Utregning av batteribank (laste ned)

[Marwin]

Mine kommentarer SÅ langt:

Bra start av AFFE som setter søkelyset på strømforbruk over tid.

Flotte innlegg av Lotus som retter opp begrepene.

(Selv om dette emnet har vært diskutert drøssevis av ganger tidligere! Det skader ikke å ta et søk i basen på dette emnet!)

Men det JEG synes er mest intr. her, er "mytene" om paralellkoblede batterier...

Vet at noe slikt er nevnt i boka "Strømmen ombord", men hvor pokker kommer det fra??

Ingar har jo forsøkt å måle denne, og kommet til at det ikke går nevneverdig strøm; Andre har hatt batteriene sine sammenkoblet hele vinteren (toppet dem ved sesongslutt) og har hatt dem i mange år. (Pga. godt vedlikehold+++)

Kan myten være bygget opp av andre årsaker enn at "de spiser av hverandre"?

Lasse trekker en paralell mot "dekk av ulik type"...

JEG vil trekke en paralell mot hovedlyspærene på en bil: Ei pære ryker, og du bytter denne; Begge LYSER, men lyset fra den eldste pære er naturligvis LITT dårligere (men den LYSER); Ei slik pære har en viss levetid; Sjansen for at den gamle pæra ryker i løpet av kort tid, er til stede; "Pokker og, der røk den, og så er det samme jobben med pæreskifte om igjen!!" (Kanskje du ikke greier å skifte denne, men må la "fagfolk" gjøre det; Dobbel kostnad+++.) Alså skifter du begge når den ene ryker....

roaldbj finner mange kasserte batterier i båthavna, og tar noen av dem og lader dem opp, med tilsynelatende bra resultat... Kanskje de er kassert av mange før nevnte årsaker? Myter? Tja... Eller at de er kassert fordi noen ikke vil ta sjansen på at et gammelt batteri ryker etter Murphy´s lov?

Kommentarene om hvor langt ned du kan tappe et blybatteri ( i %), har jeg ingen bastante meninger om, men mener dette er forskjellig for de forskjellige batteritypene: Traksjonsbatterier / fritidsbatterier / spesialbatterier. Tror også at slike spørsmål best besvares av fabrikant / leverandør.

Redigert 4.Juni.2006 av Marwin (see edit history)

[Ingar]

Om Ingar ikke er våken enda, så snur han seg i alle fall i køya nå

Så det ikke før nå....

Men seriekobling blir noe helt annet, da er det helt klart avgjørende viktig at batteriene er like, både i kapasitet og lade/utlade karakteristikk. Hvis ikke vil ett av dem kunne bli utsatt for overlading og/eller negativ ladestrøm, noe batterier liker svært dårlig....

Man kan benytte såkallte "equalizere" for å jevne ut belastningen.

 

Av samme grunn må aldri NiCad/NiMh batteripakker som består av flere seriekoblede batterier lades helt ut. Dette fordi de batteriene som først blir utladet får negativ ladestrøm fra de som fremdeles er i live. Polariteten blir snudd, og selv om de kan vekkes til live blir de aldri helt seg selv igjen.

[Nemo]

Hei.

 

Det finnes en side hos Varta som man kan bruke for beregning av forbruk i båten.

 

Linken finner man her.

Redigert 7.Juni.2006 av Nemo (see edit history)

[roaldbj]

For de som ferdes mye i båten vil jeg opprettholde å anbefale bruk av amperetimeteller med shunt.

 

Denne gir svært god oversikt over hvor mye strøm som brukes ombord.

 

Det har etter hvert kommet endel "billige" modeller på markedet. Jeg registrerer at de fleste krever at shunten skal kobles til minuspolen på batteriet(ene) som skal måles - jeg vet ikke hvorfor.

 

Den andre siden av shunten kobles mot det ledningssettet som skal måles, eksempelvis forbrukssiden.

 

Gjennom mange år har dette økt bevisstheten min for hva strømforbruket er for de forskjellige strømkrevende aktivitetene ombord, eksempelvis bruk av ankringslanterne, kaffekoking med inverter, hårføner med inverter, kjøleskap, PC-bruk o.a.

 

Jeg har forståelse for at de som bruker båten mer sporadisk synes at amperetimeteller er unødvendig.

 

Men for de som bruker båten regelmessig har jeg nesten vansker med å forstå at man kan klare seg uten dette insgtrumentet.

[Akult]

Men for de som bruker båten regelmessig har jeg nesten vansker med å forstå at man kan klare seg uten dette insgtrumentet.

Vi bruker båten mye. Svært mye i forhold til de fleste andre ser det ut til. Gjerne i uthavn. Nå har vi stor bank, men det har ikke alltid vært slik. Jeg bruker kun voltmeteret og litt magefølelse til å holde status - og så langt har det gått veldig fint. Kjekt å ha, og det er mulig jeg også monterer slikt en dag, men jeg mener man klarer seg uten.

[Lotus]

For de som ferdes mye i båten vil jeg opprettholde å anbefale bruk av amperetimeteller med shunt.

