Hvordan hindre feilnavigering?

[Pjolter]

Er veldig enig med Lasse her.

Har faktisk "bommet" på en fjord arm....pga. sterk sol etter en natt på "broen"

Skulle ikke vært mulig da. med både plotter,kart og klar sikt.. tapte ca 2 timer på den omvegen Sør for ålesund..Heldigvis ikke farlig da. men kunne fort utvikle seg til det..

Nøtterøy skriver: Prøv å ikke rot deg inn i områder med en masse "stjerner" i kartet, les grunner/skvalpeskjær. Ta heller en rute som kanskje er noe lenger, men mye tryggere.

 

Er ikke helt enig dette. Hvis man ikke prøver så lærer man heller ikke hva man skal gjøre når man kommer i en slik situasjon. Dette forutsetter selvfølgelig at man har god tid og har lyst.

Er det fullt med familie ombord og man skal fra a til b. er jeg helt enig om å ta en omveg...

 

Mvh

 

Pjolter

Redigert 1.Oktober.2006 av Pjolter (see edit history)

[Marwin]

Det snakkes KUN om plottere her... Har dere glemt ekkoloddet? Det er et navigasjonsinstrument DET også! Hvis logget dybde OG kart ikke stemmer, er det stoor sjanse for at du er på "vidvanke"

[bliss X]

F. eks. Cristopher Columbus.

 

Worse (den første) hadde heller ikke kartplotter trjor jeg

[Nøtterøy]

Er ikke helt enig dette. Hvis man ikke prøver så lærer man heller ikke hva man skal gjøre når man kommer i en slik situasjon. Dette forutsetter selvfølgelig at man har god tid og har lyst.

Er det fullt med familie ombord og man skal fra a til b. er jeg helt enig om å ta en omveg...

 

Mvh

 

Pjolter

 

Nå var jo utgangspunktet hvordan hindre feilnavigering! Og da kan vel turen innom skjæra for å lære, vente til en annen gang kanskje

[Alvito]

Han hadde planlagt ruten, men plutselig var han i en situasjon der ting ikke stemte. Han hadde minst tre ting å holde seg til: 1. Planlagt rute. 2. At staken var grønn. 3. Retningspilen på staken. Han valgte å stole på staken retningspilen (forsiktig heldigvis). Han burde ikke ha godtatt at de to andre tingene ikke stemte. Jeg kunne sikkert ha gjort det samme, men moralen må være at hvis ting ikke stemmer skal man stoppe og finne ut av det.

 

Mvh Bern

 

 

Det var akkurat det vi gjorde, stoppet opp. , mens vi lå og drev og orienterte oss samt grublet på denne staken som sto feil veg var et et lite"drag" i sjøen som touchet oss litt nedpå når vi var i bunnen på "draget" som tidligere kommentert, udramatisk men kunne gått langt verre på marsjfart.

Redigert 1.Oktober.2006 av Alvito (see edit history)

[Bern]

Hei Alvito

 

Jeg ser at jeg har gjort deg urett ved å hevde at du ”valgte å stole på retningspilen (forsiktig heldigvis)”. Men du sier faktisk at ”vi aner uråd og stopper båten ved passering av staken.”

 

Da har du gjort alt etter læreboka og stoppet når ting ikke stemmer.

 

Mvh Bern

[roaldbj]

Når det gjelder årsaker til feilnavigering lærte jeg av en erfaren småbåtfører at hovedårsaken er at vi ikke klarer å dra gass-spaken tilbake, dvs å redusere farten, når vi er usikre.

 

Jeg deler denne oppfatningen.

 

Jeg har mange, mange ganger vært nær uhell til sjøss, særlig i danske farvann hvor dybdene mange ganger er marginale, selv langt ute fra kysten. Jeg har hatt "sandkjenning" mange, mange ganger. Heldigvis er det kjølfinnen fra kjøl til ror som har hindret skade på propell.

 

Jeg har vært nødt til å jobbe med meg selv ganske mye for å lære å redusere farten når jeg kjører.

 

Det har ikke vært enkelt for meg å redusere farten på halvplanende båter (Scand Baltic og Scand Atlantic) fra planingsfart (18 - 19 knop) til skrogfart.

