Hva bør man se etter ved kjøp av "gammel" Bavaria?

[Bergen]

Arne2 skrev for 10 timer siden:

 

 

 

Teakdekket, hvis det finnes, er ikke skrudd men bare limt?! Betyr det at problematikken rundt gamle teakdekk bare har å gjøre med det estetiske, og at det ikke er fare for lekkasje eller andre tekniske problemer?  Det vil si at hvis man får et prisavslag på grunn av et gammelt reakdekk, så kan man bare utsette problemet så lenge man ønsker det, og så skifte det når det passer?

 

 

Ja, du trenger ikke engang å skifte det, det holder å ta det bort, så finner du glassfiber dekket med antiskli mønster under teaken. Det kan rett nok være vanskelig å få bort all limen.

[Arne2]

2 hours ago, Bergen said:

Ja, du trenger ikke engang å skifte det, det holder å ta det bort, så finner du glassfiber dekket med antiskli mønster under teaken. Det kan rett nok være vanskelig å få bort all limen.

 

Interessant. Det finnes en del myter om gamle og nye båter. En av dem er at "Før i tiden så ble båtene grovt dimensjonert, så de var veldig solide. Nå for tiden så er de laget som tynne skall, som knapt nok tåler noen ting".

 

Når jeg sammenligner min gamle Moody 33S, bygd i 1982, med en moderne Bavaria, for eksempel en Bavaria Cruiser 33 i fra 2012, så oppdager jeg til min store forbauselse at byggemåten for skrogene, dvs prinsippene for å gi styrke, hovedsaklig ser ut til å være de samme, basert på et massivt skrog, med et "rammeverk" av tverrgående og langsgående forsterkninger nede mot bunnen.

 

Lengde og bredde på Moodyen er noen få cm større. Vekten på Moodyen er ca 4.8 tonn, mens Bavarian veier ca 5.2 tonn, altså 400 kg mer. Kjølen veier 1.7 tonn på Moodyen og 1.3 tonn på Bavariaen. Det skulle da tilsi at skrog, dekk og innredning veier 800 Kg mer på en Bavaria i fra 2012 sammenlignet med en Moody i fra 1982??!!

 

Kan dette virkelig stemme?

 

Ellers så kan det jo nevnes at Moodyen har en forholdsvis lang og grunn kjøl som framstår å ha en veldig solid innfesting, og at den båten framstår som nærmest "evigvarende".

 

 

[Seilars]

Arne2 skrev for 12 timer siden:

Kan dette virkelig stemme?

 

 Ja, men det beste du kan gjøre er å legge bort fabrikat, og dykke litt inn i byggemetodene. Moody 33s ser ut til å være laget med hel glassfiber i skroget, og balsatre sandwich i dekk. Tar man bavaria båtene fra J&J design som er dem som er 20-25 år gamle, så er skrog,dekk, og innredning laget på følgende måte. 

 

-Hel glassfiberbunn fra kjøl til 5cm over vannlinjen, med en aramid/kevlar forsterkning i kollisjonssonen helt i baugen. Området under dørken er forsterket med en ramme som er glasset og limt fast(ikke innerliner/dobbeltbunn). Fra 5cm over vannlinjen så har skutesidene glasset inn en poretett divinycell kjerne for økt stivhet og kondens isolering av skutesidene. Du finner med andre ord ikke divinycell der det er skrog-dekk sammenføyninger, skrog gjennomføringer, etc. I dekk så finner du heller ikke balsa tre på en bavaria, kun divinycell for å gi ett varig, lett og stivt dekk. Hovedformålet er nok å gjøre det lett og stivt, men divinycell er også en fordel mtp. kondensering.

-Innredningen er laget i mahogny finer med detaljer i heltre. 

Innredningens komponenter er kappet og utskjært med hull før den er maskin lakkert med 6 lag 2 komponent uv tørket lakk. På det viset så er både hull og endeved mettet med lakk.  (det er den ikke på båter fra andre verft som er bygget med laminat eller der platene kjøpes ferdig lakkert). 

-Innredningen limes/glasses så fast i bunnrammen, og ettersom bunnrammen er i glassfiber uten treverk, så får vi en båt som tåler vannlekkasjer relativt godt, samtidig som den er såpass kondens isolert at den er 100% tørr i skutebunnen med mindre man faktisk har en lekkasje.  Vi bruker rommene under dørken til lagringsplass, også der lensepumpa er plassert.  

