Jump to content

Batterilære for dummies


Batdilla

Recommended Posts

Mulig dette kan bli starten på en FAQ, uansett har jeg noen spørsmål som jeg lurer på...

 

1) Hvordan avgjør man enklest at et batteri har maks. energi tilgjengelig :smiley: (Ser da bort fra at en batterilader vil indikere at batteriet er fullt. Tenker på situasjoner hvor batterilader ikke er tilkoblet)

 

2) Er det slik at når et batteri har en viss spenning, kan man utlede at det er på maks. kapasitet :nonod:

 

3) Hvis så, vil spenning ved maks. kapasitet være den samme uansett type batteri og antall Ah på batteriet :cheers: Hva er i så fall spenning ved maks. kapasitet :yesnod:

 

4) Hvis man vet hvilken spenning batteriet har når det er fulladet, kan man da bruke et rimelig nøyaktig voltmeter for å holde styr på om batteriet er på topp eller ikke :yesnod:

 

5) Hvor stor forskjell er det i spenning når batteriet er på 80% og når det er på 100% :smiley:

 

6) Er denne spenningsforskjellen lik på alle batterier :blush:

 

7) Kan man generelt bruke avlest spenning som en sikker indikator på hvor mye det er igjen på batteriet :seeya:

 

8) Hvordan vil spenningen avta i forhold til energien som er igjen i batteriet :wink: Er dette linært :smiley:

 

9) Oppfører alle batterier seg likt mht til hvordan spenningen avtar når batteriet tappes :nonod:

 

10) Hvor langt ned er det tilrådelig å tappe et vanlig forbruksbatteri uten at man risikerer varige men på batteriet :smiley:

 

11) Hva finnes av løsninger for å kunne lese av hvor mye energi det er igjen i et batteri :nonod: Finnes det f.eks. noe i retning av et ampertime-meter :smiley: Finnes det rimelige løsninger, eller er eneste alternativ batt-metere til flere tusen :blush:

 

12) Hva finnes av forskjellige typer batterier (Oppbygging) og hva er de viktigste forskjellene på dem :seeya:

 

13) Har hørt noen anbefale å bruke startbatterier også som forbruksbatteri fordi disse ikke er så ømfintlige for dyputladinger. Er det noe i det :nonod:

 

14) Hva må normalt til av forutsetninger og omgivelser for at det skal dannes knallgass :wink:

 

15) Er det sikrere å ha batteriet i en dedikert batterikasse slik at eventuell gass samles i kassen og enkelt kan ledes ut via en lufteslange :confused:

 

16) Har hørt tilfeller hvor batterier har eksplodert tilsynelatende uten grunn. Hva kan dette komme av og hva kan man gjøre for å unngå dette :confused:

 

17) Er det en direkte sammenheng mellom pris og levetid på batterier :confused:

 

18) Er noen fabrikat bedre enn andre fabrikat :confused:

 

19) Hva er det verste man kan gjøre med et batteri med tanke på levetiden til batteriet :confused:

 

20) Hva er det beste man kan gjøre med et batteri med tanke på levetiden til batteriet :confused:

Link to post

Jeg var også rimelig blank når det gjaldt kunnskaper om batterier og lading. Kjøpte meg boken "Strøm ombord" av radarparet Winge/Rosenkvist. Er vel fortsatt ingen spesialist, men boken har gitt meg en svært bra innføring i et emne som mange mener er mer trolldom en videnskap.

Anbefales på det varmeste

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post

Dummies?Selv har jeg gitt opp å skjønne noe som helst når det gjelder strøm :nonod:

:smiley::nonod::smiley:  Men da passer det jo bra da, Thor  :smiley::blush::seeya::nonod:

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post

:smiley:

I denne sammenheng vil jeg anbefale Sønnack`s brosjyre om blybatterier.

