Skrogjennomføringer og ventiler

[GeirKS]

At gjennomføringer av såkalt "sjøvannsbestandig messing" er utsatt for avsinking er sikkert kjent for de fleste. Egentlig er det vel meningen at denne typen gjennomføringer og ventiler skal kobles til en sinkanode, men det kan jeg ikke huske å ha sett i noen lystbåt.

 

Hva med gjennomføringer av syrefast stål (316) som finnes i handelen? Kan disse brukes, eller blir det problemer med korrosjon når den ene delen befinner seg i luft (inni båten), og den andre delen i sjøvannet (oksygenfattig)?

 

Er det noen som vet hva som er det "riktige" materialet for gjennføringer og ventiler, og skal disse evt. da kobles til et anodesystem?

 

GeirKS

[Lotus]

Riktig materiale varierer med typen skrog, men jeg mener bestemt at noe bedre enn 316 på plastskrog finnes ikke. Noe dyrere finnes antagelig heller ikke.  

 

Kuleventilen innenfor og slangestussen er selvfølgelig i samme materiale som gjennomføringen. Avsluttes det hele med en ikke ledende slange, er man 100% sikker. Da lever gjennomføringen sitt eget liv i sin egen verden adskilt fra den galvanisk tærende verden forøvrig.

 

Når dette er sagt, er det jo ikke slik at messing er dårlig. Den har bare en begrenset levetid og trengs å skiftes ut i god tid før den "dør".  Det er utskifting i rett tid som er problemet. Som hovedregel ikke at det tærer. Har man som regel at alle gjennomføringer i messing under vannflaten skal skiftes etter f.eks. 15 år, burde messing være helt ok.

 

Neste problem er jo de som har skrog av stål eller aluminium. Treskrog er som regel lettere, men ikke alltid.

 

For metallskrog er det kommet gjennomføringer i spesalnylon og andre spesialtilpassede plaster. Mange gjennomgående givere er oftere enn før i plast.

 

Lotus

[GeirKS]

Ja, jeg burde ha nevnt det, det var "plastbåt" jeg hadde i tankene.

 

Hvor lang levetid regner man at 316 ventiler og gjennomføringer har?

 

Er det noen som har erfaring med nylon, "Marelon" elns...?

 

GeirKS

[GeirFrode]

Når dette er sagt, er det jo ikke slik at messing er dårlig. Den har bare en begrenset levetid og trengs å skiftes ut i god tid før den "dør".  Det er utskifting i rett tid som er problemet. Som hovedregel ikke at det tærer. Har man som regel at alle gjennomføringer i messing under vannflaten skal skiftes etter f.eks. 15 år, burde messing være helt ok.

Lotus

Det med levetiden på en gjennomføring er vanskelig, tror jeg. Jeg opplevde at selve hendelen på kuleventilen til septiktømmingen røk tvers av i sommerferien i fjor. Det var ingen synlige tegn på kranen. Hendelen var bare litt treg, men fungerte greit. Plutselig fikk jeg ikke tømt septiktanken lenger, og oppdaget da at kranen var defekt. Tror jeg var ganske heldig som ikke fikk lekkasje i eller rundt  kranen. Dette var en kuleventil som ser ut som om den er galvanisert, men det ser ut som messing eller lignende når en sliper på den. Når jeg tok den ut og så inn på selve kulen, så var den helt svart, og virket helt annerledes i strukturen enn resten av ventilen. Husker ikke helt alderen på kranen, men jeg har byttet en gang før, og båten er nå ca 14 år. Tror levetiden på kraner til septiktømming er en del kortere enn kraner til andre formål. Septikken er noe fryktelig etsende greier.

[OT-flyktning]

For en som meg som ikke har (og ikke har hatt) vanlige skrogsgjennomføringer under vann stiller seg spørsmålet: hvorfor blir disse ikke laget i plastmaterialer alle sammen?

 

Mener forøvrigt også å ha lest et sted at en seilbåtprodusent har begynnt å føre et rør fra selve hullet i skroget under vann langs skroget innvendig opp til over vannlinjen. Hele dette er da støpt/laminert som en enhet med skroget. Noen andre som har hørt/lest om dette?

[GeirKS]

Det var i alle fall gjort slik på "Gyda", aluminiumsseilbåten som en av gutta på Sorgenfri fikk bygd sammen med sin far (eller noe sånt).

 

Kan ikke tenke meg at noen av "Tupperware"-produsentene har begynt med noe slikt som du nevner da fokus er på pris, ikke på høy kvalitet.

