Seilbåt: Blykjøl kontra stålkjøl

[Vår Sommer Ro]

Ordene stål og vann skaper en viss skepsis. Er det noen grunn for det? Hvor viktig er det at en 20 år gammel seilbåt har blykjøl og ikke stålkjøl? Håper noen kan hjelpe med argumenter rundt dette temaet.

[atletico1]

Viktigste egenskap til en blykjøl er at den er tyngre og således trengs det mindre kjølareal under vannlinjen og vekten kan konsentreres dypere. Den andre gode egenskapen er at bly er mykere enn stål og således tar opp en del av energien ved en grunnstøting, ved jernkjøl forplantes all bevegelseenergien opp til skroget og man får større ødeleggelser her. Tredje gode egenskapen er at den ikke ruster, men rust på jernkjøl er et mindre problem i dag med så god epoxy maling.

 

På ny større båt i dag må man typisk ut med 25000 kr extra for en blykjøl så en båt med blykjøl er i utgangspunktet både dyrere og bedre, men det er absoluttt ikke et "must have".

 

edit/lagt til:

Har såvidt hørt om og sett en enkelt seilbåt som har fått sveitserost utseende på jernkjølen. Disse kan ha jordet kjølen og hatt et problem med landstrøm eller f.eks. har man jernkjøl og ligger i lengere tid ved siden av kobberslåtte fiskebåter kan man få elektrolyse tæring.

Redigert 8.April.2006 av atletico1 (see edit history)

[Walter_S]

Når vi først snakker om grunnstøtning.

 

I den sener tid (siste året) har man kunne observere en Najad 373 (?) som med vilje har gått på skjær - bakket fra skjæret - og rent på det igjen - igjen og igjen.........

 

Joda, det er JOTNE-gruppen i Fredrikstad som holder på å teste en ny oppfinnelse. En kjøl som tåler grunnstøtning!

 

Prosjektet heter KeelSafe. Se demo-video'en HER

 

:o)

[Arild Iversen]

Jeg har jernkjøl på min First 35 fra 1982.

Ser helt klart fordelene med bly, men nå har jeg den jeg har og får være fornøyd med det

 

Vedlikeholdsmessig har jeg ikke hatt noen problemer.

Hadde båten oppe i fjor for bytte av motor og full renovering på undervannsskroget.

Det var noen rustblærer på kjølen, men skrapte og slipte det vekk uten vanskeligheter.

Deretter tre lag epoxy primer, tre strøk med bunnstoff og har ikke planer å ta den ut av vannet i år.

Ser ut som annenhvert år holder bra.

 

Så min erfaring med jernkjøl er forsåvidt helt ok.

[Mouche]

Ser ut som annenhvert år holder bra.

 

Så min erfaring med jernkjøl er forsåvidt helt ok.

Regner med at du referer til å ta båten opp bare hvert annet år og ikke at du skraper/sliper ned, primer og stoffer hvert annet år?

 

Har selv en 1993 årgang Maxi med jernkjøl og fordelene med blykjøl kontra jernkjøl er nevnt allerede ovenfor. Jernkjøl medfører noe mer vedlikeholdsarbeid, men selv om man er "litt" slapp så tar det nok noen generasjoner før det blir et stort problem!

 

Hvis du tenker på å kjøpe en 20 år gammel båt så ville jeg vært mere opptatt av at den har ny motor og ikke en 20 år gammel saltvannskjølt motor. Kan gå bra, men litt av et sjansespill!

[Nefertiti]

Blykjøl er bedre.

 

Jernkjøl vil sannsynligvis bety et oppussingsprosjekt en gang, men er det gjort skikkelig vil det sannsynligvis holde en god stund.

 

Men svært mange båter har nå engang jernkjøl som eneste mulighet. Liker man båten...så følger kjølen med...

 

Synspunkt angående motor. Klart en ny motor er en fordel, men det er jo gjerne reflektert i prisen. Til og med nesten nye motorer kan gå i stykker...Det er selvsagt dyrt å bytte motor, men det går an å ta høyde for det og...