 

Så da er vi inne på noe du kan se etter om du er på jakt etter en brukt bavaria. Er det tegn til at det har stått vann i skutebunnen, så har båten hatt/har en lekkasje.  Typisk kilde til slike lekkasjer er rekkestøtter som fra fabrikk ble levert med altfor små skiver på tidlige modeller.  Det var også  noen utgaver av lewmar ventiler/vinduer som hadde dårlige pakninger rundt år 2002 (gjelder nok flere fabrikater av båter).

 

En annen detalj er at på disse 20-25 år gamle båtene, så hadde ikke verftet på det tidspunktet kontroll på hvilke deler av finer platene som havnet i hvilke båter. På det viset kunne man få ett ganske ulogisk spill feks. mellom to skapdører som en møbelsnekker ville hatt problemer med. På nyere bavaria båter så skal visstnok maskinene ha full kontroll på disse tingene. 

 

Volvo penta sin D2-55A motor som du kan finne i 2002-2003 modeller fra 38 fot gikk også altfor kaldt, og det har vært endel tilfeller av at varmevekslere på disse motorene har rustet hull i nær eksosbendet. 

 

Så om du finner ett oppgradert og godt vedlikeholdt eksemplar, så bør slike småfeil være håndtert fortløpende. Faren er som nevnt at 25 år gamle båter uavhengig av fabrikat kan ha etterslep og følgeskader på manglende vedlikehold/reparasjoner. 

 

 

[Arne2]

5 hours ago, Seilars said:

Moody 33s ser ut til å være laget med hel glassfiber i skroget, og balsatre sandwich i dekk.

 

Massiv polyester/glassfiber i skrog og dekk. Ikke balsa eller distansemateriele noe sted. Forsterkning i dørken som ligner litt på den som man ser hos Bavaria, men det er ikke helt likt. I det hele og store så er mekaniske konstruksjonsprinsippene egentlgi forbausende like. (Men byggemetoden sannsynligvis vært litt forskjellig.)

 

5 hours ago, Seilars said:

Fra 5cm over vannlinjen så har skutesidene glasset inn en poretett divinycell kjerne for økt stivhet og kondens isolering av skutesidene.

 

Det var interessant. Det visste jeg ikke. Hvis det er brukt distansemateriale i skrogsiden, så skulle man jo tro at det bidrar både til stivhet og isolasjon, og selvfølgelig da også en reduksjon eller fravær av kondens på skrogets innside.

 

5 hours ago, Seilars said:

Volvo penta sin D2-55A motor som du kan finne i 2002-2003 modeller fra 38 fot gikk også altfor kaldt, og det har vært endel tilfeller av at varmevekslere på disse motorene har rustet hull i nær eksosbendet. 

 

Har harr et par gamle Volvo Penta, og har da blitt kjent med den problemstillingen. Ville tro at for D2-55 så er det forholdvis enkelt å få tak i deler, og å skite selv, men Volvo Penta deler pleier jo ikke å være spesielt billige.

 

5 hours ago, Seilars said:

Så om du finner ett oppgradert og godt vedlikeholdt eksemplar, så bør slike småfeil være håndtert fortløpende. Faren er som nevnt at 25 år gamle båter uavhengig av fabrikat kan ha etterslep og følgeskader på manglende vedlikehold/reparasjoner. 

 

Slik er det nok med de fleste litt eldre båter, at det man kjøper på mange måter kan betraktes som summen av de forrige eiernes vedlikehold. Hvis det har skeiet ut fullstendig, så kan det være veldig krevende og dyrt, å få det på "rett kjøl", det kan nok stemme.

[Seilars]

Arne2 skrev for 11 timer siden:

Det var interessant. Det visste jeg ikke. Hvis det er brukt distansemateriale i skrogsiden, så skulle man jo tro at det bidrar både til stivhet og isolasjon, og selvfølgelig da også en reduksjon eller fravær av kondens på skrogets innside.

 

Ja, absolutt. Det er positivt i forhold til inneklima når man fyrer opp båten en kald dag i Norge. Men samtidig så har nok ikke verftet hatt isolering og vinterbruk på agendaen, så det er vel mer å regne som en kjekk bonus i sesongen når man bruker dieselvarmeren. 

