Skilletransformator

[Joerg Becker]

i denne artikkeln står det att vi lekkströmmer större enn 1,5V så funker ikke en "galvanisk isolator"

stemmer det ??

Ikke helt, men f.o.m ca. 2,5V -likestrøm- stemmer det.

Så må man går ut i fra anlegg som er o.k.

Men dette forutsetter vi jo alltid, ikke sant?

 

For å tar det forut, fordi jeg er en av de som selger:

Det kommer sikkert snart noen som forteller om store spenninger som kan påvirke systemet.

Alt kan, men må ikke.

 

Sikkert finnes det isolatorer som ble omtalt og som ikke har virket riktig.

Disse som vi tilbyr virker, også i Norge og Sverige.

Om dette kan jeg fortelle av erfaring fordi jeg selger Sterling ZS også siden 4 år i Skandinavia.

Jeg fikk ikke en beskjed om at det fantes problemer ett stedt,

mellom Hammerfest i nord og Sandhamn i sør av Sverige, t.o.m. i dag

...og jeg har solgt ganske mange

 

Jørg

[Ingar]

i denne artikkeln står det att vi lekkströmmer större enn 1,5V så funker ikke en "galvanisk isolator"

Dette har jeg skrevet i en rekke diskusjoner om jording her på BP.

En galvanisk isolator er nettopp det, en som isolerer for galvaniske spenninger. Den hindrer at dine anoder, via landstrømsjordkabelen, ofrer seg for naboen båt fordi han har glemt å bytte anoder.

Men det som virkelig kan forårsake skade er jordfeil der 220V "lekker" over i jordingen. Dette vil en galvanisk isolator slippe så godt som rett igjennom.

De som måtte være intr. kan lese denne over 200 innlegg lange tråden som startet med at ett av våre medlemmer hadde kjøpt en galvanisk isolator til kr 2700 av firmaet til Ole Petter, Electromarine.

[Joerg Becker]

En galvanisk isolator er nettopp det, en som isolerer for galvaniske spenninger. Den hindrer at dine anoder ofrer seg for naboen båt fordi han har glemt å bytte anoder.

Riktig og, untatt at den også hindrer vanlige tæringsspenninger i mot landjord, skal dette kun oppfattes som du skriver.

En galvanisk isolator er altså ikke det samme som en skilletrafo, men virker bare i mot galvanisk korrosjon.

Men det som virkelig kan forårsake skade er jordfeil der 220V "lekker" over i jordingen. Dette vil en galvanisk isolator slippe så godt som rett igjennom.

Også helt riktig, den skal opprettholde muligheten for jording til 100%.

Bare med det finnes det også 100% tilkobling til jord, slik at jordledningen overhodet kan fralede feilstrøm.

En slik galvanisk skillediode stopper bare likestrøm, men ikke vekselstrøm, og kun likestrøm er det som tærer.

Også dette er meningen.

 

Jørg

[Careka]

Du kan jo lese her

 

http://www.tbbecker.de/stsktr.htm

[Aquarius]

Heisann,

 

før jeg installerte skilletrafo i vår ex BMB32, rådførte jeg meg med både skipselektrikere og DSB om dette med jording i fritidsbåt. Fikk samme svar overalt - montèr skilletrafo, så er du sikker.

 

Som Joerg er inne på, så påpekte dog flere av skipselektrikerene at det nok må differensieres noe mellom generelle skipsinstallasjoner (i stålkonstruksjoner) og plast/trebåter av isolerende materiale og med svært begrensede elektriske 230V installasjoner.

 

Når DSB går ut og veileder om muligheten for lokal jording til erstatning for landstrømsjording for fritidsbåter slik Ingar beskriver, så kan vel ikke dette være helt uoverveid. DSB har jo tydelig gått ut og rådført seg med kunnskapsrike i bransjen slik Ole Petter beskriver.

 

At skilletrafo løser jordingsproblemer i forhold til landstrømsjording er det vel ingen tvil om, men om den løser de små interne jordingsfeil (< 30mA) i varmtvannsberedere osv er vel ikke like sikkert. Her kommer etter det også jeg har erfart, helhetsbildet inn slik Ole Petter beskriver. I forhold til tæringsproblematikken forårsaket av små interne jordingslekkasjer er vel en god lokal jording som Ingar beskriver samt skikkelig intern jordingsutjevning, en bedre beskyttelse mot tæring enn skilletrafoen kan være.

