Farlige bølger (broaching)

[Ficher]

Noen som har opplevd dette, samt kan noen forklare dette litt enklere. ( se tekst under)

 

Krappe bølger med stor partikkelhastighet gjøre at det blir ingen fartsforskjell mellom båten og vannet rundt roret. Rorets virkemåte er basert på at det trykkrefter oppstår når det er fartsforskjell mellom roret og vannet. Jfr. flyvinge. Båten mister da styringa og i det bauen kjører seg ned i ei bølge og bremses brått opp, svinger båten rundt legger seg på tvers i bølgene.

Det kan være farlig. Se figur under. ( se link .Båter mister styring)

 

 

 

Båten går med bølgene og vannet rundt roret har samme fart som roret. Roret mister sin virkning og båten vil plutselig legge seg på tvers i bølgene

 

 

MER INFO MED BILDER ..... http://home.c2i.net/soma_ingebrigtsen/publ...lige_bolger.htm

[roaldbj]

Fenomenet kalles noen ganger for "broaching" - og inntrer når akterlig sjø og båten beveger seg i omtrent samme hastighet.

 

Da avtar rorets styringsegenskaper og båten - særlig kortkjølet båt - kan komme til å ri på en bølge uten noen styringsfart og i verste fall vri rundt i forhold til horisontalplanet.

 

Dette motvirkes enten ved å øke farten på båten utover sjøfarten, eller ved å endre kurs i forhold til vind og bølger.

 

Broaching gjør båtens sjøegenskaper atskillig dårligere - og er ikke til å kimse av.

[vikers]

Det er vel helst når båten kjøres inn i en bølge og "stopper opp" at roret igjen får virkning....om roret da er satt på stort utslag (uten virkning før treffen med bølgen i baugen), så vil båten plutselig reagere på rorutslaget og da legge seg på tvers....men det var bare en tolkning...

[Christina 3]

Forstår jeg riktig at dette gjelder bare båter med ror og ikke båter med drev ?

[opas]

Vet ikke om det er det samme men når jeg var yngre var det populært å "ri" på bølgene etter at man hadde fått dem forfra.

Vi hadde små Whitt joller med store motorer og snudde båtene for å ta bølgene igjen , og i det man var på vei ned en bølgedal stoppet båten nesten opp og man ble innhentet av bølgen bak.

Da ble baugen boret ned i bølgen foran og båten ble tvunget på siden og i dag forstår jeg at vi ofte var heldige som klarte å vri båtene i siste liten.

Har nok mer respekt for sjøen i voksen alder.

[roaldbj]

Broaching gjelder enhvert fartøy som drives fremover, entan av motorkraft eller vind, og hvor styringen "mister taket" når akterlig sjø får samme hastighet som båtens fremdrift.

 

Har opplevd dette noen ganger - og det er like ubehagelig hver gang.

 

Da er det bare to valg:

 

øke motorkraften,

 

eller å legge om kursen ganske kraftig.

Redigert 11.Mars.2007 av roaldbj (see edit history)

[Sabeltann]

Har og opplevd dette med en mørebas 8400(24foteren) på vei hjem fra Håstein, hadde bølgene i ryggen og var på vei innover til havna. Båten ble vrid 90grader på tvers på et øyeblikk! Ikke noe store bølger(frisk solgangsbris dog) men nok til at ca 3 tonn båt mistet styringen....

 

Vi unger ble litt øvegidde..!

Redigert 11.Mars.2007 av Sabeltann (see edit history)

[Seilaren]

Har opplevd dette noen ganger på min dromedille 385 i medvind med gode bølger. Det er ganske skummelt, for du mister kontrollen i 27knop i så liten båt. Har vert nære å bli kastet utav båten en gang...

Når det sjer er det bare å hive seg over ratt og gass...

[avmønstret5]

Fenomenet kalles noen ganger for "broaching"

Ang. begrept broaching. En seilbåt kan broache på flatt vann ved f.eks sterk vind og spinakerseiling. jeg tviler vel på at yrkessjøfolk vil bruke dette begrepet når en motorbåt, skøyte eller annet fartøy som ikke seiler, blir slått på tvers. Gjerne synspunkter på det.

