Tidevann

[Per Arve]

Leste for en stund siden i PBO at det utmerket godt kunne være høyvann på begge sider av jordkloden. Og ikke bare på den siden som vendte mot solen eller månen.

 

Og ikke fordi månen står på en side mens solen står på den andre.

 

Det var beskrevet en forklaring med krefter fra månen. Delta G positiv og Delta G negativ. Men jeg er usikker på om forklaringen var så enkel at jeg forsto og kan gjenfortelle med den nødvendige overbevisning.

 

Er det noen ingeniører her? Det kunne vært artig å vite hvorfor og hvordan dette går til. I enkle ord og vendinger. Slik at man kanskje kan fortrylle forsamlingen rundt et leirbål eller en grill.

 

I 20-25 varmegrader, shorts, badende unger, brun kone, solnedgang.....

 

Nei, det var ikkeno....

[captain]

Hei Per Arve

 

: Fenomenet med flo og fjære to ganger i månedøgnet gjelder uavhengig virkningen fra solen. Kraftvirkningen mellom månesenteret og tyngdepunktet for jorda er i balanse med sentripetalkraften slik at det i middel er samme avstand mellom de to legemene. Systemet måne-jord roterer om en felles akse med en måneds periode (ca. 27 1/3 døgn). På grunn av den mye større masse i jorda, går rotasjonsaksen gjennom jorda, men et godt stykke utenfor jordsenteret. Det får den virkningen at jorda fungerer som en eksenterskive (dvs kule) uten egenrotasjon (egenrotasjonen bidrar ikke til tidevannet). Alle punkter på og i jorda blir da utsatt for den samme sentripetalkraft, som altså er ens over alt. Sentripetalkraften setter seg sammen med gravitasjonskraften fra månen til "tidevannskraften", som virker mellom månen og et masseelement i eller på jorda. Gravitasjonen er klart større for de punkter som ligger på (eller i) den halvpart som vender mot månen enn for punktene som vender bort fra månen, på grunn av den mindre avstand. Resultanten av disse kreftene er symmetrisk fordelt i forhold til normalplanet på sentralaksen gjennom massesenteret for jorda. Derfor blir også jorda (og vannet på den) deformert med en pol nærmest månen og en pol diametralt motsatt. Tilsvarende skjer det en innsynkning (lavvann) i et belte midt mellom de to polene. Det er vanlig at studentene bruker noe tid på å få skikkelig tak på innholdet i forklaringen ovenfor. Det kan derfor være lettere å få en slags forståelse med en mer omtrentlig forklaring: Månen drar mest på vannet nærmest månen. Så trekker månen også på jorda, men noe mindre fordi massesenteret er lengre vekk enn vannmassene på samme siden. Når jorda blir trukket mot månen, skjer det samme, bare med motsatt virkning. Draget på jorda er større enn vannet på den andre siden, som derved "henger igjen". Det er mulig å utfylle forklaringen(e) ovenfor med en betraktning over jordas bane rundt sola. Det blir vanligvis sagt at denne banen er tilnærmet en ellipse. Egentlig er det tyngdepunket for måne-jordsystemet som har denne banen. Jorda selv ligger og pendler inn og ut i forhold til dennebanen alt ettersom månen er på utsiden (rundt fullmåne) eller på innsiden (rundt nymåne), samtidig som jorda beveger seg i banen rundt sola.

M.v.h. Captain

Vi brukte en brusflaske uten etikett. En blomstertråd (lett formbar jerntråd) ble viklet  

om flaskehalsen og festet til en handdrill. I bunden av flaska hadde vi 5 cm vann.        

Hvis opphenget er omhyggelig sentrert, og helst ikke for langt, får vi flaska til å rotere

uten store rystelser. Etter hvert som farta øker, ser vi at vannet synker på midten og    

stiger opp langs flaskesida. Overflata danner en paraboloide. Ethvert loddrett tversnitt  

av overflata er en parabel. At helheten er en rotasjonsparaboloide, betyr at den er        

sylindersymmetrisk om flaskeaksen. Alle loddrette tversnitt er like.

[klk]

Tiltredes! Systemet, jord - måne, roterer om et felles tyngdepunkt. Prøv å se det for deg. Det blir etterhvert logisk at det (i prinsippet) er høyvann både "mot månen" og " fra månen".

[Bajaz]

Takk til Captain for et meget lærerikt svar !

[Per Arve]

Hei Captain. Og hjertelig takk for svaret.

 

Men dette må jeg nok tygge litt på  . Og har noen spørsmål jeg håper du eller andre vil være brydd med å besvare:

 

Du sier: Alle punkter på og i jorda blir da utsatt for den samme sentripetalkraft, som altså er ens over alt.

 

Sentripetal er vel et bedre og mer moderne uttrykk for sentrifugal, kanskje?

 

Forsøk å følge mitt bilde etter din forklaring: Jeg ser en linje fra jordsenter til månesenter. Vinkelrett på denne finner man aksen som jord/månemassen snurrer rundt. Som du sier, den går gjennom jorden, et stykke ute, pga. masseforskjellene.

 

Hvis dette nå snurrer rundt slik jeg oppfatter det, vil det på grunn av sentripetalkraften bli lavvann på månesiden og høyvann på "le-siden".

 

Så er det dette med månens tiltrekningskraft. Den arbeider imot sentripetalkraften og lager høyvann på månesiden.

