syrefast og ledeevne

[Christina 3]

Hei !

Mener å ha hørt at man ikke skal skru fast sinkanoder med syrefaste skruer fordi syrefast leder mye dårligere enn f.eks kobber ?

Har på trimflapsene en gjennomgående skrue med mutter. Så er anoden festet til dette med en mutter til.

Bør jeg gjøre om dette ?

Og....

Hvordan er det å skru sammen aluminium med syrefaste skruer ?

[Bavaria 40]

Syrefaste skruer vil reagere med aluminium dvs. du får tæring, og skruene kan bli rimelig vanskelige og løsne etter en tid.

[Herman]

Ledeevnen kan du vel prøve med et ohm-meter. Tipper at du ikke vil se noen forskjell.

[Hulda]

Syrefast ligger langt over aluminium i spenningsrekka. Det er skruene som vil tære på aluminium og ikke omvendt.

 

Jeg vil ikke tro at forskjell i ledningsevne vil ha noen praktisk betydning.

 

Personlig ville jeg benyttet vanlige galv. skrue/mutter for å skru fast anodene. Vanlig stål tærer også på alu., men ikke så mye. Dessute er det en anode som beskytter hele greia uansett. Skulle skruen sette seg, så er det bare å dra den rett av ved neste utskifing.

 

Dette er i vesentlig grad en diskusjon om pavens skjegg. Det spiller liten rolle hva du enn bruker.

[Sigurd]

All min zink (15 stykker) er festa med syrefast tilskroget. 10mm syrefste skruer som er sveisa i skroget og zinken festes med syrefast mutter til disse. Ser ingen problemer med dette. Skal du skru sammen aluminium med syrefast bør du isolere metallene fra hverandre på et vis.

[SF]

Jeg har kun brukt syrefaste skruer på anoder. Sinken vil fungere som "anode" så du får ingen galvanisk korrosjon mellom aluminium og rustfritt. På VP sine drev blir aluminiumen beskyttet med anoder i sink som festes med syrefaste skruer.

[roaldbj]

Tror nok at Hulda har en rimelig grei tilnærming til dette.

 

Om vi se på offeranoden på propellskruen, er denne gjerne festet med syrefast umbraco-skrue til messingskruen, som igjen er festet til syrefast aksel, som igjen er forbundet med motor.

 

 

 

Opprinnelig var anodene på propellen hovedanodene også for ror og propellakseloppheng/brakett.

 

 

Jeg har nå montert stor anode på akterspeilet. Sinken er støpt omkring en jern-brakett, som igjen er festet med gjennomgående syrefaste bolter og forbundet til ror og aksepbrakett.

 

 

 

 

Når det gjelder sinken i motoren er vel løsningene noen forskjellige. Yanmar-motorene bruker stav-anoder som er festet i en messingbolt som skrues inn forskjellige steder på motoren.

 

 

 

 

 

Under vises en bolt som var skrudd inn i en eksospotte en tidligere båt. Heldigvis var det tendenser til lekkasje som jeg registrerte ved en tilfeldighet, og fikk satt inn ny plugg før stor lekkasje ble et faktum.

 

Tæring /korrosjon skal man alltid ta på alvor. Den kan være lumsk.

 

 

[Christina 3]

Ok...Takker for svar.

Da virker det som om jeg bare fortsetter slik det er med sinken.

Når det gjelder det andre spørsmålet med aluminium og syrefast får jeg se om ikke jeg får lagd en gummi pakning i mellom slik at jeg får isolert de fra hverandre å unngår tæring på aluminiumen.

 

Takk Takk

[Hulda]

Når det gjelder det andre spørsmålet med aluminium og syrefast får jeg se om ikke jeg får lagd en gummi pakning i mellom slik at jeg får isolert de fra hverandre å unngår tæring på aluminiumen.

 

Ikke gjør det der! Da isolerer du anoden vekk fra materialet som skal beskyttes. Det blir et 'hue under armen og armen i bind'-opplegg. Men du vil få en anode som ikke tærer i det hele tatt. Du skal ha så god ledningsevne mellom anoden og materialet som skal beskyttes som mulig. Hvilket var det du implisitt hevdet i innlegg nr. 1.

