Hulda Svart 25.November.2005 Del på Facebook Svart 25.November.2005 Bare en kjapp en... Hulda har ikke standarden, og kan ikke uttale seg om denne. Merk at det finnes flere kvaliteter AISI 316. Det som Maritim skriver i sitt brev til Ingar er sannheter og halvsannheter. Man kan vel si at det føyer seg inn i rekken av typisk velmenende utsagn der den som skriver vil vel, men har ikke grunnlag for å favne hele poenget. Dette er derfor ikke fra Hulda, eller fra Maritim noe forsøk på triksing. Jern har en spesiell egenskap, strukturer kan fryses. Skal man ha en Duplex, "fryser" man materialet ved 1050 grader C. Det vil si at man bringer det fra denne temperaturen og ned til under 350 grader (husker ikke helt) innen en viss tidsramme. Det man da finner er at materialet er "halvmagnetisk". Så kan man gå til det Teknologisk Institutt gjør: Man damper av en prøve som spektralanalyseres. Det forteller null om strukturen. Da må andre metoder bringes inn. Analysen av komponenter er en ting. I mine skoledager plaget jeg livet av Avesta. Dette resulterte i en del kataloger og publikasjoner. Så her er en Avesta's fem AISI 316L'er, og merk "L": C = 0,02% Cr = 17% Ni = 11,7% Mo = 2,7% Det man først skal merke seg er at C er under halvparten av analysen til Maritim. Det er Cr (krom) som gjennom sitt oksid sørger for korrosjonsvern. Men, det er alltid et men, C (karbon) danner kromoksider. Det vil si at C binder til seg Cr i forholdet 8Cr/1C (eller så er verdien for Cr dobbelt så høy, husker ikke). Kromkarbider er en kjemisk meget stabil forbindelse. Denne reaksjonen fører til at det dannes kromfattige områder, særlig der materiealet har vært utsatt for varme over ca. 350 grader (maskinering?). Denne karbiddannelsen skjer i mikrokosmos. Dette ser ut til å ha gått ekspertisen hus forbi, blant annet. Mo (molybden) medvirker til å stabilisere og styrke kromoksidet. Det er derfor man kaller AISI 316 "syrefast", egenskapene overfor en del syrer blir vesentilg forbedret. "L" står for Low on Carbon. Det vil si at materialet tåler å varmes opp, blant annet sveises innen en viss utstrekning uten at det blir skadet. Men, kjører man inn for mye energi, blir materialet trukket ut av den austenittiske fasen. Noen som kjenner igjen begrepet? Man kommer ut av den austenittiske fasen, men den kjemiske sammensettingen er i hovedsak den samme... Grunnen til at man har "L" er at C skal være så lav at det ikke dannes for mange kromkarbider, noen som kjenner seg igjen her også? Analysen til Teknologen kan ikke skille mellom karbider og enkeltelementer. Jeg tror jeg hadde valgt høgskolen i Østfold og Alfred Olsen fremfor Teknologisk institutt når det gjelder denne slags spørsmål. De har, i hvertfall hadde, en kjempebra materiallab. der lab.ingeniøren var en meget kompetent person. Til slutt, hvis man legger sammen komponentene over så kommer man til 31,42%. Et greit tall burde være 100%, slik var det på folkeskolen da jeg gikk der. Noen tideler kan være N (nitrogen) i visse kvaliteter, det er tale om 0,0X% i såfall. Og resten, hva er så det? Det er Fe, simpelt jern. Til alle dem som tror at Syrefast, Duplex og alt det der er hokud poks, der er simpelt jern, mesteparten av det. Det ble ikke noe kjapp en, det ble en lang en. Hulda blir engasjert, pokker og. Sitér dette innlegget Link to post
Verrie Svart 25.November.2005 Del på Facebook Svart 25.November.2005 Bare en kjapp en... Det ble ikke noe kjapp en, det ble en lang en. Hulda blir engasjert, pokker og. Til vår andres tilfredsstillelse Sitér dette innlegget Link to post