[Arne2]

Og så en annen viktig problemstilling:

 

Hvis man vurderer en Bavaria 32-42, vil man ha god nok tilgang til "keel matrix" slik at man får inspisert både kjølboltene og matrixen for eventuell oppsprekking? Lar platene i dørken seg fjerne i tistrekkelig omfang og på en tilstrekkelig god måte?

 

Kan man kjøpe en båt etter at man har gått gjennom den, når den ligger på vannet, eller vil det være helt nødvendig å ta den opp på land for en nærmere inspeksjon av kjøl, ror og skrog under vann?

 

Hva med spaderor og bearings til roret. Hvordan inspiserer man dette?

 

Osmose, er det noe som bare finnes på andre båter, eller er det noe som en Bavaria også bør sjekkes for?

 

En video omkring problemstillingen innfesting av kjøl:

 

 

Hva ellers med eventuelle forskjeller mellom blykjøl og jernkjøl, mht mekanisk styrke og holdbarhet? (Forstår det slik at Bavariabåtene har blitt lever med begge variantene.)

[Seilars]

I videoen ovenfor så ser det ut til at denne Hanse båten har ei bunnramme som er limt fast. Det var jo fullt mulig å se at denne båten trengte en tur på land for reparasjon.  Det er jo bare slik det er med «moderne» seilbåter, de tåler ikke å gå på grunn slik som båter med lang kjøl gjorde. Bavaria båter som er 20-25 år gamle har ei bunnramme som er glasset fast i bunnen. Den er ikke limt på skjulte plasser, men enkel å inspisere uten noen form for demontering.  Om det er bedre enn liming vet jeg ikke, men det er mer tidkrevende å bygge, så de gjør det vel av en grunn. Jeg tror uansett jeg ville kostet på meg en banketest for å få ett papir på at båten er hel ved.  Det er ikke mer enn 3-4 uker siden sist jeg så en seilbåt gå på skikkelig.  Det skjer nesten hvert år at jeg ser slikt. Det er flere båter som er på grunn hvert år enn det er forsikringssaker, og jeg tror det er fordi folk ikke skjønner alvoret og derfor ikke kontakter forsikringen. Den dagen man uvitende selger en slik båt, og får telefon fra neste eier, så blir det en kjedelig og sannsynligvis dyr erfaring. Men når man er i markedet for en bruktbåt, så tenker jeg at noen tusen brukt på løft og banketest kan være vel anvendte penger. Man får tross alt ett papir på at båten er sjekket, og at det ikke er funnet skader. Jeg har hørt at alle grunnstøtinger fra 2 knop og oppover bør sjekkes. 

 

 

[Hulda]

Personlig ville jeg ikke, i tråd med det Seilars skriver over, kjøpt brukt båt uten å heise den på land. I tidligere tider ble båter nærmest konstruert for å dulte borti et eller annet. Nå har det vært en periode på noen 10-år der seilbåter nærmest ramler fra hverandre selv ved lette grunnstøtinger. Jeg hadde to båtnaboer, Hanse og Beneteau, som begge dultet borti. Han ene holdt på å synke, han andre fikk 'bruksforbud' fra forsikringen ut sesongen. Ifølge dem selv merket de knapt at de hadde hatt landkjenning, helt ubetydelig. Hulda gikk på en stein så jeg trodde riggen skulle gått på sjøen. Ikke et merke noe sted. En aluminiumsbåt jeg snakket med hadde gått på så motoren klipte av motorfestene. Og det var den eneste skaden. Bare for å understreke at båtene er vidt forskjellige. En del Maxi fra 80-tallet 'tålte alt'. De gamle gule Goldfish 'tålte alt', med de var langkjølet.

[Arne2]

52 minutes ago, Seilars said:

Bavaria båter som er 20-25 år gamle har ei bunnramme som er glasset fast i bunnen. Den er ikke limt på skjulte plasser, men enkel å inspisere uten noen form for demontering.  Om det er bedre enn liming vet jeg ikke, men det er mer tidkrevende å bygge, så de gjør det vel av en grunn. Jeg tror uansett jeg ville kostet på meg en banketest for å få ett papir på at båten er hel ved.  Det er ikke mer enn 3-4 uker siden sist jeg så en seilbåt gå på skikkelig.  Det skjer nesten hvert år at jeg ser slikt.

