hva gjør man når man driver mot land ?

[nimbuster]

Enig med Lars H i innlegg #16. Glem jolla til å slepe moderskipet. Tror nok at som regel blåser det mye, og med 2 meter bølger kan du bare glemme å gå i jolla. Kunde færreste har motor hengende på, med bensintank påkoblet...nok bensin, og hvem skal oppi jolla? Skippern? Og la familien bli igjen ombord, og skal kona feste slepetauet eller ordne andre ting mens skippern bakserer? Hva om slepetauet ikke er godt nok festet og løsner? Neppe.....

 

Begynn med begynnelsen, nemlig vedlikeholdet! Reservedeler......tenk igjennom hva som likevel kan skje dersom uhellet skulle være ute, og utstyr mannskap og båt ut fra disse scenarioene.

 

Det er flere andre tråder her inne som omhandler dette temaet. Les dem, for der fins det mange gode råd.

Redigert 3.Mars.2007 av nimbuster (see edit history)

[Sydvesten]

Nope, dette har jeg tenkt gjennom og kommet til at dette vil jeg ikke tenke på!!!!

Tenker du ofte på hva du vil gjøre om taket detter ned i hodet ditt, hvordan du vil redde familien om jordraset kommer og tar deg om natten osv....

Poenget er at det faktisk ikke er noe særlig mer jeg kan gjøre enn det jeg beskrev i innlegget over. Dersom det ikke er nok, er det ikke nok uansett hvor mye jeg tenker på det. Skulle disse tankene strømme gjennom hodet mitt hadde jeg solgt båten og holdt meg på land og tenkt på alle mulige og umulige måter jeg kunne reddet familien min på i enhver katastrofesituasjon.

Så jeg BØR absolutt ikke tenke på dette!!! Eller henrette meg :-)

 

 

No vart eg skremt !

Stakkars familie......

 

Om ikke akkurat jordras, så har jeg faktisk tenkt på svært mye annet......Brann f.eks. Eksemplene er mange.

Og det tenkes stadig sikkerhet og komme eventuelle problemer i forkjøpet både på sjøen og i heimen.

 

Helt enig med jolo denne gangen.. Dette er viktige ting som en må tenke gjennom før en ferdes på sjøen etter min mening, hvis ikke så er jeg enig med tj, at båten bør selges og en bør bli på land.

 

Enhver mann med litt ansvarsfølelse tenker gjennom de situasjoner som kan oppstå både i heimen, bilen eller på sjøen. Jeg har sjekket heimen med tanke på jordras og konkludert med at det ikke er stor sannsynlighet for at det vil oppstå på flat grunn, og dermed ikke tatt noen spesielle forhåndsregler for dette. Brann er vurdert og nødvedndige tiltak er igangsatt for å redusere sannsynligheten for dette, samt rutiner om det skulle oppstå.

 

Hos meg er alt dette rimelig greit, som skipper på skuta kommer familen alltid først, noe annet er for meg helt utenkelig.

[troja]

fikk problemer med foringsbåten jeg bruker som oppdretter! bb motor kokte og sb motor kunne ikke brukes for at den har fått et vrenkt ror inne i propellen! dette skjedde på ei helge vakt så jeg var alene på jobb! drev mot land! ingen gøy opplevelse men fikk rinkt etter hjelp

kastet ut ankeret når dybden ble ok! og det greide og stoppe driften i båten til hjelp og slep kom var meldt storm den dagen også!

husk dere kan også ringe 120 med mobilen får og få hjelp trenger ikke VHF til det!

 

lurer litt på hvist det er på landsvind! vill ikke strømmen gå utover da? sån at et drivanker kan holde deg fra land??

[mons]

Hei

Det skal vanligvis ikke store jolla til for å ha litt trekkraft. Ofte vil det være mer hensiktsmessig å slepe på tvers av vinden for å komme ut av knipa eller i det minste å strande på en litt mer beskyttet plass, inne i en vik eller et sted berget ikke er så stygt.

Hvis en har et passe langt flytetau liggende ombord, så skal det mye til før det kommer i propellen.

Hvis du ikke har tid eller mulighet til å lage hanefot (denne kan evt være festet på jolla permanent) så foretrekker jeg å knytte rundt motorstammen eller i skruene som du skrur påhengsen fast i rekka med. Fungerer rimelig bra.

2 meter bølger kan være så mangt. hvis det er vindsjø som bryter på toppene, så er jolla en utrivelig plass, men hvis bølgene er litt runde i toppen, så har jolla ingen problemer. Stopp en dag i le og ta jolla utpå i slikt vær så kjenner du den bedre.

 

Lykke til

 

Mons

[Avsluttet2]

Det var da fælt til bekymrelse for min familie

Når en ferdes på sjøen utsetter en seg for rissiko. Rissikoen godtar vi når legger ut fra havnen. At menneskelige handlinger i stor grad kan øke eller redusere denne rissikoen er helt klart, men å gjøre den lik null er det ingen som klarer.

 

Når jeg farter rundt med min 20 fots båt og kun har en motor til framdrift er det klart at det er en rissiko for motorstopp - og med en så liten båt har en ikke med seg jolle. Det er også en rissiko for at motorstoppet skjer i pålandsvind samtidig som en er ved en kyststripe som er lite egnet til landgang.

Da har jeg altså ikke så mange andre alternativer enn å holde meg i båten, gjøre det en kan for å få dreggen til å feste, bruke de kanaler jeg har til å melde fra om problemet og håpe på at dreggen setter seg eller at hjelpen kommer før båten blir hogd i stykker.

Dette er en en rissikofaktor jeg og mange andre velger å leve med når vi setter oss i båten og tøffer ut av havnen.

