Angreknapp - Båtliv

[Frivakten]

Et innlegg av T-G.

 

SKIPPER, ALLTID SKIPPER

 

Å kjøpe båt var det nest dummeste vi har gjort. Å kunngjøre det så fordømt høyt var det dummeste.

 

Båtliv er topp!

 

Frydefullt var det å se fjesene til kollegaene når jeg fortalte at jeg nå skulle kjøpe båt. Ja, jeg skulle krysse Nordsjøen også. Handletur. Kollegaene så stumt på meg i beundring.

 

Jeg prøvde t.o.m lære naboene de mest elementære maritime grunnregler. Hver gang jeg traff de. Noen ganger måtte jeg vente utenfor postkassa. De var like stumme av beundring.

 

Erfaring? Selvfølgelig! Båtvant! Hver sommer fisket vi utenfor hytta. Helt fra da jeg var barn. Hadde aldri vært sjøsyk. Leste båtblader jevnlig. Spesielt om somrene. Og hvor mange båtmesser hadde ikke jeg vært på de siste 3 årene. Masse båtvett der. Men det viktigste er beslutningsdyktighet. Å kjøre båt er ikke vanskelig. Ikke trenger man sertifikat heller. VHF? Har EDGE! Navigasjon? Enkelt. Kartplotter er et must. Hadde orientering på skolen og kompasset viser jo nord overalt. For øvrig er kompass unødvendig i dag. Regler og slikt? Enkelt, som å kjøre bil. Høyreregelen, vet du. Eller styrbord som det heter. Viktig med de rette uttrykkene. Familien da? Er jo skipper hjemme også, he-he.

 

Dessverre ble det litt for store ord. Etter en sesong med filkjøring, en svak grunnberøring, gearproblemer og mye dårlig vær, fant vi ut at båtlivet ble litt for tøft for familien da.

 

Kona var fra flatbygda og barna uoppdragne grunnet dårlig skole. Som ansvarlig skipper ble jeg nødt til å ta den tunge beslutningen om å selge båten.

 

Det ble dyrt det hele. Fikk ikke mye for båten. Dette var på høsten og jeg hadde ikke rukket å vaske båten og kjøperen var en oppblåst blei som påsto at båten var full av mose! Han hørte ikke på fornuft da jeg sa båten var i plast og ikke kunne råtne. Og grunnberøring er ikke det samme som grunnstøting. I hvert fall ikke svake. Landkrabbe!

 

Vi måtte selge huset også. Ny jobb gikk også greit. Har vurdert kjerringa, men det er verre med barna. Respektløse er barn nå for tiden.

 

Neste gang jeg skal planlegge noe for familien, skal ingen få vite noe. Da min egen familie ikke er i stand til konstruktive vurderinger, faller ansvaret på meg nok en gang.

 

Nå har jeg en hel vinter å bestemme hva vi skal gjøre neste ferie. En av mine nye kollegaer har drevet med flyving. Noe som jeg også kan litt om da. Vel, ganske mye når jeg tenker etter…......

 

Hilsen T-G (Top-Gun)

Redigert 30.November.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[Slagskibet]

Trist men leit pleier jeg å si. Kanskje du begynte med for stor båt bare ?

[Frivakten]

Trist men leit pleier jeg å si. Kanskje du begynte med for stor båt bare ?

Trodde du det var en sann historie? Har rettet opp innlegget med noen smileyer i starten.

Redigert 30.November.2006 av Krisida Magni (see edit history)

[Slagskibet]

En kan jo aldri vite hva som egentlig foregår i de 1000 hjem vet du.

[nimbuster]

Syns det var en fin historie. Lykke til med flytimene, eller...jeg regner vel med at du kan såpass mye om flyvning at sertifikat ikke er nødvendig her heller? Men, la de uoppdragne barne bli hjemme!

[roaldbj]

Jeg trodde lenge at historien i innlegg #1 var skrevet av en båtglad båtkollega

som hadde utviklet dyp selverkjennelse etter å ha opplevd de virkelige krefter på sjøen..

[Ben Sin]

Jeg er sikker på at det finnes mange T-G er der ute. Både på land og sjø. Håper det er færre av dem i luft....

 

Fin historie.