Forvirret mtp autopilot, erfaringer med din autopilot i lav fart/dorging ?

[Rune.f]

Har jo vært innom emnet autopilot tidligere, jeg har fått pris på komplett jobb mtp montering av autopilot, båten skal snart leveres inn.

Men når jeg leser på diverse plasser/forum mm rundt emnet så viser det seg at mange piloter ikke klarer jobben i lav fart/2,5-3,5kn.

Har nå avtale med båtforhandler/verksted om montering av Garmin compact reactor 40-autopilot med ghc 50, jeg gikk bort fra Raymarine ev-150 da jeg allerede har 2st Garmin sv-92 i båten, får autorouting med Garmin piloten i kombinasjon med de sv-92 jeg har i bruk.

men etter selv ha googlet å lest litt så står det bla at denne garmin compact reactor 40-autopilot med ghc 50 ikke er egnet til trolling/lav fart, 90% av mitt bruksområde er nettopp til dette med den aktuelle båten, jeg blir veldig usikker på hvilken autopilot som blir rett/brukbar for mitt bruk.

Kan dere som har autopilot uansett merke komme med egne erfaringer å da med hovedvekt på pålitlighet i lav fart, jeg ønsker ikke å bruke 55-65000kr på noe som ikke fungerer til mitt hovedformål.

Poenget for meg er å legge inn en lengre rute for så å kunne gjøre annet enn å ha fullt fokus på rattet, vet jo at mange dorger med autopilot så det hadde vært veldig ! intresant å høre erfaringer fra dere før jeg kanske gjør en dyr tabbe, ønsker å treffe på første forsøk.

[Gullfisk]

Spørs mye på båt også det vel. Har hatt Viksund 27 og Viksund 31 snekker, som går snorrett på Raymarine autopilot, også under dorging, Men så er det jo også noe av det mest retningsstabile og manøvrerbare du får av båter.

[Steihy]

Jeg har ikke erfaring med dorging, men med lav fart. Har Raymarine rattpilot på seilbåt, som "krever" 2 knop i manualen. Min erfaring er at den styrer nesten mot null dersom det ikke virker krefter (strøm, bølger, vind) i mot eller fra siden. I 2 knop er det mye å gå på. 

 

Som Gullfisk sier, er det mange variabler. Du sier ikke noe om båtens egenskaper. 

[-morten-]

Har kjørt mange planende båter der du virkelig må kjempe for å holde kursen fra 3-7 knop. Så har du et sånnt type skrog med mye bæring akter, må du ha en sikkelig rask efektiv hydraulikkpumpe for å klare å korigere. Ingen peiling på autopiloter, men rekner med pris og ytelse henger sammen.  for ikke planende båter med lang kjøl er det nok enklere å få til

[J-Å]

Rategyro er også bra for en båt som vingler, men de fleste nyere autopiloter har vel det (eller tilsvarende i 9-akse system). Det er altså en sensor som måler svingrate, den reagerer raskere enn kompass, hvor to eller flere kursmålinger må sammenlignes for å registrere at båten svinger.

 

[Hulda]

Hulda går helt greit i nesten 0 knop. Blanding av Simrad/Robertson linjerhydraulikk og eldgammel Raymarine computer. Jeg kan vanskelig tenke meg at en moderne Garmin skal være dårligere, men les spesifikasjonene. 

[Time Off]

Hadde samme autopilot i en Benetau Antares med utenbordsmotor, som jo slett ikke er særlig retningsstabil i lav hastighet. Brukte den til trollingfiske, og hadde ingen problemer med å holde snorrett kurs under trolling. Autorouting fra kartplotteren var helt knall når tåka kom…

[Faxen]

Jeg hadde autopilot på min Storebro. Det enkleste og beste var å la den gå av seg selv. Ps! Jeg hadde to motorer.

[Steihy]

Rune.f skrev for 3 timer siden:

å kunne gjøre annet enn å ha fullt fokus på rattet

Det med autoruting er et dataspørsmål. Styrefart er fysisk. Hvor langsomt kan du styre manuelt? I rolige forhold skal autopiloten kunne styre i samme fart som du, dersom den er konfigurert sånn at du får skikkelig rorutslag. 