Skipper Worse Svart 25.November.2005 Del på Facebook Svart 25.November.2005 Det ble ikke noe kjapp en, det ble en lang en. Hulda blir engasjert, pokker og. Ingenting er bedre enn det, Hulda!! Vi prøver alle å suge til oss litt av kunnskapen og visdommen. Sitér dette innlegget I've always been crazy, it has kept me from going insane. www.baatjuss.no | www.judiciumblawg.no Link to post
GeirKS Svart 26.November.2005 Emnestarter Del på Facebook Svart 26.November.2005 Bare en kommentar til Huldas innlegg; Alfred Olsen er vel på Høgskolen i VESTFOLD? Geir Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 26.November.2005 Del på Facebook Svart 26.November.2005 (redigert) Naturligvis, har vært elev begge steder, skrev sammen med et par Starköl. Skal ikke gjenta seg. Østfold har overhode ingen materiallab heller. Det de kalte "materiallab" kunne ikke brukes til noe som helst. Men broder Alfred er like glitrende god for det. Sammen med labing. Tormod (?) et-eller-annet, innmari bra. Redigert 15.September.2006 av Ingar (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Ingar Svart 26.November.2005 Del på Facebook Svart 26.November.2005 Takk for intr. innlegg Hulda! Slik jeg forstår deg kan AIS 316 bli mer eller mindre magnetisk pga oppvarming under etterbehandling. Men betyr dette at det ikke lenger er like korrosjonsbestandig? Ut fra hva du skrev her kan det da ikke lenger kalles AIS 316. Eller gjelder dette kun AISI 316L? Sitér dette innlegget Link to post
olpi Svart 26.November.2005 Del på Facebook Svart 26.November.2005 Til slutt, hvis man legger sammen komponentene over så kommer man til 31,42%. Et greit tall burde være 100%, slik var det på folkeskolen da jeg gikk der. Noen tideler kan være N (nitrogen) i visse kvaliteter, det er tale om 0,0X% i såfall. Og resten, hva er så det? Det er Fe, simpelt jern. Til alle dem som tror at Syrefast, Duplex og alt det der er hokud poks, der er simpelt jern, mesteparten av det.Hva er det så som gjør at syrefast AIS 316 normalt ikke er magnetisk?Er det bindingene mellom jern og de andre grunnsstoffene som gjør det hele "umagnetisk" (dårlig ord )?? Tenker da på at det ved maskinering, sveising og lignende kanskje skjer en løsrivning av jernmolekyler fra bindingene som så gjør gjenstanden noe magnetisk. Sitér dette innlegget Link to post
logget av Svart 1.Desember.2005 Del på Facebook Svart 1.Desember.2005 Jeg er litt rusten på dette feltet, det er mange år siden jeg hadde materiallære på skolen. Hulda får være litt overbærnde i tilfelle jeg skriver noe feil. I følge beskrivelsen på innholdet i legeringen tenker jeg dette er et austenittisk rustfritt stål. hvis jeg husker riktig har ferittisk stål lite eller ingen Nikkel i legeringen og martensittisk stål høyt carboninnhold. Er jeg OK til nå? Når Hulda sier at regnestykket går opp hvis vi sier at resten består mer eller mindre av jern er jeg helt enig. Når det er sagt er det stadig endringer i legeingene i det verden går fremover, og jeg mener at det tilsettes flere metaller for å endre egenskaper og muligheter for bearbeidelse. Jeg mener vi har funnet både Cadmium og titan. Når det gjelder hvilke materialer som er best i gjennomføringer, har våre tester vist at rustfritt er et godt materiale. Problemet er at vi ikke alltid vet om materialet er godt nok på forhånd. Man må også ha i bakhodet at hvis en feil oppstår, ledes strømmen først gjennom de mer edle metallen, og ødelegger disse. Vi har gjort tester på rustfritt som inkluderer