ishud

[Spinner]

Jeg er i ferd med å kjøpe meg en sjark, men har ikke funnet noen som tilfredsstiller alle mine krav. Mange fine sjarker på vestlandet, men så godt som ingen av dem har ishud/kobberhud. Skal jeg bruke sjarken i vinter i Oslofjorden er sjansene for å møte is stor, så jeg må kanskje legge på denne selv. Er det noen som har gjort det før, eller har vettuge forslag til hvordan det kan gjøres?

[Ask]

Hei

 

Eg har ein kompis som har lagt koparhud i vasslina på sin 56 fots modifiserte CA-kopi.

Han tinga tynne koparplater (1mm trur eg), klippa dei opp i 30*30 cm bitar. Han byrja i akterenden og stifta dei fast, i vasslina, med koparstift. Han hadde ein liten overlapp mellom platene.

 

Jo mindre båt/ meir forming av platen, jo mindre må bitane vera. På klinkbygde båtar er dette ein vanskeleg jobb.

 

 

Ask

[Spinner]

Hva skal kobberplater behandles med i forhold til algevekst osv.? Båten jeg skal se på er kravellbygget og 24 fot.

[ulysses]

Hva skal kobberplater behandles med i forhold til algevekst osv.?

Stålull kanskje? Kobber gir vel i seg selv en rimelig god beskyttelse mot vekst.

[Hulda]

Neida, ikke bruk stålull på kopper, det er ikke bra. Kopperet greier seg noen mannsaldre helt uten noen form for behandling.

 

I gamledager, før bunnstoffet, hente det at man kopperbeslo hele bunnen på skutene. Dette hindret både groe og pelemark.

 

Tidligere brukte man tjære under kopperplatene. En jeg snakket med, fisker fra forrige årtusen, fortalte at de kokte opp kølatjære som de smurte båten med der platene skulle bankes fast. De brukte også å legge flak med filt oppi den varme tjæra. Filten stiftet de først på skroget og slo kopperet oppå. I henhold til min fiskerkompis, som har fisket på evighetens hav i mange år nå, var det siste som råtna på disse båtene området som var beslått etter filt/kopper-metoden.

 

Detter var fiskebåter som gikk i Oslofjorden hele året.

[Walter_S]

Var med og hjalp en båtkompis av meg, å beslå sjarken hans. D.v.s. å skifte kobberplatene som har sittet på i nesten 30 år med nye.

 

Skal du gjøre det selv for første gang, så er det en del å passe på.

 

Først: "Dem sier" (alle forståseg-på'ere.... ) at man aldri skal beslå en gammel trebåt som ikke har hatt kobberhud fra før. Grunnen er visstnok at ny kobberhud vil tære allerede tvilsomme klink / nagler / spiker som er der fra før. Kobberet setter igang en galvanisk reaksjon.

 

Er sjarken klinkbyggd så er det en jobb for "eksperter". Kravellbygget båt er selvfølgelig enklere. Kobberplater skal glødes før du bruker dem fordi de er "herdet" etter valsingen.

 

Mellom treverket og kobberet skal det smøres tjærestoff. I jernvareforretninger finnes det et svensk produkt som jeg ikke husker navnet på, noe med "tak-O-fin", eller noe tilsvarende. Dette er et stoff som brukes av taktekkere til å legge / lime tjærepapp-tak. Få's på 1-liter bokser. Blir tett som bare det i kaldt vann. Dyrt er det også.........

 

Spesielle 4-kantete kobberstifter (ikke lenger enn maks 1/2 av bordtykkelsen!!) brukes til å feste plater. Platene forborres med mindre bor enn diameter'n på kobberstiftene. OBS!!! Naglenes plassering på skoget / bord er visstnok meget viktig! Du må for all del ikke spikre tett-i-tett bortover i samme høyden / linjen. Da lager du en super sprekk-anvisning og bordene vil sprekk opp etter en stund, akkurat der du har naglet.

 

Redigert 14.September.2006 av Walter_S (see edit history)

[Gunga Din]

Låg i Gilleje i somras (nord på Sjaelland)

 

Fiskebåtsvarvet klädde båtarna med rustfriplåt der !!!

 

har oxo alltid trott att det skall vara kobber, men der nere hade alle rustfritt istellet, lurer på

varför ?

[Walter_S]

.......men der nere hade alle rustfritt istellet, lurer på varför ?

 

Mulig at kobberet har blitt for dyr, og "rustfritt kina-import" er blitt like rimelig? Men, å legge rustfritt er nok krevende, vil jeg tro! Mye stivere og ikke så lett å forme.

 

Kobberplater holder ikke evig, og er sårbare når det gjelder is av noe tykkelse. Vil tro at rustfritt er overlegent.

[Gunga Din]

en del båter klädde dom hele skrovet, tror att det var rett tynne plåter.......

 

bakdelen med rustfritt er vel att man måste bottenmåla....kobber klarer sig vel utan extra gift.

[Alvito]

Hvorfor ikke kjøpe en stålbåt hvis den skal brukes i isen??

Redigert 14.September.2006 av Alvito (see edit history)

[Walter_S]

....og kjøpe trebåtlukt på flaske?

[Hulda]

Skal du gjøre det selv for første gang, så er det en del å passe på.

