Å seile kryss i Årøysund

[Bitteliten]

Mitt inntrykk er at folk later som om de ikke ser...

Føler meg ikke truffet av det. Vi later som om vi ser vi og tar så mye hensyn som mulig.

[Ingar]

Det gjelder selvsagt ikke alle. Men skuffende mange. ..

Har også blitt direkte overkjørt av en planende jolle, men dette var litt spes. da det pøsregnet og den godt voksne båtføreren satt nedbøyd i båten uten noen som helst utkikk fremover...

[Bitteliten]

Og nå som kaiterne har kommet ser vi også oppover. Eneste stedet vi ikke ser er nedover - men det kommer vel snart det også når lystubåtene brer seg utover.

[Ronald]

Siden jeg var den som dro brett inn i debatten: Mitt poeng var ikke at de kan være vanskelig å se (slik jeg ser noen av de siste innleggene har dreid seg om). Poenget var at det kan være vanskelig å forutse hvor/hva de skal - der de ofte kommer i stor fart med ditto raske vendinger og plutselig (og ofte uforutsigbar) ny retning. Ikke noe problem når plassen er god, men inne havner synes jeg faktisk dette kan stresse meg litt i blant (og ja, jeg har selv seilt seilbrett).

[Sjøtummel]

Nei, det burde innføres retningsvisere på seilbåter, [...]

Det har vi da allerede, både for motor- og seilfartøy. Vi kan blinke med lys, tute eller heise signalflagg. Morsetegn/signalflagg E når vi skal svinge til styrbord og morsetegn/signalflagg I når vi skal svinge til babord.

 

Med hensyn til å seile i trange farvann så er det pussig at enkelte motorbåtentusiaster ser ut til å tro at dette med seil er en uting. På den annen side er det en del seilere som tar seg selv litt for høytidelig med hensyn til sin egen seiling og motorbåters vikeplikt. Nå og da lurer jeg på om enkelte har fått med seg sjøveisregel 2. Personlig stortrives jeg når vi er flere seilbåter som klarer å komme oss gjennom et trangt farvann på en ordnet måte. Kan ikke helt se hva som skaper stress eller irritasjon for fører av en motorbåt, men om vedkommende ergrer seg over sjøveisreglene så er ikke dette mitt problem. Om vedkommende ikke følger sjøveisreglene gjelder fremdeles regel 2 for meg, og i min bok er det alminnelig sjømannsskikk for fritidsskippere å ta ting med relativt godt humør og en porsjon tålmodighet.

[avmønstret5]

I godt sjømannskap ligger å ta hensyn til mer utsatte grupper på sjøen, små båter, robåter, kano og kajakker, seilbrett osv. En kollega av meg fortalte han lå med sine små barn i en robåt fredelig å fisket inne i fjorden her for noen dager siden. En diger doning i tre etager kommer for halvplan og passer på 10 meters hold. Lynraskt fikk han baugen mot svær brytende hekksjø. De som passert vinker smilende - "nei så skjønt, en liten robåt på fjorden!".

Er det merkelig et en går inn for obligatorisk båtførerprøve?

Redigert 22.August.2006 av pettersand (see edit history)

[Mulligan]

Det ser vel ut til at årsaken til at det hyles opp om "kryssing" stadig vekk bunner i uvitenhet om hvordan seilbåten fungerer. Basiskunnskap om båter.

En seilbåt ligger jo ikke å krysser i eninga midt i sundet. Du står på slaget ditt så lenge du kan. Og når slaget kommer, kommer det kun en vei. Mot vinden. Sådann er det svært forutsigelig hva som kommer til å skje. Det hyles også om "kryssing" når hva seilbåten egentlig gjorde var å jibbe.

Og, husk at en moderne seilbåt er uhyre manøvrerbar. Den snur på sin egen lengde.

Og, husk at dersom det putrer i eksosrøret, så er det ikke dermed gitt at motoren brukes til fremdrift.

[GeirFrode]

Å seile gjennom Årøysund er etter min mening helt tullete. Ihvertfall der hvor det er trangest. Der kan det ikke være plass til å seile på kryss engang....Jeg møtte en skjærgårdsjeep der i starten av ferien. Denne båten gikk omtrent midt i løpet, jeg måtte legge meg ut på siden, og da var det bare så vidt jeg ikke gikk på grunn. Ekkoloddet blinket på 0,3m idet jeg la over roret og hekken begynte å svinge ut! Jeg kikket over rekka og så rett ned på bunnen!