bskyttelsesnivå, feilstrøm, støy opamp og masse mer. Vi har også sett på forskjellige produkter da vi har god tilgang på defekte deler i vårt arbeid. Vi kaller dårlige produkter for Kinabronse, men det er ikke vondt ment. Kineserne er flinke mennesker hvis de bare kopierer riktig. Når det gjelder magnetisk eller ikke, er det en ting som jeg mener er riktig. Hulda får korrigere hvis jeg har feil. Uten å ha papirene foran meg mener jeg vi fant ut at det rustfrie metallet ble magnetisk når innholdet av crom / Nikkel ble mindre enn 9 %. Når materialene blir analysert er det ikke sikkert at dette stemmer, og dette har med produksjonsprosessen. Jeg mener det kan ha med for høy temperatur i støpen, både krom og nikkel kan dampe ut av legeringen som er flytende. I tillegg har nedkjølingen en vesentlig betydning for hvordan strukturen blir formet. For å komme til saken så kan et støpt material som i utgangspunktet skulle være uten magnetisme bli magnetisk fordi konsentrasjonen av jern enkelte steder ble for høy. Har man med et slikt material å gjøre ville dere være forbauset over hvor fort jeg ville fått dette til å tære bort. Man kan skape egenskaper i materialet gjør at det ikke duger lenger. Typisk kan man få en veldig hurtig interkrystallinkorrosjon i disse materialene. Vi fåretrekker faktisk bronse gjennomføringer av god kvalitet fordi disse påvirkes mindre av feilstrøm og frekvens. Det er bedre å miste en rustfri propell enn en gjennomføring. Sitér dette innlegget Link to post
Boywonder Svart 2.Desember.2005 Del på Facebook Svart 2.Desember.2005 At syrefast er dyrt, er helt sikkert... over 600 kr. for en kuleventil... Men så er det jo best også! Sitér dette innlegget En gang trodde jeg at jeg ikke hadde rett, men jeg tok feil... Link to post
Sjarles Svart 10.Mars.2008 Del på Facebook Svart 10.Mars.2008 Jeg har kjøpt en skroggjennomføring i syrefast stål (316) hos Maritim. Kunne tenkt meg denne noe kortere og lurer på om jeg kan kappe den uten at egneskapene reduseres. Bryter jeg en legering hvis jeg kapper den på tvers eller er den gjennomgående syrefast? Sitér dette innlegget Min blogg på baatplassen. Link to post
NilsPils Svart 10.Mars.2008 Del på Facebook Svart 10.Mars.2008 Bare kapp. Det er (skal være) homogent materiale. Sitér dette innlegget Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten SaowaneeJeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................ Link to post
chagall Svart 10.Mars.2008 Del på Facebook Svart 10.Mars.2008 Bare kapp.Det er (skal være) homogent materiale. Enig med `NilsPils`, hvis Maritim kan dokumentere at det er Aisi 316 materiale er det OK. Sitér dette innlegget Link to post
Nemo Svart 11.Mars.2008 Del på Facebook Svart 11.Mars.2008 Bare en kjapp en... Det ble ikke noe kjapp en, det ble en lang en. Hulda blir engasjert, pokker og. Det er bra at du blir engasjert, dermed er det flere som kan få litt kunnskap om dette. Fann en link som viser en del av de andre mataller som er i blandingene til aisi 316 Rustfritt stållegering Sitér dette innlegget Link to post
larole Svart 14.November.2023 Del på Facebook Svart 14.November.2023 On 7/6/2005 at 8:03 PM, Ingar said: Ja, slik vurderte jeg også. Prøve-skraping avslørte at den 10 år gamle gjennomføringen fortsatt hadde frisk "gull"-farge. Jeg sier nok makrell, flyttet hit fra Oslo i godt voksen alder..... Blir spennende å høre om Maritim finner ut av mysteriet, har tipset dem om denne tråden. Skraper du på innsiden av skroget da? Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.