 

Først: "Dem sier" (alle forståseg-på'ere.... ) at man aldri skal beslå en gammel trebåt som ikke har hatt kobberhud fra før. Grunnen er visstnok at ny kobberhud vil tære allerede tvilsomme klink / nagler / spiker som er der fra før. Kobberet setter igang en galvanisk reaksjon.

 

Er sjarken klinkbyggd så er det en jobb for "eksperter". Kravellbygget båt er selvfølgelig enklere. Kobberplater skal glødes før du bruker dem fordi de er "herdet" etter valsingen.

 

Det er naturligvis riktig det du skriver. Bare en liten tilleggsgreie om korrosjon. Det skal ikke være noen forskjell mellom en gammel trebåt og en ny, sånn i prinsippet. Ny kopperhud vil uansett gi en korrosjonsreaksjon i den perioden kopperet bygger opp oksidskiktet. Dette vil spesielt gå ut over galv. og jern. Er det dårlig fra før av, får det seg naturligvis en knekk nå (som kan være fatal, mange års langsom korrosjon blir utført i løpet av noen måneder).

 

Hvis man gløder kopperet, oksiderer man det i samme slengen. Glødd kopper er et 'must' om båten er klinkbygget. På kravell går det ok med blankt kopper. Man skal merke seg at glødd kopper blir vesetlig svakere når det gjelder å stå imot trøkket fra isen.

 

Rustfritt stål er vesentlig sterkere enn kopper. Det kan vel være en av grunnene til at det blir brukt. Jeg mener noen av fiskerene i Strömstad bruker rustfrie plater. Jeg tror ikke jeg ville prøvd meg med rutsfritt på småbåter, for vanskelig å bøye.

 

Ellerså forhandler jeg med admrialen om kjøp av korktrekker med tilhørende tjærelukt. Alle forsøk har så langt blitt avslått. Hun vil kunne gå ut på restaurant om sommeren uten å måtte lukte som en gammal trebåt.

Redigert 15.September.2006 av Hulda (see edit history)

[Walter_S]

...... Er det dårlig fra før av, får det seg naturligvis en knekk nå som kan være fatal, mange års langsom korrosjon blir utført i løpet av noen måneder.

 

Nettopp! Og det er jo dét som er innvendingen mot å beslå en gammel trebåt - med gammelt galvanisert søm.

 

Akkurat dette var jo hovedgrunnen at jeg gikk over til plastbåt. Min gamle tresjark fra 1963 var ikke "skodd" (kom opprinnelig fra Rogaland), og sist vinter lå jeg innefrosset i 3 laaaange uker. Tynn ishinne på fjorden var nok til å "parkere" sjarken.

 

Jeg hadde 2 valg: Sette på'n kobberhud - med tvilsom utgang på korrosjon av det som var igjen av galv. søm i skroget, eller konvertere til plast.

 

Jeg valgte det siste, selv om jeg virkelig "la igjen sjelen min" ombord i >>Morild<<

Redigert 15.September.2006 av Walter_S (see edit history)

[Hulda]

Ahhh, sodann ist das leben, kvaler und valg, kvaler und valg.

 

Sjarken din så innmari bra ut. Bare for å strø litt sjøvann i såret. Men livet, slik det skal leves, er så nær 12 måneder på sjøen i året som mulig. Da får heller andre trivialiteter vike.

[TMe]

Hallo Walter!

 

Litt "etterpåklokskap". Slår meg umiddelbart at en ishud bør kunne lages av polyester/glassfibermatte med båten som form.

[index]

Snakket med en eldre slektning som hadde frakteskøyte på femtitallet, og han fortalte at han hadde løs ishud som ble hengt på båten ved behov. Formet nærmest som en "V" som dekket skroget fra omtrent midtskips og frem til baugen, opphengt i rekka med kjetting. Vet ikke om dette var en vanlig måte å løse isproblemet på før i tiden, men absolutt et alternativ om man en skjelden gang i blant er innom isete farvann...

[Walter_S]

.......

.......

 

Akk ja! Nå kommer det flere forslag, men det er for sent.......

Gjordt er gjord og spist er spist!

[index]

Du hadde nok litt lyst på ny båt også...

[Hulda]

Håper alllikevel du sender oss noen bilder fra vinterfisket. Selv om det er fra en plastbåt. Jeg jobbet offshore med en fyr fra nordvestlandet. Han bodde inni en fjord der det frøs til hver vinter. Han skjønte ikke denne redselen med å kjøre i isen med plastbåt. Det hadde han gjort i mange år. Den eneste skaden var at bunnstoffet forsvant.

 

Men nå skal vi jo etterhvert få to måneder lenger sommer. Isen hos oss her i sør kommer til å bli et blekt minne. Hos oss på gamlehjemmet som måler 100++.

 

Admiralen og jeg var ute og tok kveldsbadet på Kjøvangen i dag. Masse brisling i bukta. Det var 'spor' i overflaten etter enkeltfisk som jaget den. Det virket for stort til å kunne være makrell, må ha vært seien. Admiralen ymter frampå at vi må ha med oss sluken når vi ska ut å bade. Det i seg selv er en fremgang. Og det var 17 grader i vannet. Ifølge et annet fossilpar som hadde medbragt måleinstrument.