Skremmende opplevelse - Båt veltet!

[bare lek(k)er]

Hei!

 

Idag var jeg utefor en meget skremmende opplevelse. Skulle ta opp båten, og var derfor nede i havna. Det var litt ventetid,og kom i snakk med en eier av en HR 312, som tok opp båten rett før meg. Allt gikk bra, og så var det min tur, mens gutta kjører trøkk og rigger til opplagsstativ for meg, står jeg og ser på og prater med eieren av HR 312.

 

Plutselig hører jeg en knirkelyd, snur meg og ser HR velte, Jeg rekker akkurat å hyle ut en advarsel, og løper noen skritt vekk. Heldigvis treffer båten ingen, men to av støttene gikk rett igjennom skroget. Flere av oss stod å diskuterte etterpå hva som kunne ha skjedd. Båten stod såvidt jeg kunne se før uhellet i vater, stroppene som sikret støttene var fortsatt inntakt på begge støttene, og det så ikke ut som om grunnen hadde gitt seg. Og båten hadde stått "trygt" i mer enn 30 min.

 

En utrolig skremmende opplevelse, jeg sjekket selvølgelig mine støtter ordentlig etterpå, og tror nok det blir noen turer ekstra i båthavna i vinter...

 

Synes bare ulidelig synd på båteieren. Ingen festlig opplevelse for oss som så det heller, og for ham ....

[Bitteliten]

Dette er jo fryktelig ille - alle båteieres skrekk tror jeg. I havna vår veltet en Linjett 33 for et par år siden. En av strekfiskene hadde et gammelt tretthetsbrudd som ingen hadde sett ble jeg fortalt. Den båten ble sendt til verftet på høsten og om våren var den tilbake så god som før uhellet.

 

At støttene skal ha gått gjennom skroget høres rart ut kan skje helt uten videre. Det må jo ha vært en eller annen kraft som har trykt de gjennom. Kanskje de gikk gjennom først når den traff bakken?

 

Når man først skal være uheldig tror jeg han kan være glad for at han har en HR. Den er sikkert fulltmulig å bygge opp igjen. Vet at HR har tredd støttende til med nye innredningsdetaljer og faglig plastkompetanse flere ganger deres båter har hatt uhell med landjorda

[bare lek(k)er]

Kanskje de gikk gjennom først når den traff bakken?

 

Jada, ingen tvil om det. Gjennomtrengningen var på andre steder enn der støttene stod. Men hvordan den kunne velte er foreløpig et stort spørsmål. Som vi vel kanskje aldri får svar på

[Bitteliten]

Det kommer an på krybba og hva som er igjen vil jeg tro. Jeg ville sjekket de stroppene/kjettingene som skal holde støttene sammen. Om båten stod på land med masta på så blir jo også tyngdepunktet høyt.

[Anonym]

Det kommer an på krybba og hva som er igjen vil jeg tro. Jeg ville sjekket de stroppene/kjettingene som skal holde støttene sammen. Om båten stod på land med masta på så blir jo også tyngdepunktet høyt.

 

Masta påvirker ikke tyngdepunktet noe særlig, det kan faktisk kalles fullstendig uvesentlig i denne sammenheng.

Husk at man gjerne bærer masta greit om man er 2 personer, mens båten veier 5t ++..

[p.aas]

beskrivelsen tyder på at båten ikke har stått på kjølen, men hengt i støttebeina. Har dessverre skjedd flere ganger.

[Dolfin]

beskrivelsen tyder på at båten ikke har stått på kjølen, men hengt i støttebeina. Har dessverre skjedd flere ganger.

Dette var min tanke også da jeg leste om denne hendelsen. Om båten ikke hviler ordentlig på kjølen, så blir det jo et vanvittig press på både skroget og støttebena. Etter min meningen ville det ikke være veldig overraskende om skroget i et slikt tilfelle svikter og gir etter. Enda godt at ingen ble skadet da båten veltet.

[Hulda]

En del båter skal 'henge', det vil si at en vesentlig del av kraften blir tatt opp av støttebena. Hvis slike står på kjølen, blir kjølen trykket inn i båten.

 

En forutsetning når båten skal 'henge', er naturligvis at støttene treffer der skroget er beregent for å ta opp kreftene.

[Nøtterøy]

"Slike" båter skulle vel stått i en krybbe de da? Slik at kreftene ikke ble fordelt bare på 4 padder? Jeg mener hvis disse paddene ikke blir satt ved spant vil det jo være en stor sjans for at de forsvinner inn i skroget?

