Motorer og virknigsgrad

[Sydvesten]

Sitter her og kikker litt i "Technical Data" for TAMD 41 P motoren. (Noe skal man jo gjøre mens man jobber ) Denne motoren har en virkinsggrad på litt i overkant av 30%.. Litt avhengig hva man tar med i beregningen. Volvo oppgir av avgitt effekt til kjølevann er på 118% av akseleffekten (200hk) ved 3800 o/min. Dette skulle tilsi at motoren avgir en effekt lik 236 hk til kjølevannet. Videre så avgir den 85% av akseleffekten til eksosen i form av varme, dette tilsvarer 170hk. Eksos og kjølevann tar da 406 hk, mens den nyttbare effekten er 200hk... Dette gir en virkningsgrad på ca. 33%. 200/606=0.33... Dette er nok ikke den helt riktige virkningsgraden for denne motoren, men en god indikasjon. Den riktige virkningsgraden finner vi jo ved å ta avgitt/nyttbar energi dividert med tilført energi i form av drivstoffet. Men virkningsgraden vil nok ligge rett over 30% uansett. Det skulle vær morsomt å sammelignet med noen mere moderne diesel motorer og sett hvordan de kommer ut i et slikt regnestykke.

[Vanisian]

I min ungdom. (og det er ganske lenge siden) lærte vi at den økonomiske virkningsgrad på dieselmotorer var på omlag 36-37%. Utav dette tapet på 63-64% var 2/3 varme, som ble avgitt til kjølevann og 1/3 som ble avgitt til eksos. Det er og et stråletap fra motor, men det er lite ca 1% av det totale varmetap. Eg vil tro at det har vert en positiv utvikling på 35-40 år.

Så den økonomiske virkningsgrad idag, vil eg tru ligg vanligvis på omlag 40%

 

 

Steinar

[Motordoktoren]

De foregående tråder har ikke tatt med varmetapet til smøreolje, men dette er jo ikke det største tapet i en dieselmotor. Det stemmer ganske bra med 40-42% effektiv virkningsgrad på moderne mediumspeed dieselmotorer. Mindre og mer hurtiggående motorer (over 200 o/min) ligger noen prosenter lavere, mens saktegående (100-130 o/min) motorer som opererer på tungolje gjerne ligger godt over 50%. Gassdieseler som opereres som magermotor (lean burn) har virkningsgrad lik den for mediumspeed motorer.

[Vanisian]

De foregående tråder har ikke tatt med varmetapet til smøreolje, men dette er jo ikke det største tapet i en dieselmotor. Det stemmer ganske bra med 40-42% effektiv virkningsgrad på moderne mediumspeed dieselmotorer. Mindre og mer hurtiggående motorer (over 200 o/min) ligger noen prosenter lavere, mens saktegående (100-130 o/min) motorer som opererer på tungolje gjerne ligger godt over 50%. Gassdieseler som opereres som magermotor (lean burn) har virkningsgrad lik den for mediumspeed motorer.

Sm.o.kjøleren avgir sin varme til sv.kjølingen på samme måte som f.v. kjølingen gjør,

slik at varmetapet i smøroljen inngår idei 2/3 som er avgitt til kjølevannet.

 

Steinar

[Lotus]

Leste nylig om en motorfabrikant som var strålende fornøyd med de nye motorene. De hadde oppnådd en virkningsgrad på 40%. Det kunne være Volvo, men jeg tror det var Volkswagen marindieseler. Noen her nevner 50% virkningsgrad. Det må da være eksepsjonelt godt?

 

Lotus

[Lotus]

TAMD41P er jo en moderne motor og en av Volvos mer vellykkede sies det. Hvordan kan andre tilsvarende marindieseler ha virkningsgrad over 40 % når denne bare klarer 33%?

 

Lotus

 

PS: Noen som har lyst til å bli uforskammet rik? Lag en motor med 60% virkningsgrad!  

[Motordoktoren]

Sm.o.kjøleren avgir sin varme til sv.kjølingen på samme måte som f.v. kjølingen gjør,

slik at varmetapet i smøroljen inngår idei 2/3 som er avgitt til kjølevannet.