 

Jeg forstår deg slik: På grunn av avstanden virker den mest på vannet på siden mot månen. Den virker litt mindre på jordsenteret. Og minst på vannet på den andre siden.

 

Men den virker. Så i løpet av noen milliarder år burde månen i all anstendighets navn ha rukket å trekke til seg vannet. Mener nå jeg .

 

Er det da vannmassenes treghet som gjør at vannet på baksiden ikke "rekker" å flytte seg? Massen pluss dette med holmer og skjær, kontinenter og smale sund. Det å ha en kjempestor "dråpe" på baksiden krever vel at et eller annet trekker den mot seg?

 

Så spørsmålet mitt er: Er det sentripetalkraften i jord/måne massen som slynger vannet på baksiden utover? Eller er det tregheten i vannet, mellom holmer og skjær som gjør at "dråpen" ikke rekker rundt like fort som månen?

 

Jeg håper du vil si noe om dette. Og til dere  :nono: som mener emnet ikke har noe her på disse sidene å gjøre: Vennligst ha overseende.

 

Og nå er det straks seiling på TV3.

[captain]

Hei Per Arve

 

Sentripetalkraft er det samme som sentrifugal tror jeg??

men det skal jeg spørre min gode ven Meteorologen om , det er han som har hjelpet meg med det svaret som du fikk . Har også en skjisse som jeg skulle lagt ut men fikk ikke dette til . Nå har Administrator sagt at han skal hjelpe meg med det , så kansje det blir litt lettere å se helheten i det da . Så da får du bare vente i spenning til vi har fått det til .

 

M.v.h.

Captain  

[captain]

Hei i gjenn Per.

Det ser vis ut til at vi begge har feil når det gjeller sentripitalkraften . Her er hva min venn svarte.

 

En flaske med litt vann i roterer om den vertikale lengderetningen.

Vannet har masse, så det er tregt. Det går bare rett fram hvis det ikke virker krefter på det. De innerste delene av vannet i flaska presser derfor på vannet utafor, som igjen presser på vannet utafor, men som blir stoppet av flaskeglasset. Glasset lager tilstrekkelig store sentripetalkrefter (innoverkrefter) til at vannet må gå i sirkler.

 

Etter hva jeg kan skjønne av dette så må det være atmosfæren som utgjør sentripitalkraften og som skal hindre vannet i å forsvinne ut i verdensrommet ???

 

M.v.h.

Captain

[Per Arve]

Heisann Captain!

 

Det er gravitasjon fra jorden som holder vannet på plass. Bortsett fra dette med tidevann.

 

Kommer vi noe lenger?

[Festina Lente IV]

Sentrifugalkraft er den kraften som drar et legeme utover, om det henger i en snor og vi snurrer legemet rundt.  Sentripetalkraft er den kraften som gjør at legemet holder seg i sin "bane"  mao  snorkraften, eller motkraften til sentrifugalkraften.  Disse kreftene er alltid like store.

[captain]

Hei Pirus .

Det er helt rett  MEN! det var sentripetalkraften å ikke sentrifugalkreften som ble spurt om .

Så etter det jeg har forstått er sentripetalkraften den kraft som virker motsatt på sentrifugalkraften eller motarbeider den????

 

M.v.h.

Captain

[Festina Lente IV]

---

captain:

Så etter det jeg har forstått er sentripetalkraften den kraft som virker motsatt på sentrifugalkraften eller motarbeider den????

 

---

 

 

Jada, det er helt korrekt.  Om du leser det jeg skrev nøye, .......?

[Per Arve]

Hvordan var det med denne sentrifugalkraften, karer. Er den større ytterst i snora enn innerst ved hånden?

 

Eller er den like stor i hele snorens lengde?

 

Vennlig hilsen

Et skolelys  

[captain]

Hei Pirus .

Beklager" jeg leste nok de siste linjene for fort .

 

M.v.h.

Captain .

[Per Atle]

---

Per Arve: Hvordan var det med denne sentrifugalkraften, karer. Er den større ytterst i snora enn innerst ved hånden?

 

Eller er den like stor i hele snorens lengde?

---

 

Dette er vel avhengig av periferihastigheten, så lenge den er lik vil også kraften være lik, så lenge objektets masse er lik.

 

Men den blir større jo lenger "snor" du har, da periferihastigheten vil øke proporsjonalt med økende lengde ved samme RPM. For at kraften skal holde seg konstant må du senke RPM for å holde konstant periferihastighet.

 

Eller ?

[Festina Lente IV]

Snorkraften er like stor i hele snorens lengde.  Om det ikke var sånn, hvor skulle det blitt av differansen??

[Per Atle]

---

Pirus: Snorkraften er like stor i hele snorens lengde.  Om det ikke var sånn, hvor skulle det blitt av differansen??

---

 

Klart den er det. Mitt svar er litt på sidelinja, tenkte meg ikke helt om, og beskriver forskjellene ved å ha snoren i forskjellige lengder.

 

Med en fast hastighet, fast objekt og fast lengde, er selvølgelig kraften lik i hele snorens lengde.

[Per Arve]

Internett er en god trøst mens man venter på varme under presenningen.

 

For den som er interessert fant jeg en artikkel om emnet tidevann her:

 

http://www.forskning.no/Artikler/2002/sept...r/1032509725.28

 

Det nevnes også "tidejord". Man mener at jordskorpen løfter seg 1/2 m mot månen.

 

Er det rart man   ?