Kald motor

[enter4u]

Morn på dere alle som har en dyr hobby....  Vet ikke om det er tempmåleren min eller om motoren rett og slett går for kald, men måleren viser i hvertfall bare 40-50 grader. Det kan vel ikke være bra? Om det stemmer, kan det tenkes at det er termostaten, eller kan det være andre ting? Motoren er en FM16 med saltvanns-kjøling. (Går i ferskvann....vannsjø,  men ikke lukket system)

[Trophy]

Sjøvannskjølte motorer skal ikke ha no mer enn en 50 - 60 grader!!  

[Erik]

Det er vel slik at saltvannskjølte motorer ikke skal ha mer enn 60 grader pga at saltet da krystaliserer seg, men siden det er ferskvann du kjører i har vel motoren godt av å kunne være noe varmere, så lenge du har den muligheten?

 

Tror dette har vært diskutert før, men husker ikke helt konklusjonen.

 

40 grader høres uansett vel kaldt ut (med tanke på slitasje osv.) ? Kanskje du kan bytte til ferskvannskjølings termostat, så lenge det er ferskvanns kjølt motor du i praktsis har når du kjører i ferskvann. (Men ikke skyld på meg om det rådet var galt). :nono:

[enter4u]

Takk for tipsene. Skal se om jeg får tak i en termostat.

[Jensen_fra_Vest]

Jeg hadde båt i Randsfjorden tidligere. Jeg hadde en 20 Hk. Buck i den, og ringte til fabrikanten og spurte om det som du spør om. Han anbefalede ikke å skifte termostat, jeg husker ikke hvorfor, men sjek med et merkeverksted eller motorfabrikken før du gjør noe.

Kom tilbake med resultatet, hvis du ringer.

[Motordoktoren]

Sistnevntes råd var veldig lurt. Selvfølgelig skal du ikke særlig over 55 grader Celsius, for da felles det ut salt, men det er ikke sikkert din motor er beregnet på høyere kjølevannstemperatur uansett. Når du hever den, hever du godstemperaturen, og det betyr høyere termisk belastning for motoren. Den er konstruert for å tåle en viss maksimal godstemperatur, og denne varierer fra motor til motor. Blir godstempoeraturen for høy, får du for høy termisk belastning, og da kan en eller annen varmebelastet komponent havarere.

 

Men nå hadde våre forgjengere en tendens til å overdimsensjonere noe aldeles forferdelig (jeg har selv vært med å påvise ved hjelp av beregninger - med elementmetoden, for de som vet hva det er - at dimensjonene kan reduseres betraktelig og derved gi en bedre motor), så det kan godt hende at din motor tåler betydelig høyere temperaturer enn den ble bedt om å operere ved fra fødselen av.

 

Da jeg som 18-åring var enemaskinist (maskinassistent på papiret av hensyn til visse bestemmelser), fikk jeg overtalt skipperen til å være med på den enorme investeringen to termometre var. De ble klipset fast på utsiden av kjølevannsrørene fra en saltvannskjølt oppfyringsmotor. Jeg strupet da på kjølevannsinntakt til utløpstemperaturen var 55 grader. Du verden hvor god sylindrene ble å ta på! De ble lunkne. Jeg hadde nettopp gått på 3. maskinistakolen og lært at motoren har det bedre hvis godstemperaturen er over et visst minimum. Redusert kjølevannstap gir også redusert brennstofforbruk.

 

(For ordens skyld: Struping ved INNTAK gjøres bare for deplasementspumper. For andre pumpetyper foretas eventuell struping ved UTLØP. Dette er av hensyn til kavitasjon).

[Jens_P]

.... deplasementspumper.

I ren uvitenhet, hva er en deplasementspumpe?  

[enter4u]

Her var det synspunkter over min evne, men da høres det jo egentlig ut som om min FM16 har det bra på 40-50 grader da. Har ikke vært noe problemer med den. Den går forresten i ferskvann.

[enter4u]

Dette er hva jeg fant på nettet: Mudringsmetoder (sugemudring og deplasementspumpe, også kalt pneumapumpe) Klokere?

[Jens_P]

Dette er hva jeg fant på nettet: Mudringsmetoder (sugemudring og deplasementspumpe, også kalt pneumapumpe) Klokere?

Beklager, nei! Sånn i farten kommer jeg på  impeller, sentrifugal, tannhjuls, membran, vinge og stempel-pumper. Meget mulig at en eller flere av disse er deplasementspumpe.