[SF]

Som hulda påpeker må du IKKE isolere mellom anode og gods du skal beskytte. Da vil ikke offeranoden ha noe effekt.

Etter at du har montert nye anoder er den en god sjekk å "ohme" mellom anoden og godset som skal beskyttes for å sikre at det er god elektrisk forbindelse mellom dem.

[roaldbj]

Jeg ser at bl.a. Hulda og andre har god innsikt i det kjemiske/elektriske miljøet som båten flyter i.

 

Jeg lurer på om jeg får like godt vern av messingen på baugpropellhuset som er i vannet om jeg legger en innvendig kabelforbindelse mellom baugpropellgodset og en anode på akterspeilet (avstand ca 12 meter),

 

som jeg får ved å montere sink direkte på messinghuset?

[Hulda]

Du vil nok gå skoa av deg der. Grunnen der at det skal kunne skje en ionetransport av zink fra anoden og til propellhuset. Mellom de to har du et totalt isolerende materiale, som er skroget. Den drivende spenningen mellom anoden og propellhuset skal fraktes gjennom en kabel. Det er få amp. ved lav spenning som vil kreve en gedigen kabel. Det er, på den andre siden mer enn bare ionetransport som teller. Blant annet at man får kalkioner fra sjøvannet til å lime seg på. De vil reagere på spenningen. Som er avhengig av den nevnte kabelen. Nå er det en del år siden jeg drev å finregnet på denslags. Jeg skriver ut fra magefølelsen. Jeg ville satset på noe annet.

[roaldbj]

Jeg er i stand til å lese svaret - men forstår ikke så mye.

 

Innebærer dette at jeg helst bør ha lokal anode til hver eneste messinggjennomføring under vannlinjen?

 

En messinggjennomføring har ganske stort areal til saltvann - når vi tenker på innvendig areal som er i kontakt med saltvann.

[BEG]

Syrefast ligger langt over aluminium i spenningsrekka. Det er skruene som vil tære på aluminium og ikke omvendt.

 

På mange (eldre?) båter har aluminiums vinduesrammer vært skrudd fast i overbygget med syrefaste skruer. Flere enn undertegnede har opplevd at hodene på skruene knekker lett ved ettertrekking/løsning når det har gått en del år.

 

Spenningrekker etc. har jeg null peiling på, men jeg har god erfaring med den mer eller mindre håpløse jobben det er å få ut skruer som har mistet hodet.

 

 

Mvh. BEG

[Hulda]

Jeg er i stand til å lese svaret - men forstår ikke så mye.

 

Innebærer dette at jeg helst bør ha lokal anode til hver eneste messinggjennomføring under vannlinjen?

 

En messinggjennomføring har ganske stort areal til saltvann - når vi tenker på innvendig areal som er i kontakt med saltvann.

 

Nei, det skal ikke være nødvendig. Men les det innlegget jeg besvarte en gang til. Ut fra magefølsen vil jeg si at kabelen bør være minst 16 kvadrat. Det blir dårlig med sink-ioner. Jo nærmere anoden er plassert, dess bedre. Hulda har anoder både her og der, også inne i røret til sjøvannsinntaket. Den gangen jeg regnet på anoder til offshoreinstallasjoner, mener jeg at vi hadde 30 meter mellom hver anodeklynge.

 

 

På mange (eldre?) båter har aluminiums vinduesrammer vært skrudd fast i overbygget med syrefaste skruer. Flere enn undertegnede har opplevd at hodene på skruene knekker lett ved ettertrekking/løsning når det har gått en del år.

 

Spenningrekker etc. har jeg null peiling på, men jeg har god erfaring med den mer eller mindre håpløse jobben det er å få ut skruer som har mistet hodet.

Mvh. BEG

 

Hadde skruene vært syrefaste (A4), burde det heller blitt hull i aluminiumen rundt skruen. Alstså rammen burde falt av. En annen mulighet til at hodene knakk meget lett, kan være at de har vært utsatt for spenningskorrosjon. En mulighet kan være at de var trukket for hardt til fra starten av.