Derfor, helheten - og enkelheten - må nok vurderes individuelt.

 

Mener å ha sett noen overvåkingsystemer for jording i båt. Du har vel kanskje slike Joerg? Dette i kombinasjon med lokal jording (hvis teknisk mulig) må vel være en meget god løsning. Da får man jo faktisk et forvarsel når noe er galt (jordfeil <30mA), ikke bare en total funksjonsfeil når endelig jorfeilbryter løser ut.

[Careka]

Hva kan være årskaen til dette.

 

Lå med landstrøm oppkobblet i Øer feriesenter, båt på utsiden gjorde det samme.

alt normal. Jeg har galvanisk isolator ombord på minus landstrøm.

Så dro den lille gamle båten bak oss fram strømkabelen og kobblet til.

Da etter en stund så jeg at min landstrøm var borte, sikkring på land slo seg ut.

Resatte denne og satte på strøm, men det går ca borti 5 min. så slår den seg ut igjen.

Dette gjorde den ikke før den lille båt bak oss ville ha strøm.

Dette oppstod ikke andre plasser i havnene etterpå.

trodde først at det var feil i min vanntank som gjorde at sikkringen gikk ? men siden det ikke kom flere ganger

så begynner jeg nå å lure på om det kan være andre ting.

 

kan noen kommentere litt på dette ?

har det noe med minusen/galvanisk isolator, jordfeil å gjøre ?

[Joerg Becker]

Mener å ha sett noen overvåkingsystemer for jording i båt. Du har vel kanskje slike Joerg? Dette i kombinasjon med lokal jording (hvis teknisk mulig) må vel være en meget god løsning.

F.eks. ZS tilsammen med monitorenheten gjør slik overvåkning, ja.

Det finnes også lignene systemer, men jeg har ikke sjekkt dette nærmere

fordi det finnes ikke så mange i Europa som tar dette så meget alvorlig (i motsettning til USA).

Også jeg har bare solgt noen få monitorsystemer.

Før jeg har tilbudt dette her i Skandinavia har jeg tatt en system og gjort stikkprøver langs kysten i både Norge, Sverige og Danmark.

Resultat er at det virker.

Det som ikke virker 100% er varsel til feilpoling i Norge, fordi pga. IT-systemet viser den jo spenning på begge to ledere.

Men dette kan stortsett ignoreres.

 

Det som du tenkter deg mht. kombinasjon med lokalt jording går ikke.

Systemet er så nøye at den registrerer hvert uregelmessighet, så også ledeevnen av vannet.

Dette må altså kobles direkte til jordledningen som igjen må ha direkt kontakt til jord.

Selv en dårlig kontakt ville vanligvis forstyrre måleresultatet og utløse varsling allerede.

 

Jeg har galvanisk isolator ombord på minus landstrøm.

Så dro den lille gamle båten bak oss fram strømkabelen og kobblet til.

Da etter en stund så jeg at min landstrøm var borte, sikkring på land slo seg ut.

.........

Dette gjorde den ikke før den lille båt bak oss ville ha strøm.

Dette oppstod ikke andre plasser i havnene etterpå.

........

Vel, hvis jeg ikke har missforstått da hadde antakeligvis enten båten bak deg en problem,

eller dere begge to trakk for mye strøm slik at sikringen utløste.

Hvis det nå hadde vært en FI (jordfeilbryter) som løste ut da er det en annen sake.

Men den skulle egentlig ha utløst med en gang så snart stikkkontakten med jordfeil kommer inn i spillet.

At dette ha tatt 5 minutter peker for min skyld mer på overlast.

 

Men noe annet:

Zinksaveren må monteres på jordledningen, ikke på minus (som forresten ikke finnes hvis vi snakker om vekselstrøm).

CE krever felleskobling/-jording av alle gods som kan lede.

Deretter (på veien ut av båten og før kablen forsvinner fra båten) skal zinksaveren monteres, slik at en mulig tæringsstrøm ikke kan snike seg forbi.

 

Jørg

[logget av]

Hensikten med mitt forrige innlegg var å sette litt fokus på at vi alle er underlagt et regelverk og at hvis man utfører deler av en løsning kan båtene bli farlige. For å oppklare en sak så arbeider DSB for oss alle og er fullt ut kompetente. Det er jo nettopp det jeg forsøker å si, bruk regelverket fullt ut. Den personen fra DSB som kontaktet meg hadde spørsmål som var relatert til korrosjonsproblematikken i forbindelse med bruk av landstrøm, og ikke elsikkerhet.

