retningen der" og pekte rett på riktig busk.
• Kadiköy-opplevelsen min nylig, som jeg så vidt nevnte i en annen tråd.  Telefonen lå til lading, jeg avtalte å møte familien på et "lettvint møtested", tok en kjapp titt på kartet og sprang ut uten telefon for å møte familien - og gikk meg aldeles vill!  Pinlig.

 

Kunnskapen må vedlikeholdes, det holder ikke at man teoretisk behersker kart og kompass.

[Grønnskollingen]

Har stålkontroll på den navigeringen det er aktuelt å bruke kystnært. Kommer veldig langt med krysspeiling og fyrsektorer. Egentlig er det mer trivelig å navigere på gamlemåten fordi man ikke bare ser seg rundt, men SER seg rundt. Har i den siste tiden latt plotteren være ubrukt og sitter med peilekompass og sjøkart i fanget. Blir ikke mer moro enn man gjør det til selv.

[-morten-]

Allerede som 11-12 åring ble jeg interessert i navigasjon og hadde sjøkart kompass passer og paralellforskyver. satt å tegnet kurser i karttet med blyant! drømte om en Fjord 21 med 200hk Penta

Da jeg var i Marinen lærte jeg navigasjon sikkelig og vi brukte papirkart. Var veldig lærerikt for meg. Vi tok peilinger hele tiden for å være sikker på at vi var på rett plass til en hver tid.Nå bruker jeg bare elektroniske kart, men setter pris på at jeg kan grunnleggende navigasjon med papirkart. Har papirkart tilgjengelig i onrådene jeg ferdes ja, men ikke for hele kysten.

Bruker aldri autoruting! bare om jeg kjapt skal rekne ut distanse og forbruk. Halve morroa for meg er å planlegge ruter, og ofte utfordre meg selv ved å legge ruter i  trange og urene farvann. Det har vi masse av på Trøndelagskysten og Mørekysten!

Går en del steder det ikke går an å gå med kjølbåt eller med pinne.

[Hulda]

Vi har blyant, parallelforksyver, klokke, papirkart, peilekompasser. Vi har ikke sekstant og ikke oppdatert Reeds og mangler lys i ikke derivert kompass. Men har Kystskipper kl. II og Usjöskäppare med nattseilas. Stålkontroll.

[J-Å]

Ekkolodd er et nyttig hjelpemiddel. Ikke bare for varsel om at man er nær ved å gå på grunn, men også for å bestemme posisjon langs en kurslinje i tåke f.eks., ved å sammenligne med dybdene i kartet. Så hvis man skal klare seg helt uten elektronikk,  bør vel loddline være med. Det var et viktig hjelpemiddel på seilskuter. Et fiskesnøre vil til en viss grad kunne dekke den funksjonen. 

[Grønnskollingen]

Svogern og jeg bruker zombieapokalypsen som utgangspunkt for drøsing over en øl. I en slik situasjon vil vi miste de delene av samfunnet vi tar for gitt, men ikke de tingene vi har i lomma.

Når det kommer til akkurat trådstarters problemstilling vil det jo ikke være helt umulig å tenke seg at dingsene våre mister kontakten med omverdenen, enten det er gps, strøm, data eller mobil. Vi ser jo fra verden rundt oss at teknologien er sårbar, og mitt utgangspunkt, uten å falle helt i "preppergryta", er at lokal databehandling og analoge verktøy vil fortsette å gjøre nytten for seg, selv om Ivan eller noe annet, bestemmer seg for å nekte oss internett.

 

I den siste tiden har vi sett direkte bortfall av GPS-signaler nordpå, men også tilfeller av "spoofing", som kanskje er enda farligere. At Ola Dunk  på dass i cabincruiseren tror båten er 40 meter lenger vest enn det han faktisk er....

[Steihy]

Forholdet mellom stålkontroll og litt rusten endrer seg med flere deltakere i undersøkelsen, men foreløpig bare 2 av 72 som helt stoler på elektronikken. 

 

Vi snakker om forgubbing i andre tråder, jeg mener det er relevant i denne diskusjonen. Det er klart det er forskjell på kunnskap mellom folk som drev med båt i årtier før elektronikken kom, og de som har begynt de siste 10 årene. Begynne helt fra scratch med papir og kompass, når elektronikken gir alt gratis, krever mer motivasjon enn å holde gammel kunnskap ved like.

 

Er den lave andelen som stoler på elektronikken representativ? Skyldes den at yngre båteiere tar jobben med å lære? Skyldes den at vi er nesten bare gamle gubber? Lar de som ikke har navigasjonskunnskaper være å svare?

[tobixen]

28 minutes ago, Grønnskollingen said:

... lokal databehandling og analoge verktøy vil fortsette å gjøre nytten for seg, selv om Ivan eller noe annet, bestemmer seg for å nekte oss internett.

 

Man bør ta høyde for at det meste av elektronikk ombord paier på grunn av lynnedslag og solstormer (samt atombombe).  Hm.  Jeg har omtrent ingen papirkart ombord.

[Grønnskollingen]

Steihy skrev 10 minutter siden:

Er den lave andelen som stoler på elektronikken representativ?

 

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror statistikken er "dobbelt feil". Både fordi de som har konto, og gidder å skrive på forumet, er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i båt, og at de som har konto på baatplassen i gjennomsnitt er eldre enn befolkningen forøvrig. 

 

[tobixen]

Pluss at folk kanskje overvurderer sine kartferdigheter

 

[Steihy]

Feilpost

[Steihy]

tobixen skrev for 10 timer siden:

Man bør ta høyde for at det meste av elektronikk ombord paier på grunn av lynnedslag og solstormer (samt atombombe).  Hm.  Jeg har omtrent ingen papirkart ombord.

Ikke jeg heller. Diskusjoner som denne er hjelpsomme, jeg må tenke gjennom rutinene mine. Jeg lever godt med oddsen for eller mot at alt skal ramle ut akkurat når jeg er et sted jeg ikke kommer meg ut av uten navigasjon.

[tobixen]

Av og til tenker jeg "hva gjør jeg hvis kartplotteren streiker totalt nå?".  Jeg tenker at det er viktig at man følger litt med på hvor man er og hvor man skal, (eventuelt hvilke fyrlykter man skal følge dersom det er natt), slik at man har mulighet til å seile i allefall et godt stykke uten andre hjelpemidler enn øynene og hukommelsen.

[pipe]

EiSvIn skrev On 18.9.2025 at 13.49:

Så ja, jeg føler at jeg har stålkontroll på det jeg trenger. 

 

Jeg også men bare fordi jeg ikke trenger å navigere etter kart og kompass. 

Det lengste jeg strekker meg er en tur til strømstad og koster på god værs dager så ditt finner jeg frem om det skulle bli black out på begge skjermene og mobilen skulle brenne ned samtidig.

[tobixen]

Da jeg var ny og grønn som båteier, så hadde jeg ikke så mye annet enn papirkart og kompass ... men nærområdet trodde jeg at jeg kjente til.

 

Jeg seilte i mørketiden, la merke til at det var ett eller annet forran meg som ikke var helt som det skulle være ... "Ä NEI FAEN EN JERNSTANG!  *Bang!* Hmm ... javisst, det stemmer, akkurat der skulle det være et skjær og en jernstang ja ... nå husker jeg det!"