[Barsk IV]

Skulle gjerne visst hvor det var...(har en sterk mistanke..)

 

mvh

 

Barsk II

[Hulda]

"Slike" båter skulle vel stått i en krybbe de da? Slik at kreftene ikke ble fordelt bare på 4 padder? Jeg mener hvis disse paddene ikke blir satt ved spant vil det jo være en stor sjans for at de forsvinner inn i skroget?

 

Det er riktig som du anfører. Det er ikke bestandig det er slik i praksis.

[Marwin]

Denne strengen er virkelig en vekker! Trodde ikke slikt var mulig. Vil være forsiktig med å gå mellom seilbåter på land for ettertiden!

(Er glad jeg har motorbåt på henger; 9 kjølruller og 8 gummihjul langs sidene (alle avstemte) gjør at slikt neppe skjer meg.)

Hva med forsikring for den stakkars HR-eieren??

[Herman]

Når en båt skal "henge" i krybba/på bukker er det meget viktig at kjølen er sikret mot å bevege seg sideveis.

 

Jeg vil tro at årsaken til at denne HR-en veltet var at den ikke stod godt nok nedpå med kjølen. Da skal det ikke store krefter til for å vippe den. Selv om masten ikke er så tung, er armen den virker gjennom gjerne 15-20 meter. Omdreiningspunktet ligger da ikke nederst på kjølen (som det gjør hvis du plutselig fjerner støttene på den ene siden) men et sted midt inni skroget. Det blir den samme bevegelsen som når båten ligger på sjøen, og vinden presser den over sideveis.

[Sydvesten]

Tror ikke jeg tør løfte min på land i år..... om det skal være fare for at den skal velte slik som denne HR...

 

Men med kjølen godt plantet ned i moder jord og ILAS krybbe med 6 støtteben på så burde det vel gå bra håper jeg.... Har ikke noen planer om ta av masten jeg heller... Det viktigste her er vel at vekten til båten tas opp via kjølen og krybben kun skal støtte båten sideveis...

[Jonette]

En del båter skal 'henge', det vil si at en vesentlig del av kraften blir tatt opp av støttebena.

 

Er det sant, Hulda? Jeg innbilte meg at alle kjølbåter (iallefall crusing-båter) hadde best av å stå på kjølen. Det er normalt forsterkninger ved kjølinnfestningen som vil fordele kreftene som oppstår når resten av båten hviler på kjølen. Såkalte moderne crusing båter har riktignok lavere %-vis kjølvekt enn det som var vanlig i "klassiske" båter. (Og dermed blir det mer krefter på kjølinnfestningen når båten hviler på kjølen.) Hvilke båter har best av å 'henge'?

[Mulligan]

Er litt uklart.

Sto båten i krybbe, eller ble det brukt løse støtter?

[Hulda]

Er det sant, Hulda? Jeg innbilte meg at alle kjølbåter (iallefall crusing-båter) hadde best av å stå på kjølen. Det er normalt forsterkninger ved kjølinnfestningen som vil fordele kreftene som oppstår når resten av båten hviler på kjølen. Såkalte moderne crusing båter har riktignok lavere %-vis kjølvekt enn det som var vanlig i "klassiske" båter. (Og dermed blir det mer krefter på kjølinnfestningen når båten hviler på kjølen.) Hvilke båter har best av å 'henge'?

 

 

Joda, det er nok tilfelle det. Og jo mer ekstreme båtene er, dess mer blir strekkreftene som skroget normalt vil bli utsatt for i vannet optimalisert. Det betyr at en del skrog er beregnet på at kjølvekten hele tiden skal trekke nedover. Og ikke at vekten av båten skal trykke kjølen oppover, som vil resultere i trykkspenninger. Dette har ikke noe med vekten av kjølen å gjøre.

 

Nå er det ganske mange år siden jeg jobbet med denne problematikken. Men dette gjalt i første rekke ekstremt finnekjølede båter. Således skal ikke HR være i denne kategorien. Vanlige 'klassiske' båter hører heller ikke med i kategorien. En del danske og franske hører hjemme der. Mener vi har et par Benetau'er hengende å dingle nede på havna nå, i sine krybber.

Redigert 3.Oktober.2006 av Hulda (see edit history)

[Suzuki]

Tror ikke jeg tør løfte min på land i år..... om det skal være fare for at den skal velte slik som denne HR...

 

Ingen fare Sydvesten. Når du løfter balja opp, kommer du også til å oppdage at kjølen mangler.