 

På grunn av at dette ikke er et lukket fagforum men et åpent forum for båteiere, bør vi kanskje være forsiktige med opplysninger som kan feiltolkes. Når det gjelder åpningen for bruk av lokal jord forutsetter dette en rekke andre ting for at dette både skal virke og være lovlig.

 

Hvis vi sammenligner fritidsbransjen med skipbyggere, så blir regelverket fulgt opp bedre i proffbransjen fordi disse båtene skal godkjennes både før levering og etter levering. (Det utføres blant annet en teknisk gjennomgang og systemsjekk av alle båtene før levering). Det er et bredt samarbeid mellom de som utvikler systemene, installerer dem, godkjenner dem og drifter dem. Noen verft har et større ansvar enn andre og er foregangsverft for testing av systemer sammen med blant annet DNV, Loyds etc.

 

I fritidsbåtene blir båtenes elektriske installasjoner godkjent med et helt særegent regelverk som har fotfeste hos sjøfartsdirektoratet og er derfor på en måte fritatt for en del krav som alle andre i bransjen er underlagt. Båtene CE merkes av produsentene selv, og dokumentasjonen fremlegges med en samsvarserklæring.

 

Et slikt system med CE merking mener jeg er en tillitserklæring fra kontrollmyndighetens side, og det er nå på tide at hele bransjen og båteierne viser seg denne tilliten verdig ved å forholde seg til forskriftene. Jeg tror ikke sjøfartsdirektoratet vil få nok penger til å utøve så mye kontrollvirksomhet som de ønsker, og vi kunne kanskje hjelpe dem i stedet for å motarbeide dem for dette er et felles anliggende.

 

Når man skal gjøre endringer som å installere skilletrafo må man begynne med å se på hvilke utstyr man har i båten fra før. Har man aggregat, inverter og landstrøm må man velge et jordingssystem. På samme måte som for landstrømmen hvor man kan bli tilkoblet forskjellige fordelingsnett, har aggregatet og inverteren også et jordsystem hvor man enten måler 0 volt mellom jord og nulleder eller 115 volt mellom beskyttelsesleder (jord) og fasene.

 

Jeg foretrekker å måle 115 volt mellom beskyttelsesleder og fasene, fordi dette systemet er sikrere med hensyn til utløsing av vern, men har båten et PEN leder system fra før ville jeg foretrekke å kjøre samme system i trafoen eller alternativt bygge om det øvrige utstyret i båten hvis dette lar seg gjøre.

 

Det jeg har beskrevet over har noe med det jeg nevnte i forrige innlegg. Jordingens sameksistens. Man oppnår med et slikt system å etablere et solid lokaljordsystem hvor jord er koblet til båtens system, og ikke må hentes inn via sjøen slik som er tilfelle hvis man velger ”klippet jordledning”

 

JRK hadde noen gode argumenter vedrørende potensielle feil (Hypotetiske feil som jeg refererte til i forrige innlegg) men jeg forventer ikke at mange forstår den praktiske betydningen av dette i korrosjonssammenheng. Jeg kan bare si ut fra praktisk erfaring at han har helt rett.

 

Jeg har forsket litt på dette med jording etc. i båt og diskutert mine resultater med Trainor i Tønsberg. Trainor har bekreftet med egne kontroller i Vallø båtforening at vernene ikke løser ut på grunn av for mange feil relatert til for høy sløyfeimpedans og for høy overgangsmotstand til jord. Det er ikke drivkraft igjen til å løse ut vernene, og dette er forklaring på hvorfor tilstanden generelt er så dårlig.

 

Når det gjelder hva som er best, synes jeg Becker er inne på noe helt vesentlig. Hva er behovet? Man har i vertfall ikke noe behov hvis man skal lage et system som ikke virker og tilfredsstiller kravene eller løser det problemet som er aktuelt.

 

Jeg mener montering av skilletrafo er desidert den beste løsningen for båtene på flere områder, ikke bare i korrosjonssammenheng. Men dessverre er ikke alle installasjonene like gode, og dessverre må man ta dette med i betraktningen. Det har seg faktisk slik at mange båter har korrosjonsproblemer på grunn av interne feil i båten. Hvis man ubetinget tror feilen skyldes landstrøm og monterer skilletrafo, så kan skaden akselereres.