Denne ligger i vårt dokumentarkiv under "smått og godt", men du finner den også på denne linken:

 

http://www.sonnak.com/annonser/pdf/oppbygi...g_virkemate.pdf

 

Her står det en del innviklet kjemikunnskap, men også en del lettfattelig. Husk at du trenger Acrobat reader program på PC-en, men det har jo de fleste idag.

 

Anabelle

MS-Anabelle III - Ramin 785 med Steyr maskin  - Hjemmehavn i Tønsberg - visitaustria.no

Link to post

1) Hvordan avgjør man enklest at et batteri har maks. energi tilgjengelig  (Ser da bort fra at en batterilader vil indikere at batteriet er fullt. Tenker på situasjoner hvor batterilader ikke er tilkoblet)

 

Man måler hvilespenningen med et nøyaktig voltmeter. Et standard blybatteri med syrevekt fulladet på 1,275 vil ha en batterispenning som varierer mellom ca 12,75 og 11,75V.

 

2) Er det slik at når et batteri har en viss spenning, kan man utlede at det er på maks. kapasitet  

 

Ja. Ah kapasiteten og polspenningen er tilnærmet linær på et ubelastet batteri som har fått hvilt et døgns tid. Måler man 12,25V er batteriet temelig nøyaktig halvfullt.

 

3) Hvis så, vil spenning ved maks. kapasitet være den samme uansett type batteri og antall Ah på batteriet  Hva er i så fall spenning ved maks. kapasitet  

 

Spenning ved maks kapasitet på et åpent bly-syre batteri varierer med batterisyrens konsentrasjon. Er syrevekten 1,280 er spenningen temmelig nøyaktig 12,78V Lavere syrevekt gir lavere spenning og et batteri som er dårligere til å gi fra seg strøm. Spenningen påvirkes ikke av temperaturen.

 

4) Hvis man vet hvilken spenning batteriet har når det er fulladet, kan man da bruke et rimelig nøyaktig voltmeter for å holde styr på om batteriet er på topp eller ikke?

 

Ja, det kan man. Se spørsmål 1 for utfyllende opplysninger.  

 

5) Hvor stor forskjell er det i spenning når batteriet er på 80% og når det er på 100%?

 

0,20V  

 

6) Er denne spenningsforskjellen lik på alle batterier ?

På alle bly-syre batterier TROR jeg det er nøyaktig likt.

 

7) Kan man generelt bruke avlest spenning som en sikker indikator på hvor mye det er igjen på batteriet.

 

Nei, kun på et ubelastet batteri som har fått hvile i 24 timer vil det være helt nøyaktig. Likevel vil man kunne bruke metoden med stor grad av nøyaktighet selv om batteriet kun har fått hvile så lite som 20 minutter. Man kan endog få en god nøyaktighet på et belastet batteri. Forutsetningen er at belastningen er lav og temmelig jevn. Man bruker da spesielle kurver tilpasset belastningen. Disse angis som C/10 C/20 osv og angir en belastning i forholdt til Ah-kapasitet og utladingstid. Det fine er at med stor batteribank og lav belastning blir også disse kurvene temmelig lineære i begynnelsen, men faller mer på slutten.

 

8) Hvordan vil spenningen avta i forhold til energien som er igjen i batteriet  Er dette linært  

 

Ja. Se flere tidligere svar.

 

9) Oppfører alle batterier seg likt mht til hvordan spenningen avtar når batteriet tappes  

 

Tror det er temmelig likt for alle typer blybatterier hvis belastningen er liten, men det er nok kanskje noen små forskjeller i en typisk utladningskurve for et standard åpent bly-syre batteri og et AGM-batteri av type f.eks Optima.

 

10) Hvor langt ned er det tilrådelig å tappe et vanlig forbruksbatteri uten at man risikerer varige men på batteriet.