 

Det var interessant og nyttig informasjon. Hvis man har god tilgang til å kunne se og eventuelt banke litt på hele bunnrammen, så har man jo mulighet til å inspisere for de helt store skadene, som gir synlig oppsprekking og delaminering.

 

Ellers så vil det nok kreves mer enn middels flaks, om en 20-25 år gammel båt aldri noen gang skulle ha kakket litt ned i bunnen, slik at dette sannsynligvis er noe man bør regne med har skjedd noen ganger.

 

Det som blir litt "upsykologisk", når man kjøper båt, det er jo at man blir enig om pris, og får den akkurat dit man vil, og så skal man si noe slikt som "men forresten så må vi først heise den opp så jeg får sett den under vannlinjen. Sist jeg kjøpte båt, så hadde jeg bestemt meg for ikke å kjøpe før jeg hadde gått over båten under vannlinjen, men etter at vi hadde blitt enige om pris og det hele, så passet det liksom ikke inn med å ta nye forbehold, så det ble i praksis et kjøp uten å ta den opp. (I ettertid så viste det seg at det ikke hadde endret på noe.) 

[Seilars]

Arne2 skrev 3 minutter siden:

Det som blir litt "upsykologisk", når man kjøper båt, det er jo at man blir enig om pris, og får den akkurat dit man vil, og så skal man si noe slikt som "men forresten så må vi først heise den opp så jeg får sett den under vannlinjen.

 

Ja, og der er mange altfor dumsnille. Man kan holde en god tone selv om man tar forbehold om skjulte feil og mangler i kontrakt, og krever en banketest utført av fagfolk. Testen skyldes jo først og fremst at man ikke er i stand til å vurdere disse tingene selv, og en 20 år gammel båt har ofte hatt flere eiere. Det handler ikke om å prute på bagateller, men om å avverge ett bomkjøp som fort kan koste 200 000 i reparasjoner.

 

Her er bunnen i en uskadet 2003 modell Bavaria 38/2 kabins utgave i forbindelse med rengjøring.  Som du ser så er bunnrammen glasset fast, og det går dreneringshull slik at alle vannlekkasjer ombord renner til lensepumpen på en synlig måte fra spant til spant.  Lensepumpen har aldri vært brukt, så om man studerer den nærmere, så er den gjennomsiktige slangen fra pumpa helt ren inni. 

 

 

 

[lr-80]

Arne2 skrev for 3 timer siden:

Hva med spaderor og bearings til roret. Hvordan inspiserer man dette?

Mange vil nok ha vann mellom halvdelene. Visstnok ikke stort problem før det eventuelt fryser ved opplag på land uten å ha tømt det først. Da jeg kjøpte min betalte jeg for takst med oppvarming og termofotografering av skrog og ror. Og det var jo en trygghet. Teksten i takstrapporten sa «tørr kjerne» og «Rorstokk og gaffelramme i god stand. Ror i god stand.»

Rorlageret skal gli lett uten slark eller noen trege punkter. Utover det er det eneste du får inspisert uten å ta det ned er rorlagerhylsa i aluminium - sjekk om det er korrosjon. Et gammelt lager sitter ofte så hardt at det må ødelegges for demontering. Uansett - når lageret begynner å gå tregt er det ofte at det er blitt trangt når hylsa oksiderer. Jeg har byttet min rorlagerhylse til kompositt. Så får vi se om jeg følger Jefa’s anbefaling om demontering og rens hvert tredje år (det tror jeg svært få gjør, men om en gjør det skal de kunne vare «evig» i følge Jefa). 

[Code0]

lr-80 skrev 1 time siden:

Da jeg kjøpte min betalte jeg for takst med oppvarming og termofotografering av skrog og ror.

Smart! Det har jeg aldri vurdert👍 Hvordan ble det varmet opp, bygd telt rundt og el. varmeovn?

[Code0]

Arne2 skrev for 2 timer siden:

"men forresten så må vi først heise den opp så jeg får sett den under vannlinjen.