 

Jeg kan velge å godta denne rissikofaktoren og ha det fint på sjøen, eller jeg kan bli hysterisk og frata alle gleden av å være på sjøen ved å sette igang en masse irrasjonelle handlinger som reduserer rissikoen om noe slikt skulle skje. Å eliminere alle rissikosituasjoner på sjøen gjør en bare ved å være på land.

 

Så tilbake til bekymringen for familien min.

Jeg har tenkt nøye gjennom den tenkte situasjonen fordi jeg har vært i den selv da jeg var alene i båten. Har kommet til den konklusjon at om det ikke er noen nærliggende fartøyer som kan hjelpe er sjansen stor for at båten vil ligge å slå i land stor.

At jeg da sier, sitat: Å oppleve dette med familie og barn vil jeg faktisk ikke tenke på. er bare en erkjennelse av at det mange faktorer jeg ikke rår over som kan avgjøre om det går bra eller ikke.

 

Er en ikke klar over, ikke villig til, ikke beredt til å ta denne rissikoen så hold må en holde seg på land. Men gjør oppmerksom på at det ikke er rissikofritt der heller.

 

Som nevnt i en annen tråd har jeg et tiltak som står på skal ha listen min som jeg tror vil være fornuftig. En liten påhenger som ekstramotor.

[Jawik]

For en del år siden fikk vi motorstopp utenfor Kvitsøy, natterstid i midten av september. Vinden var ganske bra og vi tok jolla og fortøyde langskips. Startet motoren - 5 hk -, låste denne midtskips, og jumpet ombord igjen og overtok styringen fra admiralen. Kvitsøy holmane kunne vi skimte i tåkedisen. Vi skulle inn til Stavanger og hadde da vinden midt i kursen. Jolla gjorde jobben, om enn noe sent, men vi kom oss inn i havn. Skuta veide 15 tonn ++.

 

Vi kunne ha heist seil og krysset oss inn fjorden. Vi kunne ha latt ankeret gå og håpet på det beste ved å drive mot Kvitsøy. Vi valgte jolla og hadde full kontrol i godt over 6 timer som turen tok inn fjorden.

 

Ser her at noen ville ha latt ankeret gå som første utvei. En bør da være sikker på at det vil nå bunnen. Noe problematisk dersom en er i Sogne Fjorden hvor dybden er større enn de fleste kjettingers lengde, og fjellene/bergene er nære.

 

Midt råd er at en tar tilbake kontrollen som best en kan. Alt er rellativt når en mister denne.

[avsluttet]

Viktigst er kanskje å gjøre til vane å ha god avstand til land på den siden en blåser mot når en er på sjøen.

 

godt poeng, hvor fort driver man i frisk bris, 1-1,5 knop? tror det er mine tall, men det kommer kanskje litt an på båttype. 1/2 nm mil går på litt under en halvtime. Kan være greit å ha en halvtime ekstra.

 

Går man en mil fra land har man kanskje nesten en time på seg. Går turen som den skal blir den bare 1 nm på marsfart lengre. 5-10 minutter ekstra, med mine knop, er verdt det i litt rufsete vær.

 

oljetankere tror jeg skal ha 30 mil fra land vardø-røst.

[Hulda]

Det er noe i denne panikken som tilhører motorbåtfolket, naturligvis.

 

Hulda vurderer vær og føreforhold. Dernest vurderes Huldas kapasitet av skipperen. Eller omvendt. Vurderingen består i om motor eller seil kan bringe oss ut av en prekær situasjon under verst tenkelige forhold. Det er kanskje en av grunnene til at de mest eksotiske plassene ikke ennå er besøkt, været passet ikke akkurat da.

 

Så, når Hulda plasker seg gjennom meterhøye bråttsjøer tenker skipperen: 'Hvis motoren stopper akkurat nå, får jeg tid til å sette genoaen? Er posisjonen slik at jeg ikke går rett på le kyst?' Er det ingen her som gjør seg slike refleksjoner? Slike refleksjoner har opp gjennom årene reddet meg ut av spennende situasjoner. En gang, for forferdelig mange år siden, lå vi i Strömstad. Det blåste så hardt at kustbevakningen var inne i havna og reddet båter. Det var før de ytterste moloene ble bygget. Vi lå kritisk til, men trygt. En ambulanse måtte inn, og vi ble jaget. Vår eneste mulighet var å gå ut norskerenna og over til Skjærhalden. Hadde vi vært kjent, slik som i dag, kunne vi funnet på noe annet. Den gangen var vi ikke det. Så det ble norskerenna, Sekken, Sandøy til Skjærhalden. Sjøene over Sekken var som åsrygger, 'den greier vi ikke' tenkte jeg. Caroline klatret over. Vi hadde en Paddilac jolle tjoret på hyttetaket. Tjoringen løsnet og Paddilac'en klatret oppover masten nesten til salingshornene. Vi kom oss inn til renna gjennom Sandø og inn til Skjærhalden. Om natten lå vi og hørte hvordan grusen på kaia raklet over båten. To dager etter var det såpass at vi kunne fortsette hjemover, nordover. Ut fra Skjærhalden, et kvarter, så ryker vannslangen inn til motoren. Noen tape, og vi halter inne til Skjærhalden, så vidt det holder. Hadde dette skjedd i Sekken, med jolla hengende midt oppe i masta og sperret for fokka. Hudstru og førstefødet på bleiestadiet, det ville blitt en stressa situasjon. Det er vel slike situasjoner som sitter i, og gjør at noen blir mer deffensive enn andre.

Redigert 3.Mars.2007 av Hulda (see edit history)