[Marna]

Jeg vet ikke hva en deplacementpumpe er, men de fleste gamle snekkemotorer har en inntaksregulering ved kjølevannsinntaket. Dette er ofte en firkantet "skrue" med et diagonalspor. Typisk ukynde er å åpne inntaket slik at det står på fullt. Så vidt meg bekjent var det mange av disse motorene som ikke hadde termostat, og motortemperatur ble regulert nettopp ved å regulere mengden kjølevann inn. Dette ble gjort ved å stille inn nevnte "skrue" med en skiftenøkkel. 40-50 grader er nok i minste laget. Denne motoren bør gå, som de fleste andre saltvannskjølte motorer, på 60 grader, for å hindre, som nevnt, saltkrystalisering.

 

FM eksisterer ikke lenger, men jeg vil tro at en samtale med Marna Motor i Mandal kan gi gode råd og tips. Marnamotoren bygger jo, så vidt jeg husker, på FM motoren.  

 

Sjekk www.marna.no

 

mvh

 

M

[enter4u]

Men gjør det noen forskjell at den går i ferskvann da? Denne skruen sitter vel i nærheten av kjølevannsinntaket da, eller kan den også være på motoren?

[Poseidon]

Beklager, nei! Sånn i farten kommer jeg på  impeller, sentrifugal, tannhjuls, membran, vinge og stempel-pumper. Meget mulig at en eller flere av disse er deplasementspumpe.

Jeg har dessverre ingen presis definisjon klar oppe i mitt lille hode, men jeg kan forsøke meg på en forklaring.

 

En pumpe av typen sentrifugalpumpe, den kan stenges på utløpet uten at noe galt skjer med pumpen. Er utløpet stengt vil bare rotoren spinne rundt i en stillestående væske uten noen vesentlig oppbygning av trykk. Men hvis innløpet på denne pumpen stenges, da får den et innvendig undertrykk som kan gi en ødeleggende kavitasjon.

 

Men hvis pumpen er f.eks stempelpumpe, tannhjulspumpe eller en annen som baserer seg på å "fortrenge" væske, da må man IKKE stenge utløpet. Da kan pumpen nemlig bygge opp så høye trykk at pumpehuset eller det etterfølgende systemet sprekker. Skal slike pumper strupes, da må det skje på innløpet slik at de får begrenset væsketilførsel.

 

- - - -

 

Den "firkantede skruen" som Marna viser til, den er i virkeligheten betjeningen av en enkel ventil, omtrent som en vanlig kuleventil. Når sporet står i samme retning som røret, da er ventilen fullt åpen, står sporet på tvers er den helt stengt.

 

Disse gamle motorene har vanligvis en stempelpumpe for kjølevannet, den drives ofte fra en liten eksenterskive. Stempelpumper er svært typiske deplacementpumper (fortrengning)  -  og derfor vil den omtalte ventilen alltid sitte på inntakssiden til pumpen.

 

Forhåpentlig kan dette ha bidratt til å kaste et snev av lys over pumpespørsmålet....

 

mvh

Poseidon

 

PS

Når det gjelder forholdet mellom Marna, Sleipner og FM, så pleier jeg vanligvis å kalle dem "søskenbarn". Uten å bli alt for bastant i mine påstander, så mener jeg å vite at Marna var først ute og at de andre to er resultatet av en utflytting fra Mandal til Østfold....

DS

[Jens_P]

Men hvis pumpen er f.eks stempelpumpe, tannhjulspumpe eller en annen som baserer seg på å "fortrenge" væske, da må man IKKE stenge utløpet.

Med din forklaring trekker jeg parallell til deplasementskrog = fortrengerskrog! Betrakter mysteriet som oppklart.  (Atter en fin dag, jeg har lært noe! )

[Majali]

Hei , Jeg har ikke noen fler svar men derimot et par spørsmål til anng dette med motortemp.

 

Jeg har en Volvo B20 som nå er helt ny! i den annledning ønsket jeg å ikke utsette den for sjøvann så jeg kjøpte ferskvannskjøling til den, men overaskelsen var stor da jeg prøvde å kjøpe orginal termotsat for dette formålet. Orginalt er det en 55 C termostat pga den nevnte saltkrystaliseringen og merkeverkstedet sier at Volvo kun har levert disse termotatene til disse motorene (MB18-20 + AQ 105-130) ?? er det noen som har slik motor med en varmere termostat???

.....og en liten ting til, er det ikke noen med at man skal opp mot 90 grader for å unngå slitasjen i sylinderveggende? Har hørt noe om at det foregår en slags "kondensering" når moteren er kaldere en dette??? Noen som vet?