 

Bruk av jordplate er dessverre også et felt hvor det er en del misforståelser. Faktisk så er overgangsmotstanden mellom dynaplaten og sjøen ofte høyere enn overgangsmotstanden mellom propellene og sjøen. I tillegg så har ofte propellene et større overflateareal, er mer aktiv og ligger nærmere de problematiske katodene i havnen. Dynaplatene har ikke noe med korrosjon å gjøre i praksis, og det faktum at propellene tæres bort før dynaplatene er et bevis på dette. Hvis man ønsker å tære bort dynaplaten før propellen, trenger man minst en isolert kobling på propellakslingen, men målet er jo at ingen av delene korroderer.

 

Som en avslutning kan jeg nevne at man er litt på ville veier også i diskusjonen på galvaniske isolatorer og hvordan disse virker. Hva kom først, høna eller egget?

Electro Motive force (EMF) er et begrep som benyttes i blant annet elektrokjemi. Jeg mener den direkte oversettelsen til Volt i denne sammenhengen er svært misvisende hvis man skal forklare korrosjon. Elektomotiv kraft har sin drivkraft fra de spenningsdifferansene man har med å gjøre, men spenningen eller rettere sagt egenspenningspotensialene er ubetydelig hvis det ikke går strøm. Fortalt på en annen måte så har man ingen spenning uten at det også går strøm i kretsen. Når man måler spenning så kan dette kun gjøres ved å kortslutte polene slik at det går strøm. Derfor er høna og egget spørsmålet svært aktuelt i denne sammenhengen.

Når vi nå vet at strømmen har betydning for spenningen, må vi se litt på hvordan man overføre likestrøm. I en elektrolytt hvor man produserer subatomær strøm har overflatearealet på anoden og katoden stor betydning. I båter som tilkobles landstrøm er det derfor ofte arealet mellom båtens metaller og omgivelsenes overflateareal som bestemmer hva spenningen blir og hvor mye strøm man kan få til å gå gjennom vannet. (Mange andre faktorer spiller også inn, men et sted må man avslutte forklaringen).

 

Søk på KBPC 3510 F/W så finner dere en likeretter som installeres i en boks og kalles galvanisk isolator. God butikk hvis man tar i betraktning at likeretteren koster 50 kr. Når det gjelder krav til utstyr som skal integreres i det elektriske anlegget, så skal delen ”bankes” med 3500 ampere og 5000 volt noen ganger. Hvis delen ikke ryker, så er kravet til elsikkerhet tilfredsstilt. Delen kan da CE merkes, men dette betyr ikke at den beskytter båten optimalt mot korrosjon. Kanskje er det forskjell på de forskjellige galvaniske isolatorene som finnes på markedet? Dere får åpne dem og se etter eller teste dem mot alle de tenkelige feil som er aktuelle i en marina.

 

Jeg mener ikke å være bremseklossen på forumet, jeg prøver bare å si at man kanskje bør se helheten i bekjempelsen av korrosjon. Det ligger mye forskning foran oss på dette feltet og man må passe seg for ordtaket: Problemet er ikke det man vet, problemet er det man trodde var riktig men som viste seg å være feil.

[Aquarius]

Et slikt system med CE merking mener jeg er en tillitserklæring fra kontrollmyndighetens side, og det er nå på tide at hele bransjen og båteierne viser seg denne tilliten verdig ved å forholde seg til forskriftene. Jeg tror ikke sjøfartsdirektoratet vil få nok penger til å utøve så mye kontrollvirksomhet som de ønsker, og vi kunne kanskje hjelpe dem i stedet for å motarbeide dem for dette er et felles anliggende.

 

Er ikke dette et kjernepunkt i denne diskusjonen... Hvor mange av de landstrømsanleggene vi finner i gjestehavner og private og offentlige marinaer er forskriftsmessig utført, med god jording og tett, uskadet materiell????

Bryggeeierene er jo av kontrollmyndighetene også underlagt den samme tillit gjennom egenkontroll/internkontrollforskriften.

 

Tror f.eks. aldrig jeg har opplevd at havneansvarlig i en gjestehavn har reagert på ulovlige hauger av åpne og usikrede skjøtebrett på bryggene. Og hvorfor går det så tregt med å få bygget ut landstrømstilgangen i forhold til den voksende fritidsbåtflåten?

