Admiralinnen vil låne båten!

[Hydrox]

I går fikk jeg spørsmålet som jeg håpte aldri skulle dukke opp. "Kan jeg bruke båten hvis jeg tar båtførerprøven?" Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og ansiktsutrykket mitt gav sikkert svar på det spørsmålet i bøtter og spann. Joda, det var nok frøkensnuppen som stillte spørsmålet og det var meg som skulle vært avbildet. Hadde sikkert blitt beste "gruff" bildet ever...

Nå er denne frøkensnuppen fint lite interessert i båt og har null erfaring med det. Hun blir sint fordi båten ikke kjører som en bil og går nøyaktig dit hvor hun mener den skal gå når hun snur på rattet. Når jeg overlater rattet til henne i litt trygg avstand i fra land vil hun ikke kjøre båt, hun vil kun kjøre når vi er innimellom brygger og andre båter. Etter min mening ikke helt plassen å lære seg å kjøre båt. Alle må vel lære seg å krype før de kan gå.

Siden jeg er en del borte i forbindelse med jobben min måtte jo dette dukke opp. Men jeg ser for meg riper i skråget og harde landinger som båten min godt kan være for uten. Det er vanskelig nok å sove ombord i en supplybåt i nordsjøen som det er. Skal jeg nå bli nødt til å ligge våken om natten og være bekymret for båten min i tillegg??

Som noen av dere sikkert vet så holder jeg på å bytte maskin i båten. I går kveld nevnte jeg at jeg hadde lyst å legge skikkelig teakdørk i båten. Det var over hodet ikke popp, hun trodde jeg bare skulle bytte maskin og ferdig med det. Hun var tydeligvis av den oppfatning av at nå skulle motoren byttes og så skulle det aldri mer gjøres noe mer med båten.

Interessen for å lære er ikke stor og heller ikke interessen for båten. Men låne den skal hun. Jeg prøver så godt jeg kan å lære henne elemantære ting på en hyggelig måte uten skrik og skrål, men hun tar ikke noe til seg. Knuter? Vel, hun kan knytte skoene sine men der stopper det, og ikke vil hun lære heller. Hun skal tydeligvis bare vri om nøkkelen og frese i vei.

Hjelp meg!!! Det MÅ være noen her inne som kan gi meg råd. (Er ikke gift og båten er fullt og helt min)

[Spitfire]

Først må hun vel bevise at hun kan handtere den, før hun kan låne...

Det er hadde jeg sagt til min kone, garrantert.

[Bitteliten]

Som eier (og dermed reder) har du ansvar for at den som fører båten faktisk har den nødvendige kunnskap og ferdighet til å føre båten din.

 

På det samlivsmessige planet vil jeg si at om man ikke kan si nei til dette - ja da er det kanskje mye man burde tenke gjennom

Redigert 8.Mars.2007 av Bitteliten (see edit history)

[roaldbj]

Henger meg på Bitteliten:

 

Forstår at du tenker på din egen båt, og hva som evt. kan skje med den som låner båten.

 

Men du har videre et ansvar som båteier i forhold til 3. person og andre materielle forhold (skader på andre båter).

[Hydrox]

Jeg mener også at hun bør vise at hun mestrer båten før hun får låne den. Men hun sier hun har lyst å øve seg på egenhånd... Jeg tenker jo selvfølgelig på skade på min egen båt, men også på de svindyre båtene som ligger rundt meg i havnen. En 25 foter med 250 hester under luken er jo ikke til å spøke med, en panikkmanøver inne på havnen i feil retning vil jo kunne føre til store skader.

Redigert 8.Mars.2007 av Hydrox (see edit history)

[M/B Shanty]

Ikke glem.... Det er 8 mars idag...........Smil nikk og gi henne lov. Hadde min frue ønsket å benytte noen av båtene vi disponerer hadde jeg vært kjempeglad. Har ofte tenkt tanken på hvor mye tryggere det hadde vært med 2 stk. som kan seile skuta. Hvis jeg plutselig skulle få apekattfeber utenfor Lista eller Lindesnes, hadde jeg vært veldig glad om hun kunne ta over roret. sjekke kartet, holde kursen å få meg trygt til land. MEN.... Babysteps, babysteps, babysteps.......

