Seilbåt: Blykjøl kontra stålkjøl

[Sun Flyer]

Har nesten ikke hatt problemer med dypgående. Man må bare venne seg til å tenke litt mer på det i naturhavner. Ligger oftere på svai uten tau i land enn før. En kompis fra røyken som har lik båt sier at han fikk noe problemer i sør i danmark og tyskland (kiel-området). Problemet var at vann og dieselfyllingene ofte var på steder der man ikke kommer til med så dyp båt. Men man finner jo alltid en løsning...

 

Ja, jeg får det igjen på seilegenskaper, men først og fremst på kryss i hard vind. Da føles båten virkelig trygg og rask med lite avdrift.

 

Viggo

[baatsman]

Bavarian stikker 2m, det er målt. Står i brosjyren 1,85. I tekniske spek fra fabrikk står det 1.98. Målte dett i Danmark før den ble sjøsatt.

 

Vi gikk en del runder med dette med jernkjøl/bly. Vi endte opp med jernkjøl. Att vi taper litt på kryssen, får så være. Men jeg så aspektet med en event hilsen med moder jord som viktigere. Men med jernkjøl er det større

annleggsflate på båten, en blykjøl. Lunde mente det utgjorde det samme.

 

Mr "Ille Morro" skrek som en rev, når jeg valgte jernkjøl. Han har korteste blykjølen på sin 42 Match.

 

Jeg har ikke hilst på moder jord ennå, men ser egenskapene ved bly kontra jernkjøl. Samtidig vil en få mere

vedlikehold ved jern etter hvert. Men i boblehavn med jern, har du en god varmekilde.

[Mulligan]

Av ren nysgjerrighet.

Hva er merkostnaden for blykjøl?

[baatsman]

På vår 42c, kostet blykjølen 33.000,- ekstra.

[Sun Flyer]

Jeg tror ikke du taper noe særlig fart på jernkjølen når den er like dyp og same vekt som blyvarianten. Det er litt mer masse i sjøen, men den har jo en aerodynamisk form, så motstanden er ikke mye større. Men jeg tror likevel at du vil få igjen prisen på 33 000,- ekstra når båten skal selges. Dermed går blykjølen under kategorien "god investering" og merkostnaden trenger da ikke oppgis i koneprisen..

 

Viggo

[Sjøtummel]

Jeg tror ikke du taper noe særlig fart på jernkjølen når den er like dyp og same vekt som blyvarianten. Det er litt mer masse i sjøen, men den har jo en aerodynamisk form, så motstanden er ikke mye større.

Er det en vurdering med utgangspunkt at det hovedsakelig seiles med jerngenoa eller hva er resonnementet ditt egentlig?

[Herman]

Jeg tror ikke du taper noe særlig fart på jernkjølen når den er like dyp og same vekt som blyvarianten. Det er litt mer masse volum i sjøen, men den har jo en aerodynamisk form, så motstanden er ikke mye større.

(min endring, massen er jo den samme)

 

Du mener altså at det bare er overtro som gjør at noen velger blykjøl?

[ulysses]

De som ønsker å seile blyfritt har vel noen begrensede alternativer. Flerskrog, centerboard og/eller vannballast à la McGregor eller jernkjøl.

 

Selv har jeg jern, og skulle gjerne byttet deler av den mot bly, men jeg er ikke sikker på om kjølbladet hadde vært sterkt nok til å tåle belastningen fra bulben om det var bly (selv med nok antimon). Imidlertid er det sikkert at en blybulb hadde vært kjekt. Da hadde den hatt mindre volum, og fangt opp mer energi ved kontakt med moder jord. For ikke å snakke om at undersiden av bulben ikke ville rustet, om jeg hadde forsøkt å skrape vekk skjell under fart.

[Sjøtummel]

Du mener altså at det bare er overtro som gjør at noen velger blykjøl?

Nei, jeg hadde bare litt problemer med utsagnet. Det er også en viss forskjell på aerodynamikk og fluiddynamikk, og det er vel heller ikke så vanlig at vektfordelingen i en jern- og en blykjøl er lik selv om de er like dype og tunge. Uansett, regnestykket blir selvsagt mye enklere dersom du seiler med motor enn når du har en rigg som framdriftsmiddel.

[ulysses]

Uansett, regnestykket blir selvsagt mye enklere dersom du seiler med motor enn når du har en rigg som framdriftsmiddel.

Veldig ofte møter jeg seilere som seiler med riggen som fremdriftsmiddel. Du skal ikke kimse av det. De gjør gjerne 6-7knop rett mot vinden, selv om det ikke blåser mer enn 2-4 M/S.

[baatsman]

Når det gjelder fartsressurser, så teller seileren fortsatt mer en kjølen. Uansett er momentet ved å

støte på moder jord, det viktigste argumentet for bly synes jeg.

[Sun Flyer]

(min endring, massen er jo den samme)

 

Du mener altså at det bare er overtro som gjør at noen velger blykjøl?

 

Bly er tyngre enn jern. En jernkjøl må dermed ha større masse for å bli like tung som en blykjøl. Dermed er det større våt flate på en jernkjøl. Dette gir (litt) mer motstand i vannet.

 

Uenig?

[OT-flyktning]

JA, uenig: større volum, ikke masse. Ved samme masse er på samme planet også vekten det samme

[Sun Flyer]

Ok, får ta videregående skolen om igjen. Du forsto hva jeg mente, men nektet å si deg i enig pga av dårlig språk fra min side? Jaja, hvorfor ikke.. Takk for nyttig korreksjon.

