Dreamer Startet 20.September.2007 Link til dette innlegget Startet 20.September.2007 Jeg har kommet opp i en diskusjon om hvordan spissingen skal være når man har to ror. Verkstedet som monterte rorene på min båt mener avstanden mellom rorene skal være størst foran og minst bak. Instruksjonsboken for Bayliner sier at avstanden mellom rorene skal være størst bak (det vil si samme vei som spissingen på bilhjul). Hva er riktig? Hva er erfaringene? Sitér dette innlegget Link to post
Frøken Fryd Svart 20.September.2007 Link til dette innlegget Svart 20.September.2007 (redigert) På minerydderene i forsvaret ble dette eksprimentert med endel og forskjellen kunne bli en hel knop, mener de spisset de innover litt, hvor mye aner jeg ikke. Minerydderene har vannjetter... Redigert 20.September.2007 av Frøken Fryd (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Mulligan Svart 20.September.2007 Link til dette innlegget Svart 20.September.2007 Sikker Frøken Fryd? Jeg vet det har vært brukt autopiloter på hurtigbåter som stiller jetene utover i lave hastigheter for å få bedre retningstabilitet. Sitér dette innlegget Link to post
Frøken Fryd Svart 20.September.2007 Link til dette innlegget Svart 20.September.2007 (redigert) Sikker Frøken Fryd?Jeg vet det har vært brukt autopiloter på hurtigbåter som stiller jetene utover i lave hastigheter for å få bedre retningstabilitet. Jeg skal ta og undersøke dette i morgen om jeg får tid Jeg har ikke vert borti at tradisjonelle piloter kjører asynkrone ror. Redigert 20.September.2007 av Frøken Fryd (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Frøken Fryd Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 Har hatt en liten diskusjon på dette nå. På minerydderene fikk en ikke høyere fart ved å spisse vannjettene, derimot fikk man bedre respons på rorene da båten begynte å svinge med en gang vannjettene beveget på seg. Dette skyldes at i en sving har ene vannjetten mer å si enn den andre, det er derfor viktig at denne får "tak" tidligere, en kan gjerne si at det i ett lite område var ingen forskjell i rorbevegelsene. Spissingen gjaldt innover, altså kortere avstand bakerst mellom de. Så spørs det om denne effekten gir noe virkning på ett vanlig ror da, jeg vil tro at en ikke tjener så mye på spissing. Men har man ett stykke på roret som ikke gir respons (en vet roret beveger så noe) kan de ha noe for seg. Sitér dette innlegget Link to post
giver Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 (redigert) Hei Jeg vil tro at hvis man "spisser" rorene tar man bort noe av kraften i propellstrømmen. Med roret på "tvers" taper man fart. Dette gjelder i hvert fall i seiling på kryss. Propellene roterer hver sin vei når man har to motorer. Om det er noe synergieffekt av at kontraroterende propellstrømmer treffer hverandre oppveier "tverring" av rorene har jeg min sterke tvil om. Men, men mvh giver Redigert 21.September.2007 av giver (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Mulligan Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 Jeg har ikke vert borti at tradisjonelle piloter kjører asynkrone ror. Tror ikke de hadde tradisjonell selvstyring. Tror de hadde en slags pacer. Sitér dette innlegget Link to post
giver Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 Jeg har ikke vert borti at tradisjonelle piloter kjører asynkrone ror. Hei Denne skjønte jeg ikke. Er det utformingen av rorene eller innstillingen av rorene det menes? Er det et paralellstag mellom rorene som er fast, eller er det et stag mellom rorene som gir ekspaderende utslag på rorene avhengig av rorutslag? mvh giver Sitér dette innlegget Link to post
