Fast aksel og ror noe herk?

[Nadheim]

Leste i bladet fra NSSR om en stakkar som hadde smelt i en stein med fritidsbåten sin. Båten hadde fast aksel og ror, og var i ferd med å synke når Redningsskøyta kom. Årsaken var at braketten som holder akselen hadde blitt slått gjennom skroget, og laget et kjempehull.

 

I artikelen ble denne båttypen karakterisert som å danse rundt på stilettheler langs kysten.

 

Historien høres jo ganske skremmende ut, men er det reelt at aksel og ror er så utrygt? Har noen hørt om tilsvarende episoder tidligere eller var dette et engangstilfelle?

[SveinHa]

Historien høres jo ganske skremmende ut, men er det reelt at aksel og ror er så utrygt? Har noen hørt om tilsvarende episoder tidligere eller var dette et engangstilfelle?

Den kan nok stemme ganske bra ja. Aksling og propell er jo svært så utsatt om de ikke blir beskyttet av kjøl e.l. Alle andre drivløsninger er bedre med tanke på grunnstøting.

[Jolla]

Celina Bella haddde vel det, og det var vel også derfor den sank så raskt.

 

 

 

Jolla

[Poseidon]

Med fast aksel har man ofte en langkjølet båt og da ligger propellen vanligvis i "skyggen" av kjølen og altså delvis beskyttet av denne.

 

I tillegg har mange et solid hæljern som går fra underkant av kjølen, videre under propellen og videre akterover til et hællager under roret. En slik løsning er meget solid  -  og velegnet til å dunke nedi med......

 

Men samtidig er det klart at hvis akselen bare kommer ut gjennom bunnen, føres gjennom en brakett og videre til en frittstående propell  -  da skal man være minst like forsiktig som med et hekkansaggregat.

 

mvh

Poseidon

 

(Med meget solid hæljern...)

[OT-flyktning]

Det var nok noe som båtdesignere ikke tenkte nok på da de gikk over fra deplasements- til planingsskrog...

[Poseidon]

Det var nok noe som båtdesignere ikke tenkte nok på da de gikk over fra deplasements- til planingsskrog...

Ja, det er mulig.

 

Men det er også mulig at de tenkte på det   -   men ofret sikkerheten på hastighetens alter  

 

mvh

Poseidon

[kito]

Dummeste jeg har hørt på lenge.  Strak aksling stikker da mye grunnere enn et hekkagregat, samt at det gir mindre velikehold og mindre krafttap.  Problemet for mange er at de ikke klarer å manøvrere en slik farkost.

 

MVH Kito med strak aksel og ror.

[Jolla]

g mindre krafttap.

 

MVH Kito med strak aksel og ror.

 

Da kan da ikke stemme?. Sammenlign enhver fart på lik båttype med samme motor. 40% mer effektivt med drev?.

 

 

Jolla

[SveinHa]

Dummeste jeg har hørt på lenge.  Strak aksling stikker da mye grunnere enn et hekkagregat

Ikke mye grunnere, kanskje til og med dypere og treffer du bunnen med hekkans apparat så vipper det opp og båten flyter like godt, dog kanskje uten frendrift men den flyter i alle fall......

[kito]

Jeg er ikke, og kommer ikke til å bli, spesialist på båt.  Det jeg vet er at, enhver vinkel på en kraft reduserer kraften i enden, eller???  Dvs at en motor med strak aksling har mindre motstand og ergo mindre krafttap  

Tegninger av en båt med strak aksling viser jo også at propellen er beskyttet slik Poseidon beskriver.  Ved grunnstøting er det klart at støttestag kan skape lekasje men propellen beskyttes ofte av en kjøl.  Et drev som rives løs vil og må jo også skape lekasje.  Problemet med stiv aksling er ofte relatert til vibrasjoner pga grunnstøtning med påfølgende lekasjer.

 

Enhver "intermidiate gearbox" stjeler kraft, derfor er en måling av HK/KW på en bil/mc /båt forskjellig om du måler den på svinghjul eller i bremsebenk.

 

MVH

Kito

[Poseidon]

Hei igjen SveinHa,

 

At aggregatet skal vippe opp er en grei nok teori, men praksisen har lett for å bli en litt annen   -   det vet jeg av egen kostbar erfaring.

 

Årsaken er selvfølgelig at praksisen styres av fysikkens grunnlov:  K = m x a    -    og dermed blir "K" ofte stor nok til at både propeller og deler av undervannshus forsvinner mens "m" får tilstrekkelig "a".

 

mvh

Poseidon

[OT-flyktning]

Hei igjen SveinHa,

 

At aggregatet skal vippe opp er en grei nok teori, men praksisen har lett for å bli en litt annen   -   det vet jeg av egen kostbar erfaring.

Men hovedpoenget er og blir at båten har mye større sjanser å flyte etterpå uansett hvor stor skade det er på drev.