 

Tygg litt på denne historien. Den er ikke oppdiktet, den er selvopplevd:

Har ligget i køen bak seilere i Havstensund. På vei sydover i nordavind. "Køen" går i ca 3 knop, eller noe sånt.. Mange båter på rad og rekke.. En god del båter kommer i mot også. 2 seilere som befinner seg ca midt i det trangeste mellom klippene..Litt på siden av hverandre, selvfølgelig. . Plutselig "dør" vinden ut! Seilene henger og blafrer. Gjett om DET blir kaos! Alle som ligger bak må bråstoppe, og det er like før flere båter kolliderer. Seilerne gidder ikke å se bakover for å observere kaoset de lager, de ligger rolig og driver, venter på vinden, som etter en tid kommer delvis tilbake. Først da kommer de igjennom tranga og ut der hvor det er litt bedre plass slik at andre kan komme forbi.

Er dette godt sjømannskap????

Jeg har mine tanker om det, men lar det bli opp til andre å gjøre seg opp en mening om saken...

 

Likeledes når det gjelder seiling på kryss i litt bredere sund. Hvorfor må enkelte seilere presse motgående båter helt opp i fjæresteinene før de slår? De skal så nærme land på motgående led at det ikke er mulig for en annen å passere før seileren har slått og kommet seg litt unna land igjen. Da har som regel flere motgående båter måttet stoppe opp for å la seileren komme foran. Idioti, er min mening om sånt. Det kan virke som enkelte har så store skylapper og så stort ego, at de rett og slett gir "beng" i hva som skjer rundt seg, bare de får gjort som de selv vil. Kan det være så vanskelig å se litt opp og rundt seg, observere, og så tenke: Heisan, jeg er ikke alene her nei, kanskje noen andre båter vil fram også? Da burde jeg kanskje gi de litt plass da.......Selv om jeg egentlig muligens har retten på min side. Hadde ikke det vært fint?? Ikke sant?

 

En gang observerte jeg en som seilet sånn på lang avstand. Hadde ham under oppsikt lenge. Men jeg holdt meg pent og rolig i køen som gikk mot ham. Mange båter på rekke og rad, og plutselig ble det bråstopp, for da var det noen som måtte vike litt lenger fremme. Seileren kom nærmere, og jada, han tar sikte på meg. En ganske stor skøyte som ligger foran meg slipper forbi, men jeg ligger tynt an. Hva skal jeg gjøre tro? Seileren har ikke til hensikt å slå før han er helt oppe fjæra, det har jeg skjønt for lenge siden. Jeg har to valg, og velger enkleste løsning. Jeg gir gass så det monner, siden jeg har fått litt avstand til båten foran nå. Det som skjer da, er at jeg legger igjen en utrolig røyksky, samtidig som jeg går foran seileren idet han siger rett inn i eksosen fra meg. (Vel fortjent, tenkte jeg etterpå.) Dette var med den forrige båten min som hadde Ford-motor. Den hadde en lei tendens til å ryke noe forferdelig når den var daukjørt over en lengre periode, og det var akkurat det den var der og da. (Ikke en gang Worses sigarrøk iblandet oppstartrøyk fra mange Volvoer hadde monnet i denne sammenhengen, det hadde bare sett ut som en liten svak røyksky, sammenlignet med den jeg la igjen. )

 

Det jeg ikke kan fatte, er at det må vel være mulig for en seiler å slå litt før en er helt oppe i fjæresteinene i motgående led, slik at annen trafikk kan passere sånn nesten uforstyrret ihvertfall. Det kan da ikke være så vanskelig å gi motgående trafikk en liten mulighet til å passere? Seilerne skryter jo av at det er best å være underveis allikevel, så da kan det vel ikke være så ille å måtte slå en eller to ganger ekstra, for i gi litt rom for andre båter også. Husk; dere er faktisk ikke alene på sjøen, dere heller.

 

Synes forøvrig Gunga Din hadde mange bra tips i saken. Hadde alle fulgt de, så tror jeg ikke dette hadde vært noe problem. Da hadde vi ikke sittet her å diskutert i det lange og brede.