 

Batterier taper seg når de utlades. Lades de mye ut, taper de seg betydelig mer enn utladingens størrelse skulle tilsi. Et startbatteri som tappes ut 100% kan bli helt ubrukelig ettter kun en håndfull utladinger. Spesielt dersom batteriet blir stående uten strøm.

 

Man vil ALLTID få varige men på batteriet når det tappes. Er det alltid fulladet og det tappes minimalt før det lades, blir levetiden veldig lang. Antallet amperetimer det har gitt fra seg i sin levetid blir derimot liten. Tapper man det 50% før det lades igjen, er det også en syklus. Men den har forårsaket mer skade på batteriet. Til gjengjeld har du fått mange Ah til dine forbrukere. Det hele blir et spørsmål om hvor stor batteribank man skal ha i forhold til forbruket og batteritypen. Gel, AGM, åpent bly-syre. Priser og levetid varierer voldsomt.

 

Eks: Per har vanlige åpne bly-syre-batterier av fritidstype. Han har en bank som i gjennomsnitt tappes 50%, men som fra tid til annen tappes 70%. Banken kostet 3000 i innkjøp og varte i 6 år før den måtte byttes.

 

Ola har de samme batteriene og det samme forbruket, men han tapper de bare batteriene 30% i snitt og 50% på max. Ola må derfor ha en større batteribank. Den tar mer plass, veier mer og koster 5000 kroner. Til gjengjeld varer Ola sin batteribank 8 år.

 

Er det Per eller Ola som har kommet best ut med sitt batterivalg?

Link to post

11) Hva finnes av løsninger for å kunne lese av hvor mye energi det er igjen i et batteri  Finnes det f.eks. noe i retning av et ampertime-meter  Finnes det rimelige løsninger, eller er eneste alternativ batt-metere til flere tusen  

 

Alternativet er et nøyaktig voltmeter. I praksis et digitalt voltmeter med 2 siffer etter komma. I tillegg må man lære seg å tolke spenningen i forhold til belastningen. Resultatet etter litt læretid blir imidlertid temmelig nøyaktig. Man vet at er omtrent 65% utladet, men det kan like gjerne være 70% eller 60%. For mange variabler spiller inn.

 

12) Hva finnes av forskjellige typer batterier (Oppbygging) og hva er de viktigste forskjellene på dem  

 

Blybatterier finnes som åpne bly-syre batterier som har  blyplater ned i en elektrolytt av flytende syre. Velder de eller går lekk, har du en syrelekkasje. Det er ingen spøk.

 

Gel-batterier har en elektrolytt som er tilsatt midler som gir den en geleaktig konsistens. De lekker derfor ikke på samme vis og de krever heller ingen vannpåfylling.

 

AGM batterier har sin elektrolytt absorbert i glassmatter som ligger mellom blyplatene. De er 100% vedlikeholdsfrie, har betydelig lengre levetid, kan lades og utlades hurtigere, tåler store vibrasjoner godt, men har en meget høy pris.

 

13) Har hørt noen anbefale å bruke startbatterier også som forbruksbatteri fordi disse ikke er så ømfintlige for dyputladinger. Er det noe i det  

 

Startbatterier er meget ømfintlige for dyputladinger, men tar til seg lading raskere og avgir energi raskere pga. blyplatenes oppbygging. Fritidsbatterier kan lades mer ut, men er tregere til å avgi store strømmer og til igjen å lades opp. Skal man bruke mye strøm raskt, f.eks til å starte en tung dieselmotor eller kjøre en kraftig baugpropell er det ingen ting i veien for å gjører dette fra en fritidsbank. Forutsetningen er at fritidsbanken er dobbelt så stor eller større, målt i Ah, i forhold til startbanken.  Noen velger å ha en stor hovedbank til alt elektrisk forbruk bestående av fritidsbatterier. I tillegg har de et lite startbatteri som utelukkende er en reservebank, fortrinnsvis for start hvis hovedbanken skulle være 100% tom.