 

Når det gjelder vinkel i forhold til skyveretning så er det nok riktig at drevet burde være bedre der. Men drevet oppnår det ved å sende kraften gjennom en haug med mekanik som også krever sitt. Jeg kjenner ikke detaljene, men antar sterk at det er mer tap i et drev enn i giret til et strak-aksel-opplegg.

[Poseidon]

God morgen,

 

Ja jeg har ofte undret meg på hvor meget kraft som forsvinner gjennom diverse ledd og vinkeldrev på diverse hekkaggregat før man når frem til en netto kraft på propellen(e)  -  det kan ikke være så rent lite.

 

Når det gjelder flyteevne etter en "bunnberøring" så vet jeg ikke om forskjellen vil være så helt stor. Jeg har sett at når aggregatene får seg en smell så ryker belgene nokså fort og da blir det ofte det som kineserne sier så treffende: "Water from outside come inside..."

 

En helt annen kommentar som ikke har med de forskjellige typene av drev og propeller å gjøre, det er jo at når man først slår i bunnen, så er det vanligvis grunnt  -  og man pleier ikke synke så veldig langt.....

 

mvh

Poseidon

[H.H]

Da kan da ikke stemme?. Sammenlign enhver fart på lik båttype med samme motor. 40% mer effektivt med drev?.

Et hekkagregat stjeler flere hester enn et vanlig gear, men siden hk antallet som oftest blir oppgitt med propellaksel- hestekrefter, så kan det virke som drev blir mer effektivt. Noe mer effektivt er det nok sikkert også, men dette kommer av at man ka ha mindre våt flate og ting som bremser for farten med et drev kontra strak aksel.

 

For å samenligne effekttapet kan man se på Ynmar med gear og hekagregat:

6LPA-ST

-270 aksel-hk med drev

-290 aksel-hk med hydraulisk gear

-sansynligvis ca 305 svinghjuls hk

 

4HL-ST

-207 aksel-hk med drev

-222 aksel-hk med hydraulisk gear

-sansynligvis ca 234 svinghjuls hk

[OT-flyktning]

En helt annen kommentar som ikke har med de forskjellige typene av drev og propeller å gjøre, det er jo at når man først slår i bunnen, så er det vanligvis grunnt  -  og man pleier ikke synke så veldig langt.....

Får jeg henvise til Søgne  :diving-båt?

[Solo]

:crazy:Et hekkagregat stjeler flere hester enn et vanlig gear

Volvo :

KAMD300 fast aksling         motor 285hk propellaksling 275hk

KAD300   hekkaggregat      motor 285hk propellaksling 272hk

 

Historien høres jo ganske skremmende ut, men er det reelt at aksel og ror er så utrygt? Har noen hørt om tilsvarende episoder tidligere eller var dette et engangstilfelle?

Tror at det må være ens eget behov og båttype som bør styre hvorvidt man skal ha fast aksling eller hekkaggregat.Vi kan jo ikke alle ha like kraftig båt som Poseidon .Kjører vi på en grunne med den ene installasjonen eller den andre i stor fart er vi sansynligvis like ille ute uansett.Skrekkhistoriene bør heller skjerpe oss når vi er ute med stoltheten så får heller propellen henge der den henger.

[Nadheim]

Tydelig at det var mange sterke meninger om dette. Det er klart det er ulike behov, men behovet for å holde oss flytende har vi vel alle sammen.

 

Jeg har kjørt på grunn med påhenger. Det gikk hardt utover motoren, men båten sank ikke. Nå har jeg hekkaggregat, og jeg kan vanskelig se for meg at båten skulle synke hvis jeg skulle dunke drevet ned i en stein.  Som SveinHa påpeker så er drevet i hvertfall ment å vippe opp.

 

Selve båtkonstruksjonen har selvsagt mye å si, men med de argumentene som har kommet tror jeg nok jeg vil foretrekke hekkaggregat neste gang 3 fotssyken skal medisineres.

[Arnstein]

Uansett drev eller ikke.  Dette stikker vanligvis dypere enn de fleste innstallasjoner med strak aksel og får uvilkårlig førstekontakt med moder jord osv. Ellers enig i at dette ikke nødvendigvis vil føre til forlis.

 

Til diskusjonen om effekt fra drev kontra akselinstallasjon, så har det ikke med prinsippet å gjøre. men med skrogformen.  Som eksempel kan jeg ta min egen båt.  Som halvplaner går den 26,5 knop nysmurt.   Helplanerversjonen med drev går 33-34 knop med samme effektuttaket.

