Seilbåt-språk

[oddgeir]

Jeg forsøkte å lese en artikkel i Seilmagasinet, men det ble ganske uforståelig for en fersking som meg.

 

Er det noen som kan oversette følgende til norsk:

 

- bidevind

- logirig

- avfeldig

- overtrimme

- ta hjem på skjøtet

- spolere

- på låringen

- dørhale

- teit skjøt

[NOR_Gandsfjord]

Ingen andre som prøver seg? Her er mine oversettelser.

 

- bidevind = Seile så høyt mot vinden som mulig. Som oftest kalt å seile kryss

- logirig = Båten dreier opp mot vinden om man ikke 'holder igjen' med roret

- avfeldig = Det motsatte av logirig - båten faller av fra vinden om ikke den presses opp med roret. Farlige greier - båter skal ikke være avfeldige.

- overtrimme = Stramme skjøtene mer enn det vindvinkelen skulle tilsi. Båten blir da logirig.

- ta hjem på skjøtet = Dra inn på skjøtene

- spolere = Samme som i dagligtale - ødelegge. Kan brukes om en manøver hvor man heiser storbommen så den peker rett opp. Storseilet blir da bare en slakk sekk som ikke gir fremdrift. Ikke i bruk, og sjelden mulig, på moderne båter.

- på låringen = Skrått aktenfor / ved siden av, aktenfor midtskips

- dørhale = Den har jeg ikke hørt før gitt

- teit skjøt = Stramt skjøte

[avmønstret5]

Bidevind = seile så høyt det svares seg ( mellom båtfart og vinkel mot vinden til det punktet hvor du skal) opp mot vinden

Logirig = Båten vil dra seg opp mot vinden når du seiler bidevind - rorpress

Avfelding = Båten vil falle av fra vinden når du seiler bidevind - vanskelig å styre

Overtrimmet = Kan ha ulike betydninger avh. båttype

Ta hjem på skjøtet = dra inn på skjøtet

Spolere ??

På låringen= Vind -sjø på skrå bakfra

Dørhale ...mener du kjølhale ? dra skipper i tau fra ene til andre siden under båten til han oppfører seg bra.

Teite skjøte = Dra helt inn - f.eks. på bidevind

[avmønstret5]

Det ble vist dobbelt - så ikke deg Suprise.

[NOR_Gandsfjord]

Relativt samstemte i besvarelsene da. Det var jo godt

[avmønstret5]

Ja - det viser vel egentlig at både seil- og båtspråket er viktig å vedlikholde - vi kan forstå hverandre uten lange forklaringer.

[Mulligan]

Mnja.

Bidevind er vel alle kurser høyere enn romt.

Altså mot vinden.

Eller?

[avmønstret5]

Enig

[oddgeir]

Fant denne forklaringen:

 

Når storseilet dørhales, da teites skjøtet med bommen midtskips.

 

Høres det riktig ut.

[NOR_Gandsfjord]

En del bruker begrepene kryss og bidevind kun når man går så høyt som mulig. Med en gang man faller av littegrann heter det en spiss slør. Jeg har tatt til meg dette over tid.... En spiss slør høres bedre ut enn en 'slakk kryss' synes jeg. Og jeg mener kryss og bidevind betyr det samme.

Kanskje vi skulle 'pollet' dette for å finne fram til en omforent ordliste?

[Mulligan]

Jeg har alltid fortått dette dithen at slør er alt lavere enn romskjøts inntil man lenser.

[oddgeir]

romskjøts?????

[Gunga Din]

ytterligare några begrepp.......för att förvirra situasjonen

(hoppas det heter samme på norsk!)

 

dikt bidevind = så högt som möjligt (kryss)

bidevind = mot vind (kryss)

halv vind = vinden in fra siden 90gr

slör = vinden in snett bakifrån

lens = vinden in nesten rakt bakifra

platt lens = vinden in rakt bakifra

[Mulligan]

Vinden rett inn fra siden.