[Marna]

To ting. Når en B-20 i båt er ferskvannskjølt, er den å betrakte som en bilmotor, og du kan ta den lykkelige veien til nærmeste bilrekvisitaforretning, og kjøpe en vanlig biltermostat på 82 grader. Grunnen til at VP forteller deg det de gjør, er at, ganske riktig, til AQ og BB motorene ble det levert termostat på 60 grader fordi alle disse motorene med disse benevnelser var saltvannskjølt, og da skal det sitte en AQ eller BB termostat i den. Men utgangspunktet er jo en vanlig B-20, så da så.

 

Hva slitasje angår, går disse motorene såpass lite sammenlignet med bil, at det ikke er noe stort problem. Rusten tar de før slitasjen.

 

Til Poseidon: Herr Klemsdal som startet Marna, var det i 1918, var ansatt ved Sleipner Motor i Østfold. Han dro så til Mandal og startet Mandal Motorfabrik; Marna.

 

mvh

 

Marna

[Poseidon]

Til Poseidon: Herr Klemsdal som startet Marna, var det i 1918, var ansatt ved Sleipner Motor i Østfold. Han dro så til Mandal og startet Mandal Motorfabrik; Marna.

 

mvh

 

Marna

Hei igjen Marna,

 

Du har fullstendig rett! Etter å ha sjekket nærmere i bokhyllene ser jeg at jeg har vært utsatt for en "erindringsforskyvning", som det heter så vakkert

 

Grunnleggerne av Sleipner var som du selv er inne på Ole Klemsdal og svogeren Hans Johansen. Etter å ha kommet godt igang med Sleipnerproduksjonen var de også inne på å gå igang med produksjon av Sleipner i Mandal. Klemsdal var for, men Johansen var imot  -  og det ble derfor aldri noe av.

 

Hva som skjedde i familien vet jeg ikke, men Oles sønn Johan flyttet til Mandal og startet Marna. Der var tilsynelatende også en ved navn Sjøstrand som hadde arbeidet ved Sleipner, men som nå ble med på å starte Marna i Mandal.

 

Noe senere ble også FM startet i Fredrikstad, delvis med utspring i samme miljøet, men det er en annen historie.

 

At man enda noen år senere startet fabrikken BK (Brødrene Klemsdal) gjør vi sikkert best i å forbigå i total stillhet  

 

Men heretter bør jeg nok gå over til å kalle disse motorene for "onkel og nevøer"   -   fremfor "søskenbarn" som jeg hittil har brukt  

 

Ha en fortsatt fin kveld!

 

mvh

Poseidon

[Majali]

Hei Marna.

 

Det er ikke så enkelt i mitt tilfelle.....(som vanlig...) den motoren jeg har er en riktignok en bilblokk i utgangspunktet, men det er totalt marinisert og da inngår også marinisert topplokk.

Dette topplokket er modifisert på forskjellige punkter deriblat termostathuset, det er satt inn en blindplugg i bunn av termostathuset hvor det på en bil går en åpning ned til vannpumpen. og det er boet opp et hull på toppen som vannet går i retur det termostathuset som er på BB og AQ motorene.... da passer ikke biltermostatene lenger.

 

Så da må jeg eventuellt skaffe meg en biltopp og kun få utført de andre modifikasjonene og beholde orginal sirkulasjonspumpe og termostathus....

 

 

Men det jeg syntes er merkelig er at det jo levert mange ombyggningssett til ferskvannskjøling på disse motorene og det er jo litt merkelig at det ikke er fremstilt noen termostat for dette.

 

Vel jeg får se, det ser ut som om at jeg får litt dårlig plass for varmeveksleren uansett

[Marna]

Hmmm. Der var jeg visst litt kjapp, ja  :nono:

 

Ferskvannskjøling til B-20 i båt kan jeg for lite om. Jeg ville tro at en slik ferskvannskjøling ville omgå problemet, bl.a. med et annet termostathus enn det originale. Jeg tar ditt ord for at biltermostat ikke passer.

 

Når så det er sagt, ville jeg ikke vært så redd for saltvannskjøling. Det er litt tuvlete å kjøre igjennom med glycol om høsten, men det er tross alt et minimalt problem. Det er mye å ruste på i disse motorene, og sørger du for skikkelig vinterkonservering, og ikke lar den stå for lenge med samme saltvann om sommeren, tror jeg ikke rust vil bli noe problem. Men, det er klart fordeler med ferskvannkjøling, selvsagt.

