Utregning av batteribank (laste ned)

[M/B Shanty]

Hei!

 

Jeg har laget en liten sak til Excel, som regner ut Dagsforbruk, minimum batteribank(30 % overmål) og ladetid på dagsforbruk i antall timer utfra størrelse på dynamo(ah)

 

!NB! Har ikke tatt med startbatteri her! kun forbruk!NB!

 

Håper noen kan ha nytte av det, og komme med innspill hvis noe ikke er riktig

 

 

Filen ligger HER

Redigert 3.Juni.2006 av Affe (see edit history)

[Nemo]

Det er en flott oversikt du har laget. Det er veldig nyttig å tenke gjennom hvor mye strøm man bruker i båten.

Vil bemerke at der du har skrevet Ah skal det være A for strøm. Strøm gange tid blir Ah.

 

Det er ikke bra å ta ut 75% av batteriets kapasitet, men blir anbefalt maks 50%. Det vil ta noe lenger tid å lade opp ingen batteriet til 100% enn knapt en time. Det vanlige er at ladingen foregår på denne måten med en god laderegulator.

Bulklading

Hovedlading da 80% av ladingen foregår. Laderen leverer maksimal strøm helt til polspenningen har steget til innstilt nivå.

Absorbsjonslading

Ferdiglading. Polspenningen beholdes på innstilt nivå. Under denne fasen minsker strømmen suksessivt.

[roaldbj]

Deler synspunktet om at det er et bra tiltak å sette opp slikt regneark. En bagatell av kommentar er at du nok er litt optimistisk når det gjelder strømforbruk til kjøleskap - men dette er som sagt en bagatell.

 

Jeg har for lite erfaren med bruk av dette regnearket, men kjenner til at det er mulig å legge til ganske avanserte beregninger for ikke-lineære relasjoner. Klarer du eksempelvis å legge inn formel for en slags "standard" ladekurve som tar hensyn til at ladingen av batteriene er relativt stor i startfasen for deretter å være ganske langsom for de siste 1/10-dels volt? Dermed får man mer realistisk fremstilling av hvor lang tid det i virkeligheten tar å lade et batteri som har tatt ut 50 % av kapasiteten.

 

Når det gjelder tommelfinger-regelen om å ta ut 50 % av kapasiteten på batteriet, har jeg forstått at dette er ut fra hensynet til å kunne tilføre batteriet mange oppladinger og opprettholde stor kapasitet. Det vil for flere av oss sikkert inntre tilfeller hvor vi tar ut både 60 % og 80 % av batterikapasiteten på forbrukssiden, uten at batteriene deretter er varig "skadet".

[M/B Shanty]

Det er en flott oversikt du har laget.

Takker for tilbakemelding!

 

Jeg skrev Teoretisk ladetid pga. de siste 10% av batteriet tar lang tid å lade.

Grunnen til at jeg satte inn 30 % minimum resterende batterikapasitet er rett ogslett hentet fra jon Winge sin bok "Strøm ombord" Hvis det er anbefalt maks å tømme bankene 50% er det enkelt å legge inn dette i regnestykket i stedet for 70%.

 

Jon Winge om Ladestrøm og Ladetid

 

--sitat--

 

1 - Du må aldrig ta ut mer enn 70% av batteriets totale kapasitet. Går du lavere enn det, vil de ødelegges.

 

2 - Når batteriene er 90% fulle, tar det ennå mange timer før de siste 10% av batterikapasiteten er ladet opp.

 

Konklusjon : Under gunstige forhold står 65% av den innstallerte batterikapasiteten til rådighet.

 

--sitat slutt--

 

Ser nå at Ah ikke er riktig, men det skal rettes til A

 

Takk for tibakemelding! skal få rettet på Ah -->A. Men er så "sta" at jeg vil gå ut fra Jon Winges regnemåte om resterende batterikapasitet

 

Affe.

[M/B Shanty]

En bagatell av kommentar er at du nok er litt optimistisk når det gjelder strømforbruk til kjøleskap - men dette er som sagt en bagatell.

Hei!

