Slagside?

[Sabrina]

Hvorfor heter det "slagside" og hva kommer det av?

 

Mvh

sabrina

[Fenix]

Bokmålsordboka: (etter nederl og ty.) helling som et fartøy får til en av sidene

[Platt]

Tror det kommer fra gammelt av. Hvis lasten sleit seg og sklei til den ene siden av båten, fikk den " Slagside ", pga. overvekt på den siden.  

[Platt]

...eller kanskje det stammer fra den tiden seilskutene lå (skrog)side om side når de utkjempet et slag?? Ergo; slagside?

[Poseidon]

Hvorfor heter det "slagside" og hva kommer det av?

 

Mvh

sabrina

Hei Sabrina,

 

Det lille som jeg kan bidra med er at det som er innvendig i et skip, helt ute i sidene, det sies å ligge "i borde" eller noen ganger "ute i slaget". Jeg vet også at platene akkurat i overgangen mellom dobbeltbunn og skutesider kalles for "slagplater". I noen tilfeller benyttes uttrykket "slaget" i omtrent samme betydning som "kimmingen".

 

Altså; slaget er helt ute i siden, omtrent der hvor bunnen går over til å bli skuteside. Så kanskje ligger nøkkelen akkurat der; et skip har slagside når bunnen er i ferd med å bli skuteside  -  eller motsatt.

 

mvh

Poseidon

[Marna]

Du er helt klart inne på vesentlige ting, Poseidon. Men jeg ble litt nysgjerrig på selve ordet "slag".

 

Etter litt søking her og der fant jeg at, som nevnt tidligere, ordet kan stamme fra tysknederl og henviser til den tynne bukhuden på et slakt. Dette rimer med dine antagelser om overgangen fra den tykke bunnen til de tynne sidene på skuten.

 

I følge engelsk etymologi betyr ordet "slag" å slakte, bli slaktet. Vi kan sikkert leke litt med tanken om at man fra gammelt av "overførte" betydningen av det å slakte et dyr, med å kapreuskadeligjøre et skip. Fikk man skuten over på siden, var jo som oftest løpet kjørt.

 

B

[Nils]

Når ein seglar kallar ein stykket mellom kvar vending «slag»

 

(Nynorskordboka, Slag: stykke mellom kvar gong ein vender.)

 

Alle som har segla veit at båten krengar mest på bidevind.  Kan dette vera rota til bruken av ordet slagside?

[Jens_P]

Søkte litt i leksikon på slag/slagside:

 

Finner dette som underbygger Poseidons forklaring:

 

slag - brukes som sjøuttrykk om det rundede overgangspartiet mellom bunn og side på et fartøy; også kalt kim(m)ing.

 

slagvann - (sjøuttrykk), bunnvann som (på fartøy uten dobbeltbunn) kan renne ut i slaget (se slag ) når fartøyet krenger, har slagside og som slår (svalker) frem og tilbake når det slingrer.

 

Finner også dette som viser at utrykket er benyttet på landjorden:

 

oksekjøtt - kjøtt av storfe. Oksekjøtt deles i bakknoke, lårstykke, lår, mørbrad, slagside, filetkam, kam, bibringe, entrecôtekam, bryst, høyrygg, bog, nakke og forknoke.

 

Vil tro uttrykket slag har sin opprinnelse på landjorden, men senere er tatt om bord. Kan tenke meg at slagside viser til en skutes helling ved seiling i bidevind.

[giver]

Hei

I seilskutetiden var kanonene langs skutesiden. Man ga en bredside.  

Ikke vet jeg, men hvis alle kanonene ble satt på samme side, fikk man jo

slagside. D.v.s. siden som var mot sjøslaget.

Dette er vel en teori god som noen.  

mvh

giver

[NOR_Gandsfjord]

Eksempel på båt med slagside idag:

 

Hele artikkelen:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_rog...nd/3361708.html

[KAT]

Finner også dette som viser at utrykket er benyttet på landjorden:

 

oksekjøtt - kjøtt av storfe. Oksekjøtt deles i bakknoke, lårstykke, lår, mørbrad, slagside, filetkam, kam, bibringe, entrecôtekam, bryst, høyrygg, bog, nakke og forknoke.