 

Jeg vil tro du finner noe om emnet på www.marinan.com/klotterplank/motor. Emnet har vært debattert flere ganger. Du kan også maile en herre ved navn Lars Lundbladh lars_lundbladh@compuserve.com. Han er meget kompetent, og en ivrig bidragsyter på "planket"

 

For øvrig tok jeg en titt på hjemmesiden din. En flott båt du har, og det ser ut som om du har gjort et nydelig arbeid med motoren. Misunner deg bua di  

 

mvh

 

M.

[Poseidon]

La meg kaste frem en liten tanke:

 

Hva med å ta den gamle termostaten med til Biltema eller lignende, sammen med et skyvelære  -  og så lete seg frem gjennom hyllene til du finner en biltermostat med omtrent riktige mål?

 

Det skulle vel være forsøket verdt?

 

Ellers, når det gjelder knapt med plass for kjøler, har du vurdert rør under båten  -  så sparer du hele kjøleren.....

 

mvh

Poseidon

[Majali]

Marna:

 

Tanken på sjøvannskjøling frister ja, den gamle gikk tross alt i over 30 år!!!

Klotterplanket er et sted jeg har tittet litt innom ja, mye kunnskap der også  

"furtebua mi" er et must , nå har jeg tilogmed fått tilatelse til å ta resten av garasjen (trikset var og ha det så rotete der i 5-6 års tid at vi ikke fikk plass til bilen uansett, så tapet for min bedre halvdel ikke var tilstede :lol:

Men snill er hun  

 

Poseidon: Det spesielle med denne termostaten er at den lukker i begge stillinger..... , slik jeg skjønner det, åpner den som vanlig for sirk gjennom motoren når den blir varm, men den har også et anlegg i toppen av termostaten som hvistnok styrer vannet gjennom kun eksosmanifoild frem til arbeidstemp er oppnådd.... så jeg har ikke sett noen som likner, pløyet alle hyllene på VP forhandler også, men uten resultat......

 

Når det gjelder rørkjøling, så forspurte jeg på nevnte klotterplanket om det blir tilstrekkelig kjøling på en BB115 (115 hk) med et slikt system, jeg fikk ingen jklare svar på dette.

 

Så tror dere en rørkjøling på en slik motor på en båt som får en toppfart på ca 18 kn. vil være tilstrekkelig?

[Walter_S]

Marna:.......Når det gjelder rørkjøling, så forspurte jeg på nevnte klotterplanket om det blir tilstrekkelig kjøling på en BB115 (115 hk) med et slikt system, jeg fikk ingen jklare svar på dette.

 

Så tror dere en rørkjøling på en slik motor på en båt som får en toppfart på ca 18 kn. vil være tilstrekkelig?

Hemmeligheter der er nok å dimensjonere rørene - diameter og lengde - til kjølebehovet, vil jeg tro?

 

Hvis du tar kontakt med Sleipner Motor i Fredrikstad så får du sikkert hjelp til å beregne kjølevannsvolumet som til enhver tid skal være i rørene. Dessuten levere de komplette rørkjøleanlegg, nettopp til ditt bruk.

 

Sakset fra Sleipner sin hjemmeside:  http://www.sleipner.no/

 

Sleipner rørkjøling:

 

 

Sleipner rørkjøling passer for yrkesbåter og fritidsbåter. Rørkjøling har mange fordeler. Ingen sjøvannspumpe hvor sjøvann kan fryse om vinteren. Med rørkjøling kan systemet fylles med frostvæske og båten kan benyttes om vinteren uten tanke på frostskader i motoren. Kjølesystemet og motoren har ingen berøring med saltvann. For riktig dimensjonering av rørkjøling, kontakt Deres motorleverandør som kan foreskrive rørlengder og dimensjon som passer.   Rørkjøling kan leveres ferdig loddet og trykkprøvet med kobberrør fra vår fabrikk, eller i komplette monteringssett.

[Marna]

Termostaten på AQ, Mb og BB fungerer slik: I lukket tilstand sirkulerer ikke vannet motoren. KJølevannet fra impellerpumpe går først til oljekjøler, deretter gjennom manifold og så frem til termostathuset. Der "snur" vannet og går ut igjen gjennom "krøken" som de sier på svensk, altså eksosbendet i forkant (eller bakkant) på manifold. Når så motoren blir varm nok, åpner termostaten for å la vannet sirkulere i motoren. For å unngå at det igjen bare "snur" i termostathuset, stenges denne muligheten. Dette skjer ved at det er montert en slags skål på "toppen" av termostaten som, når termostaten åpner i den ene "enden", samtidig lukker i den andre; "øvre", mot termostathuset, slik at vannet tvinges inn i toppen for videre sirkulering. Ikke helt lett å forklare dette, håper det var noenlunde klart.

 

Kjølerør under båten har sikkert Poseidon, eller andre gode svar på.

