For smal båtplass?

[Allan E]

Åssen går det hvis naboene dine også legger båter som er like brede som båtplassen, da kan det bli ganske så trangt og båtene blir liggende å slå mot hverandre. I havna hos oss er det maks 90% av båtplassbredden som gjelder.

[Sjøtummel]

Åssen går det hvis naboene dine også legger båter som er like brede som båtplassen, da kan det bli ganske så trangt og båtene blir liggende å slå mot hverandre.

Interessant problemstilling. Jeg ligger i en havn hvor en del båser er bygget for to båter, dvs at hver båt har utrigger kun på en side. Der er det vanlig å bruke fendere mellom båtene.

[Sydvesten]

Kan noen fortelle meg hvorfor presset på utliggerne blir større om det er mindre plass mellom utligger og skrog. Det er jo her snakk om at båten ligger fritt mellom utliggerne fortøyd og ikke er presset inn uansett. Om det er 20 cm eller 20m klaring mellom båt og utligger kan da ikke spille noen rolle for belasingen. Angrepspunktet mellom båt og utligger bli jo uansett kun i innefestingen av tauverket mot utliggere.

 

Ser vi på elementær bjelketeori som kan benyttes ved en slik vurdering av hvilke belastninger som oppstår, så er det vel mest ugunstig at angrepepunktet bli kun i det ytterste punktet av utliggeren, da blir dette som er innspent kragbjelke med en last ytterst. Benytter en fendere lange hele skutesiden som virker over "hele" utliggeren så vil en får en jevnt fordelt last, noe som er mere gunstig med tanke på styrken.

[Sjøtummel]

Angrepspunktet mellom båt og utligger bli jo uansett kun i innefestingen av tauverket mot utliggere.

For ikke å glemme punktet hvor skroget hviler på le utrigger når det blåser fra siden. Noen ser ut til å sverge til at båten kun skal henge i tauene, men da bør du nok ha svært bred bås.

[Akult]

Jeg har valgt metoden Worse forklarer i innlegg # 22. Biltema-fendere som jeg stripset fast i utriggerne med korte mellomrom.

 

Dette er en god, og ikke minst rimelig løsning.

 

Ellers er jeg enig med sydvesten, og stiller meg undrende til hvorfor presset på uteliggerene skal bli større om det er mindre plass til båten. Det forutsettes selvfølgelig at det faktisk er plass - og at man ikke skal presse seg inn.

 

Selv kjøpte jeg en stor (bred) båtplass i tilfelle jeg skulle finne på å ekspandere. Men jeg ser ikke noen fordeler med dette hvis man er sikker på at man ikke vil komme til å trenge den.

[baatsman]

Alle som har båten ute i havnen i vinter, skal ha strekkavlastere. Dette er regelen i vår havn.

Jeg har 5, m plass med 10 m utriggere. Nabo-båten en Benetau 50, trakk utriggeren 1 m. i

stormen for en par uker siden. Det er snakk om krefter. Bavarian vår måtte jeg flytte til annen bås

i vinter, som ikke er så utsatt for vind.

[tuffff]

Jeg har Parmafendere på min plass og disse fungerer helt utmerket. Ser litt av Worses poeng dersom båten blir for stor, noe Bavariaen til trådstarter neppe er.

Ellers er det pussig å registrere at det også på baatplassen.no påståes at f.eks 10 eller 20 cm overbredde på plassen gir større press på uteliggeren enn f.eks 40 cm overbredde. Samme påstand florerer i havna mi også. Uten at noen kan gi en fornuftig forklaring på fenomenet.

Jeg ville vel heller påstå det motsatte da båten får mindre plass til å akselrere og dermed gir mindre rykk i fortøyningene dersom den ligger litt trangt. Selvfølgelig litt avhengig av hvor stramt man fortøyer.

Men at trangere plass gir større påkjenning på uteliggerne håper jeg vi kan få avlivet som myte.

 

mvh tuffff

Redigert 16.November.2006 av tuffff (see edit history)

[olpi]

Jeg benytter også Biltema fendere på uteliggerene og har gjort det i flere år. Strips har røket et par ganger siden jeg satte dem opp, men ellers fungerer fendringen fint. Jeg har også liten plass i båsen. I en flytebrygge kan man jo fortøye stramt da den følger flo/fjære likt som båten. Jeg fortøyer slik at båten aldri går inn i uteliggere når den er fortøyd baug, akter og med spring uansett om det blåser mye.

