Lynnedslag sommeren 2003

[Guest hphauge]

Lynet slok ned i vår First 405 seilbåt i slutten av juli. Det skjedde om natten mens vi lån mot land i en bukt syd for Lysekil. For de fleste som ikke har opplevet dette, kan jeg fortelle at det smeller noe veldig. Og man blir garantert vekket dersom man sover. Hele båten ristet på seg, og opplevelsen var ikke hyggelig.

 

Resultatet ble i første omgang at alt ble svart om bord. Dvs alt som ble drevet med elektisitet var ute av drift. Bl.a. VHF, og her var det jo greit med mobiltelefon. Vi fikk kontakt med Sjøredningstjenesten på Kärringøen, som gav oss navn på et verksted i Fiskebäckil.

 

Motoren startet heldigvis, og vi kom dit for egen maskin. En mekaniker hjalp oss slik at vi fikk lys om bord, men ellers var alt svart. Vi er nå hjemme takstmann, og regner kanskje desverre sesongen for slutt for vår del.

 

Vi er imidlertid usikre på hvor  mye som er gått galt. Forsikringsselskapet tar kostnadene for reparasjon. Har noen erfaring med hva man bør gjøre i en slik situasjon ? Bør f.eks. alt elektrisk trekkes om ? All elektronikk, VHF, kjøleskap etc. synes å være kaputt.

[Stavanger_Seil_AS]

Har heldigvis ikke egen erfaring med dette men du kan høre med en "båtelektriker" evt. en takstmann som besiktiger båten og gir deg råd(om du ikke får noen like kvalifiserte råd her).

Lynet slo forøvrig ned i en lyktestolpe ved siden av en bro vi passerte under i sommer uten at noe tilsynelatende tok skade. Hadde skrudd av vhf.

Lynavleder på fritidsbåt er bare tull? Duskene man kan feste i toppen av masten skal visstnok ha vitenskapelig effekt men jeg er litt skeptisk. Noen som vet? Atle

[Per Arve]

Jeg har aldri opplevd dette selv, men en nabo fikk lynnedslag i sin motorseiler på vei ut fra Fredrikstad noen år tilbake.

 

Man mente dengangen at lynet slo ned i bakken for så å følge vannet de 50 meterne ut til båten. Det resulterte i alle fall i skader som også du nevner, et lite tilløp til brann, samt tusen bitte små hull i skroget. På størrelse med knappenålshoder. Han fikk alt greit utført gjennom forsikringselskapet og i dag er båten like god.

 

Mulig du vil se etter samme skade? Ellers er det svært skjelden dette skjer. Statistisk har du dermed tatt støyten for mange andre og vi føler med deg.

 

Tror jeg må la tastaturet hvile nå. Det er noen som sier at "Herren straffer på stedet!".

[pettergutt]

Nå slår jo lyn opp da. Hvis man ser på slowmotion opptak av lyn(opp)slag, så ser man at lynet starter i bunn. Men lyn kan derimot slå over fra flere steder på en gang, f.eks. flere trær. Men på de tilstøtende trærne blir ikke skadene like store som der hovedlynet gikk

[GeirKS]

Lynavleder på fritidsbåt er bare tull? Duskene man kan feste i toppen av masten skal visstnok ha vitenskapelig effekt men jeg er litt skeptisk. Noen som vet? Atle

Dusken skal visstnok forhindre at lynet slår ned i båten, men jeg har ikke funnet noe(n) artikkel på nettet som dokumenterer at dusken forhindrer lynnedslag. Tvert imot, så ser det ikke ut til at den har noen effekt i det hele tatt, hva gjelder å forhindre selve lynnedslaget.

 

Noe annet er en lynavleder, som skal sørge for å lede lynet ned i sjøen uten at skade på båten oppstår, dersom det nå skulle bli et lynnedslag.