 

Den mest alvorlige landkjenningen jeg har hatt har imildertid vært i svært lav fart 2- 3 knop hvor jeg seilte i et område noe nord for Strømtangen fyr, ca 59-10-30 N, 10-49-05 E, hvor jeg ikke klarte å navigere fullgodt. Jeg forsøkte å gå innaskjærs for at familiemedlem ikke skulle bli så veldig båtsyk (de som har kjørt endel nær Strømtangen vet at det kan være ganske store og upredikerbare bølger i dette farvannnet som kan fremkalle sjøsyke), samt at gamle dønninger løftet båten mye opp og ned.

 

Vi ble satt ned på et undervannsskjær som skyltes mangelfull navigering.

 

Uerfaren som jeg var med denne typem grunnstøting lot jeg i tillegg en kraftig båt dra meg over skjæret, slik at propellen ble skadet.

 

Reperasjonen ble på omlag 150.000 kr - men foretatt av verksted som gjorde båten sterkere enn ny.

 

Heldigvis har ikke familien nektet å være ombord etter dette - som skjedee for en god del år siden.

 

Ellers er jeg nok en av de småbåtførere som liker å gå i "ugrent" farvann, eksempelvis i Syd-Koster. Under dårlige værforhold er nok ikke dette så klokt, selv om jeg mener å kunne endel overrettere ganske bra.

 

I senere år tror jeg at mye arbeid med å finne overrettere har hjulpet med til å unngå kjenning av fast grunn under båten. Men det er fort gjort.....

 

 

 

r ikke

[Skipper Worse]

Jeg vil formode at så lenge man er noenlunde ydmyk overfor muligheten for at man selv kan ta feil, er man godt på vei. Jeg har en oppfatning av at mange som grunnstøter eller feilnavigerer stoler blindt ikke bare på plotteren men like mye eller kanskje mer på egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Har man bare den lille angstfylte stemmen langt inne i seg selv som spør "er dette riktig, da? Gjør du rett nå da?" så er nok risikoen for feilnavigering om ikke borte så i alle fall mindre.

[SveinHa]

Meget godt poeng, Worse

[ooma]

jeg skal ikke gi meg ut på å diskutere for eller imot kartplottere ift sikker navigasjon. Selv har jeg navigasjonsopplæring etter gamlemetoden, men benytter også full elektronisk navigasjon i mange sammenhenger. Min erfaring er at jeg i hurtigbåtnavigasjon har like god oversikt med klassisk navigasjon med papirkart. Grunnen er at det går for hurtig til å kunne følge med på plotteren når hastigheten passerer 20-25 knop og farvannet er urent. Plotteren er super til å fortelle hvor jeg er, men i hurtigbåtnavigasjon er min erfaring at poenget er vel så mye å vite hvor man skal. Det er selvsagt ikke noen forskjell på om man bruker plotter eller papirkart, det er måten det blir brukt på som er poenget mitt. Man må vite alle farer og objekter fremfor båten og tenke fremover i tid. For å beholde oversikten må skalaen på plotteren velges med omhu for å gi nødvendig detaljgrad og rom til planlegging fremover i tid.

Ikke noe er så tilfredsstillende som å se på klokken, kikke i kartet og vite at om mindre enn 30 sekunder vil en lykt dukke opp forut, denne skal være i hvit sektor, og da kan vi gå i 13 minutter så lenge denne er hvit og etter 20 sekunder se at dette stemmer. Lykten kan være så langt borte at den ikke vil dukke opp på en liten plotterskjerm, men er lett å se i et stort kart. Og ingen ting er sikrere enn å navigere etter et optisk objekt. Blikket er festet forover, skuldrene er senket og verden er enkel. Og da er plotteren super, den forteller hvor mye som er igjenn av de 13 minuttene. Men farene er det lykten og ikke plotteren som avverger. Selvsagt er seilasen planlagt med et nytt sikkert objekt (med en reserveplan selvsagt om første objektet er "borte") som blir benyttet ved neste kursforandring etter 13 minutter. Det er selvsagt markert i kartet når dette objektet kan observeres tidligst (f. eks etter 11 minutter) da er det bare å samle tankene i 11 minutter og slappe av.....

