Sinkanoder, hvor mange på 22 fot snekke?

[sjøman]

Hvor mange sinkanoder trenger jeg på en 22 fots snekke,og hvor.Har montert en på roret,og kanskje en på propellakselen?

[eysteind]

Du trenger vel anode på metall under vannlinjen. Dersom roret dit er av stål, så bør du ha anode der. Likeså på akslingen. Mer trenger du ikkje.

[sjøman]

Takk skal du ha det var som jeg trodde.

[Lars H.]

Galvaniske strømmer som kan forårsake tæring, kan oppstå mellom forskjellige metalltyper nedsenket i f.eks. sjøvann når disse er elektrisk forbundet med hverandre.

 

Du trenger altså kun anode der to eller flere forskjellige metaller under vannlinjen er forbundet med hverandre.

 

Lars H.

[NilsPils]

Jeg vil gjerne legge til at anoder også beskytter uedle metaller, som f. eks. vanlig stål i sjøvann, mot korrosjon, uansett hva de måtte være forbundet med ellers. Slike deler bør ha egen anode.

 

Ellers er det et godt prinsipp å ikke forbinde deler av forskjellige metaller med elektrisk leder. En bør derfor være forsiktig med å koble skrogjennomføringer sammen mot felles anode.

[roaldbj]

Jeg synes spørsmålet om anoder under båten er noe uavklart - for å si det forsiktig.

 

På båten vår er det orginalt to anoder, en på hver aksel i form av propellmutteranode.

 

 

 

 

 

 

Innvendig i båten er det jordkabel mellom motor (dermed anoden på propellakslingen), rorene og propellakselopphengsbraketten.

 

Dessuten er det anoder på trimflapsene. Jeg har nå montert på større anoder på trimflapsene.

 

 

 

 

 

 

Jeg synes dette har vært litt "snaut" og har derfor kontert en 2 kg anode på akterspeilet:

 

 

 

 

 

 

 

Bør jeg legge en jordledning til samtlige skroggjennomføringer under vannlinjen?

 

Det er "noen" såkalte kunnskapsrike båtfolk som sier at det kan bli for mye anoder på skroget.

 

Hva er i så fall forklaringen på dette?

 

Jeg har også "hørt" at omliggende miljø i havna, bl.a. andre skip med matallskrog, brakkvann o.a. har betydning for tæringen.

 

Hvordan finner vi i så fall ut den totale tæringen på eget skip?

 

Jeg ar lest endel om dette men trenger en oppdatering her på BP som kanskje kommer andr til nytte.

[Hilmar 2]

Hvis det er snakk om trebåt skal en være forsiktig med sink!

 

det kommer ann på vilke arealer det er snakk om of feste sink på

 

 

følger ved bruk av sink på trebåt

Redigert 17.Februar.2007 av Hilmar2 (see edit history)

[Tutti Frutti]

Sikandoer som man fester rundt akslingen, er disse et alternativ til propellmutteranode?

Akslingsandoer vil de løsne etterhvert som de tæres?

 

;)Sverre

[roaldbj]

Jeg har i flere år benyttet akselanoder.

 

Det viktigste man skal være klar over er at anoden bør festes så nær skroggjennomføringen, eller propellakselopphenget som mulig.

 

Dette er for å hindre at uregelmessig tæring på akselanoden skal gi kast (skjev vektfordeling) på akslingen.

 

Ellers er det slik at anoden primært tæres først radialt, dvs på "utsiden" av anoden i forhold til flaten som går inn mot selve akslingen.

 

Jeg har aldri opplevd at akselanode har mistet feste på selve akslingen.

[Lars H.]

Hei.

 

Joda, jeg har da opplevd at akselanoder har løsnet. Men det var før jeg sjekket at det var selvlåsende mutter på de jeg monterte. Etter det, har det gått greit. Nå har jeg imidlertid vurdert å droppe hele akselanoden for å redusere mengden rur som øket betraktelig da jeg første gang monterte slik anode. jeg har forøvrig en god "zinkklump" med forbindelse til akselhylsen.

