Er det "normalt" at en går på grunn?

[borref]

Jeg ble fortalt følgende historie for en del år tilbake:

 

En lokal fisker på Sørlandet gikk på en grunne i et kystnært ferieområde og stod fast uten å være i stand til å komme av med egen hjelp. For så vidt uten dramatikk og i godt vær, men mens de to ombord hang over rekka i et forsøk på å få overblikk over situasjonen kom det en åpen båt med to ferierende østlendinger inntil siden av skøyta og spurte om følgende: "Selger dere reker eller ...". Det ble videre fortalt at østlendingene kom seg fort unna da fiskerne grep alt løst ombord og kastet etter de.

 

Selv har jeg ca. 40 års fartstid opp og ned kysten i norsk, svensk og dansk farvann med utgangspunkt Holmestrand med seil og nå motorbåt, men det nærmeste jeg har vært å "gå på grunn" er en grunnberøring med seilbåt for snart 20 år siden (andre "tabber" er det nok flere av). Med hjelpemidler som kartplotter og ekkolodd er det etter min oppfatning mye enklere og tryggere å ferdes på sjøen. Det som var vanskelig før var ført og fremst til en vær tid å plassere egen båt riktig i kartet og da var det ikke hvor i sundet, men i hvilket sunn man faktisk var. I forhold til dette er ikke kunnskap om navigasjon tilstrekkelig - man må ha praktisk erfaring og kontinuerlig øvelse og det får vi ikke i tilstrekkelig grad som hobby navigatører (i vertfall ikke her på Østlandet hvor sesongen er så altfor kort).

[wave]

Grunnberøringer har jeg hatt noen av i årenes løp. Ikke minst ved forsøk på å liste meg inn i nye og ukjente uthavner. Har hatt behov for hjelp en gang etter å ha satt meg fast i en mudderbank i Sandvikselva. Men heldigvis aldri noen grunnstøting.

 

Med det eksploderende båtlivet går i alle fall grunnene en utrygg fremtid i møte. Undervannsskjærene risikerer å slites ned. Skal ikke se bort fra at miljøvernministeren kommer opp med et eget vern av utsatte båer og skjær, og toltalforbud mot grunnstøtinger.

[adanedehl]

Har selv hatt bunn kjenning i form av at vi fortøyde båten ved en brygge, og da vi skulle dra sto båten plantet på grunn pga fjære. Fikk hjelp til å dra oss av, og båten hadde heldigvis ingen skader

 

Ellers er jeg av den formening at å gå på grunn ikke er noe å skamme seg over. Det kan skje den beste. Har man ikke opplevd det er det nok bare et spørsmål om tid....

[Sjøtummel]

Grunnberøringer har jeg hatt noen av i årenes løp. Ikke minst ved forsøk på å liste meg inn i nye og ukjente uthavner. Har hatt behov for hjelp en gang etter å ha satt meg fast i en mudderbank i Sandvikselva.

Mudder er relativt ufarlig om ikke farten er for høy, og man får i det minste sjekket om ekkoloddet er riktig justert. Når man må bakke og har spaderor er det likevel greit å være forsiktig. Hadde gunnberøring med både ror og kjøl forleden i en marina med svært trang innseiling til innerste brygge (hvor jeg skulle). To båter, bl.a. en av NSSR sine, hadde fortøyd i selve leden og jeg satte meg selvsagt fast i bunnen en drøy meter fra redningsskøyta. Ikke verre enn at vinden blåste meg av da jeg gikk fram på fordekket. I situasjoner som dette er det ikke så veldig unormalt å ha en grunnberøring, og det gjør i hvert fall ikke noen stor skade på en seilbåt (så lenge man ikke bakker spaderoret inn i mudderet med for stor fart).

Redigert 20.Juli.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[Andy]

Har ennå ikke gått ordentlig på. Derimot har jeg hatt grunnberøring et par ganger i lav hastighet, uten skade på båt eller propeller.

 

Jeg er forsiktig av natur, tenker aldri 'går det så går det' ved navigering. Har kartplotter og ekkolodd, samt papirkart.

 

Men at jeg kommer til å gå på en dag, anser jeg likevel som sannsynlig.

[Arvid_A]

- og kanskje man kan trekke linjen over til biluhell og statistikk knyttet til hvilket stjernetegn man er født under?... :

http://www.nettavisen.no/bil/article1230586.ece

[Herman]

Nei det er ikke normalt å gå på grunn.