 

 

Alf Kåre

[MT.]

Tenker med gru på en annen tråd det ble linket til her inne, der "admiralinnen" plutselig dukket opp som aktiv deltaker... Tenk om det samme skjedde her. "Jaså, du forteller på internett at du ikke tror jeg kan føre en båt!"

 

Jeg oppfordrer deg til å slette cookies, logge ut av forumet og pleie din bedre halvdel et par ukers tid nå, Hydrox. For husfredens skyld... :nono:

 

Hos oss var det motsatt. Fruen ville egentlig ikke føre båten i det hele tatt, men koste seg storligen på sjøen. Derfor ble det jeg som av sikkerhetshensyn innprentet at om jeg faller overbord, må hun få stoppet båten, eller komme nærmere der jeg ligger. Og poengter at motor stoppes før noen er i nærheten av propellen!

 

Til slutt tok hun selv initiativ til å bytte fiskeplass, startet motor og kjørte dit sjøl, med innlagte trimjusteringer, før hun stoppet motoren og kastet ut snøret igjen. Men til tross for mine oppfordringer, har hun konsekvent nektet å ta båten utfra eller inntil båtplassen. Men jeg TROR ikke det ville vært noe problem.

 

Siden jeg deler PC med frua, og hun utmerket godt kan finne på å lese her inne for alt jeg vet, skal jeg ikke utdype om dette medførte lettelse eller ikke.

[Hulda]

Jeg har også en admiral som aldri har lest en bruksanvisning i hele sitt liv. Som kjører bil og ikke fatter hvorfor knotter ikke gir noen respons, som sier: 'Kan du ikke slå på radioen', når jeg ratter og hun sitter ved siden av. 'Gjør det selv'. 'Jeg vet ikke hvilken knott det er!' Slik er det bare. 'Høyere, lavere, kan du ikke finne en annen stasjon'.

 

Fordelen med oppsettet mitt er at Hulda går ikke mer enn 8 knop. Admiralen kunne ikke tenke seg muligheten å styre alene lenger tid enn det tar for meg å gå på do, hvis jeg da ikke er i cockpit sammen med henne. Styringen skiftes vi om, det er greit.

 

Du får nok bytte ut torpedoen eller dama i noe mer sedat. En av dem burde holde.

 

Og som reiar og skipper, så er du ansvarlig. Båtførerbevis fører i bunn og grunn ingensteds hen. Du har vår sympati, det er en ugrei problematikk.

[Slagskibet]

Frøkensnuppa,er det dama di ? Isåfall, er svaret et klart og rungende N E I ! Båten er din og bare din og kan aldri overlates til henne uten at du føler deg helt trygg på at hun mestrer den. I Ørneredet er det bare 3 ting som jeg har uinnskrenket makt over og det er fjernkontrollen,båten og gullfiskene. Enhver ulykkelig hendelse som involver disse 3 tingene kan sette samlivet i øyeblikkelig fare !

[Bitteliten]

Dette med båtførerprøven er omtrent som å si at man kan kjøre bil fordi man har lest boken om det. En sak er å forstå teorien - noe annet er å gjøre det i praksis. Det finnes mange sammenligninger man kan dra

[fredriksen]

Vel Hydrox,

 

svaret er ganske enkelt: "Ja kjære, det kan du få lov til. Men først må du lære hvordan man skal føre båten. Dette er ikke fordi jeg ikke stoler på at du helt alene kan lære deg alt som er nødvendig, men det er dette med forsikringen, vet du."

 

Jeg regner med at ditt forsikringsselskap er ikke spesielt medgjørlig og erstatningsvillig dersom du som ansvarlig (reder) lar en ukyndig disponere din båt. At det ikke er lovlig å føre en båt uten nødvendig kunnskap / ferdighet tar mange rimelig lett på, men at man blir økonomisk ansvarlig (**), det får de fleste til å tenke seg om én gang til.