[Vestkystseiler]

Hadde skruene vært syrefaste (A4), burde det heller blitt hull i aluminiumen rundt skruen. Alstså rammen burde falt av. En annen mulighet til at hodene knakk meget lett, kan være at de har vært utsatt for spenningskorrosjon. En mulighet kan være at de var trukket for hardt til fra starten av.

Jeg heller mer til hydrogensprøhet. Dersom anoden (vindusramme) har svært stor overflate i forhold til katoden (skruene), vil det bli utviklet hydrogen i atomform ved katoden. Dette vil diffusere inn i katoden og føre til at katodematerialet blir sprøtt. Rustfritt stål er spesielt utsatt for denne effekten. Så her stemmer observasjonen med teorien.

[Vestkystseiler]

Det blir dårlig med sink-ioner. Jo nærmere anoden er plassert, dess bedre. Hulda har anoder både her og der, også inne i røret til sjøvannsinntaket. Den gangen jeg regnet på anoder til offshoreinstallasjoner, mener jeg at vi hadde 30 meter mellom hver anodeklynge.

Det er vel slik at lang avstand mellom anoden og det som skal beskyttes (katoden) må kompenseres med større anodeoverflate. Dersom en virkelig skal gå vitenskapelig til verks, må det anskaffes finite element software til hjemmedataen

 

Jeg satt faktisk også og regnet katodisk beskyttelse på offshoreinstallasjoner i steinalderen engang (begynnelsen av 80-tallet)

[Nemo]

På mange (eldre?) båter har aluminiums vinduesrammer vært skrudd fast i overbygget med syrefaste skruer. Flere enn undertegnede har opplevd at hodene på skruene knekker lett ved ettertrekking/løsning når det har gått en del år.

 

Mvh. BEG

Hadde problem med lekkasje på to av rutene da jeg kjøpte båten, selv om det var "tettet" med silikon. Ved forsøk på ettertrekking knakk skruhodene av på flere av skruene. Fikk fatt i nye skruer og trakk til uten at det hjalp. Tok så av hele listene og fjernet all silikon. Oppdaget da at pakningen ikke lå skikkelig.

 

Det var vanskelig å få den godt på plass, men med noe hjelp gikk det bra. Resultatet ble at rutene ble helt tette uten å skifte pakning, og det har de vert siden. Det ser ut for at skruene som knakk var for hardt tiltrekt.

[Hulda]

Jeg heller mer til hydrogensprøhet. Dersom anoden (vindusramme) har svært stor overflate i forhold til katoden (skruene), vil det bli utviklet hydrogen i atomform ved katoden. Dette vil diffusere inn i katoden og føre til at katodematerialet blir sprøtt. Rustfritt stål er spesielt utsatt for denne effekten. Så her stemmer observasjonen med teorien.

 

Du trenger minst 300 grader for å få den reaksjonen til å gå. Men la oss ikke krangle om denslags. Spenningskorrosjosteorien er like effektiv og funker over et langt bredere temperaturspekter.

 

Vi har noe som kalles 'hydrogenindusert oppsprekking', man kan si at hydrogen legger seg i dislokasjonene og fungerer som 'kulelager'. Noe man blant annet er meget obs på ved sveising av visse materialer, også rustfrie kvaliteter.

[roaldbj]

Jobber litt med korrosjonsproblematikk.

 

Se bl.a. http://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon

 

Jeg ser at det er en egen forening i Norge med navnet Norsk Korrosjonsteknisk Forening

 

som har egen side: http://www.korrosjon.org/

 

hvor det bl.a. er henvisning til mange interessante sider.

 

 

Jeg undrer litt over uttrykket spenningskorrosjon:

 

 

 

For det første: Er dette den mest vanlige formen for korrosjon blant plastbåteiere?

 

Dernest, er det slik at man i prinsippet kan måle spenningsforskjeller i vannet omkring båten, eksempelvis mellom jordingsplate og andre skroggjennomføringer av metall?

 

For det tredje, antar at dette i så fall krever måleapparat som måler svært små spenningsforskjeller. Hvilke måleapparat snakker vi om? (Kunne godt tenke meg å anskaffe slikt apparat før jeg står med stengeventilen i hånda og vannet fosser inn).