 

Men for de som bruker båten regelmessig har jeg nesten vansker med å forstå at man kan klare seg uten dette insgtrumentet.

Helt enig. Svært nyttig. Har Battmeter selv, men en kostnad på nesten 3000 kroner er ikke småplukk selv i båtverdenen.

 

Lotus

[Joerg Becker]

Ingenting i mot erfaring og magefølelse, men det finnes en veldig stor forskjell mellom å gjette og å måle.

En instrument som er modern kan betydelig mer enn bare å måle V, A & (ca.-)Ah.

 

Så finnes det f.eks. en stor forskjell mellom å gjette tilstands av batteriene ved hjelp av en vanlig voltmeter

og klart måling av strømsituasjonen ved hjelp av en flerkanalmåler som i tilleg kan beregne effektiviteten av batteriladningen.

Eller med andre ord: man sparer seg ikke bare mye uroligheter, når man vet og ikke må gjette.

 

Men tidligere i vår verden klarte man jo også til å seile uten GPS og plotter.

Erfaring og kunskap er bra, men teknisk støtte som gjør både livet og bestemmelser lett er heller ikke verst.

..synes jeg

 

Jørg

[BEG]

Helt enig. Svært nyttig. Har Battmeter selv, men en kostnad på nesten 3000 kroner er ikke småplukk selv i båtverdenen.

Slutter meg til anbefalingen om Battmeter. Nå er det slutt på bekymringen om batteriene holder fram til morgendagens oppfyring av Wallas'en.

 

Etter et drøyt år med instrumentet er det blitt ganske klart at forbruket ombord er ganske konstant, sikkert fordi vi "lever" ganske likt fra dag til dag ombord. Typisk forbruk på sommeren er rundt 35-40ah. Da holder vi liv i et 85L kjøleskap, Wallas kokeapparat, trykkvann, El-do, litt radiolytting og lys ved behov. På våren/høsten varierer forbruket vesentlig og selvsagt på grunn av behovet for bruk av varmer. Vil si at 60-80ah er det typiske, men har vært opp mot 100ah.

 

Lotus, du har vel sikkert gjort deg noen erfaringer om "normalforbruket"?

 

 

Mvh. BEG

[Lotus]

Lotus, du har vel sikkert gjort deg noen erfaringer om "normalforbruket"?

Normalforbruket er vel sikkert like forskjellige som båter bruksmønster er forskjellige, men kjøleskap/kjøleboks/fryseboks er en storforbruker av strøm. Selv de med kompressor.

 

Dårlig lufting bak skapet, mange varme varer inn i skapet. Snittforbruket på 25Ah i døgnet er det vanskelig å oppnå for et 80-100 liters skap.

 

Lotus

[Avsluttet2]

Har ikke målt selv, men Sønnak oppgir disse data for startbatteri. Et forbruksbatteri kan vi vel regne med ligger litt lavere. Sønnak anbefaler ikke mer enn 50% utlading av batteriet.

 

Batteriets ladetilstand og syrevekt er tatt fra Sønnak sin veiledning om batterier.

Spenningen har jeg beregnet ut fra formelen som er vist under, formelen er også hentet fra Sønnak sin veiledning om batterier.

 

- Elektrolyttens spesifikke vekt (syrevekt)

- Batteriets ladetilstand for startformål ved 25°C

- Batteriets spenning

 

1,280 - 100% - 12,72 V

1,240 - 75% - 12,48 V

1,200 - 50% - 12,24 V

1,160 - 25% - 12,00 V

1,100 - 0% - 11,40 V

 

Hvilespenningen måles med et digitalt voltmeter etter at batteriet har vært frakoblet (dvs. uten lading eller utlading) i minst 6-8 timer.

 

Hvilespenning (v/ + 25°C) = (syrevekt+0,84) x antall celler.

Syrevekt (v/ +25°C) = (Hvilespenning: antall celler) ÷ 0,84

 

Eks.: Målt spenning = 12,65 V, antall celler 6,

Gj. snitt syrevekt: 12,65 / 6 ÷ 0,84 = 1,27 g/cm³

 

Skjønte ikke helt dette.

Jeg har et smf batteri på 110 Ah og en kjøleboks som krever minst 11V for å gå.

Har fått med meg at jeg ikke bør bruke mer enn 50 prosent av batteriets kapasitet.

Kjøleboksen kobler altså ut når spenningen blir under 11v. Går det an å si ca hvor mange prosent batteriet er tappet ned når spenningen er kommet ned i 11v og hvor stor spenningen ca er når jeg har tappet 50%?

[Avsluttet2]

Løfter denne opp igjen med håp om at noen av dere gir en kommentar.

[bliss X]

Hei tj

 

Jeg forstår ikke hva du spør om.

 

100% - 12,72 V

75% - 12,48 V

50% - 12,24 V

25% - 12,00 V

 

Altså bør du helst ikke særlig under 12.2 volt for ikke å tappe batteriet for mye.

11 volt = flatt batteri

[roaldbj]

Det kan kanskje dreie seg om hvorvidt batteriet /batteriene måles uten eller med belastning?

