Seilegenskaper på en turbåt

[Bidevind]

Hei !

 

Når jeg er ute og seiler, så vil jeg nesten alltid seile så fort det er mulig, av en eller annen grunn.

 

Turen starter når jeg kaster loss, til jeg er fremme. Og fremme er ofte tilbake i båsen igjen.

....+++........

 

Godt sagt Opus. Det du sier her er med på å beskrive hvorfor seilere har valgt en seilbåt og ikke en motorbåt.

[Seiljåtten]

Jeanneau: Jepp. Bavaria 38 er lenge enn min sf40. Men det er ingen tvil om hvilken som egentlig er størst..

 

 

 

En fot er vel 30.48cm, stemmr ikke det? Det gjør min Bavaria 38 til 38,81 fot skroglengde, og 40.3 fot totallengde. Det med totallengde er uinteressant, og selv om bavaria 38 er lenger enn 38 fot er ikke det vanlig blant bavaria båtene. De fleste er ganske nøyaktige på målene. Verftet oppgav 1191(39ft) som skroglengde på Bavaria 38, men de fleste importører sier 1183 som skroglengde. Hvorfor denne båten ble nærmere 39 fot enn 38, kan vel bare bayerene svare på. Men det er vel litt av hemmeligheten med at den seiler relativt godt til å være en 38 fots ren turbåt(Lys 1,23). De fleste konkurrentene går motsatt vei, og lager litt mindre båter enn navnet skulle tilsi.

 

Sjøfartsmyndighetene målte båten min til 11,9 meter, og da målte han bare skrog, ikke lister eller andre utstikkere.

 

Størrelsen på båter er mer enn skroglengden. Bavaria 37Cruiser føles romsligere enn Bavaria 38AC, men så seiler den ikke like godt heller(Lys 1,18), båten er jo hele 2 fot kortere enn 38 foteren, og har vesentlig mer volum i skroget.

 

sf40 er muligens ikke lenger enn bavaria 38, men den har nok en rettere hekk. B38/AC serien har ganske skrå hekk, og den kunne vært rettet opp for å gi større cockpit. Stor badeplattform er praktiskt, men man tilbringer mer tid i cockpit. Ellers er det jo 2 forskjellige båttyper, der sf40 har både mer volum og seiler vesentlig bedre enn B38. Båtene er altså egentlig ikke sammenlignbare, bortsett fra turegenskapene, sf40 har både i pose og sekk.

Redigert 28.August.2007 av christabelle (see edit history)

[Seilaren]

Få fredag seilte jeg forbi en exsperss med min langkjølte Junker 22. Da ble jeg stolt av meg selv

 

Jeg liker å få båten til å seilte så fort som mulig hele tiden, har hatt den oppe i 7,8 knop

Dersom jeg ikke holdet maksimal høye på kyss så blir det nesten slør for meg...

[regina_nei_takk]

...har du lensetakler ?

[Seilaren]

...har du lensetakler ?

 

Spør du meg?

 

I såfall vet jeg ikke hva det er..

[Hulda]

I såfall vet jeg ikke hva det er..

 

Da har du det ikke, for oss andre er det noen wiredingser som henger midveis ned fra masta og alltid er i veien.

[Gunga Din]

har du det Hulda ? jag lurer på o skaffe......

[Seilaren]

Har Masse vant og stag, men det er vell ikke det samme...

 

Har også ein steinkul spinnaker som er gul og lilla

[Kosmix]

Få fredag seilte jeg forbi en exsperss med min langkjølte Junker 22. Da ble jeg stolt av meg selv

 

(sitronbrus)

 

 

 

Lensetakler er for å stramme forstaget, også flater de storseilet noe i midten. De er festet i samme høyde som forstaget, og bøyer masta bakover i tillegg til at man kan stramme akterstaget.

Redigert 28.August.2007 av Kosmix (see edit history)

[Seilaren]

Ahh... Nei det har jeg ikke

 

Jeg har tur seiler

Redigert 28.August.2007 av Seilaren (see edit history)

[Seilaren]

Slettet. (Samme innlegg kom 2 ganger)

Redigert 28.August.2007 av Seilaren (see edit history)

[Hulda]

har du det Hulda ? jag lurer på o skaffe......