 

Lars H.

[roaldbj]

Betyr dette at "rur" økte som en følge av mer sink-anode?

[Lars H.]

Det var da liksom det jeg skrev?

 

Lars H.

[roaldbj]

Problemstillingen er om det rett og slett kan bli for mye "sink" på båten under vannlinjen og om dette kan gi uheldige følger?

 

 

 

Dersom mye sink kan gi en ny type problemer, kan det være greit å få noen forklaringer på hvorfor for mye sink er uheldig.

[Mix]

Jeg har sink på propellmutter lik din Roaldbj, 50mm fra Sleipner. Denne må festes med Locktite.

Så har jeg 2 stk 1/2 kg på flapsene.

1 stk 1kg skrogmontert som dekker syrefast ror og syrefast rorgjennomføring via ledning.

1 stk 1kg skrogmontert som dekker all messingen, akselhylse, sjøvannfilter og alle skroggjennomføringer via ledning.

Pluss 2x2 stk sink for Sleipner SP75 baug/hekk thruster festet med Locktite.

[roaldbj]

Jolo,

 

jeg er interessert i den ledningen som forbinder alle skrog-gjennomføringene.

 

Har du noe bilde av dete?

[Mix]

Jeg har ikke noe bilde liggende av innvendig montering.

Får prøve å huske kamera neste gang jeg er i båten.

Kabel er festet innvendig på rorhylse med slangeklemme, og videre til bolten oppå sikringsplaten til rorstammen.

På skroggjennomføringene har jeg brukt standard rør jordingsklemmer.

Ikke noe hokuspokus å legge opp.

Grunnen til 2 skroganoder var for å skille rustfritt og messing. Ville ikke kople sammen forskjellige metaller.

Kabel er standard jordingskabel av stiv type med få kordeler, den er 16mm².

Redigert 17.Februar.2007 av jolo (see edit history)

[Sigurd]

..........

Det er "noen" såkalte kunnskapsrike båtfolk som sier at det kan bli for mye anoder på skroget.

Hva er i så fall forklaringen på dette?

Jeg har også "hørt" at omliggende miljø i havna, bl.a. andre skip med matallskrog, brakkvann o.a. har betydning for tæringen.

Hvordan finner vi i så fall ut den totale tæringen på eget skip?

 

Jeg ar lest endel om dette men trenger en oppdatering her på BP som kanskje kommer andr til nytte.

Velberettigede spørsmål Jeg har også hørt at det kan bli for mye. Har for tiden ca 35kg fordelt på 18 punkter. Dette er omtrent som originalt fra verft. Jeg kutta jorda på landtilkobling for noen år siden og det hjalp godt på tæringen.... slapp å være felles zink for hele brygga med diverse jordfeil på både fast installasjon og andre båter.....!

 

Offeranode-problemer har vært oppe ett uttall ganger før, men det hadde vært artig om det har kommet til nye medlemmer som kanskje har noe nytt og konstruktivt å tilføre. Bruken og plassering av zink er en vitenskap i seg selv.

Håper det har tilkommet noen nye guruer.

[logget av]

http://www.electromarine.no/flash/maddox.htm

[Hulda]

Jeg har ikke noe bilde liggende av innvendig montering.

Får prøve å huske kamera neste gang jeg er i båten.

Kabel er festet innvendig på rorhylse med slangeklemme, og videre til bolten oppå sikringsplaten til rorstammen.

På skroggjennomføringene har jeg brukt standard rør jordingsklemmer.

Ikke noe hokuspokus å legge opp.

Grunnen til 2 skroganoder var for å skille rustfritt og messing. Ville ikke kople sammen forskjellige metaller.

Kabel er standard jordingskabel av stiv type med få kordeler, den er 16mm².