(At selskapet først vil ta regress hos deg som båteier, se det er en annen sak ....... )

 

Og, som du skriver, så vet hun jo at det meste koster mange penger når det gjelder båtreparasjoner: "Hva båtpenger nå igjen!"

 

:-) steinar

 

(**)

Jeg vet dette, har jobbet med skadeforsikring.... de lar ikke én krone gå til spille inkl. renter av beløpet...

[Hydrox]

Dette bekymrer meg egentlig ikke SkipperMorse, om admiralinnen skulle lese denne tråden kan føre til to utfall. Hun blir enten sint eller så forstår hun min bekymring. Hvis hun blir sint så er det et tegn på manglende forståelse. Hvis hun derimot skjønner poenget kan det jo være hun viser interesse på en annen måte enn hun har gjort til nå. Da vil hun sikkert skjønne at jeg er villig til å la henne bruke båten når hun er klar for det. Når det gjelder å kjøre bil så vil jeg si at hun er veldig flink og jeg tror av den grunn at hun har store muligheter for å lære seg å mestre en båt. Men som Shanty sier, babysteps...

Hva gjør vi f.eks når man skal kjøre bil for første gang? Joda, vi lærer det grunnleggende på en stor, tom parkeringsplass. Slik bør det vel være med båt også. Vi øvekjører ikke innimellom andres båter på "parkeringsplassen".

Jeg har selv nettopp tatt båtførerprøven og vet hva dette inneholder. Som du sier Hulda, det hjelper ikke på problemstillingen min.

[Spinner]

Selvsagt skal du låne bort båten din! Hvis du nekter fruen å låne den tipper jeg du kan si til alle fremtidige tilatelser til å investere husholdningspengene i båten. Men, det er selvsagt et men: hun må forstå at bil og båt er 2 helt forskjellige fremkomstmidler, og at hun bør ha minst like mange kjøretimer med båten som hun hadde med bilen (50? ), før hun kan slippes avgårde. En annen fordel med tvungen opplæring er selvsagt at du er sensor, og den som sier "go" når du er trygg på at skipet kommer tilbake til havna i samme stand som den forlot den...

[Herman]

Jeg mener også at hun bør vise at hun mestrer båten før hun får låne den. Men hun sier hun har lyst å øve seg på egenhånd...

Når hun sier hun vil trene på egenhånd, kan det vel hende hun heller mener "uten deg hengende over skulderen". Kjenner mange (er bla. gift med en) som synes det er vanskelig å lære noe av "Il Capitaine". Løsningen ble at hun tok med seg en venninne som kunne litt mer, og sammen dro de på tur.

 

Problemet ditt er så vidt jeg skjønner at dere har et litt løselig samboerskap. Hva skjer hvis hun ødelgger noe? Hvem betaler egenandelen på forsikringen? Hva skjer med forholdet hvis hun setter båten rett i fjæresteinene? Kanskje en ide å prate litt sammen om slikt før hun får nøklene?

 

Et moment til. Det hun spør om er vel i realiteten ikke noe anderledes enn hva majoriteten av norske menn har gjort i lang tid. Den første kontakten med sjølivet skjer som skipper på en flett ny 40 foter med toppfart på 30-40 knop. Noen av de har ikke den fjerneste anelse om hva de holder på med.

[rogeri]

Til tross for 8.Mars idag og kampen om likestilling!

(Kan det være derfor problemstillingen kommer opp??)

 

 

Ville ventet i allefall til innkjøring av nymotoren var unnagjort og senere håpet på at hun kom på bedre tanker!!

[lano2]

Ikke rart mange har gamle og små båter .... Dere har ikke skjønt det !!

 

Det første jeg sørget for, er at blondinen ( som tjener mest av oss ) ble mer interessert i båt. Dro hun med på båtmesser over hele Europa.