 

Steinar

Jeg er nok klar over dette, men ved beregning av varmebalanse for en motor regner vi vanligvis med i kjølevannstap bare den varmen som overføres fra topplokk og sylindre (og stempelkjøling på store motorer). Det er forøvrig på disse store motorene at virkningsgraden er godt over 50%. De har f.eks. et kjølevannstap på 11-12%. Men den slags motorer ser dere selvfølgelig aldri i en liten båt. Det er krysshodemotorer på 20.000 -  40.000 kW, og de har en slaglengde på 3 meter!

 

Ellers må jeg si at 33% virkningsgrad var da elendig på en moderne motor. En Rap (sic!) som ble testet ved Oljemotorlaboratoriet ved NTH i 1924 hadde en virkningsgrad på 33%.

[Poseidon]

Ellers må jeg si at 33% virkningsgrad var da elendig på en moderne motor. En Rap (sic!) som ble testet ved Oljemotorlaboratoriet ved NTH i 1924 hadde en virkningsgrad på 33%.

Takk Motordoktoren,

 

Det var en artig opplysning for en som er opptatt av gamle motorer og gamle båter!

 

Men da er det jo ekstra kjekt å tenke på at der faktisk er enkelte "Rap" fra 1920-tallet som fortsatt er i bruk. Og de som er så moderne at de heter "Rapp"  -  de sviver i dusinvis, selv om de absolutt må regnes som en "utrydningstruet rase".

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Jeg tror jeg får spore opp artikkelen om virkningsgrad for moderne marindieseler. Stemmer det som sies her, er det jo ingen grunn til at produsenter av moderne pleasureduty marindieseler skal være overlykkelig med 40% virkningsgrad. Men nå er de jo tydeligvis det.  Veldig pussig.

 

Lotus

[Poseidon]

TAMD41P er jo en moderne motor og en av Volvos mer vellykkede sies det. Hvordan kan andre tilsvarende marindieseler ha virkningsgrad over 40 % når denne bare klarer 33%?

 

Lotus

Dette forekommer meg aa väre et helt overflödig spörsmaal etter som utsagnet föyer seg fint inn i rekken av eksempler paa at hos Volvo satser man langt mer paa markedsföring enn paa tekniske utvikling.

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Dette forekommer meg aa väre et helt overflödig spörsmaal etter som utsagnet föyer seg fint inn i rekken av eksempler paa at hos Volvo satser man langt mer paa markedsföring enn paa tekniske utvikling.

Hei Poseidon.

Hvordan kan du si det når Volvo har kommet med en ny D-serie motorer som er omtalt som en teknisk knock-out? Elektronisk styring og overvåking, common rail, gassrespons som en bensinmotor, turboladere med variabel geometri, drivstofføkonomi, og dermed virkningsgrad i særklasse, god margin til de strengeste miljøkravene osv. Da har de vel satset litt på teknisk utvikling også?

 

Lotus

[Sydvesten]

Hei Poseidon.

Hvordan kan du si det når Volvo har kommet med en ny D-serie motorer som er omtalt som en teknisk knock-out? Elektronisk styring og overvåking, common rail, gassrespons som en bensinmotor, turboladere med variabel geometri, drivstofføkonomi, og dermed virkningsgrad i særklasse, god margin til de strengeste miljøkravene osv. Da har de vel satset litt på teknisk utvikling også?

 

Lotus

Alt dette som VP har utstyrt sine nye D serie kan jo fort føre til flere feil og problemer i fremtiden, det kan jo også være noe av årsaken til at Volvo har utsatt leveringen til butikk til utpå nyåret  . Nå er vel ikke Volvo opphavet til så mye av denne nyvinningen som du referer her, både elktronisk styring og common rail er jo gammel tekonlogi og på ingen måte noen nyvinninger som Volvo har utviklet.

 

Joda Lotus, Volvo har satset litt på teknisk utvikling også. Jeg venter spent på den nye D4 (tror det var det den het) siden den kan bli et alternativ som fremdriftsmiddel i hagebåten min.

[Lotus]

Hei Sydvesten

Min Yanmar er nyutviklet for et par år tilbake. Det finnes ikke noen form for elektronisk styring og ikke har den commonrail. Turboen er av standardtype uten wastegate eller annet kjekt. Denne motorern er altså "state of the art" fra Yanmar.