[Hulda]

Jobber litt med korrosjonsproblematikk.

Jeg undrer litt over uttrykket spenningskorrosjon:

For det første: Er dette den mest vanlige formen for korrosjon blant plastbåteiere?

 

Dernest, er det slik at man i prinsippet kan måle spenningsforskjeller i vannet omkring båten, eksempelvis mellom jordingsplate og andre skroggjennomføringer av metall?

 

For det tredje, antar at dette i så fall krever måleapparat som måler svært små spenningsforskjeller. Hvilke måleapparat snakker vi om? (Kunne godt tenke meg å anskaffe slikt apparat før jeg står med stengeventilen i hånda og vannet fosser inn).

 

Du er litt ute her. Spenningskorrosjon henviser til spenningen i et materiale. Strekker du en fjær, så blir det spenning i materialet. Bøyer du et rør, så blir det spenning i materialet, skrur du til en skrue så strekker du skruen osv. Det er denslags spenning som betegnelsen spenningskorrosjon henviser til.

[roaldbj]

For å gjøre spørsmålene litt mer åpne:

 

1. Hva er den mest vanlige form for korrosjon for plastbåteiere?

 

2. Kan denne korrosjonen måles med elektriske måleapparater (dvs. ikke kjemist måling)?

 

3. Hvilke måleapparater bruker man i så fall?

[Hulda]

For å gjøre spørsmålene litt mer åpne:

 

1. Hva er den mest vanlige form for korrosjon for plastbåteiere?

 

2. Kan denne korrosjonen måles med elektriske måleapparater (dvs. ikke kjemist måling)?

 

3. Hvilke måleapparater bruker man i så fall?

 

Dette er synsing, jeg har ikke plastbåt og har ikke gravd inn i problematikken. Men:

 

1. Avsinking av messing.

2. Den kan ikke måles

3. Se 2.

 

Nå synes du sikkert at det var et møkkasvar. Men av det jeg har sett her på baatplassen siden jeg begynte å frekventere siten, er dette den mest fremtredende feilen, sammen med ventiler som går i stykker fordi materialene ikke er beregent for det mediet de tetter for. Produsentene velger komponenter ut fra pris og ikke ut fra holdbarhet og sikkerhet.

 

Neste: Minus via motor, propell og til sjø avstedkommer korrosjon. Det kan måles ved at man f.eks. skiller koplingen og setter et voltmeter imellom. All annen avlesing enn null, forteller at det går elektroner. At det går elektroner et sted, indikerer at det går tilsvarende mange ioner et annet sted. Ioner i denne forbindelsen betyr ofte at det er metaller i oppløsning. Jeg er blakk og bruker multimeter fra Biltema. Andre fryser på ryggen av denne apparaturen. Men jeg skal ikke telle elektronene, jeg skal bare vite om det foregår noe. Slik ståa er nå med Hulda, bruker jeg 24 måneder på å slite ut anodene på baugpropellen og propellen. Det forteller meg også at situasjonen er under kontroll. Når Hulda ligger stille, er både batterienes pluss- og minuspoler koplet fra motoren, og derved ingen lekkasje til sjøen. Topp kvalitet på brytere hos BEP.

[roaldbj]

Jeg har målt at det er sammenkobling mellom anoder, ror, akseloppheng og motor i båten utført av fabrikken.

 

Jeg har selv montert jordplate. Denne er ikke i kontakt med minus i båten

 

Kan jeg få en indikasjon på strømmer ved å måle strømforskjell mellom anodene og jordingsplaten?

[Hulda]

Jeg har målt at det er sammenkobling mellom anoder, ror, akseloppheng og motor i båten utført av fabrikken.

 

Jeg har selv montert jordplate. Denne er ikke i kontakt med minus i båten

 

Kan jeg få en indikasjon på strømmer ved å måle strømforskjell mellom anodene og jordingsplaten?

 

Det som er viktig med installasjonen fra fabrikken, er at det ikke er strømlekkasjer fra batteriene, gjennom f.eks. motor og til sjø.

 

Du vil måle i området to volt mellom jordingsplaten og anoden. Spenningen du vil måle er naturligvis avhengig av temperatur (tetthet), saltgehalt osv.