Klassisk vs moderne båtdesign.

[Arne2]

Til tider så blir det jo disutert egenskapene til gamle og nye båter her på forum. Ser at "ny og moderne båt" også kan være litt forskjellig. Kom over en båtteype som jeg godt kunne tenkt meg den dagen jeg blir kjemperik. Ellers interessant synes jeg, at slike båter i det hele tatt blir produsert, også nå i "moderne tid". 

 

 

https://www.rustleryachts.com/rustler42/

[Hulda]

Det er jo et tradisjonelt '70-talls-design'. Priorireten er at skroget skal gå mykt i sjøen uten plasking, smelling, brå endringer. Derfor rundt undervannsskrog med overhengende baug. Nå hevder enkelte at overhengenende baug er for at nordmenn og svensker skal kunne legge til mot land med anker akter. Ikke sant. Grunnen er at en overhengende baug gir gradvis mer sjøvolum og vannlinje når baugen treffer en motsjø. Dergjennom en langsommere bevegelse, lavere akselerasjon. 

Den ytterste blå båten har overhengende baug på borti 45 grader. Båten er ikke skandinavisk. Den er bygget i Maine 1988 og beregnet på lange seilaser. Ikke noe akteranker der. Dessuten har den depl. ca. 30 tonn og LOA 14,95 meter. I forgrunnen et moderne design, Dehler 50 fot.

[skagenekspressen]

Det er pluss og minus med de ulike bauger. Overhengende baug gir mindre vann på dekk. Men den gir mere stamp, fordi den gir mere oppdrift enn rett baug når en bølgetopp treffer. Rett baug er ikke nytt, ref. panserskipet Eidsvold. X-bow fra Ullstein er utviklet for å redusere stamp.

[Hulda]

Det blir feil å sammenligne store skip med mindre lystbåter. Bølgene har et 'standard' størrelsesesintervall', på våre kanter stort sett mellom 0- og 30 meter. Jeg tviler vel også på dette med stamping når et skrog går mykt i sjøen. Furuholmen og Scheen konstruerte dype, overhengende bauger med 'flare' nettopp for at båtene skulle gå mykt uten stamping. Ulempen, mynten har alltid to sider, var at konstruksjonen gjorde båtene til offer for giring i tung medsjø. 

 

Dessuten, alle båter stamper vel mer eller mindre når fremdriftskraften i motsjø blir for lav. 

 

Vi skulle NE i Askimfjorden på vei til Donsö, med svært frisk vind i baugen. Såpass at vi stampet for motor i 2 knop. En hollandsk stålseiler lå og krysset på samme kurs som oss, det gikk så det grein. Mellom oss kom  det en 62 fot Princess i 18 knop, den eneste båten som ikke stampet. Det var en kombinasjon av skroglengde og energiforbruk. Det artige var at hollenderen og Hulda ankom Donsö omtrent samtidig. Hollenderen uten å bruke en liter diesel. Hulda brukte 5 liter/t. Hadde jeg økt til 5 knop og mindre stamping, ville dieselforbruket vært borti 10 liter i timen. 

[skagenekspressen]

Bølgelengden er koblet til bølgehøyden. Et skip i bølgelengde tilsvarende skipslengde vil bevege seg tilsvarende som en båt med bølgelengde tilsvarende båtlengde. 

 

En tung båt beveger seg mykere enn en lett. Tyngre båter har ofte overheng, eldre båter eller klassisk design. Da blir det vanskelig å skille hva som er effekt av treghetsmomentet i stamp og effekten av overheng for stampbevegelsen.

 

Furuholmen er flotte båter, med meget spise vannlinjer og derfor liten oppdrift i baugen.

[Arne2]

2 hours ago, skagenekspressen said:

Bølgelengden er koblet til bølgehøyden. Et skip i bølgelengde tilsvarende skipslengde vil bevege seg tilsvarende som en båt med bølgelengde tilsvarende båtlengde. 

 

Ja det må jo nødvendigvis ligge noe der. Den gamle båten som jeg hadde før, Oksøy 32 hadde den egenskap at uansett hvilket være det var og hvilke bølger, så sto masten 90 grader på havoverflaten, når man gikk for motor. Det vil jo si at ved lit krapp og høy sjø, så ble det mye berg og dalbane. Det ligger jo i sakens natur at dersom båten hadde vært vesentlig lengre, slik at den for eksempel ble dobbelt så lang som bølgelengden, så ville det ikke lendte være mulig å følge overflaten til bølgene.

 

Ved litt bølger og dårlig være så gikk den gjennom sjøene, og da ble det til mye sprut og vann på dekk. Når sjøer og uvære økte på, så gikk den mer over til å følge sjøene slik at det ble mye "berg og dalbane". Samtidig så gikk den veldig mykt, som følge av skrogets v-form.

 

Vil mene at nyere båter kan ha en tendens til "å slå" på grunn av en flatere bunn. (Det er da det som blir sagt, jeg har jo aldri hatt noen nyere båt.)

 

Den båten som jeg har nå, Moody 33 fra 1982, har en skrogform som er nesten identisk med båten på videoen over, bortsett i fra at Moodyen kanskje er litt flatere midt under. Har egentlig aldri testet den i noe særlig dårlig vær, ettersom den kostet litt penger. Da blir jo "penger" og "verdi" til en del av problemstillingen. Med Oksøyen, så var det bare å dra ut så snart det var en dårlig værmelding.