[Arild Iversen]

Mouche...

Nei da...jeg tar henne opp annenhvert år og tar det som er nødvendig av bunnsmøring, anoder osv.

Veksler litt mellom brakkvann i havna og ramsalt sjø utenfor og det ser ut som om det holder groen litt i sjakk ?????

 

Nefertiti...

Ny motor representerer en vesentlig utgift. helt klart.

Da jeg kjøpte Dreamcatcher sto det en gammel saltvannskjølt Volvo i henne.

Den ble byttet til en ny ferskvannskjølt Lombardini 28 hester og ny Flexofold trebladet propell i fjor.

Nå i år kommer det på nytt Furlex rulleforstag og nye Andersen 46 ST genoawincher.

I tillegg er det skiftet til Spinlock avlastere og bryteblokker +++++++

Så når jeg på grunn av høy alder eller andre forhold finner å selge den gamle damen, er hun bedre enn noen gang

[Anonym]

Når vi først snakker om grunnstøtning.

Kjølen på min båt fra 1986 tåler også grunnstøting, men er lagd på en litt annen måte, senkekjøl som automatisk spretter opp, og sakte detter ned igjen ved grunnstøting.

Unntaket er ved veldig friskt vær, da anbefales det å låse kjølen i nedeposisjon.

[Nefertiti]

Arild:

 

Alt til seilbåt koster...

Nefertiti har fått nye seil, varmeapparat, og nye Andersen 46ST vinsjer ligger i eske hjemme +++

Vet vel at den 23 år gamle saltvannskjølte Yanmaren en gang vil si takk for seg, men foreløpig er den jo velvilligheten selv, og har vel igrunnen foreløpig kommet frem til at jeg beholder den til den blir et problem, og så oppgraderer til en ny ferskvannskjølt sak. Ser på det som en "fordeling av kost". (Og håper det ikke skjer i år...).

[pete]

Har hatt både jernkjøl og blykjøl, som andre har sagt dette er ikke problemet. La andre faktorer styre et eventuellt båtvalg/ bekymringer rundt båtholdet.

Redigert 8.April.2006 av pete (see edit history)

[wave]

Det er et svensk system, som jeg igjen så omtalt i et båtblad, der man legger en støtfanger av perforert gummi i hele kjølen forkant. Ved grunnstøting presset vannet ut av hullene. Skal absorbere støt brukbart, men neppe noe for regattamaskiner.

[Barsk IV]

Har hatt både jernkjøl og blykjøl, som andre har sagt dette er ikke problemet. La andre faktorer styre et eventuellt båtvalg/ bekymringer rundt båtholdet.

Neida, neppe det viktigste. Og særlig ikke hvis jernkjølen er godt vedlikeholdt. Men jeg pusset båt ved siden av en med en Maxi 999 i fjor og han hatet den jernklumpen ganske intenst. Samme drittjobben hvert år som han sa.

(det hører med til historien at akkurat han antagelig ikke var den som la ned flest timer i vårpussen..!)

 

mvh

 

Barsk II

[Anonym]

Det er et svensk system, som jeg igjen så omtalt i et båtblad, der man legger en støtfanger av perforert gummi i hele kjølen forkant. Ved grunnstøting presset vannet ut av hullene. Skal absorbere støt brukbart, men neppe noe for regattamaskiner.

Det du tenker på er noe helt annet enn systemet som testes ut på den Najaden, der er det et system der hele kjølen flytter seg bakover, og mens den flytter seg bakover absorberer mye krefter, kjølen vil så flytte seg forover igjen, står bilder av det i enten et nummer av Seilas eller et nummer av Seilmagasinet, usikker på hvilket, men en gang siste 3-4 mnd er det vel..

[wave]

Ja, det er et annet, langt rimeligere, men kanskje ikke så effektivt som "Najad-systemet" som jeg også leste om nylig.

[Suzuki]

problemet, med jernkjøler, er at de fleste som regel flikker litt her og der. F.eks er vinkelsliper med roterende stålkost et yndet verktøy. Denne er selfølgelig helt ubrukelig til dette.