[Sjøtummel]

I en flytebrygge kan man jo fortøye stramt da den følger flo/fjære likt som båten.

Jeg leser slike utsagn stadig vekk, men i de fleste havner jeg har ligget har det vært bølger. Når brygga svinger i utakt med båten kan det bli dyrt å fortøye stramt - selv om du bruker strekkavlastere.

[Gunga Din]

........... I en flytebrygge kan man jo fortøye stramt da den følger flo/fjære likt som båten. Jeg fortøyer slik at båten aldri går inn i uteliggere når den er fortøyd baug, akter og med spring uansett om det blåser mye.

 

jag använder inga gummifjädrar bare tamp.....tillräckligt med fjädring i bommarna

 

förtöjer oxo 'mitt i' men skulle det blåsa mycket sidvind vill jag helst att båten både hänger

i lovartsbommen o samtidigt vilar med fendrar mot lebommen för att utnyttja båda bommarna

båten er ganska tung ca 12 ton (11.3 lang 10m bom)

 

på hösten om det er risk för stormar legger jag ett par extra tampar in i bryggan direkt

för att avlasta bommarna......( är ganska skyddad för sidvind men mer utsatt förut!)

 

har ikke problem med svall o inbäring av sjö...brygger ligger lungt, däremot kan det bli litt vind!

Redigert 16.November.2006 av Gunga Din (see edit history)

[Arnstein]

Jeg leser slike utsagn stadig vekk, men i de fleste havner jeg har ligget har det vært bølger. Når brygga svinger i utakt med båten kan det bli dyrt å fortøye stramt - selv om du bruker strekkavlastere.

Er enig i dette. Min båt ligger i havn, innenfor en molo, forholdsvis nær storhavet. Havna er ustyrt med landfaste utriggere, altså ikke på flytebrygge. Vi er forskånet for sjøer fra forbipasserende fartøy. Derimot når sørvesten har stått på en en dag, har vi my svell. Da sveier alt i takt. Det ligger gjerne 15 og 30 fotere om en annen.

 

Det ser for meg ut som om de store båtene belaster utriggerne mest, som rimlig er. Utriggerne i havna er for det meste gamle (+25 år) og smeller ofte av i krysset ved y-stivene inne ved land. Dette er selvsagt pga. bøyemomentet som oppstår pga seideveis belastning. Graden av stram eller slakk, i dette tilfellet akterfortøyning, kan sikkert diskuteres. En myk oppfanging av båtens sidveis bevegelser vil garantert forskåne både utrigger og skrogsider.

 

Selv ligger jeg ved en privat brygge/pir, hvor jeg har fått anlegge kun en enkel 8,5 m utrigger (Ørsta Stål). I tillegg har jeg ekstra moring akter og forut for å avlaste utriggeren for de mest utsatte vindretningene. Det fungerer perfekt. Har sett grelle tilfeller av gnag og skader andre steder i havna.

 

Konklusjonen er vel at det ikke kan gis et universelt svar. Den enkelte får studere hvordan båten beveger seg i alle typer vær og vannstand.

Redigert 16.November.2006 av Arnstein (see edit history)

[olpi]

Jeg leser slike utsagn stadig vekk, men i de fleste havner jeg har ligget har det vært bølger. Når brygga svinger i utakt med båten kan det bli dyrt å fortøye stramt - selv om du bruker strekkavlastere.

 

Ja, det kan kanskje være riktig. Det blir ikke store bølger selv om det blåser mye der hvor jeg ligger. Uteliggerene er også hengslet og alle fortøyninger er i uteligger - ingen i brygga. Det er enkle/lette uteliggere så på slike brygger har det kanskje også mindre å si med stramme fortøyninger enn på brygger med store/tunge uteliggere?

[Sjøtummel]

Det er enkle/lette uteliggere så på slike brygger har det kanskje også mindre å si med stramme fortøyninger enn på brygger med store/tunge uteliggere?

Tja, utriggerne beveger seg nok i takt med brygga i den enden de er hengslet. Hvordan de beveger seg i andre enden er en annen historie, men de fleste utriggere jeg har sett er lette saker i forhold til en betongflytebrygge.

 

Det er stor forskjell på hvordan man bør fortøye forskjellige båter, og selv om man har spurt kjentfolk om råd kan det være lærerikt å overnatte i båten noen netter det blåser litt.