VP 41 Hvor høy temp er akseptabel?

[Ingar]

I utgangspunktet har kes rett i det han sier, men hvor mye temperaturen stiger er avhengig av mange faktorer.

Termostaten er en ren proposjonalregulator, dvs at åpning er proposjonal med motorens avvik over ønsket verdi.

Dersom temp. i sjøen stiger vil også temostaten måtte åpne mer for at man skal oppnå samme kjøleeffekt.

Og for at den skal åpne mer må motorens temperatur ligge høyere. Altså vil motoren gå varmere.

Av samme grunn vil også motoren gå med høyere temperatur når belastingen øker.

 

Men 5 grader høres mye ut, som Hulda sier en forskjellene normalt så små at man knapt kan se det på temp.måleren.

[Hulda]

Det er nok slik det er Worse. Like u-liniært som lovverket. Riktig som du hevder, i hvert fall innen de områder vi beveger oss. Jeg gidder ikke å plukke fram 'Applied Thermodynamics' for å forklare forskjellen. At jeg sto i det faget der, skyldes kun lærerens aversjon mot ekstrajobbingen det var å stryke studenter. For så å få de samme tullingene tilbake året etter.

[Skipper Worse]

Skulle tro at det avgjørende er gjennomstrømning av sjøvann i l/min sett opp mot mengden kjølevann som kjøles ned; OG hvor meget av varmeenergien fra kjølevannet som går over i sjøvannet dvs. hvor meget temperaturen på sjøvannet øker dvs. hvor meget av kjølevannstemperaturen sjøvannet kan "overta" ... jeg har full forståelse for at deet er alt annet enn lineært, ja. Hos meg er det i sannhet ikke mye temp. på slangen melom giroljekjøler og vanninjeksjonsbend. Det sier vel sitt?

[Hulda]

Ja. Når man ser bort fra andre energitap, som er heller små i denne sammenhengen vil jeg anta.

 

Så har man dette: Man trenger å fjerne 500 W. Så setter man inn en v.veksler som greier dette ved temp.diff på 70 grader. Det går akkurat. Plutslig så er temp. diff kun 50 grader. Da går man i en umulig minus. Det overopphetes. Derfor slenger man inn en sikkerhetsfaktor og sier at kjøleren skal håndtere dobbelt så mye som antatt avigitt energi ved gitt temp. diff, for argument's sake. Derfor har Hulda en kjøler som man bruker på 270 hk motorer, mens jeg kun bruker maks 110 hk. Masse bortkastede penger og plass, helt til man kommer i en unventet situasjon.

 

Hvis kjøleren får ett innvendig belegg som isolerer, er man ute og kjører igjen, o.s.v.

 

Det handler nok for en stor del om 'sikkerhetsfaktor'.

[Skipper Worse]

... og da kan man lett komme tilbake til diskusjonen om hvorfor i "£$&% de bruker rørvekslere med snuoperasjon, i stedet for "rett-gjennom". Artig, i alle fall, å kjenne tempen på rør og slanger når røkdjevlene er i gang.

[Ingar]

Når du sier det, kan det være bare for å gjøre det mer komplisert enn nødvendig.....?

For umiddelbart kan jeg ikke se at en "returkjøler" skulle ha noen bedre kjøleeffekt enn en "rett gjennom"...

[Skipper Worse]

kan det være bare for å gjøre det mer komplisert enn nødvendig.....?

Man har jo lurt på om ikke det er rette kursen til pengebingen

[Mix]

... og da kan man lett komme tilbake til diskusjonen om hvorfor i "£$&% de bruker rørvekslere med snuoperasjon, i stedet for "rett-gjennom".

Da hadde det enten blitt en uhamslig lang rørveksler, eller en gigantisk sjøvannspumpe/impellerhus med dertil stor slangegjennomføring.

[Skipper Worse]

Nix. Standard hyllevare fra Bowman burde være nok. Husk at på samme lengde får du dobbelt areal.

[Mix]

Nix. Standard hyllevare fra Bowman burde være nok.

Hvilke standard Bowman kjølere er det som klarere dette da, med tilsvarende kjølekapasitet ?

Dette må du fortelle mer om.

[Hulda]

Jeg er ikke riktig sikker på hva du mener, men Bowmann har en forholdsvis informativ hjemmeside. Huldas motoroljekjøler kommer fra Bowmann. En gedigen sak som rommer 1 liter motorolje og kjører kjølevannet rett gjennom rør-bundelen.

 

Kjølevannskjøleren er en amerikansk sak som snur kjølevannet en gang. Jeg vil anta at bundelen her er ca. 80 cm lang og kanskje i området 50 kjølerør.