 

Artikler om emnet finnes bl.a. her: http://www.thomson.ece.ufl.edu/lightning/

 

og her:

 

http://www.hvi.uu.se/IFH/blixtskydd/asksky...r_segelbat.html

 

Det er visstnok vanlig med skader på skroget (GRP) i forbindelse med lynnedslag, særlig dersom man ikke har noen form for lynavleder (Ofte er det tilstrekkelig at masten jordet i kjølen for å forhindre skader på skroget).

 

GeirKS

[Slagskibet]

Hva med motorbåter da Geir?

[Gunga Din]

finns en likadan side for motorbåter

 

http://www.hvi.uu.se/IFH/blixtskydd/asksky...r_motorbat.html

[atletico1]

Lynavleder på fritidsbåt er bare tull? Duskene man kan feste i toppen av masten skal visstnok ha vitenskapelig effekt men jeg er litt skeptisk. Noen som vet? Atle

Leste i siste ?Seilas/Practical Boat Owner om en seilbåt som hadde montert i slik dusk-lyn-avleder i toppen av masten  da de skulle til Florida (home of lightning and thunder). De hadde ikke den høyeste masten i havnen , men var den eneste båten som fikk lynnedslag. De mistenkte at dusken tiltrakk seg lynet i stendenfor å frastøte det (vha. ioniserende stråling). Har også hørt om at ingen lynavleder er bedre enn lynavleder og hvis man skal ha lynavleder må alt jordes til noen langsgående kobberbånd satt fast under vannlinjen.

[BEG]

Nå slår jo lyn opp da. Hvis man ser på slowmotion opptak av lyn(opp)slag, så ser man at lynet starter i bunn.

Lyn er en elektrisk utladning mellom to områder med forskjellig polaritet (et område er positivt ladet i fohold til det andre). Det er riktig at lyn også kan "slå opp", men det er polariteten som avgjør retningen. Så vidt jeg vet er det untaksvis at lyn "slår opp".

 

Og til han som var så uheldig å bli truffet; Strømmen har vel fulgt ledende komponenter fra masten, gjennom båten og derfra til jord (dvs. vannnet). Vet ikke hvordan master og wirer osv. er festet og sammenkoplet i en seilbåt, men du bør være oppmerksom på at det elektriske ledningssystemet ditt (særlig minus-siden) kan ha fått seg en trøkk. Strømmen følger enkleste vei (akkurat som vann). Om masten din er "jordet" til minus-siden på det elektriske opplegget, kan lynet ha fulgt denne vei, via motor (som  normalt er jordet) og via propellanlegg og til sjøs. Da de kan gå veldig mye ampere i et lyn, kan ledninger ha blitt ødelagt (isolasjon svekket/avbrent pga. varmegang).

 

Så jeg ville være nøye på at forsikringsselskapet sørger for en skikkelig kontroll av el-anlegget ombord.

 

Mvh. BEG

[GeirKS]

Når lynet først slår ned, og det gjør det nesten alltid i mastetoppen, er det viktig at det finnes en noenlunde god elektrisk forbindelse til vannet. Derfor er det viktig å jorde masten i kjølen, eller i noe annet som har god kontakt med vannet.

 

Dersom dette ikke gjøres, må lynet "hoppe" fra masten (eller vantene) til vannet, og da oppstår det gjerne store skader på båten p.g.a. varmeutviklingen.(P = I² x R)

 

Å jorde i en skroggjennomføring er ikke anbefalt da det lett blir hull ved lynnedslag.

 

At en tilstedeværelse av lynavleder øker sjansen for lynnedslag er i følge de som har greie på lyn bare tull.

 

GeirKS

[Gunga Din]

Hej GeirKS

 

At en tilstedeværelse av lynavleder øker sjansen for lynnedslag er i følge de som har greie på lyn bare tull.

OK, det kjöper jag!

 

Va med de her "Duskene man kan feste i toppen av masten "

 

Jag ser att framförallt tyska båtar har dessa, ikke sa mange nordiske,

tror ikke jag sett någon, faktiskt!

 

Minskar det risken för lynnedslag ?