 

Jeg husker ikke hvor lang tid etter belastning hvor det er hensiktsmessig å måle belastningen.

 

Selv venter jeg gjerne 5 minutter etter at stor belastning er avsluttet.

[Marwin]

Hva med spenningstapet tj?

En ting er hva du måler på batteripolene, en ganske annen ting kan være hva kjøleskapet får inn på sine tilkoblingklemmer.... En enkel måling med et digitalvoltmeter vil raskt fortelle deg forskjellen. (Mål mens kjøleskapet går for fullt.) Og forskjellen er spenningstap; I kabler og koblinger, fra polskoen på batteriet til skrueklemmene på skapet...

[Avsluttet2]

Vel, sånn kan det gå når en er på tynn is og ikke vet hvor eller hva en skal begynne å spørre om.

 

Skal prøve å forklare litt bedre.

Garminplotteren min kan vise batterispenningen med en desimal.

Tenkte kanskje jeg kunne bruke dette til å lese av batteriets tilstand slik at jeg visste når det var ca 50% utladet.

 

Forstår jeg Lasse rett så kan jeg det. Under 12,2 v så har jeg brukt nok.

 

Forstår jeg roaldbj så bør målingen skje uten at noe er tilkoblet. Det vil si, plotteren må jo stå på. Rett forstått??

 

Lars sier at batteriet er flatt ved 11v. Tviler ikke på at du har rett, men skjønner ikke dette. Til dette produktet selges også en strømavbryter som skal stanse strømmen før batteriet er flatt. Den bryter strømmen ved 10,5v.

 

Siterer fra NAF sine sider: igloo strømavbryter stanser tilførsel av strøm til kjøleboksen når spenningen på bilbatteriet er under 10.5 volt.

 

Er det slik at forbruksbatteri er flatt ved litt under 12v mens det er futt i startbatteriet ved 10,5v?

[Nemo]

Løfter denne opp igjen med håp om at noen av dere gir en kommentar.

 

Hei.

 

Gjentar hva som er skrevet:

 

- Elektrolyttens spesifikke vekt (syrevekt)

- Batteriets ladetilstand for startformål ved 25°C

- Batteriets spenning

 

1,280 - 100% - 12,72 V

1,240 - 75% - 12,48 V

1,200 - 50% - 12,24 V

1,160 - 25% - 12,00 V

1,100 - 0% - 11,40 V

 

Hvilespenningen måles med et digitalt voltmeter etter at batteriet har vært frakoblet (dvs. uten lading eller utlading) i minst 6-8 timer.

 

Hvilespenningen på batteriet er ikke den spenningen du leser av under forbruk, men den spenningen batteriet har stabilisert seg på etter en hviletid (for batteriet) på 6-8 timer.

 

Oversikten viser hva syrevekt og hvilespenningen til batteriet er ved disse prosentvise utladningene.

 

Håper dette var avklarende.

 

Å vurdere hvilken kapasitet som er igjen på batteriet under forbruk er avgengig av hvordan du tapper batteriet. Dersom du tapper batteriet med en konstant strøm på for eksempel 4A, kan du nok lage deg en tabell som forteller deg noelunde hva som er igjen på batteriet.

 

Nå er det vel ikke så enkelt, strømforbruket varierer vanligvis noe opp og ned. Da blir regnestykket straks verre.

 

[bliss X]

Er det slik at forbruksbatteri er flatt ved litt under 12v mens det er futt i startbatteriet ved 10,5v?

Hei tj

 

Nei, det er ikke futt i noen batterier ved 10,5V

 

Det som kanskje gjør dette litt forvirrende er at vi må skille mellom hvilespenning (dvs ubelastet batteri) og spenning på belastet batteri, samt at kjøleboksen din kutter ved 11 volt.

 

Jeg ville gjort følgende:

 

1. Glem alt som ligger under 12V. Det er ikke dit du skal

2. Du kan bruke GPS'en til å måle batterispenningen.

3. Sku av kjøleboksen når GPS'en viser ca 12V

 

Se på dette bildet. Her ser ut et enkelt båtinstrument for å måle batterispenning. Som du ser er feltet under 12V markert med rød skravering, noe som betyr at du helst skal holde deg unna dette området.

 

[bliss X]

Et instrument til som viser dette tydligere. Man skal helst holde seg innenfor det blå feltet

[Avsluttet2]

Veldig greit og direkte fortalt. Dette forstod jeg :-)

Takker og bukker Lasse.

[Jonas78]

Hei! Løfter denne tråden - mitt spørsmål gjelder beregning av batteribank. Er det noen som har det opprinnelige Excelarket i denne tråden? Det er ikke lenger tilgjengelig. Jeg har behov for å beregne hvor stor batteribank jeg skal kjøpe.

 

Mvh Jonas

[Jonas78]

Jeg fant ut at jeg kunne lage en selv når jeg forstod hvordan man regner dette ut. Håper jeg har gjort det rett...

 

 

Jeg laget et nytt ark som kan lastes ned fra dropbox. Se link