 

Tror det var Fiat som utviklet commonrail og så veldig gammelt er det vel ikke. Det interessante er vel mer hvem som tar i bruk en overlegen innsprøytningsteknologi og hvem som ikke gjør det. All annen produktutvikling rundt innsprøytningsteknologi avgikk jo nærmest ved døden etter commonrail.

 

Skal man la være å ta i bruk innovative og teknologiske nyvinninger fordi det kan medføre feil? Da kunne man jo bare beholdt de gamle dieseldrogene, kutte ut vannkjølte turboer eller kutte ut turbo helt. De sviver jo så fort at de bare må gå i stykker før eller senere.

 

Hva med Vetus Deutz sine motorer? Separat innsprøytning for hver sylinder? Diesel og olje som kjølemedium i tillegg til vannet? Hva med Steyr? Monoblokk? Hva med VW Marine og det de kaller "Supreme Technology"?

 

For meg ser det ut som om den motorfabrikanten som det ofte skrytes av, har de mest konservative motorene av alle, nemlig Yanmar. Er det en god eller dårlig ting?

 

Lotus

 

Som faktisk er veldig fornøyd med sin "ukompliserte, uintelligente jernklump".

[Poseidon]

Hei Poseidon.

Hvordan kan du si det når Volvo har kommet med en ny D-serie motorer som er omtalt som en teknisk knock-out?

. . . .

Lotus

Hei Lotus,

 

Det er mulig det, men först ville jeg likt aa vite hvem som omtalte vidunderet som "teknisk knock-out"   -   for det skulle vel aldri väre noe som Volvo sine egne reklamemakere hadde funnet paa?

 

Men i rettferdighetens navn; naar en ny motor presenteres og pressen skal omtale den, hva i allverden har de da aa gaa ut ifra, annet enn brosjyrer med selvskryt som leverandören selv legger frem? De har egentlig smaa muligheter for aa utöve kritisk journalistikk.

 

- - - -

 

Hvis noen skulle ha lyst til aa gjöre et morsomt forsök, saa kan de forsöke aa kontakte de teknisk ansvarlige hos Volvo og be om en teknisk holdbar forklaring paa hvorfor motorene i serien 40 og 41 har et drivstoff-forbruk som tilsier at de skulle hatt 20-30-40 HK mer enn de oppgis til  -  mens de i virkeligheten har en effekt som mest sannsynlig ligger 20-30-40 HK lavere enn det de oppgis til.....  (Til orientering saa gjorde jeg forsöket overfor en teknisk sjef hos importören, og da jeg begynte aa legge tall paa bordet ble han direkte uforskammet og avbröt samtalen.)

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

Hei Lotus,

 

Det er mulig det, men först ville jeg likt aa vite hvem som omtalte vidunderet som "teknisk knock-out"   -   for det skulle vel aldri väre noe som Volvo sine egne reklamemakere hadde funnet paa?

Du kan jo f.eks lese omtalen av de nye motorene i Båtmagasinet nr. 9/2003. De har hatt prøvekjøring med en Draco Oceancraft 845 og skriver Teknisk knock-out med store feite typer i overskriften og nærmest slakter KAD300 i sammenligningen.

 

Lotus

 

PS: Når man selger sine motorer på verdensbasis og de testes inngående både på vannet og i benk av ganske mange, er det vel knapt mulig å jukse med hester og drivstofforbruk. Det avsløres i løpet av et blunk og fører til skandale av dimensjoner. Her synes jeg nesten du er usakelig.

[Sydvesten]

Hei Sydvesten

Min Yanmar er nyutviklet for et par år tilbake. Det finnes ikke noen form for elektronisk styring og ikke har den commonrail. Turboen er av standardtype uten wastegate eller annet kjekt. Denne motorern er altså "state of the art" fra Yanmar.

 

Tror det var Fiat som utviklet commonrail og så veldig gammelt er det vel ikke. Det interessante er vel mer hvem som tar i bruk en overlegen innsprøytningsteknologi og hvem som ikke gjør det. All annen produktutvikling rundt innsprøytningsteknologi avgikk jo nærmest ved døden etter commonrail.