 

GeirKS

[Kjelli]

Kuleventilen innenfor og slangestussen er selvfølgelig i samme materiale som gjennomføringen. Avsluttes det hele med en ikke ledende slange, er man 100% sikker. Da lever gjennomføringen sitt eget liv i sin egen verden adskilt fra den galvanisk tærende verden forøvrig.

 

Lotus

På min båt (Bayliner 2958) skifter jeg gjennomføringene mine nå, ca 14 år gamle. Alle gjennomføringer er koblet til felles jord.

 

Er dette en vanlig måte å gjøre dette på?

 

mvh

Kjelli

[Kjelli]

Hva mener du med felles jord ? Er de koplet isammen til en utvendig zink anode ?

Det har nemlig jeg gjort. Alle skrogjennomføringer (messing),hylse,rorhylse etc er koplet sammen med 8 kvadrat mm kabel til en utvendig zink anode. Har fått dette anbefalt av flere båtbyggere. De mente dette var bedre enn å spandere syrefaste gjennomføringer, da syrefast også kunne tære.

Nei, rett og slett koblet til jord på batteriet (mener jeg, har ikke sporet opp enden ennå, men det ser slik ut).

 

Kan ihvertfall ikke finne noen zinkanoder, men dei finns jo på drevene, hvis dette også er koblet i sammen.

 

mvh

Kjelli

[Hulda]

Ikke det at jeg har noe greie på det.. Jeg har hørt at det  finnes meget gode gjennomføringer i plast/komposittmaterialer, men kjenner ikke navnet. Når det gjelder messing, så er det riktig at det blir avsinket som bemerket. At prosessen reduserer hvis man kopler gjennomføringene elektrisk ledende sammen innvendig og kopler til utvendig sinkanode (elektrisk ledende forbindelse) er riktig. Men sjekk at anoden tæres, det skal den gjøre. Jeg har sett en del messinggjennomføringer, det som uroer meg er den minimale godstykkelsen i bunnen av gjengepartiene på en del av dem. Sjøvannsbestandig bronse er helt topp. Andelen av tinn bør være minst 20%. Materialet har vært brukt i noen hundre år, også kjent som Admirality Bronze. Da vi plukket kjølboltene ut av Colin Archer's "Venus" etter hundre år eller så, var de i grunnen like fine. Bronse kan koples sammen med "rustfrie" stål. US Navy godkjenner potensialforskjeller inntil 30 mV, det er en god regel. Rustfritt er ikke rustfritt. Alt under AISI 316(L) må unngås. Utvendig må det brukes godkjent tetningsmasse som tåler å stå under vann, også uten å avgi syre. Problemet med AISI 316 er ikke oksygenfattig sjøvann, det er 8% fritt oksygen i sjøvann, tilstrekkelig. Problemet oppstår i mikrokosmos der sjøvannet blir stående stille og oksidskiktet ikke blir opprettholdt, det kan utvikles "Crevice Corrosion", altså bruk god tetningesmasse. Anode hjelper. Man er sikrere hvis ventilen er i AISI 400-serien, Super Duplex eller bedre. Blir dyrere og dyrere. For septik bør det ikke brukes dårligere enn topp kunstfiber , AISI 400 eller bedre. Jeg gikk på skroten i Halden der prosessindustrien dumper sitt jern og fikk kjøpt topp prosessventiler til 7 kroner kiloen pluss moms. På en tur hadde jeg alle ventilene til båten i de størrelser jeg trenger. Gjennomføringene mine er AISI 316 tykkveggede rør (gjengerør), tilkoplet anoder, ikke tegn til korrosjon etter tre år. Gjennomføringene kommer til å overleve meg med god margin, også mine barn. Unngå billige "Biltemaventiler" med rødt aluminiumhåndtak. Når produsenten foretar den materialblandingen, kan ikke ventilen være beregnet på mer krevende en hageslangen. Hvordan finne ut om materialet er AISI 316, hvis det ikke er stemplet på, må man kjøre analyse- hvilket for de fleste er umulig. Om et rustfritt stål er magnetisk, behøver det ikke være dårlig. Det kan være AISI 400-serien eller Duplexkvaliteter. Hvis noen har spes. ønsker eller spørsmål, send meg en mail. Kjøpte noen meter 50 mm rør på samme skroten, det viste seg å være titan, hvilket ikke kan bli bedre.

