Erling Jensen
Det e du som seile
Eg står aleina bak roret, trosse regn og storm
for kver bølga eg beseire, føle eg livet tar form
Med havet kan du kje diskutera, med teori og store ord
det e kun handling som gjelde, du e aleina ombord
Om vinden bler sterke, så reve eg mitt seil
tenke eg ikke klart, må eg bøda for mine feil
Eg må vida kor eg seile, og tenka litt fram
må alltid vida, kor langt det e te land
Kan kje stola på andre, må vida mitt svar
havet e så mektigt, det gjer og det tar
Hvis sjøen bler grove, og eg kjenne meg sliden
må eg legga te havn, sjøl om eg føle meg liden
Om du navigerer på havet, eller navigerer på land
reglane e di same, gjør det besta du kan
Ska du føra di skuta, eller føra ditt liv
det e du som seile, selv om kulingen bler stiv
Tekst: Erling Jensen