 

Skal man la være å ta i bruk innovative og teknologiske nyvinninger fordi det kan medføre feil? Da kunne man jo bare beholdt de gamle dieseldrogene, kutte ut vannkjølte turboer eller kutte ut turbo helt. De sviver jo så fort at de bare må gå i stykker før eller senere.

 

Hva med Vetus Deutz sine motorer? Separat innsprøytning for hver sylinder? Diesel og olje som kjølemedium i tillegg til vannet? Hva med Steyr? Monoblokk? Hva med VW Marine og det de kaller "Supreme Technology"?

 

For meg ser det ut som om den motorfabrikanten som det ofte skrytes av, har de mest konservative motorene av alle, nemlig Yanmar. Er det en god eller dårlig ting?

 

Lotus

 

Som faktisk er veldig fornøyd med sin "ukompliserte, uintelligente jernklump".

Jeg er ikke uenig med deg Lotus angående det og ta i bruk nyutviklet teknologi i båtverden, men samtidig så introduseres det nye potensielle feilkilder. Deutz sin insprøyningteknoligi er meget spennende og jeg besøkte denne fabrikken i Køln på begynnelsen av 80 tallet. Da var det fokus på de luftkjølte dieslenen fra Deutz. Denne teknikken er jo forøvrig lik som den som benyttes av Detroit totaktsmotorer. Når det gjelder Styer som er jo de kjent for sine monoblokker og det var dem utviklet pumpedyse teknolgien som blant annet benyttet V.AG. konsernet. VW marine vil jeg helst ikke snakke om siden jeg antar at de motorene er bygget på 2.5 TDI motoren fra bil verden og maken til "dritt" skal man leite lenge etter. Når skifting av topplokk er å regne som slitedeler da rekker det.. (Jeg har hatt et par motorhvari på 2.5TDI i Caravellen). Hva "Supreme Technology" som de reklamerer for er for noe har jeg ikke peiling på, men vi får vel svar på det også etterhvert....

 

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å følge med på nye motorer som kommer på markedet siden "hagebåten" min trenger nytt fremdriftsutstyr fr den kan få vann under skroget. Jeg trenger en liten eller to for å være korrekt småe kraftpakker til drive båten....Små pga. fysisk plass under dørken. Yanmars rekke firer på 220hk ligger bra an hittil. Har luktet litt på Steyr sin 212hk også, men har NorSafe i Arendal har ikke så god erfaring med Steyr motorene. Motorfestene brekker... støpefeil i blokken. Jeg vet ikke om dette er noen få tilfeller eller om det er gjengs over.....

 

hmmm.... valgets kvaler... hva f... skal man velge til fremdriftmaskineri

[Seilinor]

Mitt inlegg handler ikke noe om virkningsgrad, men litt om hva man skal velge.

For meg med en motor på 28 hk  og et forbruk på et par liter i timen, spiller ikke noen prosent fra eller til i virkningsgrad noen rolle. Imidlertid er holdbarhet og service like viktig for meg som for andre.

Jeg har nå min tredje Volvo Penta. Det er en VP 2030. Min forige var en VP 2003, også den 3 sylindret og på 28 hester. Begge med seilbåtdrev. Jeg merker ingen forskjell i krefter , lyd eller vibrasjon fra den gamle fra 1985 til den nye fra 2003. Den store forskjellen ligger i startegenskapene. Mens den forige var uten gløding og tungstartet, har den nye gløding som skal brukes, og som starter som et skudd. Den gamle kom det litt røyk fra - ikke mye- mens den nye har ikke antydning til røyk, selv på max regulator under gang. Her har det skjedd en positiv utvikling.

For et år siden prøvde jeg en båt med samme størrelse motor fra Yanmar. Den gav fra seg store mengder svart røyk på full fart. I det siste har jeg hørt om flere som har hatt problemer med sine Yanmar. Så det er ikke bare Volvo det skjer negative ting med.

Når det gjelder service, så er min mening at det beste er å "drite" i merkeverkstedet og heller få et godt forhold til et nøytralt verksted som kan motorer. Å skaffe deler fra Volvo eller andre kan de like raskt og billig som merkeverkstedet.

Skjer det noe i garantitiden, så kjør knallhardt, gjerne med advokat.

For tiden er jeg en fornøyd Volvo Penta eier. Håper det varer noen år!