 

Viggo

[Barsk IV]

Uansett er momentet ved å støte på moder jord, det viktigste argumentet for bly synes jeg.

Da kan du ikke ha eiet en båt med jernkjøl i særlig mange år.., synser jeg..!

 

Mvh.

Barsk II

[baatsman]

Den var informativ, Barsk11

 

Fortell

[Barsk IV]

Du tok ikke den altså?

 

Det jeg mente var at det kanskje er etter mange år med jernkjøl man virkelig oppdager ulempen med rustangrep.

 

Min erfaring er ifra en Albin Viggen med jernkjøl jeg hadde i 11 år, og hatet etterhvert vårpussen. 2/3 av arbeidet var med kjølen.

Mine 2 siste båter har vært med bly og vårpussen oppleves vesentlig enklere..! (iallefall med kjølen )

 

Et annet moment synes jeg er at med en gammel jernkjøl så gidder du til slutt ikke å sparkle alle "hull og groper", noe som i tilfelle er ensbetydene med redusert fart.

 

 

Mvh.

 

Barsk II

båt skipper

Redigert 30.Januar.2007 av Barsk II (see edit history)

[Sjøtummel]

Ok, får ta videregående skolen om igjen.

Nja, jeg tror ikke det er nødvendig å gå så drastisk til verks. Min reaksjon på den opprinnelige problemstillingen er at den var noe teoretisk. Det er gjerne flere forskjeller på utformingen av jern- og blykjøler enn at det blir litt større våt flate. Ser vi bort fra det og diskuterer de våte flatene så har de en tendens til å gro. Over tid kan det hende jernkjølen ruster litt, og da blir det litt større forskjeller på de to.

 

Med hensyn til hva som er best ved grunnstøting vil jeg tro at enkelte senkekjølkonstruksjoner kommer godt ut. Det beste ville antagelig vært en gummikjkøl

[Gunga Din]

har man en velfylld lommebok så finns det ytterligare ett alternativ......som er tyngre en bly

 

Uran Americas cup båtarna exprimenterade med dette....tror att dom förbjöd det..

 

 

järn 7,86

 

bly 11,3

 

Uran 18,7

 

 

 

 

själv så bryr jag mig ikke vad jag har i kjölen så lenge jag slipper o sitte på railen....

Redigert 30.Januar.2007 av Gunga Din (see edit history)

["Mathilde"]

Det snakkes om rust på jernkjølen her. Hva med å skru på en anode. Noen som har forsøkt dette?

[baatsman]

Du tok ikke den altså?

 

Det jeg mente var at det kanskje er etter mange år med jernkjøl man virkelig oppdager ulempen med rustangrep.

 

Eg tog han . Men lurte på om det lå mer i forundringsposen

 

Dette har jeg opplevet. Og ingen hygglig jobb. Men har nok ikke vært borte i de værste eks. Min mening er

att verken rustangrep eller litt bedre seilegenskaper veier opp mot å støte i moder jord med bly kontra jern.

Jern er bastant, og du ser nesten ikke en ripe i kjølen. Jeg vet.

 

Når det seilegenskaper er blykjølen et pluss, og ville valgt det vis lengden hadde vært den samme. 2,2 m syptgående begynner uthavnene å bli færre som du kommer inntil. Svai er helt ok, men greiest med landfeste.

Med jernkjøl dypt 2m

 

Derfor mitt valg. Men ikke det enkleste valget. Valget er tatt ut i fra personlige meninger.

Redigert 30.Januar.2007 av baatsman (see edit history)

[NOR_Gandsfjord]

har man en velfylld lommebok så finns det ytterligare ett alternativ......som er tyngre en bly

Uran Americas cup båtarna exprimenterade med dette....tror att dom förbjöd det..

Det var den franske nasjonalhelten Eric Tabarly som utstyrte en av sine 'Pen Duick' båter med en kjøl i 'depleted uranium'. Han ble nektet deltakelse i Whitbread i 1973 med denne kjølen. Ble forbudt i RORC's regulativer etter det tror jeg. Og godt er vel det.....

[Hulda]

Etter denne diskusjonen å dømme må Hulda ha det beste fra to verdner:

Kjølen har sidevegger av 5 mm stålplater, bunn er 10 mm stål, innvendig rominndeling i 10 mm stål. På toppen av innsmeltet bly, med innsveiset 4 mm stålplater ligger to dieseltanker på tilsammen ca 800 liter. Utvendig beskyttelse er malingsystem, design life tropiske farvann 15 år. I tillegg et par anoder.

Kan det bli bedre???

Det funker i hvert fall så langt. Siden år 2000 har båten vært på land to ganger for stoffing, ingen rust på kjølen.

Vi er innmari godt fornøyd med oss selv.

Og en ting til, dypgående omlag 2,1 meter. Dæljer jeg i bånn om jeg prøver å komme inntil, så bryr jeg meg ikke om det.

Redigert 30.Januar.2007 av Hulda (see edit history)

[Ingar]

Uran Americas cup båtarna exprimenterade med dette....tror att dom förbjöd det..

Med de budsjettene det opereres med der må vel gull være et alternativ.

Egenvekt høyere enn uran, 19.3 g/cm²

["Mathilde"]

Gull var et godt forslag. Det ruster jo ikke. Merkelig at ingen har kommet på dette tidligere

Redigert 30.Januar.2007 av "Mathilde" (see edit history)