For mange båter handler det om forskjeller i endedeplasementene., eller bæring i enden på godt norsk. F.eks en kileformet båt (slik som mange moderne seilbåter er i dag) er nokså håpløse i medsjø dersom en ikke greier å avpasse en viss planende fart enten ved seil eller motor. En båt med nokså lik, og helst bra bæring i begge ender vil derimot fungere bedre over et større fartsregister.

Redigert 11.Mars.2007 av Ingar (see edit history)

[Sjøtummel]

Ang. begrept broaching. En seilbåt kan broache på flatt vann ved f.eks sterk vind og spinakerseiling. jeg tviler vel på at yrkessjøfolk vil bruke dette begrepet når en motorbåt, skøyte eller annet fartøy som ikke seiler, blir slått på tvers. Gjerne synspunkter på det.

Det er nok heller omvendt. For sjøfolk som ikke bruker seilbåt er broaching et begrep som kun brukes når en båt får en sjø bakfra og blir svingt så den ligger på tvers av sjøene.

 

Seilere bruker også ordet for det som skjer når båten blir krenget så roret ikke styrer båten lenger. Skjer ofte med spinnaker eller gennaker, men kan også forekomme med genoa. Seilere som ikke har hørt om den andre typen broach kan få en stygg overraskelse. Det er gøy å surfe på lensen, men rider du på en bølgetopp blir båtens stabilitet uansett dårligere. Da skal du være veldig klar over begge typer broach.

Redigert 11.Mars.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[avmønstret5]

Det er nok heller omvendt. For sjøfolk som ikke bruker seilbåt er broaching et begrep som kun brukes når en båt får en sjø bakfra og blir svingt så den ligger på tvers av sjøene.

 

Riktig, jeg ser at Veritas i noen tilfeller bruker begrepet, det er nå også et begrep i fagplaner for sjøfartsfag, men jeg har selv aldri hørt det blant f.eks. yrkesfisker, gjerne skjæring eller ukontrolert skjæring. Men farlig kan det være hva en kaller det, og særlig i en motorbåt.

[roaldbj]

Min erfaring er at broaching i vår tidligere båt (Scand Atlantic) var særlig fremtredende i farvann med kraftig sjø/bølger/vind (i området nær Helgoland)

 

og når jeg brukte trimflapsene aktivt for å heve akterenden.

 

 

Jeg har etter hvert trimmet båten slik at baugen løfter seg mer opp ved akterlige sjøkrefter.

 

 

De verste opplevelsene ved broaching har jeg faktisk opplevd ved ganske aktiv bruk av trimflapsene.

[Ficher]

Har og opplevd dette med en mørebas 8400(24foteren) på vei hjem fra Håstein, hadde bølgene i ryggen og var på vei innover til havna. Båten ble vrid 90grader på tvers på et øyeblikk! Ikke noe store bølger(frisk solgangsbris dog) men nok til at ca 3 tonn båt mistet styringen....

Hmmm... ikke til å kimse av av dette nei. Men er det mulig og lese bølgene ,slik at man slipper og oppleve dette.

 

Kunne du ha unngått dette Sabeltann .( er du mer forberett neste gang i slikt vær/forhold )

[avmønstret5]

Jeg husker fra min barndom at fiskerne betegnet båter med tverr hekk som farlige i medsjø. Diskusjonen gikk da på sjøegenskapene til noen noen patruljebåter bygget for tyskerne (furuholmen?). Disse ble spredd rundt hele kysten etter krigen og noen går fremdeles. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle tverrhekka båter, og har både med skrogform, flabs og ror.

Ulike egenskaper finner en i høy grad også blant seilbåter. Jeg hadde tidligere en Hero 101 og hadde aldri problem selv under ekstreme værforhold. Vi lånte en nærmest kileformet båt i samme størrelse (33 fot) en rask moderne sak, og holdt på å bli sprø med noe medsjø , men litt lite vind. Flere som aldri hadde vært sjøsyk tidligere matet krabbe for bare livet.

