Total svikt i skroggjennomføring

[Hulda]

Merk at det i svaret fra Maritim bemerkes, hvilket er ganske riktig, at rustfritt stål, også syrefast, kan bli utsatt for pittings. Det bør derfor heller ikke brukes under vannlinjen, etter min (og en del andres) mening. Det er maritim bronse som gjelder! Plastmaterialer kan være et alternativ. Men jeg er da skeptisk mhp. håldfastheten.

 

Alt materiale kan være utsatt for et eller annet. Syrefast kan være utsatt for pitting corrosion, crevice corrosion og spenningskorrosjon for å snu det til norsk. Saken er at det må en mekanisme til for å få det til. AISI 316L er tillatt for en rekke applikasjoner innen industri og O&G-industrien (som er mitt felt). For septik: Så lenge det ikke er oksiderte sveiser eller andre for materialet ødeleggende forhold, og så lenge møkka holder under 50 grader C, burde det gå greit.

 

Det er ikke 'rare' styrken som skal til. Jeg har brukte 3-veisventil fra Vetus på den forrige båten i mange år. Jeg kan ikke si at jeg oppfattet dette produktet på noen måte som svakt.

 

Nå har vel de fleste seilere kjølbolter av AISI 316L eller tilsvarende. De fleste har litt bunnvann og søl nedi kjelleren. Hvis ovennevnte korrosjoner skulle være så lett å trigge av, burde det vel i snitt ramlet av sånn rundt om et par hundre kjøler i året, her i Norge. For ikke å snakke om antall propellakslinger som burde blitt vridd av. Noen av dem er til og med i magnetisk rustfritt.

 

Det kan det så absolutt ha. Når en bruker messing, vil denne i realiteten være som en offeranode. Sinken i messingen ofrer seg til messingen detter fra hverandre. Ingen hyggelig mekanisme i en båt.

 

Det er nok riktig det. Men alt blir offeranode mot et eller annet. Man skal imidlertid ikke ukritisk blande sammen elektrolytisk- og galvanisk korrosjon. Det er to forskjellige temaer. Kjører man forholdet elektrolytisk tæring, kan denne være meget aktiv. Jeg har hørt om de mest utrolige forhold. De forhold jeg har sett, smuldrer ned til landstrøm og feil jording, eller batteristrøm og feil jording. Altså at det havner elektroner på avveie. En ventilgjennomføring i messing med null overskudd av sink, og et gjengeparti som i bunnen kanskje ikke har mer enn 0,5 mm gods (det har jeg målt) har ikke mye å gå på.

 

Men ellers så er jeg prinsipielt enig i dette med sparing og vitale deler ombord. Jeg har to 54-kroners-ventiler. Disse sitter slik til at de kan byttes meget enkelt. Kompisen som selger slike, hevder at det ikke er mulig å selge en 1/2" ventil til 200 kroner når man kan få dem til 54.

Redigert 15.September.2006 av Hulda (see edit history)

[Mix]

Jolo har messing gjennomføringer og ventiler knyttet sammen til utvendig sinkanode via tjukk jordingsledning. Fungerer (foreløpig) utmerket.

Jolo har mer tro på dette enn syrefaste gjennomføringer.

[Skipper Worse]

Samme hos meg ... det har funket i 22 år hittil, og holder nok en stund til.

[Hulda]

Jolo har messing gjennomføringer og ventiler knyttet sammen til utvendig sinkanode via tjukk jordingsledning. Fungerer (foreløpig) utmerket.

Jolo har mer tro på dette enn syrefaste gjennomføringer.

 

Kopler de en syrefast gjennomføring til en anode får du minst samme effkten. Selv om det i bunn og grunn i de fleste tilfeller er unødvendig. Men Hulda, som har syrefast innsveiset i sort stål og diverse syrefast i kjølevannskretsen, kjører dette prisippet. 12 måneder i vannet gjennom 6 år har ikke avstedkommet spor av korrosjon noe sted.

 

Det som skjer med messing er avsinking. Kopler man til en sinkanode, vil denne ofre seg først fordi at den ligger lavere i spenningsrekka. Så den fremgangsmåten er helt grei.

[Larspo]

Er konklusjonen derfor at man bør jorde alle metall-gjenomføringer for lengst holbarhet?

[OT-flyktning]

Et spørsmål fra en som ikke er plaget av skroggjennomføringer under vannlinjen:

 

det finnes skrogsgjennomføringer i avanserte plastformer men så sies det at de ikke er sterke nok. Spørmålet: hvilke krefter er en skroggjennomføringer utsatt for som krever den høye styrken? Bunnkontakt? Kapteinen som herjer brutalt med kuleventilen på innsiden?