 

Dette er bare en skjermdumt fra selve regnearket! tallene som er satt inn er vilkårlige:-)

[Akult]

Når det gjelder tommelfinger-regelen om å ta ut 50 % av kapasiteten på batteriet, har jeg forstått at dette er ut fra hensynet til å kunne tilføre batteriet mange oppladinger og opprettholde stor kapasitet. Det vil for flere av oss sikkert inntre tilfeller hvor vi tar ut både 60 % og 80 % av batterikapasiteten på forbrukssiden, uten at batteriene deretter er varig "skadet".

Med tanke på varige skader; jeg har lært at man ved utladetest ikke under noen omstendigheter skal tappe batteriet slik at spenningen går under 10,8V, da det vil gi "varige skader". Har noen målt spenningen på batteriet når det er tappet 50, 60 eller kanskje til og med 80%?

[Nemo]

Har noen målt spenningen på batteriet når det er tappet 50, 60 eller kanskje til og med 80%?

Har ikke målt selv, men Sønnak oppgir disse data for startbatteri. Et forbruksbatteri kan vi vel regne med ligger litt lavere. Sønnak anbefaler ikke mer enn 50% utlading av batteriet.

 

Batteriets ladetilstand og syrevekt er tatt fra Sønnak sin veiledning om batterier.

Spenningen har jeg beregnet ut fra formelen som er vist under, formelen er også hentet fra Sønnak sin veiledning om batterier.

 

- Elektrolyttens spesifikke vekt (syrevekt)

- Batteriets ladetilstand for startformål ved 25°C

- Batteriets spenning

 

1,280 - 100% - 12,72 V

1,240 - 75% - 12,48 V

1,200 - 50% - 12,24 V

1,160 - 25% - 12,00 V

1,100 - 0% - 11,40 V

 

Hvilespenningen måles med et digitalt voltmeter etter at batteriet har vært frakoblet (dvs. uten lading eller utlading) i minst 6-8 timer.

 

Hvilespenning (v/ + 25°C) = (syrevekt+0,84) x antall celler.

Syrevekt (v/ +25°C) = (Hvilespenning: antall celler) ÷ 0,84

 

Eks.: Målt spenning = 12,65 V, antall celler 6,

Gj. snitt syrevekt: 12,65 / 6 ÷ 0,84 = 1,27 g/cm³

[Lotus]

Du må få ordnet opp i benevnelsene dine.

Man regner omn fra watt til ampere, fra Wh til Ah.

Dynamoen leverer ampere, ikke amperetimer.

Strømmen de forskjelige apparatene forbruker måles i ampere og ikke amperetimer. Amperetimer (Ah) er noe man får når en forbruker som forbruker så og så mange ampere (A) står på i så og så mange timer (h). Ampere x hour = Amperehour (Ah).

 

Det er viktig å være klar over forskjellen hvis man skal ha noe håp om å unngå at skuta er et flytende strømproblem.

 

Når man f.eks. lader et tomt batteri, som har en kapasitet på 100 Ah med en strøm på 20 A i tiden 1 time, har man i teorien fått en energimengde på 20 Ah.

 

Siden en ideell verden er noe vi ikke har, må man regne inn tap og man har kanskje fått inn 18Ah i batteriet.

 

Det er viktig å skjønne forskjellen på disse begrepene og skjønne at det f.eks ikke er mulig å få batteriet i eksempelet 80% fullt i løpet av en time når man lader med 20A. 20A er er en strømstyrke. Den er en femtedel av batterikapasiteten. man kaller det da for C/5 ladestrøm som betyr en femtedel av Ah-kapasiteten.

 

En slik oversikt over forbrukere og hva de bruker, er bare halve bildet. Den andre halvparten er hva man putter inn i batteriet. Den halvparten er betydelig vanskeligere å finne ut av.

 

En 50A dynamo putter ikke en ladestrøm på 50A inn i batteriet når den går. En 50A dynamo putter opp mot 50A inn bare hvis batteribanken tillater det. For at batteribanken skal tillate det, må ladespenningen være høy nok til at batteriet blir sultent nok og batteriet må være utladet nok til å ha plass til de amperetimene som strømmen i ampere prøver å dytte inn i batteriet i den tiden man holder på.