 

14) Hva må normalt til av forutsetninger og omgivelser for at det skal dannes knallgass  

 

Knallgass, dvs en blanding av oksygen og hydrogen, oppstår først i det øyeblikket batteriet ikke klarer å absorbere ladestrømmen. Det skjer i det øyeblikket BATTERISPENNINGEN overstiger 14,4V ved 20 graders omgivelsestemperatur ved lading av et åpent bly-syre batteri. Batteriet klarer ikke å nyttiggjøre seg energien og den går i steden med til å spalte vann til oksygen og hydrogen. Ulike batterityper og ulike tilsetningsstoffer øker gassinsspenningspunktet, gjørt batteriet mer lademottagelig og mer vedlikeholdsfritt.

 

15) Er det sikrere å ha batteriet i en dedikert batterikasse slik at eventuell gass samles i kassen og enkelt kan ledes ut via en lufteslange?

 

Gassen er lettere enn luft. Den stiger med andre ord. I tillegg må den ha en viss konsentrasjon i forhold til luften for å kunne eksplodere. En batterikasse med lufting i topp en fordel. En enda større fordel er at en eventuell syrelekkasje ikke får spredd seg ut av kassen og forårsaket små og store skader.  

 

16) Har hørt tilfeller hvor batterier har eksplodert tilsynelatende uten grunn. Hva kan dette komme av og hva kan man gjøre for å unngå dette?  

 

Batterier eksploderer ikke uten grunn. Desidert oftest lar de være å eksplodere. De få gangene det ikke går bra, er eksplosjonen gjerne forårsaket av en kortslutning, feilproduksjon, vannmangel  i celler i kombinasjon med høy belastning og/eller sikkert en kombinasjon av alle faktorene samtidig og flere til.

 

17) Er det en direkte sammenheng mellom pris og levetid på batterier?

 

Ingen sammenheng over hode.  Selv det dyreste batteri kan dø raskt. Det er liten sammenheng mellom produksjonskostnad og utsalgspris. Det er også begrenset sammenheng mellom pris og kapasitet. Det er en direkte sammenheng mellom vekt og kapasitet. Det er en sammenheng mellom pris og batteritypen Gel AGM, åpne.  Det er en sammenheng mellom batteriegenskaper og batteritype.

 

 

18) Er noen fabrikat bedre enn andre fabrikat?

Ja. Det er meget store forskjeller mellom tilsynelatende like batterier, men med forskjellige produsenter. Noen produsenter bygger opp batteriets celler og blyplater annerledes enn andre. Det kan ha store ringvirkninger for levetid og elektriske egenskaper. Hvis prisforskjellen har sin forklaring i forskjellige oppbygging, er plutselig dyrere batterier bedre. Men hva hvis det bare er avansen som er forskjellig og ikke oppbyggingen/kvaliteten?  

 

19) Hva er det verste man kan gjøre med et batteri med tanke på levetiden til batteriet?

 

Lad batteriet ut mye og ofte.

La det stå på den varmeste plassen i båten.

Ikke gi det vann.

La det stå lenge uten strøm.

 

Klarer du alt dette på en gang, er batteriet ditt sjanseløst.

Vil du ødelegge det enda raskere, lader du det helt ut og setter det ut i kulda. Det fryser i stykker før det når 10 kuldegrader.  

 

20) Hva er det beste man kan gjøre med et batteri med tanke på levetiden til batteriet?

 

Hold det fulladet og fullt med syre/vann.

Ikke bruk av det.

La det stå kaldt.  

 

I praksis vanskelig midt i båtsesongen.

 

Alternativt:

Ikke dyputlad det.

Få deg en landstrømslader og topp banken etter hver tur.

Vedlikehold elektrolyttnivå hvis du har et batteri som krever litt av og til.

Unngå motorrommet som batterikasse.

Lagre batteriet kaldt om vinteren his båten er i opplag.

Jo kaldere, jo bedre under forutsetning av at det er fulladet.