[Suzuki]

Overtro ?

 

Suzuki

[Ingar]

Er konklusjonen derfor at man bør jorde alle metall-gjenomføringer for lengst holbarhet?

Ja, men da må man ha en anode tilkoblet, ellers vil en sammenkobling kunne føre til mer korrosjon.

 

Ang. plast så er det vel ikke noe problem å lage noe som holder.

Min VDO sumlog giver har plastgjennomføring og har holdt i 25 år, inkl mange vintere på sjøen.

Problemet med plast blir det samme som andre materialer, hvordan skal man vite at kvaliteten er god nok?

[NilsPils]

Kanskje man skal være litt forsiktig med dette på trebåter? Mener å huske at dette har vært tema i en annen tråd for en tid siden.

 

Redigert: se her https://baatplassen.no/i/index.php?showtopi...hl=sink++r%E5te

Redigert 16.September.2006 av NilsPils (see edit history)

[Larspo]

Ingar: Ja, men da må man ha en anode tilkoblet, ellers vil en sammenkobling kunne føre til mer korrosjon.

 

Har ikke alle båter en form for anode som er jordet til motor da? Bør man ha ekstra anode kun for gjennomføringene? Trodde kanskje man kunne hekte seg på motoren og bruke de eksisterende som er eg. er til motoren.

[Hulda]

Det er vel ikke alle motorer som er utstyrt med anode. Jeg vil anta at anoder som er montert i motorer originalt kun er beregnet på motoren. Man kan altså komme ut for 'underdekking' når det gjelder anodekapasitet. I tillegg er noe av greia at anoden er i samme 'elektrolytiske krets' som materialet som skal beskyttes.

[Larspo]

Hva med mitt tilfelle med 2 x 290 drev. På hvert drev er det montert 4 sink-anoder. Totalt 8 stk. totalt. Etter endt sesong, er disse tæret ca. 20-30%. Her må det da være mye å gå på for noen gjennomføringer, eller?

[Lars Hansen]

Hvor har du alle disse anodene? På mine 290DP drev er det kun en anode

rundt propellaksling og en på "braketten"

[Larspo]

På min sitter det en stor rundt aksel (bak propell), en stor på undersiden av skjoldet og 2 små på hver side av drevet (sitter festet i selve vippearmet. Er formet som en trekant. Totalt 4 pr. drev og alle er originale. (ikke noe ettermontert)

[Hulda]

Hva med mitt tilfelle med 2 x 290 drev. På hvert drev er det montert 4 sink-anoder. Totalt 8 stk. totalt. Etter endt sesong, er disse tæret ca. 20-30%. Her må det da være mye å gå på for noen gjennomføringer, eller?

 

Jeg ville uansett vært litt tilbakeholden med å kople opp uvedkommende elementer til drevene. En mulig løsing vill f.eks. være å sette en anode på hekken mellom drevene. Fest anoden med gjennomgående bolter. Så kan du feste en ledning på bolten(e) inne i båten og strekke leder til de forskjellige gjennomføringene. De er sannsynligvis alle av samme messingtypen, slik at det ikke blir noen 'konkurranse' mellom dem.

[Walter_S]

Tilbake til Anonym og hans Guyline 95 - har du noen formening om hva denne agressive corrosjon skyldes? Bor ikke du ombord i båten hele året? I så fall har du sikkert landstrøm tilkoblet mer eller mindre hele tiden?

 

Sakser litt fra en artikkel - Galvanisk tæring i havn - i Praktisk Båtliv 5/2003 hvor det bl. a. står:

 

".....et grunnleggende problem er at båter med forskjellig slags metall under vannet, danner en eller flere galvaniske celler når de sammekoples via landstrømmens jordingsledning. Da forutsetter vi at landstrømmens jordledning er tilkoplet motorblokka ombord, og at den dermed har elektrisk kontakt med sjøvannet. ---- . I en stor havn kan man forvente relativt høye galvaniske strømmer, og tilsvarende alvårlig galvanisk tæring. Værst vil det gå utover den som har de mest uedle metallene under sin båt......"

[Anonym]

Tilbake til Anonym og hans Guyline 95 - har du noen formening om hva denne agressive corrosjon skyldes? Bor ikke du ombord i båten hele året? I så fall har du sikkert landstrøm tilkoblet mer eller mindre hele tiden?