 

Det har jeg. Hulda er kutterrigget, med kutterstaget for langt ned på masten til at jeg kan unngå disse stagene. I ferien, stresset og fæl, fikk jeg snurret storseilfallet på 'baksiden' av lensestakkelet. Seilet ula oppover mastesporet trukket av min Andersen ST58EL. Plutslig hang det fast, og festet for lensestakelet ser nå litt bøyd ut. Jeg får ta å sende opp en av sønnene mine for å titte, men det blir vel til at jeg må opp i masten selv med en av bandittene ved sveiva. Skumle saker, de venter på farsarven.

 

Masten til Hulda er for stiv til at jeg greier å bøye noe særlig med lensestakkelet.

 

Fordelen med sakene er at i virkelig hårdt vær vil kutterstaget og lensestaklene støe masten i vesentlig grad.

[fe-m@il]

Jernkjøl....ooh yea & hipp-hurra

feil igjen-----

Dyp blykjøl 2m

mvh

fe-m@il

Redigert 28.August.2007 av fe-m@il (see edit history)

[lano2]

Jeg vurderte å sette kutterstagene på vei ned til Thyborøn i sommer, men masta stod som en påle uten.... men de pynter jo opp litt ...

[Gunga Din]

Jeg vurderte å sette kutterstagene på vei ned til Thyborøn i sommer, men masta stod som en påle uten.... men de pynter jo opp litt ...

er ikke det lite jobbigt når man er på vei ??

[Teodor]

Turbåt? Hva er det? En container med mast og IKEA-innredning som forflytter seg tre timer i døgnet? Eller båter å gå utpå havet med og møte de forhold som oppstår der. Vidt forskjellige konsepter!

 

Her er litt meninger og kunnskap jeg fant på forumet:

 

Hvilke krav vil du sette til en cockpit??? Skal man stort sett være utpå i maks 10 m/s i maks en 6 - 7 timer, så duger vel de fleste cockpiter. Men utgjør man en besetning på en rundt 3 personer og skal seile mer enn en 12 - 15 timer og til dels i mer enn 15 m/s så er mange av dagens cockpiter farlige, i ethvertfall har de sine klare svakheter.

 

Hvis vi snakker om en havseiler så

 

1) Skal cockpiten være dyp, du skal ha god ryggstøtte, slitne besetningsmedlemmer skal ikke slite seg ut bare ved å sitte, slik som enkelte "moderne" cockpiter innviterer til

2) Man skal kunne spenne fra med bena i en naturlig sittestilling, det følger av dette at

3) Cockpiten skal ikke være bred.

4) Cocpiten skal ha godt le for vind og overvann.

5) Man skal nå wincher, skjøter og fall uten å måtte reise seg og flytte seg i nevneverdig grad.

6) Cockpit skal være forsynt med små "bøyler/øyer" som du kan feste sikkerhetsstroppen du har til selen din i.

 

Tenk gjerne gjennom plassen nedenunder. Se for deg hvordan det er å ta seg frem til piggen og tilbake til cockpit når sjøen er grov og båten krenger 30 grader +. Har du alltid noe å holde deg fast i? Har du støtte? Hva om du mister taket, faller du?? Mange moderne båter med brede, åpne salonger er til å slå seg spent ihjel i under seilas i hard vær.

 

Hør, hør! Det samme kan sies om køyene. Ikke kan man lage til skikkelig lebrett i de buete sofaene i salongen, og i lugarene er køyene så brede at de triller ned på GULVET i den minste bølge.

 

Uenig med deg på et par punkter Sebaldus.

Jeg ville foretrukket et skrog bygget i Divinycell-sandwich. Gir et stivere skrog med større frihet til plassering av innvendige skott, pluss at det isolerer. Du unngår kondens vår og høst og varme om sommeren.

Skrog bygget slik er dessverre dyrere.