Topp det en gang i løpet av vinteren.

Ikke lagre batteriene innendørs i plussgrader.

 

 

Med litt rettinger og utfyllende kommentarer, kan dette bli en grei batterikokebok.

 

Lotus

Link to post

19) Hva er det verste man kan gjøre med et batteri med tanke på levetiden til batteriet :yesnod:

Hvis det er  :lol: kortest mulig levetid du er ut etter -  :lol: - så kan du jo prøve å legge en fastnøkkel oppå begge polene .....

 (Noe som forøvrig ikke er å anbefale!)

 

P.S.:  Du bør ha fri rømningsvei og løpe fort som bare f**  :lol:  :lol:  :lol:

 

:lol:Unskyld, Dilla! Kunne bare ikke dy meg!   :lol:

:yesnod:

God helg! Værmelding for lørdag-søndag er bra - vi sees på fjorden!

Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag"

Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o)

HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975

Walter's HJEMMESIDE ><((((º>

Link to post

...Med litt rettinger og utfyllende kommentarer, kan dette bli en grei batterikokebok.

På vegne av alle oss som er usikre på dette med batterier vil jeg takke for det meget utfyllende svaret. Kan ikke annet enn ta av seg hatten for dette. Takk skal du ha, Lotus. Planen med alle mer eller mindre intelligente spørsmålene var nettopp å få et grunnlag som kan ende opp i FAQ/kokebok. :headbang:
Link to post

Hvis det er  :headbang: kortest mulig levetid du er ut etter -  :wink: - så kan du jo prøve å legge en fastnøkkel oppå begge polene .....

 (Noe som forøvrig ikke er å anbefale!)

 

quote]

 

Undertegnede har faktisk prøvd dette. Nøkkelen glapp på en skrue på batteriklemma, og da skjedde ting. Vil sammenligne det med  å sveise. Full gnistføyke, og metallet begynte å smelte på et par punkter. Fikk heldigvis tatt bort nøkkelen ganske fort.

 

Anabelle

MS-Anabelle III - Ramin 785 med Steyr maskin  - Hjemmehavn i Tønsberg - visitaustria.no

Link to post

Hvis det er  :headbang: kortest mulig levetid du er ut etter -  :wink: - så kan du jo prøve å legge en fastnøkkel oppå begge polene .....

 (Noe som forøvrig ikke er å anbefale!)

 

quote]

 

Undertegnede har faktisk prøvd dette. Nøkkelen glapp på en skrue på batteriklemma, og da skjedde ting. Vil sammenligne det med  å sveise. Full gnistføyke, og metallet begynte å smelte på et par punkter. Fikk heldigvis tatt bort nøkkelen ganske fort.

 

Anabelle

Man lærer ganske meget når denslags skjer i praksis. Da jeg som ung og nyforlovet hadde ring arbeidet jeg engang på et anlegg med "kun" 24V. I hånden hadde jeg en skiftenøkkel og i et uoppmerksomt øyblikk kom yttersiden av hånden  -  med ringen  -  kontakt med skapet/jord. Siden innersiden av hånden  -  med ringen  -  hadde god kontakt med skiftenøkkelen og 24VDC ble det en ganske heftig gnist .....

 

Heldigvis slapp jeg taket før fingeren var avbrent, men det var også siste gangen jeg gikk med ring . . . .

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post

Flott svar fra Lotus, men jeg savner info. rundt fordelen med å bruke Heavy Duty batterier fremfor std. batterier.

Jeg regner med at du mener batterier som bruker en kombinasjon en slags legering av bly og kalsium i oppbyggingen av platene. Dette for å gi bedre ytelse og bedre egenskaper ved dyputlading. Dette kan jeg ikke nok om til å si noe fornuftig, men mye av de samme egenskapene finnes i et forseglet AGM-batteri fra f.eks Optima. Et blått Optima batteri kan f.eks lades fullstendig ut over 350 ganger og likevel fortsatt være i nogenlunde form. Kombiner dette med stor ladevillighet og store startstrømmer, så har du en nær perfekt blybatteri i båten din. Enkelte har faktisk klart innpå 700 slike sykluser med et gult Optima, men da med spesialtilpasset opplading med spesielle toppingsrutiner. Fantastisk er da et dekkende ord.