[NOR_Gandsfjord]

Jeg kaller det kryss der hvor polardiagrammet 'begynner', dvs rundt 35-40 grader for det eksempelet som er vist.

Polardiagram eksempel (Shipman 50)

Faller man av 5 grader er det en spiss slør. Spiss slør (eller 'fokkeslør') går ned til ca 60 grader sann vind, hvor man heiser gennaker eller spinnaker.

 

RED: Ser på eksempelet at de ikke heiser noe nylon før nesten ved 90 grader på denne båten. Det var jo slappe greier, 'vanligvis' vil man få opp ballongen ved noe spissere vinkler....

 

Det blir da fra ca 60 grader en rom slør ned til ca 150 grader. Fra 150 til 180 er det lens.

 

....Bare for å klargjøre min bruk av begrepene. Jeg hevder ikke nødvendigvis at dette er 'riktig'

Redigert 21.Juni.2006 av surprise (see edit history)

[avmønstret5]

Halvvind = rett fra siden, er mye brukt tror jeg. Jeg har også hørt Gunga Din presisering av kryss varianter, nyttig skulle jeg tro.

En skal vel ikke se bort fra at begrepene variere noe både geografisk og ut fra båtyper (skøyter , skuter ).

Så lenge ikke noen "parkere" er det meste greit.

Redigert 21.Juni.2006 av pettersand (see edit history)

[oddgeir]

ytterligare några begrepp.......för att förvirra situasjonen

(hoppas det heter samme på norsk!)

 

dikt bidevind = så högt som möjligt (kryss)

bidevind = mot vind (kryss)

halv vind = vinden in fra siden 90gr

slör = vinden in snett bakifrån

lens = vinden in nesten rakt bakifra

platt lens = vinden in rakt bakifra

Er ikke skarp slør vinden inn skrått forfra, og rom slør vinden inn skrått bakfra (aktenfor tvers)?

[Gunga Din]

trodde skarp eller 'brant slör' (som vi säger) är när slören närmar sig halvvind......

 

har aldrig hört ordet slör om en vind som kommer in för om tvärs....men jag kan ha feil......

[avmønstret5]

Ja, skarp slør nærmer seg halvvind har jeg også lært .

Jeg er vel enig med Gunga Din å ha hørt flere begrep for viden på tvers - men ikke begerpet slør.

[oddgeir]

Fant denne ordboken på nettet.

Se forklaringer på skarp og rom slør.

Kan de være feil?

Redigert 21.Juni.2006 av oddgeir (see edit history)

[pete]

Jeg har problemer med å forstå begrepene slik de defineres i ordboka Oddgeir viser til.

 

Skarp slør vil jeg forstå som å seile på halvvind, kommer vinden inn over baugen har jeg alltid forstått det som bidevind.

 

Rom vind er et begrep som kan defineres som å seile på hvilken som helst kurs men ikke bidevind. Alt er rommere enn bidevind.

 

Dette oppklarer ikke noe. Jeg er bekvem med, og enig i Gunga Dins begreper, det tror jeg også er de mest gjengse forståelser av begrepene.

Redigert 21.Juni.2006 av pete (see edit history)

[NOR_Gandsfjord]

Husker godt anledningen til at jeg redefinerte vokabularet til å la vind forfra, når det ikke er kryss, bli til skarp slør. Det var i den Volvo Ocean Race utgaven da de 'fant opp' code zero seilet. Knut frostad var da i mediene og snakket om fokkeslør og skarp slør, med vinden inn fra ca 35 grader sann vind, hvor de ikke hadde sjans mot de nye code zero seilene. I den sammenhengen omdefinerte jeg min oppfatning av 'slør' fra å være rundt omkring vinden tvers til å bli alt mellom kryss og lens.

På regattabåten jeg seiler på bruker vi og 'slør' så snart genoaskjøtene slippes littegrann ut.