 

Ole Petter, hvordan tror du den landstrømsbaserte tæringsproblematikken hadde vært, om bryggenes landstrømanlegg hadde vært forskriftsmessig utført og vedlikeholdt?

 

Når de elektriske bryggeanleggene ser skikkelige ut, er det kanskje også lettere å endre båteieres holding til ansvar for egen båts elsikkerhet og elanlegg.

 

Burde vi kanskje begynne å møte bryggeeierenes stadig økende havneavgifter med krav til bryggestandard?

[logget av]

Hei Aquarius.

Her er du inne på et veldig viktig punkt. Jeg har selv rapportert til et femtitalls båtforeninger om feil i det elektriske anlegget uten at det har ført til noen resultater det kan skrytes av. Alle, jeg gjentar, alle marinaer er pliktig til å ha et internkontrollsystem som inkluderer kontroll av det elektriske anlegget. Uten å fornerme noen så kjenner jeg bare til en forening som har tatt dette på alvor.

 

Jeg har Stavangerske og fjordservice som mine kunder i Stavanger, og har i tillegg fått forespørsel fra Stavanger interkommunale havnevesen om hjelp til å sjekke ut kaianleggene. Gjestehavnen står på listen over det som skal prioriteres, men nå i første omgang drives det med kartleggingsarbeid.

Jeg driver med mye informasjonsvirksomhet rundt dette med koblingen mellom båt & land, og håper resultatene kommer med tiden når vi har fokusert på hvorfor og hvor skader oppstår. Det er jo faktisk slik at bryggeanleggene også brytes ned av de samme årsakene som båtene bare med litt andre forutsetninger. Man kunne jo litt spøkefullt sagt at havneavgift burde være forbudt å innkreve, for det er jo ofte båtene som beskytter kaiene i dag.

 

Det hører med til historien at installasjonsfirmaene jeg har snakket med, ofte ikke ønsker oppdrag i marinaene på grunn av et yrkesetisk problem. (Og kanskje dagens gode tilgang på annet arbeid). Marinaen vil som regel ha hjelp til å få lys i lampen, men vil ikke bruke penger på kontroll og sikring av anlegget. Vi har i dag forferdelig mange anlegg som er 25-30 år, uslitt og overbelastet. Tenk selv hvor mye båtene har blitt oppgradert med utstyr og kobles til den samme stikkontakten som for 25 år siden. Spenningen er jo bare 180 volt av og til.

 

For å gi et lite svar på spørsmålet ditt om ordenlige bryggeanlegg vil spare oss for skader, så vil jeg først si følgende. Jeg blir tilkalt fordi det er et korrosjonsproblem i båtene. Derfor vil min statistikk ikke være helt reell for det finnes jo mange båter som ikke korroderer. Allikevel vil jeg si at 80 % av båtene korroderer først og fremst som følge av interne feil og svakheter. Landstrømmen bidrar sterkt til å forverre situasjonen, men er ikke den direkte årsaken alene i mer enn kanskje 3 til 5 % av tilfellene jeg er involvert i.

 

Av og til holder jeg kurs og bruker båtene som står på land i marinaen under praktiske eksempler. Da hender det at flere båter har tydelige skader som tyder på jordfeil. Det spesielle med jordfeil er at båtene representerer en gigantisk parallellkobling av motstander mot sjøen.

Det vil da gå noe strøm gjennom alle båtene men mest gjennom den båten som har for eksempel store propeller liggende med kort vei til jord gjennom vannet.

 

Hvis denne båten flyttes eller settes på land, vil den båten med nest best kontinuitet til jord bli skadet mest osv. Det finnes en rekke små tiltak man kan gjøre for å unngå slike situasjoner, men dette er noe som må løses gjennom samarbeid og informasjon.

 

Derfor må man nå ikke sette i gang en storaksjon på å finne syndere. Bruk heller informasjonen til å starte et samarbeid med for eksempel marinaen og andre båteiere. Jeg har også skilletrafoer og Electrolyseblokkere på lager, men hovedoppgaven min er ikke å få disse ut av dørene så fort som mulig. Min oppave er å begrense korrosjon, og derfor er jeg sannsynligvis den eneste leverandøren som forteller det som det er. Montering av skilletrafo kan øke korrosjonsratene i båten med den situasjonen vi er i pr. I dag.