 

Stemmer, jeg bor ombord hele året, og er alltid tilkoblet landstrøm.

Jeg tror jeg har naboer med elendig elektrisk anlegg, men kan jo ikke si det med sikkerhet.

 

Nå er forøvrig gjennomføringen byttet, den nye er en legering av kobber og messing, skal visst være bra.

Ny kuleventil ble også montert samtidig.

 

Og når båten først var oppe fikk den nytt selvpolerende bunnstoff i to lag, samt nye sinkanoder.

 

Nå skal det elektriske anlegget bygges om enda litt til, jeg skal ikke ha jordet motorblokk lenger.

[roaldbj]

Fikk nettopp melding fra kamerat med Scand Atlantic 3500 fra 2000. Skroggjennomføring for septik fra kvernpumpa var nærmest totalt tæret opp og hadde med liten lekasje. Han hever båten i morgen for skifte av skroggjennomføring (tror det er 1'). Mener gjennomføringen er levert fra Scand.

 

Kanskje andre Scand-eiere også bør sjekke kvaliteten på skrog-gjennomføringen fra septik (gjerne to stykker: en for manuell pumpe og en for elektrisk kvernpumpe).

 

Et annet tema som er drøftet endel: hva er den mest effektive fremgangsmåten for å kontrollere skroggjennomføringene når båten er på vannet? (Har blitt anbefalt å skrape/ file på messingen for å se tendens til rosa farge).

[Anonym]

Rød/rosa farge er et typisk tegn på at den skal byttes ASAP (As Soon As Possible)

 

Forøvrig er det visstnok alltid septik/dassgjennomføring som ryker først, er no greier i menneskelig avføring som gjør det.

 

Alle mine gjennomføringer var knallbra, med unntak av den ene som røyk.

 

Jeg fikk opp båten på meget kort varsel, fikk den opp dagen etter at lekkasjen oppstod, på Killingen Sjøsenter.

Prisen på 65,- +mva pr. fot er nok litt drøy, men det var praktisk å være her, har flere bekjente som bor fast i havna, så det er lett å få tatt seg en dusj og sånt når man vil.

[Hulda]

Et annet tema som er drøftet endel: hva er den mest effektive fremgangsmåten for å kontrollere skroggjennomføringene når båten er på vannet? (Har blitt anbefalt å skrape/ file på messingen for å se tendens til rosa farge).

 

Fargen skyldes at sinken er borte og kopperet er igjen. Man kan si at messing er kopper som er 'partikkelstyrket' med sink. Når sinken forsvinner er restproduktet et porøst kopper, med nokså lav holdfasthet. Det er bare å skrape litt med en kniv e.l. for å se fargen. Problemet er at avsinkingen skjer fra den siden som ikke er kontrollerbar. Når materialreduksjonen er tvers igjennom, kan det være for sent. Det beste er å sikre seg ved å bruke høy kvalitet. Det jeg har sett de siste årene, er det stort sett ingen fabrikanter av båter som benytter 'god kvalitet'. Pris på enkeltdeler ser ut til å være avgjørende.

[NilsPils]

Hva mener du med "høy kvalitet"? En bedre messing eller et bedre materiale enn messing?

[Hulda]

Det jeg mener at om man skal/må bruke messing, bør den være av høy kvalitet. Det vil si at den inneholder mye sink. Det er, såvidt jeg husker, en rekke kvaliteter ute å går.

 

Personlig bruker jeg ikke messing på 'livsviktige funksjoner', om man kan si det slik. Jeg har sett en del på det som er i handelen, og jeg finner kvaliteten heller dårlig. Det var bedre før i tiden. Men slik er det jo med det meste.

[Mix]

Jolo bruker messing gjennomføringer beskyttet med sinkanode, det fungerer fint.

Jolo ville heller aldri brukt hverken bronse eller syrefast til gjennomføringer under vannlinjen uten å beskytte med anode.

[Sydvesten]

De fleste her er vel enig i at kvaliteten skal være god på slike produkter, men den store frågan blir jo... hvordan kan vi vanlige dødelige forvisse oss at kvaliteten på det vi kjøper er god nok....??

[Janoho]

De fleste her er vel enig i at kvaliteten skal være god på slike produkter, men den store frågan blir jo... hvordan kan vi vanlige dødelige forvisse oss at kvaliteten på det vi kjøper er god nok....??

Kjøpe i en rørleggerhandel f.eks, ikke de som selges hos Maritim osv. selv om de sikkert holder noen år.

 

Tess fører vel bra varer også.

 

Jon