 

Jeg mener selv at jeg kommer fra et "møblert" hjem, og har fått en brukbar oppdragelse, hvor jeg har lært at jeg skal vise hensyn til mine omgivelser, være snill og grei, og ikke tenke egoistisk. For akkurat på det området lurer jeg av og til på om det er noen som har litt ekstra å ta igjen. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare på sjøen, men rent generelt.

[Festina Lente IV]

[Sandvik(a)]

Det er fint å se seilbåter for seil, i trange farvann. Det tyder også ofte på at mannskapet håndterer båten godt. Jeg går såpass tregt, at jeg må planlegge vikeplikten litt. Og gjør det gjerne så lenge jeg har noe pent å se på. Tror nå mange har det som meg der. Seilbåt for motor, men med klesvaska oppe, bør derimot tydelig vise at de følger vikepliktsregler for motorbåt.

Jeg har ikke sett noen seilbåt med seil, som går for motor ha brukt tegn for motorfremdrift. Mener forøverig å huske at dette skulle være en sort kvadrat. Ikke trekant, men helt skråsikker skal jeg ikke være på det.

[avmønstret5]

Det er en trekant, jeg har den selv og bruker den noe lengre sør for der får man på pelsen dersom den ikke er oppe ved motorgange. En burde selvfølgelig ha brukt den her også, men hvem forstår det?

Så en kommentar til Geir Frode. Jeg tror det du opplever er en klassisk misforståelse mellom motor- og seilbåter. En skjønner ikke helt hva den andre tenker å gjøre, og blir dermed blir det lett frusterasjoner. Som et eks. En seiler som krysser i ei trang lei vil prøve å utnytte hele bredden, og skjønner ikke at møtende motorbåt kanskje ikke forstår dette, og derfor må går akterom. Motorbåten som kommer mot på sin s/b side i leia skjønner kanskje ikke at seilbåten vil benytte hele bredden, og at han derfor helst bør peile seg bak seileren. Og selvfølgelig skal den som krysser også ta hensyn til motgående trafikk.

[Mulligan]

Jeg har ofte forundret meg over dette voldsomme hatet særlig snekke og halvplanereiere viser overfor seilbåter. Det må jo være en årsak.

Har etterhvert funnet at det bunner i et ønske om å kunne seile. Altså misunnelse.

De fleste av disse ønsker seg faktisk seilbåt.

Men det blir for tøft å si til kompisene etter å ha sittet i båten i årevis og lagt ut om flinke motorbåteier og tåpelige seilbåteiere at, jeg tror jeg kjøper meg en seilbåt.

For ikke å snakke om hjemme hvor man har forklart den bedre halvdel om eget heroisk sjømannskap og duster i seilbåt. Å si at, vi skal ikke kjøpe seilbåt da?

Men de bør ikke være misunnelige. Å lære dette er svært lett.

[Verrie]

Jeg tror neppe det er så sterkt som "hat" mellom motorbåt-snekke-halvplaner/seilbåt.

 

I alle år har det blitt diskutert opp i mente hvilke bilførere som er de flinkeste/hvilke biler som er best etc, såsom hvilken pappa som er sterkest etc etc.....

 

Med andre ord, vi elsker å kverulere/diskutere/småkjekle/krangle om det meste.

 

Sånn er det, og kommer til å bli for alltid.

 

Når det gjelder båtførere, så finnes der idioter i alle genre. Jeg for min del vil heller ha en "idiot av en seilfører" foran meg, fremfor å se atter en gang unge kvinner i skjærgårdsjeep som kjører det forteste de kan, som regel med 2-3 knøttsmå barn sittende/hoppende i baugen uten sikringer. Jeg vil heller ha en seilbåtfører på kryss foran meg, fremfor hekksjøgeneraler som på død og liv passerer kun 5-10 meter unna meg når man "har et hav å ta av" av plass.

 

Gjør seilbåtfolk flere feil/brølere enn andre grupperinger til sjøs? Åneida, langt der i fra, men kanskje de er litt lettere å provosere enn andre ?

 

Alle gjør feil, jeg også (heldigvis). Men uheldigvis finnes her medlemmer (motorbåt) som liker å fremstå som svært så hensynsfulle førere mht. hekksjø. Uheldigvis for dem finnes der nå medlemmer "overalt" som kan bevitne annet. Men gidder jeg å påtale dette til de det gjelder? Nope. Rett og slett fordi mange i dag ikke tåler å få høre at de gjør feil.................