Og uten kjøl står den nok helt fint.

 

Suzuki

[Bitteliten]

Husk at man gjerne bærer masta greit om man er 2 personer, mens båten veier 5t ++..

Er ikke enig med deg i at det ikke påvirker. Det påvirker på to måter:

1. Tyngdepunktet blir høyere pr definisjon - riktignok marginalt - men det blir høyere

2. Vindfanget øker - og indirekte da også vindpresset høyt oppe

 

Om krybba i utgangspunktet har hatt en svakhet kan dette være utslagsgivende. Det så vi på båten som veltet hos oss. Den stod for første gang på land med riggen på. Strekkfisken med det gamle bruddet (det var rust på bruddflatene) hadde ikke vært et problem før nå. Kan naturligvis også være en tilfeldighet - men pr definisjon blir det dynamiske kreftet høyere oppe på båten som må kompenseres med økt stabilitet i krybba

[Mulligan]

Så båten sto altså i krybbe?

Det ble ikke brukt løse støtter?

[bare lek(k)er]

Så båten sto altså i krybbe?

Det ble ikke brukt løse støtter?

 

Det ble brukt løse støtter (Tyresø?? lignende?? sånne "trekantede")

 

Sikringsstroppene hang fortsatt fast i støttene. mao ingen ting som har gått i stykker på de. Heller nok selv til teorien om at båten har stått i støttene, uten å ha hele vekta på kjølen. Husk vi snakker om en HR 312 som jo er rimelig langkjølt. vil ikke tro at denne er konstruert for å "henge" i krybbe.

 

Forøvrig var det vindstille (og pissregn), men båten hadde masta oppe.

 

Heldigvis for båteier, er dette en organisert båthavn, og de er derfor forsikret. Regner med at dette går på havnas/båtforeningens ansvarsforsikring. Iallefall virket det sånn på de jeg snakket med bla formannen, at dette skulle ordnes greit opp i. Iallefall var de raske med å ringe kranbil for å få rettet opp båten igjen.

[Mulligan]

Det var en del støy rundt disse støttene siste vinter når Gudrun herjet i Sydverige.

Konklusjonen var visstnok at det var flere båter med støtter som veltet enn de som sto i krybbe.

De skal ikke vri seg så mye før de går over ende.

 

En kollega tilgodega fra sin opplagsplass:

Min kollega hadde tatt opp båten, og ved siden av ham var det blitt satt en stor svensk seilbåt. Paret som eide denne båten kom anstigende i fruens splitter nye Hyundai, og gjør seg klar til å klargjøre båten for vinteren. Da velter den. Oppå Hyundaien, som omtrent ble paddeflat.

Kommentar fra båteier: "Gudskjelov, det gikk bra med båten".

Fruens kommentar kjennes ikke.

[Suzuki]

Dyre landfendere de naboene dine satser på synes jeg.

Uansett - mye rar landlagring av seilbåter.

 

Suzuki

[bare lek(k)er]

Da velter den. Oppå Hyundaien, som omtrent ble paddeflat.

 

Det var ikke langt unna at dette skjedde her også, ikke en ripe i bilen, men man måtte gå sidelengs for å komme frem akter på båten, mellom båten og bilen hans.

 

Forøvrig er vel det sikreste stedet å passere en seilbåt på land, enten langt utenfor "slagsonen" eller dersom man "må" så nær kjølen som overhodet mulig.

 

Det var jo også "greit" at dette ikke skjedde noen timer senere. Da hadde man sannynligvis få sett en skikkelig domino effekt med flere båter på land på utsiden av denne.

 

 

 

 

Redigert

Redigert 3.Oktober.2006 av bare lek(k)er (see edit history)

[Anonym]

Er det sant, Hulda? Jeg innbilte meg at alle kjølbåter (iallefall crusing-båter) hadde best av å stå på kjølen. Det er normalt forsterkninger ved kjølinnfestningen som vil fordele kreftene som oppstår når resten av båten hviler på kjølen. Såkalte moderne crusing båter har riktignok lavere %-vis kjølvekt enn det som var vanlig i "klassiske" båter. (Og dermed blir det mer krefter på kjølinnfestningen når båten hviler på kjølen.) Hvilke båter har best av å 'henge'?

 

Båten min er et eksempel på en båt som helst ikke skal stå på kjølen, den skal stå i krybbe, og kjølen skal slippes ned på bakken etter at båten står stødig, dette for å beskytte hydraulikksystem.