[roaldbj]

Jeg forstår at det er svært lite jeg forstår om jord i fritidsbåt. Hvordan håndterer man jord når man bruker generator ombord og eksempelvis ligger for svai?

[JRK]

Du har forstått det riktig, en skilletrafo på berederen vil eliminere muligheten for at jordfeil på den skaper problemer.

Men jeg synes ikke det er verdt kostnaden og ulempen. (Ekstra vekt). Så lenge den er jordet med solid kabel til jordingsplaten så kan ikke berederen skape problemer.

For å si det på en annen måte, for at berederen skal være årsak til skadelig galvanisk korrosjon på motor og propellanlegg må følgende betingelser være tilstede:

• Det må oppstå jordfeil på berederen, en elektrisk forbindelse mellom 220V og røropplegget som står ifm motoren. (Kjølesløyfen)
  
• Forbindelsen til jordingsplaten under båten må være så dårlig (defekt) at noe av strømmen fra jordfeilen istedet velger å ta turen gjennom motoren på vei til sjøen. Denne strømmen må være stor nok til å skape galvanisk korrosjon av betydning.
  
• Summen av strømmene gjennom jordledning og motor må være under 30ma slik at jordfeilbryteren ikke slår ut.
  

 

Hei,

 

Kanskje ser du ser litt for enkelt på dette Ingar,

 

Har ikke noe statisitisk grunnlag, men jeg tror at det er ganske vanlig at det er jordfeil i varmtvannstanker, vil ihvertfall tro at det er det husholdningsapparatet som er mest representert med jordfeil. Husk vi snakker om tanker som blir svært gamle med båtene. Selv har jeg bodd i to hus med feil jorfeil i varmtvannstanken.

 

Det er alltid en elektrsik forbindelse mellom bereder og motor, så noe vil alltid lekke strøm her ved jorfeil i elementet

 

Nei. jordledningen mellom tank og lokaljordplan må ikke være defekt. Normalt har varmtvanstanken en jordledning på ca 1.mm2.Motor til propellanlegg er på 10-talls mm2. (Det som blir avgjørende er hvor stort kvadrat vannforbindelsen mellom motor og varmtvansbereder representerer)

 

Det er impedansen mellom varme-elemet og propell sammenlignet med impedansen i varmelement og lokaljordplaten som avgjør hvor strømmen går,

 

Det som er sikkert er at det går strøm begge steder når det først oppstår jorfeil i elementet. Mest sannsynlig vil mesteparten gå til jord via lokaljord, men med årene vil denne lede dårligere om den ikke blir vedlikeholdt eller byttet og da vil det gå mer via motor og propell.

 

Til slutt må jeg innrømme at jeg synes det er morro at flere av tungvekterne er kommet på banen.

[Ingar]

Kanskje ser du ser litt for enkelt på dette Ingar

Jeg forsøker bare etter beste evne å holde det på ett plan som "vanlige" medlemmer kan ha noe nytte av.

Man må ikke ha doktorgrad i bekjempelse av galvanisk korrosjon for å ha kontroll på landstrømmen i båten.

[JRK]

Jeg forsøker bare etter beste evne å holde det på ett plan som "vanlige" medlemmer kan ha noe nytte av.

Man må ikke ha doktorgrad i bekjempelse av galvanisk korrosjon for å ha kontroll på landstrømmen i båten.

 

MEGET GODT SAGT INGAR.

 

Dette spenner over flere tunge fagområder og er faktisk for kompleks for de aller fleste her, innkludert meg selv.

Føler at jeg har god oversikt på det elektriske her, men ikke på kjemien

Redigert 27.August.2007 av JRK (see edit history)

[lano2]

Er det ingen her som har en gammel v-tank med jordfeil ?

Så kan noe teste ut dette med tæring.... Rigge seg til i båthavna, etter at sin egen båt er tatt opp for vinteren...

[logget av]

Det trengs ikke mer enn en liten lyspære eller en liten motstand kobles mellom en fase og jord for å simulere en jordfeil. Dette er noe av problemet med blant annet polindikatorene i båtene fra England. Indikatoren i seg selv lager en jordfeil.

[Gunga Din]

Montering av skilletrafo kan øke korrosjonsratene i båten med den situasjonen vi er i pr. I dag.

hej Ole Petter

 

kan du förklare litt mer om dette......??