[Okkaby]

Har samme autopilot. Ingen problemer i kose fart 5-7knop. Lavere fart er kun i havna å der går det mest i manuell styring.

[abbor]

Hvis ikke autopiloten min hadde styrt bedre enn meg selv så hadde den blitt byttet ut

 

På Garmin sine sider for Reactor Compact 40 står det følgende fotnote:

 

1 Anbefales ikke for fisking, eller når du må holde kursen ved dorging eller ved lave hastigheter. Hvis du trenger en enhet som gir presis styring ved dorging elle lave hastigheter, anbefaler vi Reactor 40-modellene våre med høyere ytelse.

 

[Ida Marie III]

abbor skrev 1 time siden:

Hvis ikke autopiloten min hadde styrt bedre enn meg selv så hadde den blitt byttet ut

 

 

 

Helt enig. Raymarinen styrer snorbeint, er den viktigste "mannskapet ombord, har derfor fått eget navn.... Olsen.

[abbor]

Min heter Simon, trodde din hette Roybjarne

 

Hvis en søker på Roybjarne og autopilot så kommer det opp mange bilder av Raymarine autopiloter. 

[Cheyenne]

Ser at det har kommet inn sånne nymotens navn nå på autopiloter. Før i tiden het de fleste Robert eller Roberta. 

[Hulda]

Min heter Elmer, av en eller annen for meg ukjent grunn.

[abbor]

Cheyenne skrev 1 time siden:

Ser at det har kommet inn sånne nymotens navn nå på autopiloter. Før i tiden het de fleste Robert eller Roberta. 

Robert byttet navn til Simon. 

[Cheyenne]

Ser den, men her I området heter de nok fortsatt Robert. ( Bor 2-3 hundre meter I luftlinje fra "fabrikken")

[Kallethekid]

Anton Hjelm styrte lenge for oss.

[JRK]

Det er jo også slik at når du installerer autopiloten så setter du jo opp hvilke parametre som gjelder. Setter du opp maksfart 30 knop og går i 5, så er det ikke så rart at den ikke går snorett lengre. Men etterhvert har jo autopilotene blitt mer adaptive med rategyro osv, og med disse blir ting bedre. 

[Ida Marie III]

abbor skrev for 20 timer siden:

Min heter Simon, trodde din hette Roybjarne

 

Hvis en søker på Roybjarne og autopilot så kommer det opp mange bilder av Raymarine autopiloter. 

Hei he, ja det er vel det vanligste på raymarin . Husker ikke hvorfor den fikk navnet Olsen. Er jo et etternavn 🤔🤔🙄😜😜

[Arne2]

Har ikke så veldig mye erfaring med bruk av autopilot for båt, sev om jeg har en. Det går mest i manuell ratting og båen er ganske kurssabil.

 

Men jeg har vært en del borte i reguleringsteknikk og da er det vel slik at en autopilot er en slik regulator som vi bruker i reguleringsteknikken.

 

I følge opplysninger jeg fant på internett akkurat nå så er en slik autopilot en PID regulator, selv om jeg personlig ville tro at det dreide seg om en PI regulator, altså uten D (Derivator) funksjon.

 

Hvis det er innebygd en I (Integratorfunksjon) så vil bruken av den avhenge litt at "pådraget" (Ror + hastighet gjennom vannet) gir en nødvendig grad av respons, i forhold til den del av pådraget (rorposisjon). Hvis det er liten framdrift og liten effekt av endringen av rorposisjonen, så vil en slik "integratorfunksjon" kunne gå i metning, slik at det hele blir nokså utabilt og lite funksjonelt.

 

En for kraftig innvirkning av Integratorfunksjonen kan være en årsak til at autopiloten ikke virker særlig godt ved lave hastigheter, hvis det er snakk om en autopilot som er basert på en PI eller PID regulator funksjon. Aner ikke om autopiloter for båt har mulighet for å stille inn P, I og eventuelt D parametrene, men det ville i så fall endre autopilotens "evne til å styre" ved forskjellige hastigheter.