 

Eller er dom som dom her gummi-remmarna vi hade under bilarna på 70-talet för

att minska statisk elektrisitet,    gjorde best nytte för han som sålde dom!  

[GeirKS]

Det er meningen at dusken skal forhindre lynnedslag.

 

(Forenklet forklaring)

Tanken bak dusken er at når lunnedslag truer, skal positiv ladning strømme fra de mange små pinnene i dusken og ionisere luften umiddelbart over, som så driver avgårde med luften. Dette skal forhindre en oppbygning av ladning som lynet fra skyen over søker seg mot.

 

Praktiske tester har ikke påvist noen effekt.

 

Full forklaring her (engelsk), avsnittet om Lightning Dissipators: http://www.thomson.ece.ufl.edu/lightning/A...rTerminals.html

 

GeirKS

[Gunga Din]

"How effective these charge flows are at eliminating or reducing lightning has been the subject of  investigations by  NASA, FAA, the Departments of Army and Air Force, NFPA, and FDOT.  None of these agencies consequently supported their use.  Scientific papers by scientists in reputable journals have also been negative."

 

 

Låter som 'dusken' er mer av ett psykologiskt skydd !  (Ikke att förakta, för den delen!)

[PanPan]

Det hevdes ofte at *lynet slår ned*, også her på denne tråden. Pettergutt sier riktignok det motsatte.

 

Hørte engang et radioprogram om lyn. Festet meg ved at lyn på en måte foregår i flere faser. Selve lynet går fra jord/vann til skyene.

 

 

Se bildet over, den ene og markerte lyn-banen i høyre nedre kant. Følg det oppover, så forgrener det seg. Lynet slår ikke ned, det går opp. Hadde lynet slått ned, da måtte flere "grener" samle seg i en bane mot vann/jord. Hvordan vil man i så fall forklare det?

[Jens_P]

For de som er interessert i lyn. Denne linken viser lynaktivitet for 1 - 5 døgn bakover i tid: Lyn i går  

[BEG]

Klippet fra artikkel av Metrologisk inst. av Menzoni;

 

"Ulike typer lyn

Vi skiller vanligvis ikke mellom ulike typer lyn. For folk flest er et lyn et lyn. Dersom man går litt dypere inn i materien, viser det seg at det kan være forskjellige varianter. Man snakker om positive og negative lyn, om lyn som går ovenfra og ned, eller nedenfra og opp.

 

Positive lyn er som regel sterkere enn negative, noe som gir seg utslag i at det lettere oppstår skader ved positive lynutladninger. Men som sagt: for folk flest har ikke disse variantene betydning.

 

Kornmo er lyn på stor avstand. Fenomenet observeres bare når det er mørkt. Når det lyner langt unna kan vi se at det lyser opp i horisonten, men tordenen uteblir fordi lyden ikke når så langt som til våre ører.

 

Kulelyn er et fenomen som kan arte seg på mange ulike måter: små eller store lysende kuler som kommer lydløst og forsvinner lydløst eller dukker opp med et brak og forsvinner med et brak. Noen gjør ingen skade, mens andre kan ødelegge ganske mye, enten utendørs eller innendørs. Felles for denne typen lyn er at vitenskapen ennå ikke har funnet ut hva slags fenomen dette egentlig er!"

 

Så, lynet kan altså slå over fra jord til skyer og motsatt (og mellom skyer i de fleste tilfellene, kun 1/4 til 1/3 treffer bakken.) Retningen henger altså sammen med polariteten til de to punktene lynet beveger seg imellom, som nevnt i et annet innlegg.

 

Mvh. BEG

[ok67]

Det er riktig at lynet som regel slår opp og ikke ned.

 

Forøvrig har vi et fenomen i Norge som ellers kun finnes i Japan. Kraftige positive lynnedslag vinterstid. Dette er lave tordenværsskyer som kommer innover kysten og som gir lynstrømmer med positiv polaritet og med lengre varighet og større amplitude en de normale sommertordenværene. Dette er en av grunnene til at vindmåller i Norge er mer utsatt for lynnedslag enn f.eks. i Danmark.