 

Den ser grei ut den. Du følger samme grunnprinsipp som Hulda.

 

 

Velberettigede spørsmål Jeg har også hørt at det kan bli for mye. Har for tiden ca 35kg fordelt på 18 punkter. Dette er omtrent som originalt fra verft. Jeg kutta jorda på landtilkobling for noen år siden og det hjalp godt på tæringen.... slapp å være felles zink for hele brygga med diverse jordfeil på både fast installasjon og andre båter.....!

 

Offeranode-problemer har vært oppe ett uttall ganger før, men det hadde vært artig om det har kommet til nye medlemmer som kanskje har noe nytt og konstruktivt å tilføre. Bruken og plassering av zink er en vitenskap i seg selv.

Håper det har tilkommet noen nye guruer.

 

 

Det ser ut som nye guruer er mangelvare, du må nok greie deg med de gamle.

 

Electromarine: Same shit, new wrapping. Men systemet funker det. Samme, men meget større har blitt benyttet på stålskip i flere årtier. Det er sikkert en del av dere som har sett noen 'sveisetrafoer' som har stått og dura nede i maskinen et eller annet sted. Med kabler som forsvant til ingensteds hen. Det er slike som står og pumper elektroner inn i skroget. Systemet blir også brukt på kaier, og der kan man bruke stålskrap som anode.

 

Fordelen med disse og de fra Electromarine er at de bruker strøm. Men, som sagt, det funker helt alene eller kombinert med anoder.

[Tutti Frutti]

Dette står i VolvoPenta sin installasjonsveiledning år 2002. Det som står uthevet med OBS!, er stikk i strid med mange innlegg her på BP. Hvorfor???

:)Sverre

 

Skydd mot elektrokemisk korrosion

För att undvika galvanisk korrosion på komponenter

som är nedsänkta i vatten är det viktigt att de är skyddade.

Vår rekommendation är att förbinda dem alla

med en skyddsanod som normalt är gjord av zink.

Drevet och skölden är försedda med egna skyddsanoder.

Dessa anoder är inte dimensionerade för att skydda

ytterligare komponenter.

OBS! Detta system av förbindelse mellan de individuella

komponenterna bör normalt inte ha kontakt med

den negativa kretsen i båtens elektriska system

[Hulda]

Det vel fordi at det ikke er sensur på hva man skriver, det er heller ikke krav til formell kompetanse for å hevde en eller annen mening. Man behøver rett og slett ikke ha greie på det man skriver om.

[logget av]

"Electromarine: Same shit, new wrapping"

 

Jeg får til tider henvendelser fra kunder som ønsker at jeg skriver noen innlegg på forumsider som denne. Personlig ser jeg ikke så mye hensikt i å delta i slike diskusjoner, for innholdet får ofte liten nytteverdi for båteierne. Jeg lever av korrosjonsanalyser, og baserer mine uttalelser på en erfaringsbase på ca 4500 oppdrag. Noen av oppdragene har kommet i kjølvannet av at kunder har forsøkt å følge rådene noen av dere gir på dette forumet.

Jeg merket meg at det var et ønske fra en deltaker på forumet om -Nytt blod-, men merket meg også kommentaren som jeg innledningsvis siterte. Jeg har følgende spørsmål til de personene som måtte ha meninger om min kompetanse: hvor mange fritidsbåter, yrkesbåter, marinaer, fiskeoppdrett, kaiannlegg, slipper etc. reparerer dere i året? Hvilke universitet benytter dere på kvantifisering av resultatene og teoriene?

Hvis en ønsker kvantifiseringsoppdrag utført, vil jeg anbefale å benytte universiteter på den sørlige halvkule. Båtene våre korroderer mest om sommern på grunn av vanntemperatur og oksygeninnhold i vannet etc. Ved å velge et universitet med lokalitet varmere sjøvannstemperatur, får man resultatet servert raskere fordi korrosjonsratene er 40 ganger mer aggressiv. Hva som foregår på et plattformben ved 6 grader celsius i oksygenfattig saltvann, 1,5 meter under havflaten eller multiflow korrosjon i karbonholdige rør er ikke helt relavant for fritidsbåtene i Norge.