 

Et vindror blir vel ellers en ren P-regulator (proporsjonalregulator) uten I og D ledd.

[J-Å]

Jeg oppfatter det slik:

 

D - Hvor fort båten endrer kurs

P - Hvor mye båten har endret kurs

I  - Hvor mye båten har vært ute av kurs. Eller i "tracking" mode, hvor langt den er kommet bort fra linjen (XTE).

 

Og jeg tror det er D reguleringen som er viktig for en båt som "vingler", enten det er på grunn av hekksjøer eller noe annet.  D har vært målt med rate-gyro, men nå gjøres det mest med 9-akse sensorer. I tillegg til selve målingene, er det kritisk at informasjonen kommer raskt fram til roret. Tidsforsinkelse vil  kunne gi oscillasjoner, og det må løses med å redusere forsterkningen.

 

Jeg er usikker på hvor mye integrasjonsberegningen påvirker autopiloten. Det er en ganske langsom funksjon, og fungerer vel slik at autopiloten beregner en ny kurs å styre, eller en ny rorvinkel som får båten til å holde kursen. I "tracking" mode er det kartplotteren som gjør mye av integrasjonsberegningen, og sender XTE til autopiloten (pluss endel andre parametere).

 

Det vises tydelig hos meg hvis kompasset er ute av kalibrering. Ved et waypoint vil da autopiloten bruke kompasset til å styre mot det den tror er retningen til neste waypoint. Hvis dette er feil så vil XTE øke, og autopiloten oppdaterer kursen den prøver å styre.

 

[Arne2]

3 hours ago, J-Å said:

D - Hvor fort båten endrer kurs

P - Hvor mye båten har endret kurs

I  - Hvor mye båten har vært ute av kurs. Eller i "tracking" mode, hvor langt den er kommet bort fra linjen (XTE).

 

Nesten enig. Når man forklarer funkjsonene enkeltvis, så er det bare en omtrentlig forklaring, for de virker inn på hverandre som en helhet.

 

D - Den deriverte, altså endringen av kursavviket. Kursavvik = Forskjell mellom ønsket kurs og faktisk kurs.

P - Proporsjonal - Jo mer kursavvik, desto større rorutslag.

I - Hvor stort kursavviket er og hvor lenge kursavviket har vart i tid.

 

Eller oversatt til den daglige verden:

 

P - Vann strømmer inn i en bøtte. Jo mere man dreier på krana, jo mer vann, altså en proporsjonalfunksjon.

I - Hvor mye krana står åpen og hvor lenge den har stått åpen. 

D - Hvor fort nivået endrer seg i en bøtte som det strømmer vann inn i.

 

Et problem med D-funsjonen, det er at den er veldig følsom for elektrisk støy. Hvis det kommer støy inn på signalkablene, så har reguleringen lett for å bli i hytt og pine.

 

P - Er selve grunnfunksjonen i reguleringen. Hvis man kjører ren P-regulering, så blir reguleringen mer og mer nøyaktig, inntil et punkt at det hele går over i ustabilitet og svigninger.

I - Når man bruker en P regulator, så oppstår det bestandig et "stasjonært avvik", dvs man bommer alltid litt på ønsket verdi. For å få vekk det stasjonære avviket, så legger man til et lite I-ledd som tar vekk det stasjonaære avviket over litt tid.

D - Brukes hovedsklig for å få reguleringssløyfene raskere, men er som sagt veldig utsatt for støy og andre problemer. Selv om man har kjøpt inn en PID regulator, så ender man ofte opp med å bruke den som en PI regulator. 

 

Hvis jeg skulle ha satt inn en PID regulator i en båt og brukt den som autopilot, så tror jeg vel at jeg først hadde aktivisert P funsjonen og så latt den kjøre godt innenfor rammene av det som er stabilt. Så ville jeg ha lagt til litt I-funksjon, slik at jeg fikk vekk et stasjonært avvik, men samtidig passet på at det ikke ble for mye I funksjon slik at reguleringen ble ustabil.

