Farlige situasjoner til sjøs?

[rogeri]

Kunne vært interessant å høre om noen av de bolde sjømenn her på forumet har opplevd kritiske og farlige situasjoner og opplevelser i sin kariere som båtfolk!

Fortrinnsvis verre situasjoner enn hekkbølger og og drefs på kalesjen.

 

Hva var årsaken,hva ble gjort og hva kunne vært gjort annerledes ?

 

Dette vil i så fall kunne komme til nytte hvis andre kommer i samme situasjon!

[Avsluttet2]

Farlig? Ja!

For meg eller båten? Tja...

Den desidert farligste situasjonen jeg har vært i var rundt 30m fra land og jeg holdt godt under 5 knop. Det var kvelding, dagslyset hadde så vidt sluppet taket. Det var ikke mørkt, bare ikke så lyst som midt på dagen. Jeg holdt god utkikk framover og måtte endre kurs ofte fordi det var pepret med krabbeteiner.

Plutselig merker jeg en bevegelse i vannskorpen, det var ikke blikkstille så jeg funderte på om det var en bølge som brøt - det skulle ikke være noe framfor meg. Skyggen fra land lå over vannet så mørke ting var ikke så lette å se, men på nytt så jeg noe som brøt vannskorpen. Jeg satte båten i fri og etter en liten stund hørte jeg stemmer. Speidet i retningen stemmene kom fra og jammen så jeg ikke to hoder svømmende i vannskorpen noen meter framfor meg.

To snorklere med svart hette hadde dukket opp, svømte langs med kurslinjen jeg hadde, pratet og enset ikke engang at jeg var der. De må ha trodd at de var veldig synlige. Jeg la kursen utover og tøffet utover slik at jeg var sikker på at jeg var klar dem. for så å bare sette båten i fri og tenke litt. Jo mer jeg tenkte jo mer skjelven ble jeg. Gleden ved båtturen var forsåvidt spolert så jeg tøffet tilbake til hjemmehavn.

Om dette var farlig for meg eller båten? Er forbanna sikker på at en eller annen hadde klart å lage en sak ut av det der uaktsomhet hadde vært et mye brukt ord. Synes ikke selv jeg var uaktsom, snarer tvert imot. Men kanskje jeg ikke hadde noe så nærme land å gjøre når lysforholdene var slik at jeg ikke kunne se dem?

Jeg kunne i alle fall ikke gjort noe annet enn å latt vær å være så nærme land. Hva disse snorklerne kunne og burde gjort er en helt annen sak.

[arkmarin]

Jeg opplevde at vi fikk fylt cockpiten av en sjø. Dette skjedde kl 4 på morgenen, på sørkysten av Island. Jeg hadde nettopp tørnet på vakt. Jeg lot luka stå åpen slik at han som gikk av vakt kunne tørne inn. I stedet stengte han luka for å sitte en stund og prate. Dette berget oss for å få en masse vann i båten. Det hadde blåst sterk kuling/liten storm i en 5-6 timer og det hadde bygd seg opp enorm stor sjø, som brøyt på toppene. Det var grunt, ca 20 meter dypt.

 

Jeg opplevde dette som veldig dramatisk, og for første, og siste gang, lurte jeg på: hva i helvete gjorde jeg på havet, når jeg kunne ligge bak ei varm kjerringræv i egen seng hjemme.

 

Var 9 sekunder fra å gå på grunn med en 45 fots stor motorbåt i 22 knop, i fjor. PCen med kartprogrammet hadde hengt seg. Det opplevde jeg ikke så dramatisk.

[lano2]

Jeg var nær ved å parkere en tidligere skute på 2 skvalpeskjær i høy sjø og kuling for 4-5 år siden....

 

Årsak1: Raymarine C-map kartplotter, som viste de "velkjente" kryssene på kartet, uten at dybdetallet kommer frem...

( Man må aktivt sette markøren over krysset og trykke Enter knappen ...)

 

Fra den dagen er det PC og kartprogram som gjelder. Her kommer ALLE dybder frem i kartet !!

[Morty]

Min værste opplevelse utspant seg på Gula Humpen, en sensommerdag i 2005.

Vi var på vei sørover i vår halvplaner, en GP 700 og hadde pent vær og moderat med vind, i høyden en 4 - 5 m/sek.

 

Så det var ikke noe særlig sjø, da vi satte kursen et stykke østafor fyret etter å ha passert Havstensund.

 

Men bakfra kommer to 40' verandakrusere brølende, tipper de holdt en 25 - 30 knop og passerer oss på kloss hold, og på hver side av oss.

Vi ble derfor liggende inneklemt i dét de passerer og fikk noen voldsomme hekksjøer fra begge båtene inn over oss.

Vår båt ble nærmest kastet opp ilufta, komplett uten styring og muligheter for kontroll.

Det var bare å klamre seg fast og håpe på det beste. Da det roet seg noen 10-talls sekunder senere, var jeg ikke lenger på vei sydover men hadde kurs NV, nesten hjemover igjen.

Bortsett fra en del sprut inn i cockpit, var ingenting skadet heldigvis. (Ship Shape)...

Fruen var rasende, og jeg mest skuffet, over den hensynsløse framferden til disse to "skippere".

Lærte meg ihvertfall én ting, at jeg nå, med større båt, skal holde god avstand når jeg passerer mindre.

[Dolfin]

Dette er noe år siden, men dramatisk var det nå okke som. Jeg var 18 år og hadde vært og hentet min fars Sollux 24 fots snekke på verkstedet, hvor den hadde vært til reperasjon etter at alle 4 motorfestene hadde røket (Yanmar 3 HM 33 HK). Tidligere på sommeren hadde disse ødelagte motorfestene resultert i at motoren forskjøv seg i motorrommet under gange i litt rufsete sjø. Nå var forøvrig motoren solid festet med 4 nye motorfester og jeg la fornøyd avgårde mot hjemmehavna.

 

Etter ca 1 times gange oppdaget jeg at turtallet falt ganske mye uten at jeg hadde vært borti gass-hendelen. Opp med motorluka og der står vannspruten rett opp. Halve motoren står under vann og dynamoreima visper opp en fin sprut. Nå var rådyra gode (eller gode råda dyre om du vil). Vi befant oss midtfjords og det var tydelig at vi tok inn anselige mengder vann og utvilsomt ville gå ned med mann og mus om ikke tiltak ble iverksatt. Eneste lenseutstyret ombord var en håpløst plassert håndpumpe. Det ble en særdeles hektisk time med pumping og båtkjøring før vi (min venninne på 17 og jeg) kom fram til hjemmehavna. Der ble redningen tyvlåning av en stor båthenger, hjelp fra en kompis med traktor og deretter hjelp fra Viking for å trekke opp en båt og en traktor (som for forøvrig stod og spant på betongen på en altfor bratt båtrampe med en altfor tung båt). Ved midnatt var båten omsider på land, og en svett og sliten 18 åring kunne omsider ringe sin far og fortelle at båten var reddet fra dypet.

 

Det hører med til historien at verkstedet utmerket godt hadde forståelse for at det pga. kast i akslingen hadde skjedd skader på båten der akslingen går ut til propellen, men at det skulle være deres ansvar å kontrollere dette når de har fått båten inn til reperasjon- NEI det var de ikke med på. De hadde jo bare fått beskjed om å feste motoren med 4 nye motorfester.....

Redigert 7.September.2007 av Dolfin (see edit history)