Hadde jeg hatt valget mellom Volvo's S-drev og aksling hadde jeg valgt S-drev. Jeg ser det som et kraftig minus at en båt har aksling med påfølgende lekkasjer og vibrasjoner. S-drevet går aldri i stykker, er ukritisk å montere og det isolerer mot vibrasjoner.

 

Når det gjelder seildrev kontra aksling er jeg enig i at det er pluss og minus med begge løsninger og er selv litt i tvil om hva jeg foretrekker.

 

Men å ha et skrog i massiv glassfiber er jeg glad at jeg har. Synes sandwich er en uting og da særlig i skroget.

 

Men det er topp at man ikke alltid er enig for da blir det jo lettere å finne en båt som er slik man selv vil! Og sakelig uenighet om slike tekniske ting er noe annet en religionskrig om båtmerker! Tror vel også at dagens Bavarier er sandwich i skroget.

 

Jeg synes også sandwich i skrogsider og bunn er en uting. Hva med delaminering og støtskader? Komplisert og meget kostbart å reparere. Hva med utmatting ved stadig gjenntatte slagpåkjenninger i sandwich-materialer? Jeg har selv stillt spørsmål som dette til en utstilling av "moderne materialer i båtbygging" i Oslo for en 5 - 6 år siden uten å få klare svar fra ekspertisen. Man hadde problemer med å gi en "levetid" for sandwich brukt i skrogsider.

 

Det er vel heller ikke slik at skrog bygget i sandwich nødvendigvis behøver å være stivere enn konvensjonelle GRP skrog (med en viss tykkelse). Men det er lettere ved samme stivhet.

 

Båter med tykke GRP skrog pluss garnering behøver slettes ikke ha kondensproblemer.

 

Her er en del å lese og GRP og Sandwich: http://www.yachtsurvey.com/structuralissues.htm

 

Hvis jeg ikke husker feil hevdes det at de mest solide båtene ble bygget fra rundt midten av 60 tallet og en tyve år fremover. Og de har da alle GRP i skroget.

[regina_nei_takk]

Har også ein steinkul spinnaker som er gul og lilla

 

...gul og lilla matcher jo ihvertfall det grønne skroget !

Hvor dyp kjøl har du ?

Redigert 29.August.2007 av regina_nei_takk (see edit history)

[Seilaren]

Kjølen stikker 90cm dypt (Langkjøl)

[ulysses]

Hvor dyp kjøl har du ?

Frøken, husk at det ikke alltid er lengden eller dybden det kommer an på....

[lano2]

Hvor stor er din bulb ?

[ulysses]

Det vil du ikke vite, for da får du ikke sove i natt

[lano2]

Har du baugspyd ?

[Kosmix]

Øh....sjekketrikset ditt, Lano?

 

"Blir du med i båten og ser på baugspydet mitt?"

 

Redigert 29.August.2007 av Kosmix (see edit history)

[regina_nei_takk]

Øh....sjekketrikset ditt, Lano?

 

...hørte for en tid siden at Norges beste sjekketriks var kåret:

 

"...er faren din baker?....nei, hvorfor det?...jo, du har så fine brød! "

[Trond Aasvoll]

Hei,

Fe-mail sitat:"Nå håper jeg man vet hva man snakker om her??? For dette har vært diskutert opp og ned i mente i samtlige fora,og jeg er overbevist om følgende grunn til dette utrykket "kaster styringen":"

 

Noen fakta er en bare nødt til å følge når det gjelder konstruksjoner av seilbåter. En Grunnregel på ror og kjøl er:

Kjøl areal>3,5% av seilarealet.

Ror arealet>1,5% av seilarealet

Og hvor saktere båten beveger seg i vannet, i sterk vind.Mere areal på ror og skjøl trenger båten.

 

Pga at en seilbåt Broacher behøver ikke å være at seileren er en amatør. Jeg har sett mange Eliteseilere Broachet i år. Men det har vel mest med hvilken båttype dem velger å seile.???

 

Denne er fin, når det er ting en lurer på hvorfor? http://web.usna.navy.mil/~phmiller/offshore.ppt#1 (bla med sidetasten)

Redigert 21.September.2007 av De cåsta (see edit history)