Hårfin passering

[Pontius]

I denne artikkelen blir det sagt at høy fart på et cruiseskip gjør at det går lavere i sjøen.

 

Mulig det er for tidlig på en søndagsmorgen men jeg skjønner ikke hvilke fysiske lover som gjør at det er tilfelle, håper noen kan forklare det for meg.

 

En ting er sikkert, hadde jeg stått til rors i denne skuta ville pulsen min vært skyhøy hvis jeg visste at jeg var avhengig av at skipet måtte grave seg ned i sjøen i høy fart for å gå klar under broen.

[Ingar]

Journalisten i DN har neppe vært ombord i en båt før:

Gigantskip må plane for å komme under

 

"Freedom of the Seas" i plan..?..

[Frivakten]

Det er slik at når et skip går fort, forplanter trykkbølgene seg foran skipet.

 

Trykkbølgene komprimerer molekylene i vannet slik at vannet blir densitet (fortettet) og dermed lavere. Densiteten gjør at trykkbølgene dermed går enda fortere.

 

Denne effekten ses oftest når hurtiggående passbåter går på grunn. Trykkbølgene gjør faktisk vannet så tett, at grunner plutselig kan oppstå.

 

Noen bedre?

[hschrde]

Et deplasement-skrog som ikke planer, vil grave seg ned. Mulig den fremre tredjedelen løfter seg litt - det kommer vel an på baugen. Men særlig akterenden vil sette seg en god del - og det høyeste punktet er vel gjerne skorsteinen som er plassert langt nok bak til at dette blir mulig.

 

Hvis man feks sleper et deplasement-skrog i en fart godt over den det er beregnet for, så vil denne gravingen bli så sterk at det vil gå ned... Med andre ord, slepes man av en båt som er vesentlig kraftigere og hurtigere enn ens egen, så skal man være helt sikker på at skipperen på denne følger godt med! Helst også ha en mulighet til å kutte slepet...

 

Ta en kikk på neste ferje som passerer under høy fart - noen ganger kan man se at akterenden har satt seg en halvmeter eller så...

[Ingar]

Tja, at vann skal kunne presses sammen slik at det gjør noen praktisk forskjell høres lite sannsynlig ut.

Antar at det heller har å gjøre med at skrogformen gjør at den "suges" ned i sjøen når farten øker.

[John_Kr]

Gigantskip må plane for å komme under - dette må være en "aprilspøk", men når man ser på publiseringsdato så var det den 12. april. Så var det ikke spøk, men kunnskap det skortet på.

[Petter-B]

Denne effekten ses oftest når hurtiggående passbåter går på grunn. Trykkbølgene gjør faktisk vannet så tett, at grunner plutselig kan oppstå.

 

Noen bedre?

Således kan det kanskje forklares at en del gråmalte hurtiggående fartøy har fått "landkjenning".

Slike grunner har vel ikke kystverket mye å stille opp med.

 

Ha en fortsatt god påske.

 

[Nøtterøy]

Dette kalles squat-effekt. det betyr at et deplasement skrog vil "synke" ned i vannet ved hastighets økning. Grunnen er at mer vann vil passere under skuta enn langs sidene, og en får et slags sug, det samme som på en flyvinge, men da er jo suget oppover. (enkelt forklart)

 

Matematisk så bruker en bl.a. bernoulis ligning ved beregning av dette. Da det er lenge siden jeg hadde om dette på Høgskolen kan jeg ikke riktig huske hvordan vi regnet det ut.

 

Queen Elisabeth I grunnstøtte på østkysten av Canda for noen år siden, p.g.a denne effekten, hadde hun gått saktere ville hun gått klar.

 

Dette er noe en alltid tar med i beregning (losene vet alt om dette) ved f.eks. elve kjøring da effekten kan forsterkes ved at leia er smal, da man får noe som heter bank-effekt i tillegg

[SveinHa]

Queen Elisabeth I grunnstøtte på østkysten av Canda for noen år siden, p.g.a denne effekten, hadde hun gått saktere ville hun gått klar.

QE2 hendelsen står der lit om her. Om jeg ikke husker alt for mye feil så skulle der være minimum 6-7 meter under kjølen men den klarte likevel å grunnstøte.

[Nøtterøy]

Queen Elisabeth I grunnstøtte på østkysten av Canda for noen år siden, p.g.a denne effekten, hadde hun gått saktere ville hun gått klar.