[skagenekspressen]

Siste skrik i linjer? Byggeår 1936. Til salgs på Finn 

[Kappa]

Jeg savner ett perspektiv i denne diskusjonen: det estetiske.

 

Det er selvsagt helt legitimt å diskutere skrogformer teknisk – planingsterskel, våt flate, marsjfart, forbruk og stabilitet. Men valg av design handler ikke bare om funksjon. Det handler også om hvordan båtene våre ser ut, og hvordan de oppleves av andre enn eieren.

 

Historien er full av progressive designgrep, særlig fra 1960-tallet og utover. Mange av dem var teknisk interessante, men viste seg å være døgnfluer – nettopp fordi de ikke tålte tidens blikk. Samtidig skjer det en reell og nødvendig evolusjon, drevet frem av nye materialer, nye produksjonsmetoder og nye ideer. Problemet er at ikke alle nye ideer er vakre, selv om de er effektive.

 

Og her mener jeg noe viktig: design er ikke bare en privatsak. Akkurat som i arkitektur påvirker båter det felles visuelle rommet – på sjøen, i havner og langs kysten. Folk kan faktisk gremmes over stygt design, enten det står på land eller flyter forbi i solnedgangen.

 

Rundt skrog med overhengende baug kontra flat bunn og loddrett baug er derfor ikke bare et spørsmål om hydrodynamikk, men også om proporsjoner, linjeføring og verdighet over tid. Det er verdt å ha med i vurderingen – selv i en teknisk diskusjon.

[Indy]

I mangel av meningsfullt båtliv nå midtvinters kan man jo alltid kverulere! Så jeg slenger på noe til litt provokasjon:

 

 

Det framstilles som kriteriene for et vellykket båtdesign er:

- det skal være gammeldags

- det skal være tungt og smalt

- det skal gå behagelig i motbølger

 

Og ja, bevares, det fins mange gamle design som oser av eleganse, og som er komfortable og til dels også raske i noen forhold.

 

Men et design som oser av fart, kraft og effektivitet er ikke nødvendigvis objektivt sett stygt, selv om noen mener det.

 

Selv synes jeg David Raison's design ovenfor er pent - det er en racingbåt som ikke gir seg ut for å være noe annet, og at det er vellykket viser resultatene. 

 

Samme med Sam Manuard sitt nedenfor.

 

 

Og om noen mener jeg forstygger havner og farvann med min båt, så dem om det...

 

 

 

 

 

[Grønnskollingen]

Er den kul? Ja!

Er den pen? Nei!

 

Ville jeg seilt en for moro skyld? Ja!

Ville jeg eid en? Nei!

 

Etter å ha gått fra en helt moderne båt med rett stevn og flat og tverr hekk, til 80-tallseiler med ior-hekk og skrå baug er det først og fremst to ting jeg har gledet meg over på stille sommerkvelder: At baugen gjør det lett å gå i land og at hekken er helt fri for "rumpeskvulp" om natten. Det er påfallende hvor mye stillere IOR båten er i alle mulige situasjoner. I middelvind slipper den vannet bak helt lydløst uten noe særlig turbulens. Den moderne Hansen jeg hadde før var raskere ved samme vindstyrke, men den tverre hekken bråkte som et fossefall.

På kryss i hard vind gjorde de rette skrogsidene at akselerasjoner og støy var brå og høye. I IOR-raceren er vinklene rundere og akselerasjonene lavere, som gjør det triveligere å være på sjøen, synes jeg. Jeg har fått færre adrenalinkick, som når båten løfter seg og surfer ned en bølge og farten går opp og opp og opp, men i retur har jeg fått mye mer lyst til å seile når det blåser lite. Det er en avveining.

 

 

[Hulda]

Før syntes jeg negativt vinkla frontvinduer på båt var en vederstyggelighet. Hadde jeg bygd Hulda i dag, er sjansen for at båten hadde hatt slike vinduer mer enn 50 %. Hva som er pent, eller ikke, endrer seg over tid. Veid mot det er at med slik vinkling vil jeg ikke kunne se storseilet fra salongen. Da måtte jeg i såfall hatt en takluke, og dét vil jeg i hvert fall ikke ha. Hva som er praktisk eller ikke, er nokså konstant. Hva man tolererer av ulemper for å oppnå en fordel, endrer seg over tid.

 

Hulda er bygget for å tåle alt. Rulle rudt. Ikke plaske i møkkasjø. Mot det ofrer jeg fart, særlig i lett vind. Giga dobbeltseng med nattbord akter med dusj og dass. Og cockpit der man kan sitte 8 stykker rundt bordt.

[Sun Flyer]

Vel, man kan si mye om sjødyktighet og moderne skrog. Men når man så hvordan det gikk med de langkjølete klassikerne på forrige Golden Globe race, blir man ikke så imponert over egenskapene, egentlig. Moderne båter er mye mer motstandsdyktige mot rulling og brytende medsjø. Selv har jeg en halvmoderne Tupperwarebåt fra 2003. Den kan slå hardt når man går med motor i motsjø, men om om man seiler går den mykt og fint med relativt lite sjø over dekk. Det tror jeg gjelder for mange moderne båter og.

https://www.instagram.com/reel/DPofnD8DEW4/?igsh=dG05NmhpYTRqOTJm