 

Moralen ..... planlegging.

Redigert 1.Oktober.2006 av ooma (see edit history)

[Marna]

Stikkordet må være respekt. Sjøen er ingen lekeplass, noe som det kan synes flere og flere later til å tro.

 

Poenget er vel heller ikke at det ikke skal gjøres feil, men at NÅR feil inntreffer, så er omfanget minimalt. For å oppnå dette er det visse ting en bare ikke gjør, en drar ikke på båttur uten kart, en går ikke i veddeløpsfart i urent eller trafikkert farvann, eller hvis en er usikker på farvannet. En er våken til rors, edru og sørger for å be matrosene om også å følge med.

 

Hvor vanskelig kan det egentlig være da? Alle driter vi oss ut i ny og ne, og det kommer vi til å fortsette med, mennesker som vi er. Hvis vi bare kan legge oss det på minnet, vil kanskje skaden begrense seg til et hakk i propelleren, og litt kaffe på dørken.

 

mvh

 

M.

[bliss X]

Har man bare den lille angstfylte stemmen langt inne i seg selv som spør "er dette riktig, da? Gjør du rett nå da?" så er nok risikoen for feilnavigering om ikke borte så i alle fall mindre.

Helt enig, og det jeg har erfart er at man kan være mer sliten og sulten) enn man selv er oppmerksom på, og da har også denne lille stemmen en tendens til å slappe av.

[baatsman]

Lå på Vetnet i sommer, på 2 dager gikk 2 på grunn. De fulgte ikke leden inn til koster-sundet. Men

krysset tvers over sundet. Den ene kjørte av drevet, hadde bra fart den andre gikk det bra med

og fortsatte turen. Dette var midt på dagen, sol og atter sol.

 

Det er vel ikke alle som navigerer, men kanskje hiver seg etter noen lokalkjente som hvet om

en åpning. Den som følger etter er ikke like lokalkjent, og går på.

[Herman]

Allikevel påstår jeg at det er mangel på basiskunnskap, som gjør at en kommer i denne åndsfraværende situasjonen.

Uenig.

 

Jeg vil påstå at jeg har meget gode navigasjonskunnskaper. Har vært i båt siden jeg ble født, tok D5L for 7 år siden, og har seilt over fram og tilbake over Atlanteren som skipper. Allikevel går jeg på grunn. Ikke i år heldigvis, men jeg har vært nedpå et par ganger de siste årene. Med solid panserskip fra 70-tallet, er det bare selvtilliten som får seg en skade. Det er jo så irriterende og unødvendig. Hver gang skjer det i lav hastighet på kjente steder.

 

Sist gang var ifjor høst. Vi kom sydover fra Oslo og skulle inn til Steilene. Det var mørkt, men vi har gått her mange ganger, så vi gjorde det på rutinen. Leia går sydover med to grønne staker på babord. Først da kan man turne babord inn til havna på Steilene. Vi passerte en stake, og begynte å lete etter den andre. Når vi ikke så den antok vi at vi hadde passert den tidligere. Det hadde vi definitivt ikke, og vi styrte glatt inn mellom de to stakene - rett på grunn. Først da tok vi den kraftige dykkerlykta og lyste rundt for å lokalisere begge stakene. Da skjønte vi også at vi var mye lenger nord enn vi trodde. Vanligvis ville vi tatt opp lykta FØR vi begynte å svinge babord, det skjer både titt og ofte hvis vi er usikre. Fordi vi trodde vi visste hvor vi var, ble vi litt for eplekjekke, og gikk altså på grunn.

 

Planlegging av overfarten og oppfølging av plan er et must. Det er jo det som er navigasjon. De som ikke har kunnskaper til å forstå og utføre disse grunnleggende prinispper, skal heller ikke føre en båt spør du meg.

Jeg går aldri på grunn på ukjente steder. Er jeg helt ukjent, er det dårlig vær, lang overfart eller lignende, tar jeg navigeringen meget alvorlig.

[Mouche]

Fordi vi trodde vi visste hvor vi var, ble vi litt for eplekjekke, og gikk altså på grunn.