 

Regnestykket blir da antallet Ah man har i utgangspunktet minus antallet amperetimer man forbruker + antallet amperetimer man får tilført. Så mye hadde jeg, så mye gav jeg bort, så mye fikk jeg igjen. Det er ikke antallet ampere som er viktig. Det er i hvor lang tid man driver og putter ampere inn i den ene enden eller ut den andre enden som gir grunnlaget for et behagelig liv med nok Ah-kapasitet tilgjengelig.

 

Lotus

Redigert 3.Juni.2006 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Når man har fått oversikt over hva som går inn i batteribanken og hva som går ut av den, kan man begynne å regne ut hvor stor batteribank man trenger.

 

Hvis man forbruker i snitt f. eks 50Ah i døgnet og har lyst til å ligge stille og forbruke strøm i 4 dager, trenger man i teorienen forbruksbank på 200Ah. Det er ingen som kan nekte deg å bruke opp all strømmen på dine batterier. (i praksis vil den være marginalt større)

 

Noen sier at det ikke er lurt å utlade mye og at man bare bør bruke 50% av Ah-kapasiteten. Jeg hører det blir sagt, men selv om noen sier det, behøver det jo ikke å være riktig. Hva som er riktig for en er ikke nødvendigvis fasiten for en annen.

 

På den ene siden har man det faktum at jo mer man utlader et batteri før det igjen lades opp, jo kortere levetid får det.

 

På den andre siden har man de positive tingene:

La oss si at jeg her funnet ut at mitt kapasitetsbehov er 80Ah. Lader man batteriene mye ut, trenger man færre av dem og man har fortsatt den samme kapasiteten i Ah tigjengelig. Lader jeg en batteribank på 200Ah 40% ut, har jeg brukt 80Ah. Lader jeg en batteribank på 100Ah ut 80%, har jeg fått akkurat det samme. I tillegg har jeg spart masse kroner i batteriinnkjøp. Jeg har spart masse plass i båten og jeg har spart masse vekt i båten. Dette er viktige momenter som taler for å lade batteribanken mye ut fremfor å ha dobbel så stor batteribank og være gnien på hvor mye den skal utlades. I tillegg er det jo heller ikke slik at utlader man lite, vil batterien vare lengre. Det betyr bare at de har en forutsetning for å vare lengre, ikke at de faktisk gjør det.

 

Hvis batteribanken man lader ut 80% bare varer halvparten så lenge som den man lader ut 40%? Antallet amperetimer man har tappet av batteriene i deres levetid er faktisk akkurat den samme likevel. Og hva hvis den batteribanken man utlader mye, har nesten like lang levetid som den andre, fordi den andre banken dessverre stod seg ihjel i løpet av noen lange vintre, fikk forurenset vann påfylt, ristet i stykker, fikke en kortsluttet celle.... eller en annen dødelig styggedom? At tiden uansett tæret ned innmaten som ligger badet i syre år inn og år ut? Hvorfor er batterivannet på et gammelt batteri ofte grumsete? Man gjør kanskje en batteritabbe? Større sjanse for å gjøre en batteritabbe i bankens levetid hvis den lever 6 år enn hvis den lever 3?

 

Når det gjelder batterikapasitet og utladingsnivå, så gjelder den universelle hovedregelen også her. Hovedregelen sier at man må tenke sjæl. Og regel nr. 2? Tilpass kapasiteten etter hvilke kriterier som er viktig for deg, ikke hvilke kriterier som er viktig for batteriet. Batteriet er der for å tjene deg, ikke omvendt.

 

Lotus

Redigert 3.Juni.2006 av Lotus (see edit history)

[Joerg Becker]

Riktig svare, Lotus.

Det er viktig at det blir fullstendig.

 

Men ideen er egentlig ganske bra synes jeg, bl.a. pga. at mange jo ikke vet hvor mye strøm man behøver.

Stortsett.

Hvis man ville nå går mer i detalj, slik at regnestykken blir mer realistisk, så kan det blir en bra hjelpemiddel.

 

Jeg tilbyr også en enkle liste på websidene mine, men bare som PDF.