Det kommer jo an på kjøpssummen. 150.000 eller 1,5 mill…

er det ikke praktisk å inspisere / løfte som del av overtakelsen så er det i kjøpers interesse å få den opp så snart som mulig for inspeksjon, jo lengre tid det går jo vanskeligere er det å vise et skaden / tilstanden var der ved overtakelse. Så spørs det om man holder igjen penger, setter penger på en form for sikret konto / mellommann / megler, eller regner med at selger kan gjøre opp uten for mye advokatbrev.

Ang osmose så har jeg ikke hørt om noen tilfeller, og ett søk på internett virker beroligende, med unntak av roret, hvor det jeg finner noen tilfeller.

[Arne2]

3 hours ago, Hulda said:

tidligere tider ble båter nærmest konstruert for å dulte borti et eller annet. Nå har det vært en periode på noen 10-år der seilbåter nærmest ramler fra hverandre selv ved lette grunnstøtinger.

 

Kroget inklusive innredning på en Bavaria 33 årgang 2012 veier jo ca 800 Kg mer enn skoget til en 1982 Moody 33S, så det er vel ikke mitt intrykk at det har blitt brukt lettere og mindre solide materialer på forholdvis nyere bavaria. Bunnrammen ser faktisk ut til å være bygd litt mer solid på en Bavaria 33, av nevnte årgang, enn på en Moody, sv type som nevnt.

 

Men så kommer den store forskjellen. Det kan vel se ut som at kjølarealet på en Moody 33S fra 1982 og en Bavaria 33 fra 2012 er noenlunde det samme, men på Moody'en så er den lagt på langs, under skroget, mens på Bavariaen så står den på høykant.

 

Sistnevnte løsning gir nok bedre seilegenskaper, og bedre stabiltitet i frohold til "rulling", men samtidig en mye mindre kontaktflate til å ta i mot kreftene ved en grunnstøting. En dypere kjøl gir også et større dreimoment, med belstning mot kjølens bakkant, enn en grunnere kjøl.

 

Nyere båter har vel ikke nødvendigvis et skrog som er bygd svakere, men de har ofte en løsning for en kort og dyp finnkjøl, og et spaderor, som i begge tilfeller medfører at det oppstår veldig mye større krefter ved et sammenstøt med moder jord, enn det som var tilfellet for de litt eldre båttypene.

 

Selve kjølboltene på Moody'en er også dimensjonert på en annen planet mye kraftigere enn på Bavariaen. Med stort areal i kontaktflaten, og stor avstand mellom boltene, og veldig grove bolter, så er Moody'en rett og slett designet for å kunne tåle å gå på grunn, i større grad enn det som er tilfellet for nye båter, selv om dørken i seg selv neppe er kraftigere dimensjonert.

[Arne2]

14 minutes ago, Code0 said:

Det kommer jo an på kjøpssummen. 150.000 eller 1,5 mill…

er det ikke praktisk å inspisere / løfte som del av overtakelsen så er det i kjøpers interesse å få den opp så snart som mulig for inspeksjon, jo lengre tid det går jo vanskeligere er det å vise et skaden / tilstanden var der ved overtakelse. Så spørs det om man holder igjen penger, setter penger på en form for sikret konto / mellommann / megler, eller regner med at selger kan gjøre opp uten for mye advokatbrev.

Ang osmose så har jeg ikke hørt om noen tilfeller, og ett søk på internett virker beroligende, med unntak av roret, hvor det jeg finner noen tilfeller.

 

Jo, det må man vel si seg enig i. Ser nok for meg at ved neste eventuelle oppgradering av båt, så blir vel beløpet såpass stort, at man bør heise den opp. På andre båter så har jeg lagt merke til at det er enkelte ting som ikke kommer fram, før man slipper den ned og lar båten hvile på kjølen. Da kan man legge merke til om det er noen bevegelser i skroget rundt innfestinngen av kjølen, og om det for eksempel tyter ut vann i sprekken/overgangen mellom kjøl og skrog. Dette ser man jo ikke når båten henger i stroppen.

 

Når båten henger i stroppen og når den står på kjølen, så virker jo kreftene i motsatt retning, og da kan man se om det er noen "fjæring" i skroget eller bevegelse i overgangen.

 

Skal tro om det er nædvendig å være så grundig, eller om det blir til en "dum overdrivelse"?