Nå irriterer hun seg over den vesle båte vår på 35 fot.....osv og snakker nå om å dra på visning på den Regina 43'en som står på finn.no

...få seg et eget bad med eget dusjrom...etc egen plass til å sitte å sminke seg...etc...

 

Regner med det blir ny båt snart .... ...som selvfølgelig hun skal kjøre like mye som meg..... Jeg foretrekker å slippe.... da kan jeg jo drikke isteden....

[BårdK]

Ikke rart mange har gamle og små båter .... Dere har ikke skjønt det !!

Det første jeg sørget for, er at blondinen ( som tjener mest av oss ) ble mer interessert i båt. Dro hun med på båtmesser over hele Europa.
Nå irriterer hun seg over den vesle båte vår på 35 fot.....osv og snakker nå om å dra på visning på den Regina 43'en som står på finn.no
...få seg et eget bad med eget dusjrom...etc egen plass til å sitte å sminke seg...etc...

Regner med det blir ny båt snart .... ...som selvfølgelig hun skal kjøre like mye som meg..... Jeg foretrekker å slippe.... da kan jeg jo drikke isteden....

Det er ikke Celina Midelfart du har kapret vel? Min fru er både interessert og lærevillig, men på inntekssiden skårer hun dessverre dårlig

[ter-av]

La henne ta den. Den dagen rederinnen kommer og sier at hun skal på jentetur med båten blir jeg stolt. Da vet jeg at hun føler seg trygg som skipper.

 

mvh

ter-av

[Divemaster]

Hei, selvsagt skal hun få "låne" båten ....

 

Hvis hun tar tid ut til å ta båtforerbeviset (fortrinnsvis med praktisk), så vil hun fort finne ut at ting ikke er rett frem.... rett eller feil.

 

Alt fra hvordan hun skal komme seg fra A til B uten å gå på grunn, VHF kommunikasjon, og manøvrering ut fra brygge til ankerplass og tilbake igjen vil gi foresjellige utfordringer med mange løsninger.

 

Å føre båt er lett, men å føre båt sikkert og tryght i trangt farvann er mer utfordrende. Min datter (15 år) tar vår båt (45 fot, 20 Tonn og 800 HK). ut og inn fra kai/bås, inn i sluser mm... Denne kunnskapen ble gitt til henne i fjor og hun lærte veldig fort. Peonget var at vi ville involvere min datter i båten, og ikke at det var en plass hvor mamma og pappa tok henne. Hun har nå ansvar og tilsvarende kunskap. Min kone tok passasjersetet under instruksjonen og kan nå ta de enklere situasjonene, men overlater som regel roret og hendlene til min datter eller meg.

 

Var jeg nervøs ... JA !!! men med is i magen, haugevis med fendre, og fenderbord, så begynte vi med de enkle manøverene... rett inn til brygge og legge til .... og tok det videre opp til å legge til med akterenden inn i bås i sterk sidevind.

Skraper på skrog vil sikkert komme, men hvem har "skylden" ... dårlig fendring eller rett og slett uhell. Tenk tilbake på hvordan du lærte ... klarte du dette uten å gjøre feil?

 

Båtlivet er som regel et kompromiss hvor alle parter gir litt av seg selv, men som gjør at båtlivets gleder sammen vil bli bedre.... og kansje hvis du åpner litt mer for alternativer, så får du kansje det svaret du ønsker om dekket ... God seilas til dere alle..

 

Edit ... glemte å si at jeg synes du er heldig når hun vil ta mer del i båtlivets gleder !!

Redigert 8.Mars.2007 av Divemaster (see edit history)

[Mouche]

Svaret er selvfølgelig et klart og tydelig: JA

 

Er det bare mannsjåvinister som er medlem av dette forumet?

 

[lano2]

Det er ikke Celina Midelfart du har kapret vel? Min fru er både interessert og lærevillig, men på inntekssiden skårer hun dessverre dårlig

 

Gjør med fru som med båt. Bytt ofte !

[Gunga Din]

ser ingen grunn til o skifte båt..............