[Sydvesten]

Hvis en har en u-rørs varmeveksel og skal ha det dobbelte arealet så blir diameteren en del større siden antallet rør i rørplaten blir det dobbelte om en ønsker å opprettholde samme lenge. Det finnes selvsagt flere måter å løse dette på.. en kan øke antall rør i veksleren ved å redusere diameteren på rørene, men da øker strmøningsmostanden og trykkfallet over veksleren kan blir for stort. Disse veklerne er gjerne satt opp i krysstrøm slik at det kalde kjølevannet inn på veklseren går inn der hvor det kjølte vannet går ut av den, dermed kan en opprettholde en delta T som er tilnærmet konstant om ønskelig over veksleren..

 

Men dette vet nok både Volvo Penta og Bowmann og alle andre meget godt allerede siden dette er steinalderteknologi og teori.

 

Dette er jo noe som vi brukere sjelden hefter oss ved, om en ikke særdeleses interessert da...

[Ingar]

om en ikke særdeleses interessert da...

Har kanskje en sammenheng med at noen er over gjennomsnittlig nysgjerrige...

 

Se på disse tegningene, hva er det som tilsier at den nederste "fremogtilbake" typen gir bedre kjøling?

Ville trodd at det var motsatt da den øvre vil ha lavere gj.strømningsmotstand?

 

[Hulda]

Det er noe mer.... Som tidligere uttrykt, dette er det verste Hulda vet... Det er ting som er viktigere enn strømningsmotstand. Hastigheten på kjølende og kjølede fluider skal være 'passe'. Er hastigheten for høy, vil energiovergangen ikke bli optimal. Eksempelvis hvis strømningen går fra laminær mot turbulens. Mye fancy formler med integraler og greier beskriver dette. Dette er en av grunnene til at hulda uttrykker 'ting er ikke liniært' i disse sammenhengene.

 

Således er det ikke lovmessig mulig ukritisk å minske størrelsen på en kjøler ved å øke gjennomstrømningen. Det er det ene. Det andre som kan være interessant for oss praktiske båtbrukere, er at kjølerene bør kunne overføre mer varme enn det motor/olje/gear etc. teoretisk kan produsere. Hulda har lagt seg på to-gangen. Nå har Hulda mekket sakene sine selv. Andre er jo i større grad avhengig av delenummeret til motorprodusenten, som i sin tur har lagt inn sine faktorer. Det som undrer meg, er heller forhold der motorer ikke kommer opp i driftstempereatur før de blir skikkelig belastet. Mener en del Volvo har det slik. Hulda måker rett opp i driftstemp. fra start og tomgangskjøring i fem minutter. Og der ligger nåla som limt fast i glasset uansett belasting. Det er slik jeg vil ha det.

[Mix]

På den øverste tegningen til Ingar må du nesten doble diameteren på stussene for å få nok volum/mengde på sjøvannet i forhold til den nederste for å oppnå samme kjøleeffekt.

Men siden du har tegnet stussene større enn innmaten på begge, blir det ikke så lett å skjønne.

Produsentene bruker dobbelt løp fordi det blir praktisk, de kan bygge kompakte korte kjølere med høy kapasitet.

Hos meg ville det blitt litt kjipt med 4 tommers sjøvannsinntak og sjøvannspumpe. Det er pinadø stort nok med 2 toms.

Redigert 3.September.2006 av jolo (see edit history)

[Ingar]

Gjennomstrømningen er bestemt av strømningsmotstanden i kjøleren.

Og med samme dimensjon på stussene vil motstanden være lavere i "rettgjennom" utgaven.

[Mix]

Selvfølgelig, men du skal fylle dette volumet med sjøvann med nok gjennomstrømnings hastighet. Det må du ikke glemme.

Derfor må det dobbeltløp til.

Produsentene bygger ikke kjølerne slik på pur faenskap. Det er som sagt for å gjøre motorene mer kompakte.

På større motorer er det vanlig med 3 løp i kjølerne. Min motor har 3 løp i kjølerne.

Redigert 3.September.2006 av jolo (see edit history)

[Steinar S]

Er dere sikre på at det er vannkjøleren som har problemet? Oljekjøler er også med på å holde driftstemperatur nede. Men 95* er alt for mye for en diselmotor. 82* er korekt.

[Hulda]

Er dere sikre på at det er vannkjøleren som har problemet? Oljekjøler er også med på å holde driftstemperatur nede. Men 95* er alt for mye for en diselmotor. 82* er korekt.

Dette med kjøling av oljen er naturligvis helt korrekt. Hulda har omtrent 10 liter kjølevann og 7 liter olje. Oljevolumet er viktig for varmefjerningen fra motoren. Kjølevannet holder konstant i overkant av 80 grader. Oljetemperaturen løper opp i 95 grader. Ved lavt energiuttak på motoren ligger temperaturen på 80 grader i bunnpannen. Men jeg er ikke sikker på om jeg ville mistet nattesøvnen om temperaturen på kjølevannet mitt lå på 95 grader. Det som ville ødelagt roen ville være om temperaturen plutslig øker fra 80- og til 95 grader. Da vet jeg at det er skruing på gang. Eller rensing av kjølere.