 

De duskene som skal forhindre lynnedslag har versert i elkraftmiljøet for besyttelse av høyspenningslinjer i mange år, og det har vært publisert mange artikler om emnet. Produsenten påstår at det fungerer, mens andre vitenskaplige artikkler hevder at de ikke har noen virkning, kansje sågar negativ virkning.

 

Det eneste som hjelper mot lyn, er enten å unngå å bli truffet, eller å ha god jording og utjevningsjord for å forhindre potensialforskjeller ved et eventuelt lynnedslag.

 

Lynstrømmen som alle andre strømmer følger ohms lov og tar enkleste veien til jord. Dette kan føre til spenningsstigning langs lederen den følger og dermed kan det bli stor potensialforskjell til andre metallgjenstander i nærheten som ligger på jordpotensial at det blir overslag.

 

Om man skal beskytte seg er god jording løsningen, og jordlederen/lynavlederen bør gå mest mulig rett fram. Det blir sagt at lynstrømmen ikke kan svinge. Det stemmer til en viss grad, da en sving på en ledning vil representere en induktans. Denne induktansen vil dermed gi et spenningsfall, og om dette spenningsfallet blir stort nok (høyere en holdfastheten til luft) vil det bli et overslag over denne svingen.

[Hulda]

Hulda er redd for lynned/oppslag, hva man enn velger å kalle det. Leste en gang at potensialforskjellen som leder til lyn ofte er meget lokalt og kan ha en radius på 20 meter. I samme artikkel sto det at man kan lade ut et potensielt lyn via lynavleder. Det vil si at amperen som skal utlades går over mye lengre tid, altså mindre effekt (P).

 

Det gangen vi hadde gamle Caroline laget jeg lynavledere til å feste på toppvantene og en til akterstaget. Lynavlederene var laget av 1. klasses  startkabler med påloddede kopperplater i ene enden. Klypa til startkablene ble festet til wirene.

 

En gang vi lå nede på svenskekysten i et særdeles lugubert vær, så vi en liten flamme som lå og danset fra toppen av widex'en som forøvrig var koplet til riggen som øverste punktet. Da vi trakk opp kopperplatene morgenen etter var de fullstendig fri for irr. De var grønne av irr kvelden før. Det hadde tydeligvis foregått en reaksjon, som jeg er glad ble utført over tid, og ikke i en smell.

[glad]

Hei,

Det er det samme jeg har lært: Lynavledere er ikke i hovedsak konstruert for å tåle trøkket fra et lynnedslag, men for å forhindre at det bygger seg opp spenning/at spenningen blir opphevet over tid.

 

Det jeg lurer på;

Jeg har et "metallbånd" (ca. 2x6 mm) som er festet i en ankerbolt. Har det noen hensikt å feste denne i et vant?

Om jeg fester dette båndet i et vantfeste, vil båndet isåfall gå omtrent forbi der hvor du har hodet når du somver i salongen.. da er det vel bedre å ikke ha noe der i det hele tatt?

 

Hvordan fikk du forresten bateriklemmene til å sittefast når du seilte? -eller brukte du kun lynavlederen når du lå i havn?

[Spinnaker]

 

Disse lynavlederne er absolutt bedre enn ingenting, og prisen er mellom 350-400kr.

 

Har du en slik på hvert stag så vil du befinne deg i et bur akurat som i en bil, lynet vil da ikke gå inn i buret men via stagene og ned i vannet og lade ut der siden det blir den korteste veien.

 

Jeg hadde tidligere en mast i hagen på 18 meter med diverse antenner i, jeg leste mye om lyn og lynavledning på slikt og kom frem til at om man har lynavleder så øker det tjangsen for et nedslag, men avlederen må være så kraftige at den tåler et nedslag.  Et metallbånd er for dårlig i denne sammenhengen, her må ledertykkelse på minst 10mm til, og da snakker jeg om kobber eller stål.