[Nils]

Jeg har ofte forundret meg over dette voldsomme hatet særlig snekke og halvplanereiere viser overfor seilbåter.

Eg veit mitt bidrag. Før hadde vi for vane å konsekvent ikkje helsa på motorbåtar når vi var på tur. Vi var sjølv med å løfta nasen i sky, og har slik sett fått det vi fortener.

 

Innstillinga mi no er vesentleg endra, eg har til og med drukke kaffi i lag med ein Princesseigar

[Ludde30]

Voldsomt til generalisering da Mulligan. Som snekkeeier kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen. Noe av det vakreste jeg ser på fjorden er båter som går for seil, og jeg har normal sett ingen problemer med å forholde meg til seilbåter som går for seil.

 

Allikevel er det jo slik at selv dere seilbåtbåtfolk kan foreta tåpelige manøvre og dårlig navigeringsvalg, uten at det har noe med hvem som liker hvem å gjøre. Tipper at seilbåtfok er en like heterogen gruppe som båtfolk forøvrig, og har nogenlunde samme feilprosent i livene sine som andre.

 

Virker som om du forsøker å nøre oppunder en eller annen misforstått myte, og det hele blir ikke særlig vellykket.

 

I forhold til farvann og annen trafikk så var seilingen i Årøysund i dette tilfellet tåpelig. Det hadde vært like tåpelig å gå i 30 knop med motorbåt, særlig hvis den var på størrelse med seilieren det her er snakk om.

[Suzuki]

Alle gjør feil

Ikke jeg !

 

( kanskje det inlegget her ikke var så veldig lurt ? )

 

Suzuki

[Mouche]

Løsningen ser ut til å være at det innføres obligatorisk seilkurs for alle førere av motorbåter? På den måten så ville jo alle som fører en motorbåt ha full forståelse for alle de problemer en stakkars seiler har å slite med!

 

[Astor]

Jeg har ofte forundret meg over dette voldsomme hatet særlig snekke og halvplanereiere viser overfor seilbåter. Det må jo være en årsak.

Har etterhvert funnet at det bunner i et ønske om å kunne seile. Altså misunnelse.

De fleste av disse ønsker seg faktisk seilbåt.

Men det blir for tøft å si til kompisene etter å ha sittet i båten i årevis og lagt ut om flinke motorbåteier og tåpelige seilbåteiere at, jeg tror jeg kjøper meg en seilbåt.

For ikke å snakke om hjemme hvor man har forklart den bedre halvdel om eget heroisk sjømannskap og duster i seilbåt. Å si at, vi skal ikke kjøpe seilbåt da?

Men de bør ikke være misunnelige. Å lære dette er svært lett.

 

Det er mye man skal høre før øra faller av.

 

Jeg mener som endel andre at seilfolket må løfte blikket å se seg rundt. De er ikke alene id enne verden selv om de har forkjørsrett med seilene oppe. Vi motorbåtfolk tenker ikke som en seilbåtmann. Vi forholder oss til sjøveisreglene. Ikke om vinden blåser fra nord eller syd.

 

Så kjære seiler; Se deg rundt. Vis hensyn. Og ike press andre båter opp i vanskelige situasjoner. Det skaper uhygge for de som måtte komme opp i slike situasjoner.

 

Og til sist: Det er lov å hilse til lua. Det skaper ofte en god følelse oss båtfolk i mellom.

[Sjøtummel]

Tygg litt på denne historien. Den er ikke oppdiktet, den er selvopplevd:

Har ligget i køen bak seilere i Havstensund. På vei sydover i nordavind. "Køen" går i ca 3 knop, eller noe sånt. [...] Plutselig "dør" vinden ut! Seilene henger og blafrer. Gjett om DET blir kaos! Alle som ligger bak må bråstoppe, og det er like før flere båter kolliderer. [...]

Ikke fpor å være unødvendig pirkete, men jeg har enda til gode å oppleve at en seilbåt bråstopper, uansett hvor plutselig det blir vindstille. Det du beskriver høres mer ut som en situasjon med uoppmerksomme eller utålmodige båtførere.

