Sinkanoder, hvor mange på 22 fot snekke?

[index]

Lurer på om jeg kan være litt overbeskyttet under vannlinjen da? Jeg har en akselanode, to på rorflyndra og fire(tror jeg) på selve roret? Stusset litt på mengden, men de var nettopp skiftet da jeg kjøpte båten så jeg lot dem stå. Men kanskje jeg bør redusere litt på dette for sikkerhets skyld?

 

På den forrige båten var det kun en anode, funket fint det. Men den nåværende har ror og flyndre av stål, det har vel litt å si det også?

[Hulda]

Lurer på om jeg kan være litt overbeskyttet under vannlinjen da? Jeg har en akselanode, to på rorflyndra og fire(tror jeg) på selve roret? Stusset litt på mengden, men de var nettopp skiftet da jeg kjøpte båten så jeg lot dem stå. Men kanskje jeg bør redusere litt på dette for sikkerhets skyld?

 

På den forrige båten var det kun en anode, funket fint det. Men den nåværende har ror og flyndre av stål, det har vel litt å si det også?

 

Bre en kort en, nå må jeg jobbe litt med det jeg er betalt for å gjøre. Akselanoden er grei, den beskytter aksling og propell mot hhv gnidningskorrosjon og propellen mot kavitasjon. Det samme gjør den som sitter på roret ditt, gnidning i lagrene. Sannsynligvis har ikke ror og propell elektrisk kontakt. Den på flyndra kan du plukke vekk, ikke det at den gjør noen skade der den sitter heller.

 

Når det er snakk om overbeskyttelse, så er det nokså massive saker. Når det er snakk om dybder, så er det mer enn ei snekke stikker.

 

Jeg hadde forresten en 45 fot stål slepebåt liggende ved siden av meg. Den hadde så vidt jeg husker åtte en-kilos anoder på hver side rett under vannlinjen. Dette ble antatt var tilstrekkelig beskyttelse, eieren stoffet rett på stålet. Ett år etter stoffing (hvert annet år), hang det klaser med blåskjell og sjøgress på undervannsskroget. I fjor rusta det hull i båten. Dette er et eksempel på feil beskyttelse.

 

Hulda har to anoder på hver side av skroget litt under vannlinjen, en på kjølen, en på roret og en i sjøvannsinntaket. Dette fungerer greit. Men det er for mye, Hulda er malt med et malingpogram med design life 15 år i tropiske farvann. Egentlig hadde det vært nok med anode i sjøvannsinntak, propell og ror. Så akkurat der er jeg enig med Ole Petter.

[ola_dunk]

Skal alle skrågjennomføringer under vannlinjen jordes og føres til en felles jord. ?? ( gjelder plastbåt )

[Hulda]

Skal alle skrågjennomføringer under vannlinjen jordes og føres til en felles jord. ?? ( gjelder plastbåt )

 

Jeg ville hvert fall ikke jordet dem via det elektriske anlegget i båten, hvis det er det du sikter til.

 

Sink kan beskytte 'dårlig' messing mot avsinking. Bra sinkanoder inneholder 'indium' som gjør at de skal ligge lavere i spenningsrekka enn vanlig sink. Hulda har linket sammen alle sjøvannsdelene med ledning til samme anoden. Anoden tæres, og jeg har sinkbelegg inne i sjøvannsystemet, null korrosjon i alle mine suspekte sveiser. Jeg har vesentlig AISI 316L i systemet mitt.

 

Hvis du har 'høyverdige' gjennomføringer (hvilket du sikkert ikke vet noe om hvis du ikke selv har kjøpt dem), kan de stå uten noe som helst. Eller som Suzuki hevder 'gi med statistikken for alle dem som har søkki i Norge'. Det tror jeg ikke er mange. Det ser ut til at gjennomføringene holder bedre enn sitt rykte.

[ola_dunk]

Så jeg slipper å lede de til en zink

[logget av]

Det er mange teorier rundt det å beregne anoder, men min erfaring er at det ikke stemmer i praksis. Årsaken er at forholde mellom anode og katode varierer veldig. I proffbåtene er det svært vanlig med underbeskyttelse når båten er ny. Ofte har dette med at arealene på katoden er større enn antatt, og at legeringene som skal beskyttes er aktive som følge av uheldige konstruksjoner som fører til lokale galvaniske celler. Så har vi en økt tendens til elektriske feil, gjerne i aggregater, ismaskiner etc. Passiv sink vandrer rundt i rørsystemene og skaper problemer for både det ene og det andre. Karbonholdige slanger skaper også problemer noen ganger.

Så har vi påtrykte spenningssystemer som er feil kalibrert, og som passiviserer eller spiser opp skroganodene. Når båtene kjøres og stopper, ruser systemene og peprer elektroner på de aktive rørene etc. Så har vi biofoling systemene som også drives av påtrykt spenning. når systemet hele tiden ruser, så dannes korrosjonsprodukter innvendig i rørene slik at cuprolite systemene ikke klarer å skape kjemisk forbindelse til overflaten som skal beskyttes.