Sandblåsing må til. Deretter må kjølen UMIDDDELBART grunnes med en grunning av høy kvalitet, med zinc i. Deretter må den sparkles slett, påføres ny grunning, og deretter legge på bunnstoff. Star har sakene som skal til , Jotun likeså. Og sikkert en haug andre leverandører. Tipper det i 99,9% av tilfellene der det er misnøye med resultatet, er det grunnarbeidet det står på, ikke produktene som ble påført etterpå. Å f.eks sandblåse, og så vente noen uker før man grunner, er omlag som å ikke gjøre noe i det hele tatt. Rustdannelsen starter såsnart stålet er bart.

 

Det ruster da å, men det tar mye lengre tid. Å " kapsle inn" masse rustpartikler, urenheter og annet, ved å bruke enn sånn slipepad, er nesten like liten vits som å ikke gjøre noe. Båten blir imidlertid veldig fin når du setter den ut.

 

Jeg har en skikkelig jobb foran meg på dette. Gjør jeg det i år ? Neppe. Neste år ? Kanskje. Det haster ikke. Med ankere så det holder, kjetting i haugesvis, jolle på slep, gamle bakbusede seil, fast propell, dårlig seiltrim og stort sett alt det andre som virker fartsHEMMENDE, skulle Jokeren gått baklengs.

( minus en halv knop for jolle på slep, minus en halv knop for foldepropell, minus for dårlige seil, dårlig seiltrim og alt det andre )

Jokeren vet ikke dette, og går derfor fremover. Haster det med å komme et sted, starter jeg motoren. Eller tar bilen...

 

Suzuki

[Mouche]

Tror du har helt rett i hva du sier Suzuki m.h.t. behandling av jernkjøl. Som nevnt i en tidligere tråd så fikk jeg pris på den behandlingen du beskriver av Bærum Plastservice - 40.000. Omfattende og tidkrevende prosess men ganske mye for en båt på 27 fot!

Tror jeg fortsetter med litt flekking her og der hvert år og får heller leve med at det ikke altid ser perfekt ut. Kjølen holder nok et par generasjoner til allikevel?

Og lenge før det har jeg vel solgt båten og kjøpt en 3 fot større båt med blykjøl og løst hele problemet! Hadde det ikke vært for at jeg da helt sikkert får noen andre problemer isteden for! Problemfritt båthold høres fint ut, men finnes det?

[Hulda]

Da jeg var guttunge, på 60-tallet, kjøpte jeg min første seiler. Kjøpet fant vel sted ca. 1960. Det var en 25 kvadratmeter spissgatter. Båten ble tatt opp hos Fritjof Johnansen på Killingen. Han kjente til disse båtene, og klassifiserte saken som "et vrak, bygget rundt 1900 i gran, fytterakker'n". Båten hadde kjøl i støpejern, sikkert aldri vedlikeholdt. Noen kompiser og jeg skar båten opp på slutten av 1960-tallet. Kjølen var det som var best, en som holdt på å restaurere en gammel seilskøyte fikk kjølen gratis. Kjølboltene så ut som gulerøtter. Garvesyren i kjølplanken hadde gjort sitt.

 

Jernkjøl som blir passet og stelt sånn nogenlunde? Holder i generasjoner, holder i flere hundre år. Det er ikke farlig å ligge ved siden av båter med kopperhud heller. Det som er farlig, uansett materiale i kjølen, akslingen, propellen, gjennomføringer, er lekkstrømmer, fra en selv eller andre. Uansett hva man sier, jern er et korrosjonstregt materiale. Når du banker vekk en centimeter rustkake, så har det rustet 10 millimeter jern. Tenk på det neste gang du får hakeslepp over en vanvittig rustet kjøl.

[Mouche]

Når du banker vekk en centimeter rustkake, så har det rustet 10 millimeter jern. Tenk på det neste gang du får hakeslepp over en vanvittig rustet kjøl.