Frøken Fryd Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 (redigert) Er det utformingen av rorene eller innstillingen av rorene det menes?Er det et paralellstag mellom rorene som er fast, eller er det et stag mellom rorene som gir ekspaderende utslag på rorene avhengig av rorutslag? mvh giver I en lystbåt er rorene koblet sammen slik at de følger hverandre. Større båter kan kjøre rorene uavhengig av hverandre. Har man slikt system er det normalt at man har to hendler, en for hvert ror, det kalles da asynkron styring. Når man derimot er gått fra kai og skal bare styre forover kobler man over på synkron styring, det vil si at man bruker en hendel og styrer begge rorene. På en autopilot har man gjerne to utganger for styring av ror men en konvensjonell autopilot styrer disse utgangene likt, grunnet til å ha to utganger er for redundansen sin del. En DP vil derimot kunne styre rorene uavhengig av hverandre, den vil da kunne kjøre båten sidelengs. Samme prinsippet har Volvo adoptert til sitt IPS system. Nå var dette en real avsporing men siden spørsmålet kom opp så... Jeg er også enig i at en neppe oppnår noe mer fart med å spisse rorene, men på begge sidene av rorene vil det alltid bli litt turbulens, det kan da tenkes at man kan spisse rorene innenfor denne turbulensen (heter det det under vann?) uten å påvirke farten. Rorene vil derimot komme utforbi tidligere enn før og styringen forbedres. Håper flere kan delta på denne diskusjonen for dette er interesant! Redigert 21.September.2007 av Frøken Fryd (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
sailorboy Svart 21.September.2007 Link til dette innlegget Svart 21.September.2007 På "fagspråket" kalles dette Toe-Out eller Toe-In. Toe-In eller Toe-Out er brukt for å oppnå bedre retnings stabilitet eller større fart. Hva som har best effekt avhenger av rorenes plassering i forhold til båtens senterlinje og i forhold til propellene. sailorBoy Sitér dette innlegget Link to post
Hydrox Svart 22.September.2007 Link til dette innlegget Svart 22.September.2007 Drev skal peke ørlite mot hverandre, om dette vil ha noen betydning med ror tviler jeg på. Å montere ror utenfor senter av en propell gir veldig dårlig manøvreringsevne, man må ha mye større fart på fartøyet for å få styrefart. Står roret i propellstrømmen så styrer vi med propellstrømmen. Står propell og ror hver for seg styrer roret kun i vannstrømmen som passerer roret når båten er i fart. Kongeskipet har for eksempel to propeller og et ror montert midt i mellom propellene. Dette fører til at kongen til en hver tid må kjøre rundt i store hastigheter for å kunne ha styring på sin skute. Skibladner er også et eksempel på dette selv om den har skovler på skutesidene. Den har ikke propellstrøm på roret og må ha stor fart for å kunne manøvrere. Hydrox trekker herved følgende konklusjon: -Drev skal peke noe i mot hverandre fordi to drev i utgangspunktet vil gi dårligere styring. I sving vil propellene kjempe mot hverandre på den måten den i yttersvingen streker og den i innersvingen skyver. Dette motvirker styringen.. -Ror monteres paralellelt fordi dette vil gi størst mengde vann dirigert av rorene, de vil heller ikke streke når vi går rett forrover. Sitér dette innlegget Link to post
Frøken Fryd Svart 7.April.2008 Link til dette innlegget Svart 7.April.2008 Av ren nysgjerrighet løfter jeg denne tråden og håper flere kommer med innspill Sitér dette innlegget Link to post
roaldbj Svart 7.April.2008 Link til dette innlegget Svart 7.April.2008 Jeg er ikke kjent med denne problematikken. Jeg ser at det er vanlig at rorene står litt mer medialt i forhold til propellakslingene. Jeg har innbilt meg at dette var for å kunne trekke ut akslingene uten å måtte demontere rorene. Dessuten er som regel rorene mindre ved dobbeltinstalasjoner sammelignet med mange enkeltinstalasjoner. At rorene skal spisses innover eller utover i forhold til hverandre i lateralplanet har jeg ingen kunnskap om. Hvilken effekt skulle gi økt hastighet ved en spissing? Det kan vel neppe snakkes om noen trimflapseffekt? Er det også snakk om at rorene skal ha et lite avvik i forhold til 90 grader sett ut fra horisontalplanet? Har noen referanser til litteratur på spørsmål om innbyrdes vinkling av ror ved dobbeltinstallasjon? Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.