Kluet ligger i at systemene baserer seg for store spenninger i og ikke på areal, likeledes styres beskyttelsen av rørene av trykk og ikke flow. Systemene er rett og slett helt utav kontroll. Når vi i tillegg skal måtte ta hensyn til mange legeringer, og beskytte disse korrekt, blir beskyttelsesvinduet svært lite. (Tolleransene er veldig små).

 

I en fritidsbåt er det de samme forhold, men allikevel svært mye enklere. Når metallene er kalibrert perfekt forhåpentligvis uten for mange materialkvaliteter involvert, ja da kan vi benytte spesielle anoder uten for lav egenspenning. Da er ikke kalibreringen noe vanskelig i det hele tatt, for anoden vi velger kan ikke overbeskytte båten med spenning. Når dette er gjort, så beregner vi et areal på anoden som er tilstrekkelig. Plasserer vi anoden ideelt slik at metallene som skal beskyttes blir passive. Det vil si fjerner akselsink og alt det der som MG Duff har fortalt alle er så bra, ja da blir jo båten passiv og trenger ikke så mye anode lenger. Når spenningen blir ok og metallene passive, ja da blir ikke båten pepret med ioner, for drivkraften er borte. En kilo sink inneholder ca 2500 ampere timer. Når en båt er perfekt, vil det si at det ikke går strøm. Strøm er noe dritt, for det er det som skaper korrosjonen. la oss si at en 30 fot båt kan klare seg med 30 mA beskyttelsesstrøm, da vil anoden på et kilo vare i syv år. (Dette er teoretisk, men man trenger ikke tenke seg så mye om før man skjønner hvor mye feil båtene er. Hvor mange kilo sink kjøpte du sist?).

Når noen sier at anoden må være festet til metallet den skal beskyttes, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Båtene dere snakker om er så små at det er enkelt å beskytte hele båten med en anode. Det var en som hadde en Viknes 27. Denne har rormekanisme i rustfritt stål i tillegg til propelle en og akselen som skal beskyttes. Blant båtene i havnen hører denne til en av de største katodene, og må beskyttes deretter. en mer passiv anode med større areal løser dette problemet, og vips så er groen også borte. Til og med malingen på roret blir hengende på hvis du gjør en god jobb.

Hvis dere studerer båtene som står på land om vinteren, og studerer dem litt mer inngående, vil dere se at 80 % av dem har feil som enkelt kan forebygges. Med tanke på at man sparer seg for vedlikehold og unødvendige drivstoffutgifter, så er det værdt å gjøre noe med situasjonen.

Akselanoder er propellfabrikantenes beste venn fordi de ødelegger mer enn de gjør godt. Når jeg repparerer fritidsbåt, er dette den første feilen jeg fjerner. Hvis ikke stigningen på propellen er helt riv ruskende gal, så forsvinner kaviteringen på et blunk. (Mange er også ekstra fornøyde fordi det blir mindre viberasjon i båten).

Det er så mange myter om korrosjon som ikke henger på greip. Landstrømsproblematikk, klippet jordledning, dynaplater, enpolt eller topolt anlegg.

Monteres dynaplate midt under båten og har forbindelse til et annet material med lavere egenspenning blir den så passiv som overhode mulig. har man da en båt med to svære propeller og akselanoder som holder propellen aktiv, ja da vil meste parten av jordfeilen gå gjenom propellene uansett. Dette har jeg tatt opp med DNV, sjøfartdirektoratet og diverse andre klasseselskaper. Hvorfor påbys istallasjoner som dette uten at det finnes kontrollrutiner for å sjekke om det virker?

 

NB! husk på at jeg gjør alle endringene under kontrollerte forhold og at dette er yrket mitt. Hvis det virker som om jeg holder tilbake noe, er dette fordi alle båtene må behandles individuelt. Kopiering fra en båt til en annen båt er ikke alltid en god løsning, for det kan resultere i totalhavari. Jeg er motstander av å uttale meg før jeg har målt båten, for man kan ikke ringe tannlegen og spør hvor mange hull man har i tennene.

Det er en viss interesse for systemene jeg leverer blant båtbyggere i Norge, men jeg føler vel det er kundene som trykker på dem igjen for å få det installert før levering.

Løsningen finnes for dem som er villig til å legge noen penger ned i det.

[roaldbj]

...... Strøm er noe dritt, for det er det som skaper korrosjonen. la oss si at en 30 fot båt kan klare seg med 30 mA beskyttelsesstrøm, da vil anoden på et kilo vare i syv år.

 

Når noen sier at anoden må være festet til metallet den skal beskyttes, så er dette en sannhet med modifikasjoner.