 

Jeg går aldri på grunn på ukjente steder. Er jeg helt ukjent, er det dårlig vær, lang overfart eller lignende, tar jeg navigeringen meget alvorlig.

 

Jeg tror disse to uttalelsene "in a nutshell" summerer opp mye av problemstillingen! I hvertfall kjenner jeg meg igjen!

 

[Alvito]

Jeg går aldri på grunn på ukjente steder. Er jeg helt ukjent, er det dårlig vær, lang overfart eller lignende, tar jeg navigeringen meget alvorlig.

 

Enig med Lars_Herman jeg har også for noen sesonger siden knørvet en propell på jeepen av ren sløvhet. Det skjedde i en utseiling fra huset til en kamerat som jeg hadde gjort mange mange ganger før. Jeg tror at en blir litt "sløv" av å kjøre i kjent farvann. Kanskje litt uoppmerksom også for en bruker jo ikke kart i sin egen bakgård eller en sitter gjerne og skravler i stedet for å navigere.

 

Grunnkjenning er jo p.g.a. uoppmerksomhet, ingen tvil om det, men jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg er litt uoppmerksom på kjente farvann..

[slettet]

barellegger til at jeg glemte å nevne et par fundamentale ting i mitt forrige innlegg som er nevnt av andre men tar de likevel med her:

 

1) ukjent/usikker(t) farvann eller posisjon: = lav fart - manøvrer gjerne fra brua det gir BETYDELIG BEDRE visuell sikt ikke minst ned-i-sjøen oich,

2) ekkolodd selvfølgelg, så selvfølgelig at jeg HELT glemte å nevne det.

 

stol ikke på hukommelsen etter 25 år!

hadde selv en "landkjenning" (heldigvis bare) for 10 år siden da jeg stolte på softdisken og fikk en landkjenning i kjent farvann.

skulle gått mye næremere et skjær enn jeg gjorde men var slight usikker = tabbe og var borti et på det tidspunktet usynlig skvalpeskjær.

båten selvfølgelig full av folk osv,

men det gikk bra.

 

om ikke annet en flott reminder om å ta båtratting på alvor især i ukjent farvann.

 

på veien hjem fra danmark denne sommeren tok jeg hele strekningen fra utenfor Käringöen og hjem i et strekk og selv om jeg lå godt ute i fra land ville jeg høstet et antall fangsredskaper som måtte telles på to hender og tatt en "Cruise" på et antall grunner og skjær som passet omtrent akkurat til en hånd om jeg ikke hadde vært oppmerksom.

det er besynderlig hvor fort "tilbudene" åpner seg i godt driv.

 

hadde ikke lagt noen særlig fast kurs pga at jeg lot sjøen bestemme den nøyaktige ruta. (komforthensyn)

i tillegg til nøye visuell overvåking (liker også å ta ut en kompasskurs - enkelt i sikre fravann og lett lesbart under de fleste forhold) dobbeltsjekket jeg kontinuerlig med kartplotter og kart underveis.

ekkoloddet var selvfølgelig i bruk også.

Redigert 3.Oktober.2006 av The Scrutinizer (see edit history)

[bwh]

Jeg tror for mange glemmer kartet og sjømerkene og navigerer "blindt" etter GPS.

De fleste som kjører med GPS har sikkert sett at mange ganger går båten over "tørt land",

dette blir fort et problem når navigeringen gjerne i dårlig sikt blir basert på instrumenter og ikke på de faktiske forhold i farvannet.

Det viser seg at sjøkartene heller ikke alltid er korrekte, sommeren 2005 traff jeg en som viste meg sitt nyinnkjøpte sjøkart hvor leias retning var snudd 180 grader inn en fjord.

[Gunga Din]

inomskjärs;

vid usikker posisjon så legger man sig still (helt still) tils man vet vad man er o vart man skall......

 

 

skulle man gå på grund......

(efter att man kollat situasjonen, skadade personer, lekker båten etc!)