Vi kaller det "Watt-inventur" som oppteller alle forbrukere pluss batterier, som skal hjelpe til å finne riktig størrelse av batteriladeren.

Kanskje at jeg tar den ideen her i tillegg for å bygge en kombinasjon.

 

Jørg

Redigert 3.Juni.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[saga]

Det var en artikkelserie i Båtbørsen for en stund siden om batterier, forbruk og lading. Mener å huske at Rosenquist (tror jeg han het) som står bak Ladac var en av kildene.

 

En del av artikkelen bet jeg meg merke i og det var at i praksis så hadde du kun 30% av batterikapasiteten til disposisjon. Dette skyldes for det første at mange båter ikke har optimal ladespenning på rundt 14,4 volt samtidig som de fleste ikke kjører lenge nok til at dynamoen/generatoren får toppladet batteriene. I praksis så har da mange kun 80% laddete batterier. Når man da i tillegg ikke bør tappe batteriene under 50% (selv om man selvfølgelig kan gjøre det hvis det er nødvendig) så er det da kun 30% igjen til forbruk.

 

Er forbruket mellom hver gang man får anledning til å lade opp batteriene på 60 Ah så trenger du en batteribank på 200 Ah.

Redigert 3.Juni.2006 av saga (see edit history)

[Joerg Becker]

I praksis så har da mange kun 80% laddete batterier.

Helt riktig, det stemmer også.

Grunnen av det kan faktisk søkes i både for lav dynamospenning og riktig utjevningslading som mangler ofte.

 

Jørg

[Nautilus]

En takk til Lotus for #8. Jeg har aldri lært så mye om strøm på så kort tid før.

[roaldbj]

En kommentar fra sidelinjen. Jeg trengte batteri for å teste generator jeg monterer i båten og var innom småbåthavna vår i Sonskilen hvor utrangerte batterier settes på avhentingssted.

 

Jeg observerte vel mer enn 30 batterier og målte hvilespenningen på flere av disse.

 

Stor var forundringen min da flere hadde hvilespenning på 12.6 - 12. 7 volt.

 

Jeg tok med meg 4 stk med 140 Ah kapasitet og fylte på vann på cellene og ladet opp med brukbar lader.

 

Stor var forbauselsen min da alle 4 hadde syrevekt på cellene i området 1.24 - 1.26.

 

Det dreide seg om delvis kostbare batterier.

 

Det undrer meg at så mange kasserer tilsynelatende godt fungerende baterier.

[Ingar]

Kan det være fra noen som har utvidet batteribanken og lest at parallellkoblete batterier må være identiske...?

[Joerg Becker]

...eller de fikk fortalt at Gel-/AGM-batterier er "bedre"

 

Nei men, man vet ja ikke med en gang om batteriene er ikke skadet/svekket allerede.

Eller hvor gamle disse er.

Syrevekten tilatter heller ikke noe 100% uttale om tilstands av batteriene.

 

Men noen båteiere går også på "nummer sikkert" og bytter batteriene routinemessig.

Helt feil er det ikke, det kommer jo an på hva folk gjør med båten sin (langtur, f.eks.)

 

Jørg

[Akult]

Dette med paralellkobling av forskjellige typer batterier - gammalt og nytt og av forskjellige typer/fabrikat. Jeg påla meg selv i en annen tråd å få en redgjørelse på dette fra uhildet fagpersonell. Nærmere bestemt noen som driver opplæring på batteridrift og ikke profeterer på salg.

 

Dette er ikke glemt, men det krever tilsynelatende en del energi for å få det til. Kjappe svar er enkelt å få, men ikke når en ber om en mer utdypende redgjørelse. Siste "purring" fikk daglig leder på mandag for snart en uke siden. Spørsmålet er nå inne i bedriftens fagforum, og jeg er lovet et svar. Dette blir selvfølgelig lagt inn på baatplassen.no

[M/B Shanty]

Hei!