 

Båtene dere snakker om er så små at det er enkelt å beskytte hele båten med en anode.

 

Hvis dere studerer båtene som står på land om vinteren, og studerer dem litt mer inngående, vil dere se at 80 % av dem har feil som enkelt kan forebygges.

 

Akselanoder er propellfabrikantenes beste venn fordi de ødelegger mer enn de gjør godt.

 

Monteres dynaplate midt under båten og har forbindelse til et annet material med lavere egenspenning blir den så passiv som overhode mulig. har man da en båt med to svære propeller og akselanoder som holder propellen aktiv, ja da vil meste parten av jordfeilen gå gjenom propellene uansett.

 

 

Dette var svært mange utsagn som jeg ikke forstår så mye av - men som jeg er villig til å prøve å lære av. Simpelthen fordi jeg forstår litt av det som ligger i uttalelsen om at "strøm er noe dritt....".

 

1) Er det slik at den beste plasseringen av en anode i en motorbåt er propellanode som skrues fast til festemutteren for propellen?

 

2) Er det slik at akselanoder gjør mer skade enn nytte?

 

3) Er det slik at trimflaps av eksempelvis syrefast stål helst bør kobles til akslingen fremfor å ha egne sinkanoder, jfr bilde nr 2 i innlegg #6?

 

4) Dynaplatene er vanligvis ikke koblet til anodene (slik jeg kjenner til jordingsplaten). Hva innebærer det at mesteparten av jordfeilen går gjennom propellene?

 

Skal forsøke å lese svarene inngående.

Redigert 11.Mars.2007 av roaldbj (see edit history)

[logget av]

1) Er det slik at den beste plasseringen av en anode i en motorbåt er propellanode som skrues fast til festemutteren for propellen?

 

Hvis jeg får fritt spillerom, så bruker jeg verken akselanode eller propellanode. Jeg bygger om båten og kontrollerer at jeg har fått kalibrert alt under ett. Sinkanoder inneholder ofte styggestoffer, og jeg bruker derfor kun sinkanoder når jeg skal beskytte aluminium. Vi holder på å utvikle nye anoder til aluminiumsdeler som vil være klar om et par år.

 

2) Er det slik at akselanoder gjør mer skade enn nytte?

Helt riktig, forutsatt at konstruksjonen er beskyttet på en annen måte.

 

3) Er det slik at trimflaps av eksempelvis syrefast stål helst bør kobles til akslingen fremfor å ha egne sinkanoder, jfr bilde nr 2 i innlegg #6?

 

Kommer litt an på hvordan konsruksjonen er forøvrig og hvordan den totale beskyttelsen er er i båten. Det er også opp til kunden om han eller hun ønsker å endre på noe. Man må huske på at spenningsutjvning kan være bra i noen tilfeller, men ikke fullt så bra i andre tilfeller. Ulakkerte trimflaps som er bondet inn vil øke arealet på katoden og gjøre båten mer sårbar på andre områder.

Jeg er ikke redd for å spenningsutjevne deler som trimflaps etc. hvis jeg kan bruke en Maddox anode på båten og nabobåtene ikke har klippede jordledninger.

 

4) Dynaplatene er vanligvis ikke koblet til anodene (slik jeg kjenner til jordingsplaten). Hva innebærer det at mesteparten av jordfeilen går gjennom propellene?

 

Hvis du har en dynaplate som er isolert fra alt annet i båten, så er det fint. Da har du sansynligvis et perfekt topolt DC anlegg, ingen batterilader, varmvannbereder etc. etc. Det spesielle er at enkelte typer feil polariserer edle legeringer fortere enn de normaliseres. Hvis båten er bygget opp på en litt sårbar måte, vil de fleste edle metallene kunne ta skade av en slik feil. De synlige skadene er ofte små, og båteierne legger ikke så mye merke til dem. For å vise hvordan det desverre går av og til, har jeg lagt ved et bilde. I dette tilfellet skulle propellen ikke ha noen kontakt med dynaplate eller jord i båten forøvrig.

 

Jeg er klar over at dette kan virke litt komplisert. Årsakene til at det er så mange myter om løsningene, er jo nettop det at det ikke finnes noen fasit løsning. Jeg vurderer løsningene i hvert tilfelle. Det som er litt frustrerende med korrosjon, er at det finnes så mange meninger blant båteiere. Dere aner ikke hvilke konsekvenser klippede jordledninger og lokaljord påfører båtene i marinaene. Jeg er helt motstander av å tillate lokal jord i båt. Årsaken er at det finnes 3,5 millioner båtelektrikere i Norge. Hvis jeg sier at nabobåten med klippet jordledning kan forårsake korrosjon på din båt. Er du fremdeles for å tillate dette?

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/8/8387/IMG_117811.JPG