[Hydrox]

Når hun sier hun vil trene på egenhånd, kan det vel hende hun heller mener "uten deg hengende over skulderen". Kjenner mange (er bla. gift med en) som synes det er vanskelig å lære noe av "Il Capitaine". Løsningen ble at hun tok med seg en venninne som kunne litt mer, og sammen dro de på tur.

Problemet ditt er så vidt jeg skjønner at dere har et litt løselig samboerskap. Hva skjer hvis hun ødelgger noe? Hvem betaler egenandelen på forsikringen? Hva skjer med forholdet hvis hun setter båten rett i fjæresteinene? Kanskje en ide å prate litt sammen om slikt før hun får nøklene?

Et moment til. Det hun spør om er vel i realiteten ikke noe anderledes enn hva majoriteten av norske menn har gjort i lang tid. Den første kontakten med sjølivet skjer som skipper på en flett ny 40 foter med toppfart på 30-40 knop. Noen av de har ikke den fjerneste anelse om hva de holder på med.

Jeg er ikke den som henger over henne, jeg forklarer helt enkelt hvordan ting skal gjøres og overlater det så mest mulig til henne selv. Prøver å holde meg mest mulig i bakgrunnen slik at hun ikke skal føle seg presset. Men som sakt hun vil ikke kjøre båt når vi er midtfjords, kun på steder hvor jeg finner det uforsvarlig å slippe til en nybegynner.

Vi er samboere men har ikke noe økonomisk ansvar å dele, blir det skade på båten og en tredjepart blir det nok ene og alene mitt problem. Hun har nok ikke rom for å dekke slike kostnader.

Vel, disse mannfolkene har jo betalt for morroa selv og ødelegger kun sin egen eiendom.

[Herman]

Men som sakt hun vil ikke kjøre båt når vi er midtfjords, kun på steder hvor jeg finner det uforsvarlig å slippe til en nybegynner.

Har du spurt henne hvorfor det er slik? Det vanlige er som regel det motsatte...

 

blir det skade på båten og en tredjepart blir det nok ene og alene mitt problem. Hun har nok ikke rom for å dekke slike kostnader.

Hvis hun ikke er interessert i å lære, ikke har økonomi til å dekke egenandelen. Har du fortalt henne om livets harde realiteter? Du behøver jo ikke ta det så direkte, men å kreve at hun må kunne beherske båten ut/inn av havn, beherske enkel navigering og slike ting er vel ikke så rart.

 

Kom spørsmålet i dag forresten? Kanskje hun bare tester deg i anledning dagen? Da må du være diplomatisk i svaret ditt.

[Hydrox]

Tenk tilbake på hvordan du lærte ... klarte du dette uten å gjøre feil?

Først må jeg jo si at du er heldig som har en datter som er lærevillig og jeg er selvfølgelig enig i det meste du skriver. Men når det gjelder min lærdom ang. båt så kan jeg si litt om det.

Båtlivet mitt startet i en 14 fots robåt som min far fremdeles eier. Han lovet meg at når jeg mestret å ro båten skikkelig så skulle han kjøpe påhenger til den. Jeg lærte meg å ro og påhanger ble det. En Yamaha på 4Hk. Denne gikk tregt og så ut som en banan i fra siden når jeg kjørte på fullt. Vil tippe den klarte 7 kansje 8 knop.

Når jeg konfirmerte meg kjøpte jeg meg en 12 fots with med 9,9. Motoren ble senere byttet ut med en 25 hester. Som du sikkert ser så har jeg selv vært i gjennom å begynne i det små. Og til dags dato har jeg enda ikke gjort skade på egen eller andres eiendom i forbindelse med bruk av båt. Båtene mine har jeg alltid tatt godt vare på, en ripe i lakken gjør jeg mitt ytterste for å unngå. For fruen så er en båt en båt, den flyter og har et ratt. Resten gir hun tydeligvis en lang fane i og det er hovedårsaken til at jeg ikke liker tanken på å låne vekk båten.