 

Vil tro uttrykket slag har sin opprinnelse på landjorden, men senere er tatt om bord. Kan tenke meg at slagside viser til en skutes helling ved seiling i bidevind.

 

Hei,

 

Det er nok riktig at de nevnte uttrykk er hentet fra landjorden, nærmere bestemt fra dyreskrott. (Det er ikke tull).

 

Stammer nok fra den tiden båtene ble bygd med dyrehud (okse?) som ble spent over trespanter (ribbein?).  Skutesiden kalles ennå av mange for huden eller hua som noen sier.

 

Og hva får vi igjen når vi har spist opp kalkunen - ja, riktig - skroget blir igjen. Noen sier vel også skrotten.

 

Har engang lest en artikkel om dette, men kan selvfølgelig ikke finne den igjen nå.

 

Så at uttrykket slagside kommer fra dyreverden er nok meget sannsynlig.

 

KAT

[Gunga Din]

slagvatten.............

 

les den farm. förklaringen tenk om man hade sådant slagvatten i båten......

 

 

http://www.lysator.liu.se/runeberg/nfce/0746.html

[jada]

Eksempel på båt med slagside idag:

 

Hele artikkelen:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_rog...nd/3361708.html

Det må være utrivelig å få en slik slagside underveis, slik som denne som måtte søke nødhavn. Litt mer på siden så ville det vel snart begynne å ligne på en gammeldags kjølhaling.

[Poseidon]

Bildet minnet meg om en liten historie for mange år siden.

 

En båt med trelast, og høy dekkslast hadde komme ut i uvær i Nordsjøen  -  og ble med nød og neppe berget inn til Kopervik med en ganske dramatisk slagside.

 

Som skipsinteressert ungdom skulle jeg selvfølgelig på kaien for å ta skipet i nærmere øyesyn. Der traff jeg en kjenning  -  som den gangen seilte styrmann  -  og hans lakoniske kommentar var: "Ja, ja, man har ikke hatt egg og bacon til frokost der ombord idag!"

 

mvh

Poseidon

[NOR_Gandsfjord]

Jobbet en del på kaia i min hjemby Drammen i ungdommen, strøjobbing ved siden av skolen.

 

Lastet papir og trelast, losset biler og frukt (også litt andre ting da).

 

Ei lita heslig balje skulle til Helgoland med trelast. Frakteskute med tre mann ombord. Hverken båten eller mannskapet lot til å ha sett ferskvann siden sjøsettingen. Skulle de drikke noe var det øl det gikk i.

 

Uansett: på overbygningen stod det et skilt: Max 200 tonn dekkslast (så liten var den). Da rommet var fullt lå det fortsatt 800 tonn trelast igjen på brygga, og skipperen beordret dette på dekk.

 

Da vi var ferdige så man ingenting annet enn endeved fra brua. Det var nifst å være ombord mens den lå fortøyd, for ikke å snakke om å gå ut i rom sjø. Dekket lå i vannskorpen. Må si jeg fulgte med i avisen de neste par dagene for å se om de forsvant. Leste ingenting, så enten gikk det bra eller så var det ingen som savnet dem.

 

En 'fordel' med trelast på dekk er vel at den ramler til sjøs om det begynner å rulle litt, til fare for småbåter og andre i månedsvis etterpå.....

[Poseidon]

En 'fordel' med trelast på dekk er vel at den ramler til sjøs om det begynner å rulle litt, til fare for småbåter og andre i månedsvis etterpå.....

Det er slett ikke sikkert, og ihvertfall ikke ønskelig at dekkslasten går til sjøs fordi om det slingrer en del. Det vanlige er nemlig å sikre dekkslasten med svære kjettinger og strammere fra borde til borde.

 

Jeg hadde en onkel som i mange år gikk i trelastfarten på norskekysten med et lite fraktefartøy. Han ble engang pårent av Bergenskes "Cygnus" i Oslofjorden; skadene på hans fartøy ble så store at den til slutt fløt bare på trelasten  -  og takket være kjettingene holdt den seg flytende på dekkslasten.

 

mvh

Poseidon