[abbor]

Problemet med mange rimelige autopiloter til dorging i sakte fart er for liten pumpe slik at roret (motoren) beveger seg for sakte slik at den ikke rekker å justere kursen raskt nok, dette er verre jo mindre retningstabil båten er, altså som oftest mer utfordrende for mindre båter. Størrelsen på styresylinderen er sammen med kapasiteten på autopilotpumpa er det som bestemmer hard-over-time, mindre båter har som regel styresylindere av omtrent tilsvarende størrelse. Hard-over-time er tiden roret bruker fra endestopp til endestopp. Reguleringsoppgaven er enklere for autopiloter med rategyro, som de fleste moderne piloter har, siden de får informasjon om rotasjon i god tid før det gir utslag i heading siden heading er midlet over litt tid. 

 

Anbefalt hard-over-time fra det tidligere Robertson/Simrad teamet i Egersund som utviklet Robertson og senere Simrad sine autopiloter er 10-12s. Tar det lenger enn 15s begynner autopiloten å slite ved lave hastigheter. Disse tallene gjelder for typiske trolling båter, 18-22' er størrelsene jeg har mest erfaring med. 10-15s er anbefalt for de fleste båter. 

 

Lowrance og Simrad sine rimelige autopiloter bruker Pump-1 som har 0.8l kapasitet, dette er samme kapasitet som Pump-2 og norskproduserte RPU80, og har ikke problemer med kapasiteten på pumpa ved lave hastigheter. Det er viktig å være klar over at Simrad og eksempelvis Raymarine spesifiserer kapasitet på pumpene forskjellig. En Simrad pumpe på 0,8l (Pump-1, Pump-2 og RPU80) har nøyaktig samme kapasitet som en Raymarine Type 1 pumpe som er spesifisert til å ha en kapasitet på 1,0l.

 

 

[Rune.f]

Time Off skrev On 16.12.2025 at 14.00:

Hadde samme autopilot i en Benetau Antares med utenbordsmotor, som jo slett ikke er særlig retningsstabil i lav hastighet. Brukte den til trollingfiske, og hadde ingen problemer med å holde snorrett kurs under trolling. Autorouting fra kartplotteren var helt knall når tåka kom…

Hei, hadde du std/den rimeligste "Garmin Reactor™ 40 hydraulisk autopilot med 1l pumpe-GHC™ 50-display" eller det større settet med 1,2l pumpe og Shadow drive ?

 

Har nå pratet med Garmin support, de sier std/rimeligste pakke med 1l pumpe ikke klarer dorging fordi pumpen da må jobbe for hardt for å holde kursen, den går varm, den pakken har også annen programering i styringsenheten enn den med 1,2l pumpe.

 

Hvilken Antares model hadde du ? jeg har Antares 6 med Suzuki 115 som trollingbåt, bruker den ca 400tim hver sommer til den bruken, den var også fryktelig/vinglete ! i lav fart, det var så ille at jeg vurderte å levere den tilbake, men fikk kranglet meg til så motor ble hevet maks, det ble da som en ny/annen båt etterpå, gikk da snorrett i sakte fart, det var som natt og dag forskjell, er superfornøyd med båten.

 

Men vil nå som nevnt slippe noe av stresset med dorgingen når jeg er ute alene, dvs ratt, sette ut utstyr, ta inn fisk mm samtidig, så vil ha en autopilot som holder valgt kurs helt ned til 2,5kn.

 

Har nå bråbestemt bestemt meg for den større modellen med 1,2l pumpe og Shadow drive(som jo også er en kjempefordel), båten blir levert til verksted asap.

Håper å tror jeg blir fornøyd med det🫡👍

Hvis interesse kommer jeg tilbake med mine erfaringer, men har ikke inntrykk av at det er så mange som driver dorging her på forumet ?