80 % av feilene som forårsaker korrosjon i fritidsbåter er relativt enkle å reparere, så lenge grøftekanten auto ikke har fått fritt spillerom til å produsere feil fordi man trodde løsningen var å klippe jord til land eller finne på noe annet lurt. Det er helt i orden for meg at noen har meninger, for det har jeg også. Forskjellen er vel at jeg må levere resultater i tillegg til å ha meninger.

Hvis et forum som dette skal ha noen nytteverdi for båteierne, må man heve nivået og bli litt mer seriøs.

Normalt tar det fra 6 til 12 måneder å få utbedret feilene i en proffbåt, men båtene dere snakker om er vesentlig mindre og en utbedring tar normalt ikke mer enn fra noen timer til et par dager.

Et tips: Korrosjon i fritidsbåt forårsakes av mange små uheldige omstendigheter. Hvis man overser noen 1 % feil som tilslutt blir til 6 % det første året, blir feilen oppakkumulert til 12 % neste år. Året etter blir feilen 24 % osv.

En sjettedel av metallene som utvinnes i verden går med til å erstatte korrosjonsskader, og råvareprisen på rustresistente legeringer til marineindustrien økte med 21 % i løpet av 2006. Det vil være en fordel for alle om denne negative utviklingen begrenses.

Ikke for å være arrogant, men båteiere i Norge virker ikke til å være særlig mottakelig for nye løsninger på korrosjonsproblematikken. Jeg har nå nylig avsluttet første fasen av et oppdrag i en båt som har et beskyttelses og overvåkningssystem på korrosjon til en verdi av 2.600.000 Euro. Med hensyn til problematikken i denne båten, er deres problemer å regne som bagateller.

 

"Electromarine: Same shit, new wrapping"

 

Best regards Ole Petter

[Hulda]

"Electromarine: Same shit, new wrapping"

 

Best regards Ole Petter

 

Gubban, jeg dristet meg bare til å skrive at Electromarine funker. De båtene som bruker denne grunnteknologien er vel ikke begrenset til Nordsjøen, men ferdes på alle tenkelige hav. De er stort sett bygget av jern. Disse systemene har det til felles at de bruker likestrøm. Skal det fungere, må strømmen også være tilstede når båten ligger i ro. At noen båter greier å klundre det til slik at du får jobber i multimillion-euro-klassen er vel bra for deg. Men har liten relevans til lystbåter som stort sett er bygget i plastikk.

 

Ellers så tjener ikke Hulda kronene sine fra rustbeskytting av skip. Dog skal noen av de bitene jeg har spesifisert snurre med en hastighet av 20 m/s hvor spec.'en sier noe som: 'Corrosion/Erosion: Salts, H2S, CO2, 3 W% dissolved salts, mainly dissolved Sodium Cloride with Iron/Calcium/Magnesium Carbonbates. Operating temp. 70 deg C'. De høyeste vanntemperaturene er 137 grader C på dette prosjeket. Og jeg jobber fra Barentshavet til Australia. Og dette har heller ingenting med lystbåter bygget i plastikk å gjøre, fullstendig irrelevant.

 

Så derfor ønsker jeg deg til lykke med 4500 oppdrag og alle mulige universiteter.

[logget av]

Jeg har opp gjennom tidene fått en del kritikk på at innholdet i foredragene mine om marine korrosjon er for komplisert og vanskelig og vanskelig å forstå, og dette har jeg forsøkt å ta til følge. Jeg vil anslå at ca 70 % av korrosjonsanalysene mine er gjort i båter med glassfiberskrog i fritidsmarkedet. De resterende 30 prosentene er gjort i båter med stålskrog, aluminiumsskrog, trebåt, ferrosement og karbonbåter. Hvis inntrykket er at jeg bare arbeider med store båter og komliserte systemer, så er altså dette feil.