[Lotus]

En skroggjennomføring lever sitt liv avsondret fra resten av verden. Kobler man dem sammen med en ledning, konstruerer man i praksis en stor galvanisk celle. At ledninger går via minuspolen, spiller ingen rolle. Man har nå fått seg noe som kan tære mye et sted og mindre et annet, eller mye et sted og mye mer et annet. Oppgaven blir å gjette hva som tærer hvor og hvor mye.

 

Noen fester ledning til gjennomføringene og den andre enden til en utvendig sinkanode. I teorien får man da en ny galvanisk celle der gjennomføringene nå er blitt katoder beskyttet av anoden i andre enden. Hvilken effekt dette har, vil jeg ikke uttale meg om.  Imidlertid er det ofte slik at anoden har best effekt i nærheten av det den skal beskytte. Derfor har f.eks en motor mange små anoder i kjølekretsen og ikke en stor. Andre som har det slikt, kan kanskje fortelle om tilstanden på gjennomføringene?

 

Lotus

----------------------------

 

Du postet rett før meg Hulda. Av det du skriver ser det ut som en egen anode for gjennomføringene fungerer utmerket.

[Rolf Yks]

At gjennomføringer av såkalt "sjøvannsbestandig messing" er utsatt for avsinking er sikkert kjent for de fleste. Egentlig er det vel meningen at denne typen gjennomføringer og ventiler skal kobles til en sinkanode, men det kan jeg ikke huske å ha sett i noen lystbåt.

 

Hva med gjennomføringer av syrefast stål (316) som finnes i handelen? Kan disse brukes, eller blir det problemer med korrosjon når den ene delen befinner seg i luft (inni båten), og den andre delen i sjøvannet (oksygenfattig)?

 

Er det noen som vet hva som er det "riktige" materialet for gjennføringer og ventiler, og skal disse evt. da kobles til et anodesystem?

 

GeirKS

Her er meir om samme emnet:

 

https://baatplassen.no/i/YaBB.php?board=...;num=1069600484

[atletico1]

For septik bør det ikke brukes dårligere enn topp kunstfiber , AISI 400 eller bedre.

 

Kjenner du til noen produsent eller forhandler av nevnte kunstfiber gjennomføringer. Har de også kuleventiler i kunststoff? Da det gjerne er denne som går ad undas.

 

På seilbåten var nettopp en av septik gjenomføringene og kuleventil skiftet - til trolig "Maritim" messing. I sommer gikk kuleventil spindelen på den andre septik tanken også i stykker så  jeg må snart få skiftet denne.  Messing-gjennomføringen  har også begynt å få kobber farge.  Hadde først lurt på å sette inn syrefast gjennomføring og kuleventil, men da det står en annen messing gjennomføring bare 10 cm fra vil det visstnok bli for stort elektrisk potensial mellom syrefast og messingen - så dette anbefales ikke. Må da event. skifte alle nærliggende gjennomføringer til syrefast.

[GeirKS]

"Marelon" kuleventiler og fittings:

http://www.svb.de/pdf/s_110.pdf

[GeirKS]

Problemet oppstår i mikrokosmos der sjøvannet blir stående stille og oksidskiktet ikke blir opprettholdt, det kan utvikles "Crevice Corrosion", altså bruk god tetningesmasse.

Noen som har en god tetningsmasse å anbefale? Monterer man syrefaste gjennomføringer så bør tettemassen etter min mening vare minst 15-20 år. Er Sikaflex 291 god nok?

 

GeirKS

[GeirFrode]

Jeg hadde brukt sikaflex av en eller annen type når jeg byttet kuleventil for x-antall år siden. Den var fortsatt seig som  bare f#¤%&¤#", og holdt godt fortsatt. Måtte skjære løs gjennomføringen under båten med vinkelsliper, så det ser ut til at sika er tingen. Brukte 291 nå sist jeg skiftet i hvertfall.

[alidal]

Skaane Marine AS tlf. 33041591, www.skaane.no i Horten forhandler marelon ventiler.

Har ikke prøvt disse ventilene. Er det noen som vet om dei er godkjent av Sjøfartsdirektoratet for montering under vannlinjen?

[tja]

Jeg har messing skroggjennomføringer koblet til en felles offeranode. Skiftet alle ventiler sist vinter. Etter 16 år så de ut som nye, ingen missfarving eller tæring. Så jeg koblet opp de nye gjennomføringene til sinkanoden igjen med tro om at det holder i nye 16 år.