[Marwin]

Mere om jording og jordfeilbryter i DENNE strengen

[logget av]

Ja det kan jeg godt.

 

Som noen kanskje har forstått / misforstått, så liker jeg ikke å gi løsninger på spesifikke problemer relatert til korrosjon på et forum som dette. Faren er at noen kan komme til å gjøre tiltak basert på en misforståelse av både problem og løsning med det resultat at båtkontoen må økes med interne overføringer fra husholdningsbudsjettet.

 

Det du spør om er imidlertid forklaringen på et problem og ikke løsningen.

 

Som tidligere nevnt så skyldes de fleste korrosjonsskadene primært interne feil i båten, og en del av disse problemene er ofte relatert til en kombinasjon av flere mindre feil inkludert feil på anoder. Det vil si at båtene ofte er dårlig eller feil beskyttet.

 

I en marina varierer likestrømspotensialet i jord veldig, men i grove trekk kan man si at båtenes EMF fra omgivelsene forplanter seg via jordleder til andre båter og gir en ekstra beskyttelse. (Spesielt hvis det er dårlig forbindelse mellom forskjellige jordingspunkter i marinaen og jord i fordelingsnettet som svært ofte er tilfelle).

 

Vel. Hvis man monterer skilletrafo eller klipper jord i en dårlig beskyttet båt vil man miste denne beskyttelsen også, og få en økt korrosjonsrate. Derfor prøver jeg alltid å spørre de som ønsker skilletrafo om de har et problem eller skal benytte skilletrafoen til forebyggende tiltak. Hvis de har et problem bør de finne ut årsaken først.

 

Hvis noen lurer på om båtparken har problemer, så er det bare å besøke en marina på vinterstid og studere båtene som står på land. Jeg har ikke tid til å forklare alle synlige tegn på en feil kalibrert båt, men av og til kan man finne en båt uten anoder over alt og som ser usedvanlig fin ut. Blank propell OSV. Hvis en båt kan være perfekt kan de andre også bli det.

 

Årsaken til at korrosjonsproblemene øker, er en feil oppfatning av problemet. Landstrøm er ikke et så stort problem som ”produsentene” av skilletrafoer hevder av kommersielle årsaker.

 

Ikke misforstå, jeg er tilhenger av å beskytte alle båter fordi båtene aldri vil bli kompatible med landstrøm, men de må beskyttes under mer kontrollerte forhold. Et eksempel på dette er at båter med ICCP (impressed current cathodic protection) absolutt ikke kan kobles til jord på land. Likeledes så kan ikke kaianlegg med ICCP systemer kobles til båtenes jord. To ting, samme sak.

 

Ole Petter

[lano2]

Nå må dere snart bli enige....

 

Skal jeg sette i jord fra land igjen ?

 

PS! Jeg har ikke et problem, men jeg skal forebygge et evt. teoretisk problem !

 

Planen min er snart... å ha jord den ene uken, og uten jord den andre uken....for deretter å veksle jevnt....

 

Da reduserer vel jeg problemet med 50 %, uansett det ene eller det andre !

[olpi]

Vel. Hvis man monterer skilletrafo eller klipper jord i en dårlig beskyttet båt vil man miste denne beskyttelsen også, og få en økt korrosjonsrate.

 

Hvilken beskyttesle mot hvilke feil tenker du da på? Hvis man f.eks. har en feil ombord i 12V anlegget, vil da skilletrafo eller klippet jord gi noen dårligere beskyttelse mot tæring enn landstrøm med nettjord koblet ombord?

 

Hvis noen lurer på om båtparken har problemer, så er det bare å besøke en marina på vinterstid og studere båtene som står på land. Jeg har ikke tid til å forklare alle synlige tegn på en feil kalibrert båt, men av og til kan man finne en båt uten anoder over alt og som ser usedvanlig fin ut. Blank propell OSV. Hvis en båt kan være perfekt kan de andre også bli det.

 

Nå har jeg studert en del båter på land og de aller fleste har sinkanoder som er mer eller mindre tært bort. Noen få untak uten anoder finnes sikkert, men jeg har ikke oppdaget dem i havnen jeg ligger. Likeledes har ingen veldig blanke propeller på høsten. På våren derimot vil du kunne se noen blanke propeller, min er enn av dem. Jeg polerer alltid propellen med autosol og vokser den. Har god erfaring med at det gir mindre groe (ikke tæring).