Det er ikke normalt i betydningen "noe jeg vanligvis gjør". Men at de aller fleste går på grunn en eller flere ganger i løpet av et liv på sjøen, det er nok mer normalt. Selv går jeg på grunn minst en gang årlig Dog aldri i stor fart.

[SF]

Det blir vell det samme som å spørre om det er normalt å kollidere med bilen.

 

Det er ikke normalt, det blir som regel et voldsomt smell med fare for personskade og ofte dyrt............men de aller fleste som kjører bil har opplevde det en eller annen gang.

 

Har jeg bulket bilen.... JA, men ikke på mange år. ( og det ver ikke min feil helt sant).

 

Har jeg gått på grunn............NEI, bank i bordet. Prøver å unngå det.

Redigert 20.Juli.2007 av SF (see edit history)

[rogeri]

Det blir vell det samme som å spørre om det er normalt å kollidere med bilen.

 

 

Men tror kanskje det er litt mer pinlig å gå på grunn.....

 

Hvis dette var normalt burde en jo ha hjulbåt eller ha festet fenderne UNDER båten

Redigert 20.Juli.2007 av rogeri (see edit history)

[M/S Bastard]

Kjølruller

[avmønstret5]

Normalt å gå på grunn? Neppe, men få deg en dybdemåler og et kart og kompass - legg kartplottern/GPS på loftet en stund, anlegg helskjegg, og du for styrket selvfølelse som en real sjøulk.

[Havbris]

Litt mye "degging" her som de sier på østlandet. Hvis en skal kalle en spade for en spade: Med kartplotter og ekkolodd bør det være tilstrekkelig utstyr til at en "ekte sjøulk", (eller uekte for den del) unngår å gå på grunn Hvis ekkoloddet viser at det begynner å bli grunt, dvs i god tid før båten evt kan ta nedi bunn, bør en gå på sakte fart og holde utkikk med bunn og ekkolodd så en klarer stoppe hvis det plutselig blir for grunt. Å gå på grunn er etter min mening like normalt som å krasje bilen, å ha landkjenning er like normalt som å bulke bilen. Håper ikke dette er normal bilbruk???

Hilser også fra forsikringsselskapet mitt og ditt

[Hank]

Jeg gikk på grunn en gang mens jeg lå fortøyd langs land og spiste frokost. En stor dønning kom inn i bukta, løftet båten opp og "dunk" ned i bunnen et par tre ganger. Noen vil kanskje kalle dette for noe annet enn en grunnstøting - men likevel! Episoden har gjort meg mer interessert i fenomenet tidevann...

[jumbo]

Jeg gikk på grunn med Dracoen for 3 år siden(lav fart og eneste skaden var en krøllet alu-propell).

Mens jeg stod der på skjæret og ikke helt viste hva jeg skulle gjøre, skrøt ekkoloddet på seg 39 meter.

Det var forresten enkelt å komme av skjæret. Tiltet opp drevet og drev av.. gikk til land for egen maskin.

[Morten =D]

Regner med at det er realtivt å ha gått på grunn en gang eller 2! Om ikkje fleire!

Men sjølv har eg aldri gått på grunn, men kan vel ha noko med at båten ikkje stikker så djupt.

Og at eg er realtivt kjent der eg kjøyrer.

Men tror nok mesteparten av grunnen er at eg berre har hatt båten min i vel 2 uker!

[Astor]

Vi hadde en smell her om dagen, GPSen sa det var 5-10 meter dypt, men det var det nok ikke.

 

Gå på grunn. Bare det å si det høyt gir meg gåsehud. Er det noe alle gjør? Eller er det noe en gjør og ikke snakker om?

 

 

Det ber ingen god følelse å gå på grunn. Den sitter lenge i kroppen. Viktig for oss når jeg smalt på en grunne i 12 knop ved Koster var å bebardeide de vonde følelsene som jeg og kona fikk.

Det vi kunne gjøre ganske tidlig i prosessen var å være ekstra nøye med farvannsbeskrivelsene der vi befant oss.

 

På sikt tok jeg et kurs over vinteren som ga meg et papir på at jeg har gjennomgått og forstått sjøveisreglene. (D5L)

Fra før hadde jeg Båtførerbevis og hele livet som småbåteier og trodde jeg "kunne" alt. Der tok jeg grundig feil.

 

Nå har kona sluppet skuldrene ned på riktig sted og slapper av når vi ferdes på havet. Men det var en prosess og det tok tid.