 

Problemet er bare at et slikt marint blått Optima 100% vedlikeholdsfritt batteri som kan lades ut ofte og tappes mye ned, gir fra seg store strømmer, tar til seg strøm raskt og villig og dermed kan lades hurtig opp, har lang levetid, er sikkert osv, osv KOSTER DET HVITE UT AV ØYET. Jeg har derfor ennå til gode å sen noen båter der fritidsbanken består av noen hundre amperetimer med blå eller gul Optima. Hvis pris ikke hadde vært en faktor, hadde jeg hatt båten full av AGM-batterier.

 

Lotus

Link to post

Flott svar fra Lotus, men jeg savner info. rundt fordelen med å bruke Heavy Duty batterier fremfor std. batterier.

Først oppsummerer jeg de tre hovedkonstruksjonene:

AGM

Gel

Våte batterier

 

Deretter finnes forskjellige bruksområder:

"Start", "heavy duty", "golf-cart", "deep-cycle", "truckbatterier" og "traction".

 

På den ene siden av skalaen finnes startbatterier med tynne/porøse (svampaktige) plater. Disse gir stor startstrøm, men tåler ikke dype utladninger.

 

På den andre siden av skalaen finnes ekte "deep-cycle" batterier. Disse har tykke plater, og  gir derfor lavere startstrøm, men tåler dype utladninger bedre.

 

Generelt kan man si at jo tykkere plater, jo bedre tåler batteriet dype utladninger. De dyreste "deep-cycle" batteriene har gjerne massive plater.

 

Om et batteri er "fritidsbatteri", "heavy-duty" eller "standardbatteri" kan ofte være vanskelig å definere, da det ikke finnes noen bestemt definisjon, meg bekjent. Oftest må man åpne batteriet for å inspisere platene, noe som ikke er praktisk mulig i de fleste tilfeller.

 

Fordelen med "heavy duty" batterier er at de tåler dype utladninger bedre enn "startbatterier". Forskjellen ligger hovedsaklig (som nevnt) i platenes oppbygning.

 

Når det gjelder våte batterier, er de gjerne legert med kalsium eller antimon. Dette er for å bedre batteriets egenskaper med tanke på vibrasjoner og dyputladinger. Antimon er best mtp. dyputladingsegenskaper, men medfører relativt høy selvutlading og en del vannforbruk ved lading.

 

Gel og AGM er nesten bestandig Kalsium-legerte da de ikke tåler å gasse.

 

Gel batterier er etter min mening nesten ubrukelige i båt, for selv om de i utgangspunktet tåler høyere ladestrøm enn våte batterier, går de i stykker hvis de overlades. Og de er ikke billige.

 

GeirKS

Link to post

1

Man måler hvilespenningen med et nøyaktig voltmeter. Et standard blybatteri med syrevekt fulladet på 1,275 vil ha en batterispenning som varierer mellom ca 12,75 og 11,75V.

 

2) Er det slik at når et batteri har en viss spenning, kan man utlede at det er på maks. kapasitet  

 

Ja. Ah kapasiteten og polspenningen er tilnærmet linær på et ubelastet batteri som har fått hvilt et døgns tid. Måler man 12,25V er batteriet temelig nøyaktig halvfullt.

 

Mulig jeg ikke har forstått poenget, men hvordan henger det sammen at et fulladet batteri med syrevekt 1, 275 har en spenning mellom 11,75 og 12,75, mens et halvfullt batteri vil ha en spenning på 12,25?

 

MVH

 

m.

Marna

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...