[GeirT]

Kjempet med medfølgende sjø på vei inn fra nordsjøen i fjor.

Tung dønning som brøt på toppene - innover Listafjorden mot Flekkefjord.

 

Det var spesiellt ekkelt når roret ikke lystret og båten var på vei inn i en broach..

heldigvis klarte jeg å ta den inn igjen hver gang.

 

Har man valget er det nok best å vente på bedre forhold.

 

Geir

[Dalton]

Er dette det samme som når båten vrir seg litt sideveis i medsjø? Vet mange sier at vi landkrabber på innsjøene ikke vet hva bølger er, men Randsfjorden kan være skummel nok. Bølgene der ute blir raske og krappe, og er ubehagelige å få inn fra akter.

[Mulligan]

Et par skikkelige broacher.

[Gullfisk]

Dette problemet får du når utformingen av akterskipet er slik at sjøen "får tak".Jo mere bredde og kantete hekken er, jo mere fart båten får utfor en bølge,jo mer utsatt er den. Har den i tillegg feil proposjoner mellom bæring foran og akter er det enda værre. Hvis vi ser på eldre båttyper med deplasement, snekker (ikke halvplaner), skøyter, spissgattere etc. så er dette båter hvor sjøen blir kløvet og sluppet forbi, og mye av kreftene redusert. Du vil sjelden høre variasjon i turtall på en slik båt i medsjø. Dette er egenskaper som mye forsvinner på dagens båter til fordel for fart og plass. Samme gjelder vel forsåvidt for seilebåter.

[avmønstret5]

Det er nesten litt påfallende at båters sjøegenskaper er så lite i fokus. Bare det flyter, har god plass og en svær diesel som bryter de gjennom sjøen er alt ok - eller?

[Sun Flyer]

Dette er egenskaper som mye forsvinner på dagens båter til fordel for fart og plass. Samme gjelder vel forsåvidt for seilebåter.

 

Moderne seilbåter er mye bedre i medsjø enn gamle. Det blir mindre rulling og mer fart. Man må styre aktivt, men det må man på gamle båter òg.

[Gullfisk]

Bedre eller dårligere kommer an på hvilke egenskaper man vektlegger. Det jeg mener, er at det er langt mer sansynelig at en moderne seilbåt blir grepet i sin brede hekk og sendt avgårde på en surf slik at roret ikke lystrer, en at en gammel spissgatter blir det. I båt får man ikke i både pose og sekk. Pluss i noen egenskaper fører til minus i andre enden og omvendt. Det handler om å finne et best mulig kompromiss ut i fra de egenskaper som er foretrukket. Rulling generelt er ubehagelig for de som er ombord, men ikke en svakhet i sjøegenskaper. Det er båtens måte å vri seg ut av sjøens grep og slippe forbi.

[Allan E]

Bølger som bryter inn fra siden, dette kan også være farlig å bør unngås.

Et forsøk ble gjordt og det er mulig å rulle en båt med en bølgehøyde som er 30% av båtlengden. Alle båter som var med i forsøket rullet når bølgehøyden ble 60%.

[avmønstret5]

Moderne seilbåter er mye bedre i medsjø enn gamle. Det blir mindre rulling og mer fart. Man må styre aktivt, men det må man på gamle båter òg.

Bare med trent mannskap og god vind. Prøve med gammel stor sjø og moderat vind. Så kommer det selvfølgelig litt an på hva en legger i "moderne".

[Sun Flyer]

Bedre eller dårligere kommer an på hvilke egenskaper man vektlegger. Det jeg mener, er at det er langt mer sansynelig at en moderne seilbåt blir grepet i sin brede hekk og sendt avgårde på en surf slik at roret ikke lystrer, en at en gammel spissgatter blir det.

 

I min verden styrer båten bedre jo fortere den går. I en surf er det derfor ikke noe problem å holde kursen. Men en må selvfølgelig konsentrere seg når man styrer. En fritthengende spaderor er meget effektivt under slike forhold.

[Sjøtummel]

I min verden styrer båten bedre jo fortere den går. I en surf er det derfor ikke noe problem å holde kursen.

Hva slags vindforhold er det du snakker om her?