 

om situasjonen medgiver.......

innan man tar sig av grundet (om man kan det för 'egen maskin'!!)

så fastställ din posisjon, ta reda på vilket grund du står på.......

till 99%, så er grundet med i kartet

 

dette er viktigt, vet du ikke var du gått på så er risken stor att du tar dig av ett grund o hoppar

opp på neste, vilket kan förvärre situsjonen........

[Alvito]

Jeg tror for mange glemmer kartet og sjømerkene og navigerer "blindt" etter GPS.

De fleste som kjører med GPS har sikkert sett at mange ganger går båten over "tørt land",

dette blir fort et problem når navigeringen gjerne i dårlig sikt blir basert på instrumenter og ikke på de faktiske forhold i farvannet.

Det viser seg at sjøkartene heller ikke alltid er korrekte, sommeren 2005 traff jeg en som viste meg sitt nyinnkjøpte sjøkart hvor leias retning var snudd 180 grader inn en fjord.

 

Kartplotter må ansees som en veiledende anvisning av din egen posisjon i kartet ref tidligere tråder om GPS avvik m.m. Når det er sagt så er det behagelig å ha denne veiledende markeringen i kartet. etter min erfaring er det sjelden at avviket er mere enn 20-25 meter. Hvis det er så trang navigering at avviket slår vesentlig inn så bør sjømerker være anvisende....så lenge de står rett veg...

[Mulligan]

Jeg synes dette med planlegging blir litt søkt.

Blir liksom: Jeg hadde planlagt å slå i posisjon så og så, men strømmen var for sterk gitt.

Hjem og planlegge en gang til.

Å. Er vinden gått så mye på sør. Det var ikke planlagt.

Hjem å planlegge en gang til.

 

Min oppriktige mening, og en metode jeg prøver å følge, er at jeg tilstreber til enhver tid å vite nøyaktig hvor jeg er. Og jeg har funnet at for å oppnå det er kart og en god kikkert et svært godt hjelpemiddel.

Gjelder innaskjærs.

Utaskjærs bruker jeg kartmaskina.

Og et lite merke i kartet nå og da.

Redigert 3.Oktober.2006 av Mulligan (see edit history)

[Marwin]

Hindre feilnavigering (+ Uhell på sjøen)? Hmm...

Kortversjonen (etter mitt syn) = 3 X S: Sjøveisreglene, sjøvettsreglene, sunn fornuft.

Redigert 3.Oktober.2006 av Marwin (see edit history)

[Herman]

Blir liksom: Jeg hadde planlagt å slå i posisjon så og så, men strømmen var for sterk gitt.

Hjem og planlegge en gang til.

Å. Er vinden gått så mye på sør. Det var ikke planlagt.

Hjem å planlegge en gang til.

Planlegging av en motvindsseilas i urent farvann er ikke enkelt. Jeg savner en funksjon på GPS som gjorde at jeg kunne definere en form for korridor jeg skal holde meg innenfor (kartplottere har kanskje det?) Så lenge jeg er innenfor korridoren er alt greit, men hvis jeg beveger meg utenfor går det en alarm.

 

Alternativet er å markere en eksklusjonssone rundt alle skjær, og så seile på lykke og fromme. Jeg har aldri gjort det, men jeg vet det går an. I praksis gjør jeg det som Mulligan, følger godt med, og prøver å holde kontroll på hvor jeg er i forhold til skjærene. Ikke alltid like enkelt.

[Mulligan]

Maxsea , selvsagt, lar deg definere en slik korridor.

[Gunga Din]

ang motvindsejling eller kryss

om vi strikt går efter emnesrubriken.......Hvordan hindre feilnavigering?

 

 

så en sak er att aldrig chanse.......

 

hit vet jag att det er klart(zon1), neste 50m så går det nog(zon2), og neste 50m vet jag att det smeller(zon3)....

 

om man hele tiden befinner sig i den förste zonen, her vet jag att jag går klar.........så er man sikker

 

problemen uppstår när man kommer in i zon2, det går sikkert men jag er ikke helt 100, det er

ofte her det smeller

 

i kappsegling så er man många gånger inne i zon2, men då er man medveten om risken/chansen og man er villig att ta den.....

 

men skall man hindre feilnavigering.....då skall man aldrig chanse......