Jump to content

Kjenner noen denne tresnekketypen


kjell arne

Recommended Posts

  • 7 år senere...

Denne tråden har vært stille lenge, men ved tilfeldighetenes ville spill, så har jeg kjøpt snekka til Kjell Arne , av noen andre ... Så i min søken etter hva slags snekke dette var, ramlet jeg innom her. Noen som vet hvordan kontakte Kjell Arne , eller hans venn avmønstret ? Ser at det er år siden de to har vært logget på ...

Snekka ser forøvrig ikke like bra ut i dag , dessverre ..

Link to post

Denne tråden har vært stille lenge, men ved tilfeldighetenes ville spill, så har jeg kjøpt snekka til Kjell Arne , av noen andre ... Så i min søken etter hva slags snekke dette var, ramlet jeg innom her. Noen som vet hvordan kontakte Kjell Arne , eller hans venn avmønstret ? Ser at det er år siden de to har vært logget på ...

Snekka ser forøvrig ikke like bra ut i dag , dessverre ..

Link to post
  • 3 uker senere...

Det er ikke så lett å identifisere båtbyggeren til denne snekka, men jeg vil tippe på at den er bygget et sted fra Risør og sørover. Det er neppe noen Wiksten, og heller ikke noen av de andre båtbyggerne fra Larviksfjorden. Den stutte formen tyder heller ikke på at den skulle være fra Bamble/Langeundsfjorden, der de bygde lange slanke koggær.

 

Når det gjelder sammenføyning av bordene så er det til en viss grad slik som det ble sagt her, på Østlandet ble bordene skjøtet med lask, mens på Vestlandet brukte man gjerne skråskjæring og klinking, uten lask. Det skal også sies at man i Grenland brukte en tredje metode, her ble bordene skjøtet på spantet, uten lask eller skråskjæring, rett og slett satt butt-i-butt over et over et spant og sikret med to spantenagler. Kun den første bordgangen ble skøtet med lask. Denne metoden har den fordelen at man reduserer problematikken med svartved og råte som oppstår under lasken, tre mot tre over store flater er som kjent ikke noe sjakktrekk for å holde råte unna. Men de konservative båtkjøperne likte ikke konstruksjonen, som de oppfattet som svakere enn den velprøvde laske-metoden.

 

Det er mye jobb på båten, men fin kan den bli!

Redigert av allsidius (see edit history)
Link to post

Det er ikke så lett å identifisere båtbyggeren til denne snekka, men jeg vil tippe på at den er bygget et sted fra Risør og sørover. Det er neppe noen Wiksten, og heller ikke noen av de andre båtbyggerne fra Larviksfjorden. Den stutte formen tyder heller ikke på at den skulle være fra Bamble/Langeundsfjorden, der de bygde lange slanke koggær.

 

Når det gjelder sammenføyning av bordene så er det til en viss grad slik som det ble sagt her, på Østlandet ble bordene skjøtet med lask, mens på Vestlandet brukte man gjerne skråskjæring og klinking, uten lask. Det skal også sies at man i Grenland brukte en tredje metode, her ble bordene skjøtet på spantet, uten lask eller skråskjæring, rett og slett satt butt-i-butt over et over et spant og sikret med to spantenagler. Kun den første bordgangen ble skøtet med lask. Denne metoden har den fordelen at man reduserer problematikken med svartved og råte som oppstår under lasken, tre mot tre over store flater er som kjent ikke noe sjakktrekk for å holde råte unna. Men de konservative båtkjøperne likte ikke konstruksjonen, som de oppfattet som svakere enn den velprøvde laske-metoden.

 

Det er mye jobb på båten, men fin kan den bli!

Den tredje metoden du forklarer her er jo ein kravellbygd snekke(skjøting på spant)Alle klinkbygde båter blir suda opp,og så blir spant montert etterpå.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...