 

Pleier å gå rundt å kikke litt på båtene som står på land, for å lære litt, når jeg er i båthavna, og noen Bavaria med synlig osmose, det har jeg faktisk aldri sett. (Enten det nå skyldes godt vedlikehold, eller aandre grunner.) 

[Hulda]

Med erfaring fra det lokale opplaget var det slik at for 15 år siden ble seilbåter satt opp med et gitt press på skroget slik at ikke all båtvekten skulle hvile på kjølen. Så da jeg skulle opp, lurte gutta på hvor mye vekt Hulda tålte på kjølen. Og hvor skottene var festet til skroget, slik at det ikke skulle bli intrykking fra støttene. De ble mildt forbauset da jeg sa 'gjør som det passer dere'.

[Arne2]

19 minutes ago, Hulda said:

Med erfaring fra det lokale opplaget var det slik at for 15 år siden ble seilbåter satt opp med et gitt press på skroget slik at ikke all båtvekten skulle hvile på kjølen.

 

Tror da at dagens Bavaria seilbåter er designet for å kunne stå på land med hoveddelen av vekten på kjølen, men selvfølgelig med sidestøtter og støtte forran og bak. Mener at jeg har lest om andre moderne båtmerker (men ikke Bavaria) som har "stått seg skeive" over vinteren, hvor på importøren har gått ut med en anbefaling om å ha viteropplaget bår skje i sjø og ikke på land.

 

Noen Bavariaeier som kan bekrefte/avkrefte at båten deres tåler å stå med hoveddelen av vekten på kjølen?

[lr-80]

Code0 skrev 1 time siden:

Smart! Det har jeg aldri vurdert👍 Hvordan ble det varmet opp, bygd telt rundt og el. varmeovn?

Takstmannen varmer opp skrog/ror med varmepistol og bruker termografikamera under nedkjøling. Fukt/delaminasjon har annen varmeledning/varmekapasitet enn friskt laminat og avsløres som “kalde/varme” felt i bildet. Eventuelle funn bekreftes med banketest og fuktmåler.

[lr-80]

Arne2 skrev 7 minutter siden:

Noen Bavariaeier som kan bekrefte/avkrefte at båten deres tåler å stå med hoveddelen av vekten på kjølen?

Jeg har ikke hatt vinteropplag på land, men det har jo mange. Ved vårpuss på Padda står alle båtene på kjølen og er kun bundet fast for å ikke velte. Jeg kjenner til at folk med bestemt merke regattabåter (ikke Bavaria) ikke våger å ta vårpussen der. 

[Arne2]

2 minutes ago, lr-80 said:

Ved vårpuss på Padda står alle båtene på kjølen og er kun bundet fast for å ikke velte.

 

Det synes jeg så litt småskummelt ut. Tror nok at det kan være lurt å ha støtte både forran og bak og på sidene, i tilfelle at "det siger" litt.

 

Fant ellers en gammel artikkel om problemstillingen. Den sier ikke noe om at Bavaria skal være ett av de merkene som ikke helt tåler å stå på kjølen.

 

https://www.seilmagasinet.no/leder-utkikken-vinter/bten-trives-best-i-vann/563051

[Seilars]

 

 

Arne2 skrev 12 minutter siden:

Noen Bavariaeier som kan bekrefte/avkrefte at båten deres tåler å stå med hoveddelen av vekten på kjølen?

 

Vår Bavaria har alltid stått med 100% av vekten på kjølen.  Båten er veldig godt balansert, og man kan i prinsippet fjerne ett støtteben av gangen. Det gjøres ved stoffing, men da har jeg kompenserende tiltak i form av ett ekstra løst støtteben.  Båten er veldig stiv, det er ikke slik at støttebenene overtar belastningen. 

[Arne2]

18 minutes ago, Seilars said:

Vår Bavaria har alltid stått med 100% av vekten på kjølen.  Båten er veldig godt balansert, og man kan i prinsippet fjerne ett støtteben av gangen. Det gjøres ved stoffing, men da har jeg kompenserende tiltak i form av ett ekstra løst støtteben.  Båten er veldig stiv, det er ikke slik at støttebenene overtar belastningen. 