 

Et eksempel på dette er at båter med ICCP (impressed current cathodic protection) absolutt ikke kan kobles til jord på land. Likeledes så kan ikke kaianlegg med ICCP systemer kobles til båtenes jord. To ting, samme sak.

 

Hmm, er dette noe relevant for fritidsbåter? Kommer til kort selv og må bare spørre.

 

 

Ole Petter (Ditto)

Redigert 27.August.2007 av OLPI (see edit history)

[Gunga Din]

I en marina varierer likestrømspotensialet i jord veldig, men i grove trekk kan man si at båtenes EMF fra omgivelsene forplanter seg via jordleder til andre båter og gir en ekstra beskyttelse. (Spesielt hvis det er dårlig forbindelse mellom forskjellige jordingspunkter i marinaen og jord i fordelingsnettet som svært ofte er tilfelle).

 

Ole Petter

 

förstod jag dig rett ....??

 

att om man ikke har tillräcklig zink på egen båt, så med landjord inkopplad så nyttjar man kompisarnas zink

[Gunga Din]

 

fel på elen hos nabobåten då går det fort.......

 

http://www.fendern.se/segla/index.php?showtopic=5164&hl=

[Joerg Becker]

Nå må dere snart bli enige....

Kunne man det da ville man blir kvitt alle problemer.

Det er ikke bra.

 

Men på god tysk ville man si "lass mal die Kirche im Dorf"

som betyr så lite som at man ikke skal gå over streken.

 

Problemet med galvansik tæring finnes overalt og ingensteds samtidig.

Ville man nå micro-analysere hvert eneste problem da er det fort over med alle gleder.

Forresten ikke bare på båt.

 

Det som er viktig er at man holder styre på alt.

Dette gjør de fleste allerede med årlig kontroll av anodene de har og undersøkelse av skrogen inkl. propell og ror.

Og da vil jeg sier at de minste antall båter har allvorlige problemer.

Dette igjen ser jeg ikke bare i Norge, men komplett omkrings østersjøen.

 

Jeg reiser virkelig mye gjennom havner og har nok erfaring at man "sjekker" båter også helt ubevisst

mens man bare kjører forbi.

Man kan sikkert se noen båter som har mindre problemer med tæring,

men akkurat dette mener jeg er virkelig bare mindre feil.

 

Bortimot dette finnes det bare ganske få tillfeldigheter som kan vise fram store skader.

Det finnes, men som sagt skjelden.

 

Det som man kan gjøre forebøyene i mot tæring er at man har både elektrikken og anodene i orden

og at man kanskje investerer på en Zinksaver.

(Jaaa jeg vet, men nå bortsett fra Sterling, fordi dette er privatmeningen min og det finnes andre produsenter også.)

Med det har man gjort dette som er enklest, lettest å montere, billigst og som virker i mot hovedproblemet.

At dette virker har vist seg siden lenge.

Hvis man nå kunne akseptere at man har litt tap på annodene også, og dette skal de, da er alt o.k. for min skyld.

Klarer man deretter å være litt nøye med årlig undersøkelse av skrogen og, da ser man jo om det er noe galt.

 

En annen sake er vern mot 230V-feilkobling på jordlederen.

Her er det kanskje best, for dem som frykter dette, at den går på skilletrafo og dynaplate.

...hvis både penger og plass tillater det.

 

Og med det er man egentlig ferdig med hele greien.

Fordi, hvorfor skal man diskutere endløs noe som likevel ikke er avgjort til nå?

Det finnes ikke noe løsning som er perfekt, bortsett hvis man enten ikke flytter båten eller

at man holder seg komplett unna strøm og metall.

 

Som Ingar sa: Det behøves ikke noe doktorgrad for å holde styre på de størrste problemer.

Og jeg tilføyer:

"Folkens, hold øyene åpne for problemer som man vet at disse kan komme,

men har ikke noe frykt for problemer som man ikke enda har."

 

Jørg

[Joerg Becker]

På våren derimot vil du kunne se noen blanke propeller, min er enn av dem. Jeg polerer alltid propellen med autosol og vokser den. Har god erfaring med at det gir mindre groe (ikke tæring). [/color]

Slike tippser kune jeg bruke flere av.

Propellen min er alltid en biotop.

 

Noen flere gode erfaringer kan gjerne sendes per IM til meg !

 

Jørg