Som tidligere nevnt er korrosjon i fritidsbåt relativt enkelt å reparere.

Tidligere var vel den største utfordringen å hjelpe fagfolk med elektro eller metallurgisk bakgrunn, for de trodde ikke på at det jeg fortalte var sant. Den enkleste kunden som også fikk den beste hjelpen var typisk en 60 år gammel fisker som hadde lutskader i skroget. Da er det bare å gjøre jobben, og luten er borte 14 dager senere. Det har vist seg at våre metoder virker, selv om Sintef og andre har en annen teori enn oss.

 

Overbeskyttelse med for eksempel mange sinkanoder eller en lekkasjestrøm er et reelt problem ikke bare for korrosjonens del, men også for lut i treskrog / laminater, avskalling av maling eller bunnstoff og tilvekst av rur. nyere Plassering av anoden er også noe man må ta hensyn til, og færre anoder er ensbetydende med mindre problemer i de fleste tilfellene. (Forutsatt at båtens katodiske beskyttelse er riktig kalibrert og hydrox reaksjonen er vedvarende stabil). Det er desverre ikke mulig å lære dere alt jeg kan, så dere får heller velge om dere vil tro på meg eller ikke.

 

Tilvekst av groe (rur etc.) aksellereres når egenspenningen blir for negativ. Dette kommer av at næringsstoffene og kloridene som "udyrene" må ha for å vokse, er positivt ladet. Man får en tiltrekningseffekt og legger til rette for at de levende organismene vokser og bygger større bopel.

Så har man det faktum at anoder i kjølere etc. i praksis ikke virker når temperaturen blir for høy eller gjennomstrømningen i varmeveksleren blir for stor. De ellers så rustresistente legeringene blir aktive og bombarderes med elektroner når forutsetningen for beskyttelse igjen er til stede. etc.etc.etc kjøleren går tett.

Det samme skjer på utsiden av båten etter en kjøretur. Anoden slutter å virke når båten settes i bevegelse, men dette er ikke så stort problem fordi den galvaniske reaksjonen mellom metallene opphører samtidig. Men på grunn av at båten er pepret med anoder som har fått bryte ned oksydbeleggene med kjemisk sveising mens båten ligger, så pepres den aktive propellen igjen med elektroner og tungmetaller når du stopper båten. Anodens OCV og plassering er avgjørende for hvor fort metallene brytes ned. Anoder av sink burde ikke blitt benyttet på noen båter så sant man ikke må. Det er i tillegg mange andre negative konsekvenser med overbeskyttelse, men dette kan jeg ikke begynne å forklare om her.

Så må man ikke glemme at mange anoder med forbindelse til hverandre reagerer med hverandre. Dette ser man ofte på båter som stikker dypt i vannet. De anodene som er lavt montert på skroget beskyttes av de som står høyere av flere årsaker. Blant annet på grunn av at det er mindre oksygen der nede, og anoden blir passiv av den elektromotoriske kraften fra anodene over.

Det er de mange små enprosent feilene som til slutt fører til skadene. Fjern disse feilene og kalibrer båten, så blir alt så mye bedre. Det er jo ingen som kjøper 40 år gammelt radioutstyr til båtene sine, hvorfor skal man da fortsette med å bruke 40 år gammel teknologi og filosofi når båtene skal beskyttes mot korrosjon?

[Hulda]

I hovedsak er det du skriver over helt greit. Og Hulda har ingen problemer med å forstå hovedsaken av det du hevder. Og en del av det du beskriver her har blitt beskrevet tidligere.

 

'Fjern disse feilene og kalibrer båten, så blir alt så mye bedre', kunne du skrive noe ord om spesifikt dette emnet, så ville roaldbj bli glad, det er akkurat dette han er ute etter. Og jeg har ikke teorien her.