Sorry feil skip, mente selvsagt QE2

[o.b.lix]

Queen Elisabeth I grunnstøtte på østkysten av Canda for noen år siden, p.g.a denne effekten, hadde hun gått saktere ville hun gått klar.

Det ble spekulert om dette var en grunn til at Rockness fikk landkjenning utenfor Bergen også...

[Frivakten]

Håper alle skjønte at mitt innlegg #3 var det reneste pølsevev.

 

Forklaringen til Nøtterøy er det riktige. Det er også riktig at avstanden mellom bunnen og skroget påvirker denne effekten. Forklaringen liggger at vannet som må passere mellom skroget og bunnen, må ha større fart.

 

Skummelt når man går med båt i grunne farvann og i bølger.

 

Det er også et begrep/navn på dette som jeg ikke kommer på.

Redigert 16.April.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[Joerg Becker]

Antar at det heller har å gjøre med at skrogformen gjør at den "suges" ned i sjøen når farten øker.

 

Dette kalles squat-effekt. det betyr at et deplasement skrog vil "synke" ned i vannet ved hastighets økning. Grunnen er at mer vann vil passere under skuta enn langs sidene, og en får et slags sug, det samme som på en flyvinge, men da er jo suget oppover. (enkelt forklart)

 

Dette er noe en alltid tar med i beregning (losene vet alt om dette) ved f.eks. elve kjøring da effekten kan forsterkes ved at leia er smal, da man får noe som heter bank-effekt i tillegg

Stemmer perfekt, men noe till.

Hver båt har sin maksimalt skroghastighet, før den begynner til å plane.

Når maskineffekten overstiger effekten som behøves at skroget nær maksimalt fart,

så trekker propellen mer vann borte under båten, sånt at den sinker enda mer.

Dette manøver kan sees ofte hos kanalskip som må passere brygga med lav nivå.

 

Ved fart gjennom flat vann finnes det en såkalt bunn-effekt som forsterker både "vingeeffekten" som Nøtterøy har forklart, og propelleffekten.

Pga. det er maksimalt mulig fart av store skip langsomere i flat vann enn i dypt vann.

Det stanser bare og så behøver det enda mer "propell" at båten kan nær maks. fart.

 

Det behøves ikke et cruiseskip at man kan se det.

Hvis f.eks. båten min går på små kanaler så er det 0,5 knop forskjell på hastigheten ved

samme turtall, enn på dypt vann.

 

Jørg

[Sjøtummel]

Dagbladet har lagt ut en større utgave av passeringsbildet:

http://www.dagbladet.no/dinside/2006/04/16/463695.html

[paxo]

Fysiske lover sier at jo høyere hastighet en gass eller væske har over en flate,

jo lavere blir trykket mot flaten.

Derfor flyr fly og derfor suger flate skrogbunner seg ned.

Brukes også i bilsport for å suge bilen mot banen.

Brukes til og med i dyser for å skape sugetrykk (venturi).

Deplasementskrogs maksimale hastighet har ingenting (i hvert fall lite) med

dette å gjøre. Det har med forholdet mellom bølgehastigheter og bølgelengder

å gjøre og er godt beskrevet i en annen tråd.

Planende egenskaper er avhengig av dynamisk trykk og ikke vanntrykket som

sådan.

[Frivakten]

For sammenligingens og historiens skyld:

 

Fredom of the seas

l:339/h:64 m 19 knop Pass. 4375/ansatte 1365 Pris 6,7 milliard

 

Titanic

l:268/h:53 m 23 knop Pass. 2300/ansatte 944 Pris 1 miiliard(1997)

 

Fakta om Titanic her.

Redigert 16.April.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[Joerg Becker]

Deplasementskrogs maksimale hastighet har ingenting (i hvert fall lite) med

dette å gjøre. Det har med forholdet mellom bølgehastigheter og bølgelengder

å gjøre og er godt beskrevet i en annen tråd.

Planende egenskaper er avhengig av dynamisk trykk og ikke vanntrykket som

sådan.

Så har det bare å gjøre med både skrogformen og hastighet,

fordi planende skrog (mens den planer) har ikke dette problemet.

Bølgelengder og bølgehastigheten (træghet) er det som inneflytter i strømningsforholdet.

 

Jørg