 

Men Majali, har du husket å bore et 4,5 mm hull i bakkant av sirkulasjonsrøret som sitter inne i toppen?

 

Hvis ikke, gjør du følgende: I bakkant av toppen sitter en frostplugg. Ta ut denne. Da ser du rett på nevnte rør. Røret behøver ikke å demonteres. I bakre kortende av dette borer du et 4,5 mm hull, slik at det også blir god kjøling til sylinder nr. 4. Jeg antar at tempsonden sitter i bakkant av motoren din. Mange er de som har montert en biltopp og glemt å bore dette hullet. Med tempsonde i bakkant ser det ut som om motoren blir alt for varm, noe den også gjør, der! Ulempen med ikke å sørge for god kjøling til sylinder nr. 4 sier seg selv; ujevn temperatur i toppen med det til følge at bakerste sylinder blir mer utsatt, og at toppen i værste fall kan vri seg, med de lekkasjer og problemer det medfører.

 

mvh

 

M.

[Majali]

Hei igjen :-)

 

Det hjalp med din forklaring Marna

 

Toppen er marinisert av Iglebek motor i Kr.Sand. han har god greie på disse motorene,  og har har også gjort denne modifkasjonen av kjølerøret  over syl 4 . (noe de også gjorde på de  trimmete race-motorene på volvoene før i tiden....)

 

Temperaturføleren har jeg flyttet frem til orginal marine plassering. vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men tanken var at man ikke skal kunne si at det er mangelfullt arbeid....

 

Det samme gjelder resten; ståldrev, marinefordeler, BB bunnpanne, oljekjøler osv...

 

Men jeg må si jeg blir fristet av tanken på rørkjøling... får nok ta en telfon til sleipner til uka.

 

Hvis ikke, så får jeg kjøre på sjøvann og tilrettelegge godt for glykolkjøling med diverse treveisventiler, glykolreservoar i bull av båten osv...da skulle det jo ikke være noe pes  å ta denne prossesen når man hvet at båten blir liggende en stund ved brygga feks.?

[Motordoktoren]

Siden sist jeg var her har Poseidon kommet med en utmerket forklaring på hva en deplasementspumpe er. Det er en fortrengningspumpe, og jeg burde ha brukt det uttrykket. Stempelpumpe, tannhjulspumpe og membranpumpe er alle fortrengningspumper. Stenger du utløpsventilen på en slik pumpe mens den er i gang og får væsketilførsel, vil noe ødelegges med mindre det er sikkerhetsventil på systemet.

 

Når det gjelder sentrifugalpumper, kan man stenge utløpsventilen, men trykket ved utløpet øker til maksimalt, og all energi som tilføres pumpa går over til varme i væsken der inne. (Kavitasjon oppstår ikke under slike forhold. Det fenomenet skyldes trykkfall til så lave trykk at væsken koker. Ved 0,1 bar absolutt trykk koker det ved 46 grader). Væsken rundt impelleren koker etter en tid, og ettersom trykket er høyt, koker det ved høy temperatur. Ved 10 bar er kokepunktet 180 grader, og ved 15 bar er det nesten 200 grader. Jeg har sett pumper som har vært utsatt for dette. Malingen var avbrent.

 

Den ventilen det skrives om er vel snøfteventilen. Dens oppgave var å slippe inn luft i systemet slik at det ble dannet masse luftlommer som skulle virke som akkumulatorer. Det reduserte pumpens kapasitet og dempet trykksvingningene i rørsystemet, men du verden som forholdene ble tilrettelagt for øket korrosjon (rusting)!

 

Så til majali og lav temperatur. Når sylinderforingen blir kaldere, dannes det mer svovelsyre (hvis brennoljen inneholder svovel), og denne legger seg på sylinderveggene. Du får lavtemperatur korrosjon. Denne minker når veggtemperaturen heves.

 

Ellers var det interessant å lese det marna og Poseidon skriver om herrene Ole Klemsdal og Hans Johansen. Klemsdal ”den siste” gjennomførte et prosjekt ved Institutt for forbrenningsmotorer, NTH i 1978, hvor han undersøkte hvor mye parafin han kunne blande inn i bensinen til en påhengsmotor uten at motoren fikk driftsproblemer. Han varmet opp blandingen ved hjelp av ”heatpipe”. Det er en varmeveksler, og han brukte motorens eksos som varmekilde. Jeg husker at det gikk bra med 40% parafin i blandingen. Hvorfor han prøvde dette? Parafin er billigere enn bensin – i hvert fall enn så lenge det ikke er for mange som bruker den til drivstoff for motorer.