 

Det var nok det som jeg trodde. Det var en rettsak, for noen år siden om noen "innerlinere" som ikke var godt nok limt. Løsningen til Bavaria ser ut til å være mye bedre integrert inn i skroget enn det som ser ut til å være tilfellet her:

 

https://www.seilmagasinet.no/batkonstruksjon-dufour-fredrikstad-tingrett/hevder-at-bten-er-trygg-med-produksjonsfeil/460302

 

Lik som løsningene er laget hos Bavaria, så vil jeg mene at det skulle være at det skulle være mulig å avdekke i alle fall store feil, ved bare å sjekke "keel matrix" i fra innsiden. Dette ser ut til å være litt vanseligere når det er brukt en slik "innerliner", nærmest som et dobbeltskrog.

[Seilars]

Arne2 skrev 4 minutter siden:

Det var nok det som jeg trodde. Det var en rettsak, for noen år siden om noen "innerlinere" som ikke var godt nok limt. Løsningen til Bavaria ser ut til å være mye bedre integrert inn i skroget enn det som ser ut til å være tilfellet her:

 

Slike problemer som fremkommer i den artikkelen vil være lett synlige i en båt med bunnramme, men vanskelig å se i en båt med innerliner.  Har aldri hørt om en bavaria som har hatt slike problemer eller anbefalinger fra produsent.  Vi har forøvrig sluttet å ta opp båten på vinteren for mange år siden.  Nå har vi den oppe på land i 4 uker annethvert år.  Da har vi god tid til vårpussen, og vi får ekstra lange sesonger.  Men vi har ei veldig godt beskyttet hjemmehavn som passer perfekt for høststormer fra alle kanter.  

[Arne2]

Her har vi en som presenterer båten sin:

 

 

[Seilars]

Interessant youtube video

 

Når jeg ser forskjellen på Thomas sin Bruce Farr og vår J&J design Bavaria, så tenker jeg at Bruce Farr båtene seiler enda bedre enn J&J båtene, men at innredningen er noe mer påkostet i J&J båtene.  Men det er jo også en trend i tiden, at man skal ha rettere hjørner og lysere innredninger. Minimalisme ser sjelden påkostet ut.  Det er lenge siden jeg har sjekket en Bruce Farr båt grundig, men regner med at innredningen fortsatt er laget av mahogny finer som er bygget og lakkert på verftet. Mange andre verft i bransjen har spart noen kroner på å heller kjøpe ferdige laminatplater fremfor å lakkere hver enkelt del i innredningen før montering. Thomas nevnte det temaet, men sa aldri hva hans båt var laget av. Fordelen med å kappe platene og lakkere dem på verftet er at man får lakk på endeved og i hull til slanger og kabler. Med laminat, så vil man ikke få lakk på slike utsatte steder, og risikerer fuktopptak i platene ved vannsøl / lekkasjer. Alle J&J båtene har innredning som er kappet og lakkert på verftet etter at den nye fabrikken kom i 1999. 

 

Lewmar var også nevnt som ett gjentagende problem med Thomas sin båt i youtube videoen ovenfor.  Bavaria fikk lewmar vinduer i 2002.  Ser man feks. på en 37AC fra 2001, så har den rustfrie vinduer som fremstår som  vinduer av høyere kvalitet enn dem fra lewmar som er i vår bavaria fra 2003. Mulig disse rustfrie vinduene kom fra Rutgerson.   Det kan virke som om bavaria med årene har valgt flere og flere produkter fra Lewmar, sannsynligvis fordi det er en stor produsent som gir dem en god pris i ett tøft marked. Ser at mange andre verft i bransjen også har gått for lewmar vinduer, så bavaria er ikke alene om det valget. 

 

Så hvilken årsmodell man ønsker seg vil vel også styres litt av hvilke kvaliteter man vekter høyest. Konklusjonen til Thomas er vel at han  er godt fornøyd med Bavaria, men mindre fornøyd med Lewmar som har levert endel av utstyret ombord. Men det er jo alltid litt vanskelig å beregne hvor mye ekstra hardkjør slikt utstyr har fått pga. langturen som har vart i flere år.  Langturseilere pleier jo å si at de fikser båt på eksotiske plasser.  Regner med at endel av de lewmar feilene Thomas har opplevd skyldes hard bruk over  veldig mange timer.  Han har vel vært 7 år underveis nå.