 

Løsningen ser ut til å være at det innføres obligatorisk seilkurs for alle førere av motorbåter?

Ja, jeg vil tro det er en del av "pensum" for en obligatorisk båtførerprøve at man vet litt om hvordan forskjellige båttyper fungerer.

 

Vi motorbåtfolk tenker ikke som en seilbåtmann. Vi forholder oss til sjøveisreglene. Ikke om vinden blåser fra nord eller syd.

Heldigvis har sjøveisreglene tatt hensyn til at mange båter bruker vindkraft. Noen seilbåtskippere har kanskje misforstått disse reglene og tror de har noen form for privilegier, eller i det minste flere rettigheter enn det som faktisk er tilfelle. Om dette er en større gruppe enn antall motorbåtførere som stort sett mangler kjennskap til sjøveisreglene vet jeg ikke.

 

Det er ikke noe uansvarlig ved å seile gjennom trange farvann dersom skipperen har vurdert situasjonen på forhånd. Seilbåtskippere som ikke kaster et blikk over skulderen før de slår eller bauter er en uting, og det gjelder ikke bare i trange farvann. :nono:

[Bitteliten]

Ikke fpor å være unødvendig pirkete, men jeg har enda til gode å oppleve at en seilbåt bråstopper, uansett hvor plutselig det blir vindstille.

Vi opplevde det en gang utenfor Torungen. Lå og seilte i fin vind på platt lens. på et blunk snur vinden 180 grade så vi får den rett i mot. Så døde vinden ut. Vi var ikke sikre på om vi skulle le eller gråte, men båten stoppet fort

[wave]

Mer pirk:

Bråstopp til vanns er vel trolig et noe mer relativt begrep enn på land.

Under årets Færderseilas var det spinnakerføre ned mot målgang. Det førte til et visst kaos og noen småkollisjoner da enkelte tok ned spinnakeren rett etter at linjen var passert. "Bråstoppen" førte til at enkelte båter ble pårent av de som kom bak, ifølge referatene.

[Sjøtummel]

Bråstopp til vanns er vel trolig et noe mer relativt begrep enn på land.

Du har nok et poeng der, men jeg mener det også har noe med oppmerksomhet å gjøre.

 

At mållinjen kan bli en grense hvor de som er den ene siden seiler regatta og de som er på den andre siden har koblet ut hjernen er ikke noe nytt.

[Suzuki]

Vi forholder oss til sjøveisreglene. Ikke om vinden blåser fra nord eller syd.

Sjøveisreglene ? Sier ikke de at du har vikeplikt for seilbåter da ? Mao er du strengt tatt pliktig til å sette deg inn i hva som er foran og bak på noe annet enn den slagkrysseren du selv beferder Sandspollen med...

 

Suzuki

[bliss X]

Saken er blåst opp til uante dimensjoner

 

Det skulle vært morsomt å hørt hvor ofte man opplever kryssende seilbåt i trangt farvann som et virkelig problem - og da mener jeg virkelig problem.

 

Jeg har hatt båt i snart 20 år, og har kun opplevd dette som et problen en gang

Det var en fenix som på død og liv skulle krysse gjennom ved Haburgsund der det er forbudt.

Til slutt gikk jeg så nære at han kunne hengt jakka si på ankeret mitt. Han innså at dette ikke gikk lenger og firte seil.

 

Så: Hvor ofte har du opplevd dette som et virkelig problem / farlig (dvs ikke bare irritasjonsmoment) ?

[Astor]

Sjøveisreglene ? Sier ikke de at du har vikeplikt for seilbåter da ? Mao er du strengt tatt pliktig til å sette deg inn i hva som er foran og bak på noe annet enn den slagkrysseren du selv beferder Sandspollen med...

 

Suzuki

 

Det har du helt rett i!

 

Men, ikke når en seilbåt skal svinge en eller annen vei når den har lakenet oppe! Det er jo det vi har diskutert i det lange og brede. De svinger og slår når du minst aner det.

Det jeg vil ha fram er at seilbåter som skal slå og svinge må titte seg litt rundt i trange passasjer. Det er en trygghet for oss andre på samme sjø.

På min ferd mot San Polè møter jeg skjelden seilbåter med lakenet oppe. De ter seg ganske så pent i Vestfjorden.

Og på onsdagene holder jeg meg inne. Da er det regattadag.