Trebåt-terminologi

[Dalton]

Henvender meg til ekspertpanelet for trebåt-tekniske spørsmål, med følgende oppgave: Hva heter de forskjellige bestanddeler i akterstavnen på en båt med krysserhekk. Så vidt jeg kan se, så er den sammensatt av ihvertfall 3 deler. Noe av dette må lages nytt, og dette er jeg ikke sikker på om jeg tør å begi meg ut på selv. Derfor er det greit å vite de riktige benevnelser før jeg tar kontakt med noen trebåtbyggerier.

[M/S Bastard]

Fant ikke boka akkurat nå, men du har stevnen, mulig du har fylltre mellom stevn og kjøl.

Og på innsiden har du ett kne som forbunder stevn og kjøl

 

Anbefaler og kjøpe boka "Trebåten"

 

Har du ett bilde av området som må fikses?

Redigert 18.Juli.2006 av bastard30000 (see edit history)

[Dalton]

Jeg kan gå ned å knipse noen bilder i kveld. Problemet ligger i kneet der øvre del av stavnen er skjøtet sammen med nedre del, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var råte i mellom stavnen og kneet, noe som har resultert i at akterenden er litt "myk".

[M/S Bastard]

Ok, er det innvendig du snakker om?

 

Knips noen bilder, lettere og se da

[Dalton]

Her er det bilder.

 

Viser akter innvendig med forsterkninger.

Akterstavn. (Skjøten skal ikke være så bred.) Låsing er ikke originalt.

Babord side med nødreparerte bordganger.

 

Det er innenfor skjøten det har vært råte, så der er det et ganske stort hulrom. Er dette mulig å fikse med epoksy når det får tørket opp? Jeg er litt usikker på om jeg tør å ta ut stavnen.

[M/S Bastard]

Skjønner engstelsen for og ta ut stevnen ja, skulle egentlig gjort det på min båt også.

Kan repareres med epoxy.

 

Er det mulighet for og skjære ut ett stykke som er dårlig, så ville jeg prøvd det.

Da kan du laminere inn et nytt stykke med epoxy.

Jeg gjorde dette på forstevnen min.

 

Har du forresten sjekket rep. tips på West System sidene?

[Hulda]

Terminologien/ navnet på de forskjellige delene endrer seg sikkert med hvor man befinner seg her i verden...

 

Ordet 'stevn' er det treet som danner spissen av baugen foran. Akter bruker man ofte ordet akterstevn, men mange vil hevde at navnet på dette vertikale trestykket er 'stilk'. Til vanlig er den trebiten som benyttes til å skjøte to andre trestykker kalt 'lask'. Det store unntaket er de to knærne som fester stilk og stevn til 'kjølplanken', dette er 'daumann' (forre og aktre). Ett lekkasjepunkt er der kjølbordet (nederste planken på hver side) samtidig treffer kjølplanke, stilk/stevn og daumann. Her boret man et hull tvers gjennom hele båten slik at hullet også kuttet en bit av kjølbordet. I hullet banket man gjennom en treplugg, gjerne av furu. Denne pluggen ville trutne og stenge for at vann kunne entre inn i båten. Denne pluggen ble kalt 'varternagle'. Ordet kommer sikkert fra engelsk 'water nail'- vannagle. Dollbord er den planken som snor seg rundt hele dekket fra for til akter. På undersiden av denne, på innsiden av spantene ligger 'bjelkeveien'. Festet til spantetoppene og felt ned i bjelkeveien ligger dekksbjelkene. Disse skjøtene er ofte forsterket med 'knær'. Knær er oblig. på større båter.

 

Bytte av stilk. Det er vanskelig å kontrollere om du er kvitt råten. Hulda ville plukket ut noen bord på hver side og skiftet disse i en passe lengde. Det er litt jobb, men ikke uoverkommelig. Råttent tømmer (tykkere konstruksjoner) har til 'alle tider' blitt 'reparert' med alt fra betong til 'gud vet hva'. Det gir noen år ekstra liv, men blir ikke noen permanent reparasjon. Jeg skal ikke uttale meg om epoxy, vet ikke noe om det. Det jeg er sikker på, er at hvis ikke råten er fjernet, kommer den til å galoppere hvis den blir pakket inn. Spantetopper har alltid vært yndet sted for råteangrep. For å tørke ut, og fjerne råte, brukte vi f.eks. å bore inn, trakt m/slange og så tømme inn Jotun Pingo Soppvask, nokså konsentrert. Treverk som ikke hadde tørket på mange år ble kunsktørt i løpet av noen måneder. Det var vår garanti for at råten var død. Deretter kunne vi f.eks. impregnere.

[M/S Bastard]

Tydelig at kjært barn har mange navn men kjekt og vite.

Når man ser i boka, den ene jeg har er undervisnings matriell; der er det så vidt jeg vet ikke nevnt stilk og varternagle bla.

 

Varternaglen er nevnt som vannpinne, og kne nevnes også som slemholt.

Er kanskje ikke så rart man blir litt forvirret

[Dalton]

For å tørke ut, og fjerne råte, brukte vi f.eks. å bore inn, trakt m/slange og så tømme inn Jotun Pingo Soppvask, nokså konsentrert. Treverk som ikke hadde tørket på mange år ble kunsktørt i løpet av noen måneder. Det var vår garanti for at råten var død. Deretter kunne vi f.eks. impregnere.

Det var noe sånt jeg hadde tenkt på. Når alt er tørt, tenkte jeg på å tømme inn kraftig fortynnet epoxy for å binde treet. Etterpå tenkte jeg å gradvis fylle opp tomrommet etter råten med epoxy. Mener jeg har lest om noe lignende her på forumet.

[Hulda]

Tydelig at kjært barn har mange navn men kjekt og vite.

Når man ser i boka, den ene jeg har er undervisnings matriell; der er det så vidt jeg vet ikke nevnt stilk og varternagle bla.

 

Varternaglen er nevnt som vannpinne, og kne nevnes også som slemholt.

Er kanskje ikke så rart man blir litt forvirret

Jepp, betegnelser endrer seg med tid og sted. Den gangen jeg skulle assistere min yngste sønn innen dataverdenen kom han trekkende med en bok der PC ble PD og gud vet hva. Jeg tok for meg en kompis som lever av å modifisere datamaskiner, nettverk etc., han bare lo av hele boka. Vannpinne har jeg aldri hørt om. Min læremester kom fra Nordheimsund i Hardanger.

 

 

Det var noe sånt jeg hadde tenkt på. Når alt er tørt, tenkte jeg på å tømme inn kraftig fortynnet epoxy for å binde treet. Etterpå tenkte jeg å gradvis fylle opp tomrommet etter råten med epoxy. Mener jeg har lest om noe lignende her på forumet.

Jeg tror det var Trebåten på Nesset (Oslo) eller West System som har noe greier der. Du kan sikket søke det opp. Hvis du f.eks. borer huller, setter inn trakter og bruker vinteren til å fylle forsiktig etter med soppdreper. Stopper fyllingen i mars neste år, slik at sakene får tørket ut. Deretter fyller epoxy i mai. Burde bli et bra opplegg.