[SveinHa]

Når jeg kjøpte meg min siste båt for noen få år siden satte jeg meg ned og skrev en enkel kravspesifikasjon der jeg hadde en del ufravikelige punkt og en del ønsker. De viktigste var:

• Ikke hekkaggregat
• Nok kjøl til å beskytte propellen
• Marsjfart min 15 knop

Så langt er det jo greit. Årsaken til disse punktene har med driftssikkerhet og økonomi å gjøre. Problemet oppstår når en skal finne en båt som oppfyller kravene i tillegg til de fleste ønskene. Jeg endte opp med en SummerDream 28 Fly. Helt grei og kurant båt med nok kjøl og fart. Nå sugler jeg etter en større båt på 32-34 fot og ser nok at jeg må fire på noen av de ubetingete kravene jeg hadde. Et eksemplar som nok er i kategorien denne tråden startet med og som jeg kunne finne på å kjøpe er f.eks. Bayliner 3486:

Her ser en tydelig propellbrakettene og i tillegg er rorene montert på hekken. Treffer du en palle i 25 knop kan der nok godt bli et rimelig stort hull i hekken der roret har stått også........ Wikingboat 28 er et eksempel på enda verre båt enn Baylineren med sin ene motor og akslingen ut under kjølen. Har en en slik båt må en jo ta sine forholdsregler for å unngå å grunnstøte. Har en kjøl nok tåler båten en trøkk uten å ta nevnverdig skade.

 

Der finnes to typer båtfolk: De som har grunnstøtt og de som kommer til å gjøre det   Jeg tilhører den første.

[OT-flyktning]

Til diskusjonen om effekt fra drev kontra akselinstallasjon, så har det ikke med prinsippet å gjøre. men med skrogformen.  Som eksempel kan jeg ta min egen båt.  Som halvplaner går den 26,5 knop nysmurt.   Helplanerversjonen med drev går 33-34 knop med samme effektuttaket.

Nåja....

Hvor mye hastighet du får ut av effekten er avhengig av skrogtypen, ikke hvor my effekt du for ut av motoren    

[Lotus]

Når man først har aksel, deler verden seg i to:

Man har de med fast aksel og de med fritthengende aksel. Har man fritthengende aksel, har man gjerne fritthengende ror. Kombinasjonen fritthengende aksel/fritthengende ror er vel noe av det mest utsatte som finnes.

 

Har man fast aksel, har man en kjøl og et fritthengende ror. Fremdeles er man utsatt fordi både propellen og roret ofte stikker dypere enn kjølen.

 

Neste variant er å montere en flyndre på enden av kjølen. En flyndre er en kraftig stålbrakett som skrår ned under propellen og fungerer også som feste for underkant av roret. Roret er ikke lenger fritthengende. Nå først kan man snakke om en beskyttet tilværelse. Hvor beskyttet er helt og holdent et spørsmål om utformingen av flyndra.

 

Med en solid utformet flyndre, godt festet i kjølen, jevnt, slakt skrånende, kan man smelle borti det meste uten at man får noen som helst skade. Da snakker jeg om skjær som skroget går klar av helt til man kommer til bakerste del av kjølen. Så smeller det som bare hel vete når kjøl/flyndre slår nedi. Båten løfter seg bak og går litt ned foran. Man dras videre over, balanserende på flyndra, og detter ned på den andre siden. Med det kraftige smellet fortsatt rungende i ørene tenker man sjokkskadet at nå synker vi.

 

Men pussig nok. Etter å ha konstatert at alt er tett, er det på med dykkermaske, snorkel og svømmeføtter for å inspisere. Og hva ser man? Noen kraftige riper i underkant av flyndra, diverse bunnstoffrester i alle regnbuens farger fra andre båters etterlevninger. Det var det. Flyndra forøvrig var like hel, ror og propell var beskyttet av flyndra og hadde ikke en skramme. Det var bare en ting å gjøre. Takke høyere makter for flaks i uflaksen og takke et kraftig flyndrejern for at ikke propell og ror gikk til helvete. Eneste minne fra historien er ripa jeg ser i underkant av en kraftig syrefast stålprofil hver høst og hver vår.

 

Et drev hadde nok fått fått seg en kraftig smell. Kanskje knust undervannshuset i steden for å vippe opp.

 

En fritthengende aksel og et fritthengende ror? Akselen hadde bøyd seg og kanskje blitt revet ut, avhengig av uflaksnivået. En dårlig festet strut hadde løsnet, kanskje også en godt festet en. Propellen hadde biltt knust. Roret hadde brekt bakover og, litt avhengig av festet til dette fritthengende roret, røsket et stort hull i skroget.

 

Av disse 3 forskjellige løsningene er den med fritthengende ting under båten en katastrofe ved grunnstøting. Drev er akseptabelt, mens en flyndreløsning er å foretrekke.  På den annen side er kombinasjonen flyndre og helplanende båt vanskelig å kombinere.

 

 

Lotus i 8 knop fart med 4 tonn båt på feil sted 2 minutter før laveste lavvann.

 

(en enda bedre løsning enn et kraftig flyndrejern er selvfølgelig å ha et visst minimum av kontroll på hvor man kjører.   )