 

Jeg har imidlertid begynt å lure litt på hvordan dette egentlig virker. For kablen til anoden er festet til ventilen. Ventilen er festet til gjennomføringen med locktite, og da blir det vel heller dårlig elektrisk kontakt ville jeg tro . Har ikke målt det, men bruk av tettning i gjenger vil vel stort sett isolere elektrisk. Det var på samme måten på de originale gjennomføringene, men jeg begynner å lure på om de egentlig har vært i elektrisk kontakt med offeranoden

 

Ellers er ikke nødvendigvis syrefast alltid noen god ide sammen med sjøvann. Er det tilgang på oksygen sammen med saltvann vil både 304 og 316 (vanlig syrefast stål) tæres. Så messing kan være et vel så bra alternativ.  

[Jensen_fra_Vest]

Noen som har en god tetningsmasse å anbefale? Monterer man syrefaste gjennomføringer så bør tettemassen etter min mening vare minst 15-20 år. Er Sikaflex 291 god nok?

 

GeirKS

 

Jeg har j****** gode erfaringer med Sikaflex 11FC. Den er "konge". Ca. 110 kr. pr. patron, men den er værdt hver en krone.

[Kjelli]

Nei, rett og slett koblet til jord på batteriet (mener jeg, har ikke sporet opp enden ennå, men det ser slik ut).

 

Kan ihvertfall ikke finne noen zinkanoder, men dei finns jo på drevene, hvis dette også er koblet i sammen.

 

mvh

Kjelli

Har sjekket det i dag. Jo, alle messing gjennomføringer, pumper, filter m.m. er koblet i sammen med minus på batteriet. Har ikke engang egen ledning, men bare hengt seg på minus til nærmeste ledning.

 

Er dette en måte jeg skal fortsette med, eller bør jeg heller ha de isolert vekk.

 

Har 3 gjennomføringer under båten.

 

mvh

Kjelli

[ooma]

Det går fint å koble alle gjennomføringer osv sammen og jorde dette til batteriet, men og dette er et STORT men! Messingventilene vil da oftest være sammenkoblet med motorblokken, i alle fall om denne er jordet pga 1-polet anlegg. På motoren er det nok av mindre edle metaller som vil ofre seg for messing og kobberlegerte materialer av edlere grad. Forhåpentlig vis har motoren nok zink til å ta seg av dette, om ikke fortsetter prosessen på det neste i rekken som er aluminium. Skjult tæring av aluminiumskomponenter på motoren er resultatet. Dette er katastrofalt, DYRT, og ikke minst unødvendig. Uansett koblingsmetode med jord, zink eller ikke; et hjertesukk fra en med praktisk erfaring fra båtbyggermiljøet (med aluminium som hovedmateriale)

Bruk syrefast, så eliminieres tæring til et minimum (på grunn av syrefast sin edle karakter), så kan jording, zink og andre løsninger være et supplement og ikke hovedløsningen på et alvorlig problem.

[Ingar]

Kjøpte en gjennomføring på Maritim

 

Som man ser er de oppgitt å være i AISI 316.

Men den er magnetisk!

 

Kan man da med sikkerhet si at det ikke dreier seg om AISI 316?

(Er for septik og jeg akter ikke å ta noen sjanser her...)

 

Se selv, holdt over scanneren...

 

[rogeri]

Har planer om utskifting av div. bunnkraner på Viksunden så snart jeg tar på land!

Men det er faktisk blitt et problem å vite hva man skal skifte til!

Mye av kraner,gjennomføringer og "forkoplinger" er jalla og av så dårlig kvalitet at man kan risikere å skifte ut kraner som er av bedre kvalitet enn de nye man setter inn.

 

Noen som har tips om hva man skal se etter???

 

Oppdaget forresten at det var montert krane på avløpsvannet også,og til alt overmål UNDER vannlinjen!!

[M/S Bastard]

Dette med gjennomføringer under vannlinje lurer jeg også fælt på!

Som du sier er det mye jalla, noe som ikke er merket osv..

Lurer på om det kunne vært bryet vært og gå til en rørlegger i stedet

[eysteind]

Har også kjøpt alle mine gjennomføringer og kraner i Syrefast hos maritim. Har ikke testet med magnet enda, men når de skriver at dette er syrefast, så må vel de stå for det også?

[Ingar]

når de skriver at dette er syrefast, så må vel de stå for det også?

Vi får se hva våre metallurger sier, testet samme magnet på en syrefast bolt uten å kunne observere noen "tiltrekning".