 

Som jeg leser her så skjønner jeg at jeg var på feil jorde når det gjaldt lading Har derfor kuttet ut dette fra regnearket, og regnearket er derfor kun til å regne ut forbruket. Da jeg ikke har andre 12volts ressurser tigjengelig velger jeg å gå ut fra Jon Winge sine tall i boken "Strøm Ombord" hva angår uttapping av batterier. Skriver her at man ikke bør tappe batteriene lemger ned enn at det er 30% igjen på dem. Om dette er riktig, eller det er 50% som er riktig er ikke jeg sikker på. men har kun 30% skriftlig bekreftet i boken.

 

Ver.2 uten ladetid.

[Nemo]

Skriver her at man ikke bør tappe batteriene lemger ned enn at det er 30% igjen på dem. Om dette er riktig, eller det er 50% som er riktig er ikke jeg sikker på. men har kun 30% skriftlig bekreftet i boken.

Det er en grense for hvor mange dyputladinger du kan ta på et batteri. Dette er med på å redusere levetiden på batteriet. Om dette blir noe særlig dyrere enn om du bare utlader det til 50% er ikke så sikkert. Batterikapasiteten som du bruker av er jo da i realiteten større.

 

En annen ting er tap ved lading. Man regner ca 15% tap ved lading som blir omgjort til varme. Heller ikke den store feilkilden, men er greit å være oppmerksom på. Legger ved en link til informasjon om batterier fra Sønnak her.

[SveinHa]

Dette med paralellkobling av forskjellige typer batterier - gammalt og nytt og av forskjellige typer/fabrikat.

Når det gjelder seriekoblede batterier ble jeg en gang fortalt av verksmesteren på et bussverksted at hvis de skiftet et batteri tok det ikke lang tid før de måtte skifte det andre også. Derfor skiftet de alltid batterier parvis. En mulig forklaring på fenomenet kan være følgende: Når et batteripar som er installert samtidig og som er brukt såpass lenge at det ene batteriet er "oppbrukt", hvor mye er da igjen av det andre batteriet før dette også er "oppbrukt"?

 

Unntaksvis kan jo et batteri sovne uten at det dermed er "oppbrukt", f.eks. dersom en av de interne koblingene skulle løsne, ikke vanlig men det skjer en gang i blandt.

[Akult]

Derfor skiftet de alltid batterier parvis.

Om Ingar ikke er våken enda, så snur han seg i alle fall i køya nå

[microship]

Busser har vel 24 volts anlegg? Hvis de bruker 12 volts batteri, SERIEKOPLER de 2 stk batteriene. Såvidt jeg har fått med meg er det ved parallellkobling at det ikke er så nøye med samme type batteri.

[bliss X]

Herom strides de lærde, og dette har vært diskturert mange ganger før. Selv tror jeg at det ikke finnes noe enten - eller. Tror at batterier som er relativt like har det greit sammen, mens batterier som er veldig forsjellige (alder, størrelse slitasje osv) kanskje ikke er det optimale. Mener man må vurdere dette fra case til case, og ikke ha en generell JA/NEI oppfatning.

 

Det blir litt av det samme som som å kjøre bil med forsjellig dekkmønster på høyre og venstre framhjul. Det kan gå bra, men det kan også gi bilen dårlige kjøreegenskaper.

 

 

Når jeg bytter batterier (forbruk) skifter jeg hele banken, men når jeg først gjør det, så går jeg også over kabler, tilkoblinger etc, skifter ut det som er gammelt og forsøker etter beste evne å "modernisere" anlegget.

 

Tror også at mange reiser rundt med et gammelt og slitt el anlegg, dårlig ladespenning, morkne kontakter, underdimensjonert kabling osv, og at man har alt for lett for å ty til standardløsningen - nye batterier når stømproblemene melder seg.

[SveinHa]

..SERIEKOPLER de 2 stk batteriene.

Les innlegget mitt engang til da, før skrivekløa tar overhånd

Selv tror jeg at det ikke finnes noe enten - eller. Tror at batterier som er relativt like har det greit sammen, mens batterier som er veldig forsjellige (alder, størrelse slitasje osv) kanskje ikke er det optimale.

Dette her tror jeg er såpass riktig som det trenger å være. Riktig ladespenning og ikke tapp batteriene tomme så går det rimelig greit.

[microship]

jaj, da fikk jeg utløp for skrivekløa TO ganger ..