Her gikk det vel litt fort for 10 millimeter er det samme som en centimeter! Er sikker på at du mener at 10 millimeter rust er det det samme som 1 millimeter jern?

 

Man kan med andre ord banke mange rustkaker på en centimeter før det er fare på ferde!

[atletico1]

Det er ikke farlig å ligge ved siden av båter med kopperhud heller.

Muligens jeg tok vel litt hardt i da jeg påstod at kjølen kunne ta skade av å ligge ved siden av kobberslåtte båter. MEN jeg kjenner en som hadde en 42" stål ketch som lå inntil en kobberbeslått tråler. Han ble tipset om at dette kunne forårsake elektrolytisk tæring - tok opp båten og fikk målt skrogsiden som hadde lagt imot tråleren. Jernplatene hadde tæret bort fra 4 til 2mm tykkelse. Han måtte sveise på nye plater. Den andre siden av båten som ikke vendte mot tråleren hadde beholdt sin originale platetykkelse (der er jo mulig at feili landstrøm i en av båtene var en medvirkende faktor- eller kanskje hovedfaktoren?)

[Hulda]

Det gikk nok litt fort i svingene, 1 millimeter jern blir til 10 millimeter rust. Slik er det.

 

Hulda ligger en meter fra en kopperbeslått skyssbåt. Det er ikke tegn til tæring hverken på anoder eller jern. Slik har vi ligget i tre år. Begge har landstrøm. Hulda burde vært borte nå. Man skal være oppmerksom på at man kan observere faktiske forhold absolutt edrulig. Deretter trekker man konklusjon på sviktende grunnlag, som blir fullstendig feil resultat. Hulda måler 13 meter over stevner. Naboen er et par meter lenger. Tidligere lå det en kopperhudet fiskebåt på utsiden av oss igjen. Han hadde også landstrøm. Denne fikk lutangrep i tømmeret under motoren. Skyssbåten, som også er trebåt, har ingen skade. Som sagt, Hulda (jern) har heller ingen skade.

 

Feil i likestrømsanlegg, herunder er potensialforskjell i jording en grei kilde, kan forårsake sjokktilstander. Hulda titter etter anodene sine, de vil nemlig forsvinne først. Du er veldig nær med å slå spiker'n i hodet med antydningen i dine tre siste ord.

[Seiler]

Hva velger man hvis man har valg mellom jern- eller bly kjøl?

Og hvorfor?

[Mulligan]

Blykjøl. Økt rettende vekt. Egenvekt 11.35 mot 7.21 for støpejern.

 

Blykjøl er også litt tilgivende skulle du smelle på. Du kommer vanligvis unna med å rette opp skaden med steinhoggerhammer.

 

Blykjølen lar deg slippe unna den evinnelige rusten på jernkjøler.

[lano2]

Bly betyr først og fremst Gode seilegenskaper . Ikke glem det !!

[Sun Flyer]

Bly betyr først og fremst Gode seilegenskaper . Ikke glem det !!

 

Bly kan bety gode seilegenskaper. Men trenger ikke gjøre det. Vet om mange båter med bly som seiler dårlig.

Jern kan også være bra.

 

Hvis man har valget mellom to like dype og like tunge kjøler i jern eller bly, velger man bly hvis det ikke koster mye ekstra. Men forskjellen i fart er da knapt målbar.

 

Hvis blyalternativet er dypest vil det utgjøre en god del på seilegenskapene på kryss i hard vind.

 

Mange raskere seilbåter har jernfinne med blybulb. Dette gir lavest tyngepunkt og en veldig stiv båt (tåler mye vind på kryss). Ulempen er at man får ekstra mye rust i overgangen mellom stål og bly.

 

Viggo

[baatsman]

Leste at du hadde dyptgående på 2,4. Har du hatt noen problemer med dette. Ser selvfølgelig at du holder til på

vestlandet. Veldig mange av de fine stedene her østover sliter du litt hvis du stikker dypere enn ca 2,2.

 

Men du får dette igjen på seilegenskapene.