Halvplaner vs. deplasementskrog

[Øyvindse]

Eg går og lurer på ein kombibåt på 23-26 fot, med mulighet for overnatting. Gjerne bruktbåt frå 80-tallet (pga økonomi). Det finns en del utvalg der (Enes, Halco, Viksund, Myra osv). Det eg lurer på er fordeler/ulemper med halvplanene skrog vs. deplasementskrog. Fart er sjølvsagt ein ting, men vil eit deplasementskrog rulle mykje mer i sidesjø? Oppfører eit slikt skrog seg mer "urolig" ved f.eks overnatting/ved kai? Har ei kone som blir lett sjøsyk...

[SveinHa]

Et deplasementskrog lever mer med sjøen og tåler nok noe mer sjø men kan lett bli svært så utrivelig ombord. En halvplaner er mye mer stabil og behagelig i sjøen når den kommer opp i 12-14 knop og jeg vil nok tro den er mer stabil også når den ligger i ro. Den ekstra farten du får i en halvplaner gjør jo også at de tøffe overfartene tar kortere tid og det er jo heller ikke noen ulempe

Redigert 4.September.2007 av SveinHa (see edit history)

[index]

Min Viksund er deplasementskrog så det holder (1,2m dyp), men ganske stødig og grei for det! Ruller i sidesjø gjør den, men ikke mye ellers. Ved kai er den veldig stødig, beveger seg lite (med mindre en halvplaner drar på forbi da). Men så er den tung også, nesten fire tonn! Tror nok vekten har mye å si i forhold til hvor mye den ruller ved kai, min forrige båt veide rundt halvparten og levde mye mer... Men jeg vil nok tro at en halvplaner ruller mindre ja, da denne har større bæreflater i undervannskroget.

[avsluttet]

Gjerne bruktbåt frå 80-tallet (pga økonomi). Det finns en del utvalg der (Enes, Halco, Viksund, Myra osv).

 

halvplanerne er litt mer moderne og hopper opp i pris, og selv om forbuket pr mil kan være noe det samme må de ha større og dyrere maskin. Tror du finner mange fine deplasementbåter i den størrelsen, og den alderen.

 

ville kanskje sett på båter en fot større enn dine ønsker og fått med saga27, viksund colombi, etc. Båter med tung dyp kjøl kan nok være mer urolige sideveis, men de har iallefall tung dyp kjøl... En "kork" vil nok rulle mindre ja.

[Øyvindse]

Ja dette var gode innspill! Ser at Enes 25 først vart laga med deplasementskrog, og seinare på 80-talet som halvplaner. Tyngden/tyngdepunktet på deplasementskroget virker vel inn i forhold til hvor lett den "ruller" ved sidesjø o.l. Men selve formen på deplasementskroget virker vel også inn? Synest at f.eks Viksund Columbi sitt skrog virker "rundere" enn Enes sitt (deplasementskrog). Mens sistnevnte har ein noko mindre kjøl, og ein litt flatare bunn (større bæreflate)... Dette er bare antakelser, kom gjerne med fleire innspill!

[roaldbj]

Flott at du er interessert i å granske skrogformen til endel båter. Er du heldig klarer du kanskje også å få tak i profiltegningene av skroget som kan gi ytterligere informasjon. Det kan også være klokt å se på baugpartiet og linjene her. Noen bauger er ganske ranke og vil kunne ta bølgene ganske "mykt", mens andre bauger ganske krapt går ut til båtens maksimale bredde. Disse skrogene vil gjerne ha mye plass i baugen (typisk for relativt store sovekabiner/kabiner forut) men stampe noe mer i motsjø. Det er vel ingen fasit på hva som er korrekt skrogform, men den bør velges ut fra bruksområde. Du har skrevet litt om kjølen. Kjølen til motorbåter vil gjerne ha noen effekt for avdrift forårsaket av vindeffekt på overbygningen. Et annet moment som også har en viss betydning er tyngdepunktets beliggenhet i båten. Ved rankt skrog og mye vekt høyt over vannlinjen kan det bli endel rulling i forhold til båter med bredere skrog og lavere tyngdepunkt.

 

Det beste er vel å ha god tid og forsøke å komme ombord i flest mulig båter. Gyngetesten, hvor man beveger seg fra side til side i båten, eller står midtskips og forflytter egen kroppsmasse fra side til side kan gi en indikasjon på rulleegenskapene til en fritidsbåt.

[rogeri]

I den størrelsen du nevner mener jeg at Master 740, Halco 26, Viksund 27 Colombi og den noe større Tresfjord 28, er "enere" som skiller seg ut hva sjøegenskaper anbelanger! Hver på sin måte!